-
Innlegg
849 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
61
Innholdstype
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av ingen87
-
Jeg har i alle fall ikke sett noen andre selge det, så tenker det må være XXL sitt eget merke? Jeg har kun to ullgensere og en hvit overtrekks-camodress fra Mackenzie, og ullgenserne synes jeg har vært gode, men har raknet nederst i ermet på begge to. De har blitt brukt hardt, og kjøpte de til 100,-stykket på åpningssalg på XXL. Camodressen gjør jobben som kamuflasje. Det finnes ikke et teknisk fiber i den (og det er heller ikke meninga), men den er lett og ledig, og såpass romslig at man kan ha en ordinær jaktdress innenfor. Jeg ville vært skeptisk til å kjøpe en ordinær jaktdress (som jeg for øvrig ikke finner på XXL.no lengre? - kun i barnevariant). Som du sier er det sikkert store variasjoner. Jeg jobba i en periode på Sportshuset, som ble kjøpt opp og overført til Intersport - hvor McKinley var det egeneide merket. Også der fantes det store variasjoner. Jeg likte sokkene til McKinley 😛 haha.. Ellers så synes jeg fleecejakkene var helt greie (hvor vanskelig kan det være..), teltene virket ok selv om jeg aldri fikk testa under krevende forhold. Men så var det noen gjengangere som kom i retur: Skallbekledning med ødelagte glidelåser, regntøy og membransko som ikke var vanntette/gikk opp i sømmene og dunjakker som "lak" dun.. En av de verste overgangene fra Sportshuset til Intersport, var "presset" vi fikk med å selge mer McKinley. Vi måtte kutte ut enten Bergans eller Norønna for å lage plass til McKinley-produktene, og på sesong-kickoff (vi fikk presentert nye varer for kommende sesong) ble vi alltid messet om hvor bra bruttofortjeneste det var på å selge McKinley.
-
Tips: Når du har funnet deg et telt, enten om du har fått, lånt, leid eller kjøpt. Sett det opp hjemme, enten i hagen eller annen egnet plass, et par ganger til du har lært deg det. Opp og ned. Lær deg også hvordan du skal pakke det. Ingenting er mer frustrerende enn å plages med teltet når man er på tur Særlig om det høljer ned og du er sliten og kald.
- 9 svar
-
- 1
-
-
-
Jeg og min ex-kjæreste hadde funnet tidenes fineste teltplass på ei perfekt gresslette, oppå ei lita fjellhylle, ovenfor Balvatnet i Junkerdal nasjonalpark. Med god utsikt i alle retninger burde varsellampene startet. Vi slo leir og laga mat. Vinden stilnet og kveldssolen speilet seg i vannet, etter å ha gjort et ærlig dags arbeid med å koke planeten vår. Da vi hadde gomlet i oss hver sin pakke Real Turmat gikk vi trøtte inn i teltet. Vi sjekket klokka for første gang denne kvelden. Elleve... Da gikk det opp for oss! Sola kom til å stå på teltduken hele forbanna natta. Det kokte. Det fantes ikke skygge i den fjellsiden vi lå i, så vi måtte bare åpne opp teltet så godt vi kunne, men mygg og knott utgjorde en annen trussel mot nattesøvnen. Soveposen ble den natta brukt som teppe mellom meg og liggeunderlaget.
- 20 svar
-
- 1
-
-
Jeg får vel reklamere litt for mitt nærområde: Vi har sykkelstien i Saltdal: https://saltenhygge.no/langs-dronninga-i-nord-sykkelstien-i-saltdal/ ikke like lang og spektakulær som Rallarveien, men likevel en fin tur som kan gjøres med sykkelvogn. Og så er det betraktelig nærmere Lofoten. Store deler av sykkelstien går langs Saltdalselva, og det er mange fine fiskeplasser lett tilgjengelig (laks og sjøørret). Det er ikke fiskevatn direkte linket til sykkelstien, men det er korte avstikkere om dere vil prøve fiskelykken i vatn. Ellers er det gode fiskeplasser i fjorden nært Rognan (men sjøfiske er kanskje ikke så spennende om man er fra Lofoten og Møre). Den øverste delen av sykkelstien går langs en gammel skogsvei, her beveger man seg inn i dype furuskoger like nedenfor Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Etter hvert som dere kommer nedover i dalen tar kulturlandskapet over, og når dere kommer til Rognan er dere i "urbane" strøk Langs sykkelstien har dere flere veikroer: Storjord, Nordnes og Røkland. Det er hotell ved endestasjonen Rognan (ville gått nedover fra Storjord/Graddis). Rognan har også andre forretninger som kan være greit å ha innen rekkevide; sportsbutikk, matvarebutikker, apotek, leketøysbutikk (om 7 åringen slår seg vrang), kafeer.. Både Rognan, Røkland og Lønsdal har togstopp, så det er mulig å komme seg dit med tog. Dere kan også forlenge turen gjennom Junkerdalsura naturreservat og starte på Graddis fjellstue. Hele sykkelstien er enten grusvei eller asfalt, så begrepet "sti" er litt misvisende her. Her er et kart utviklet for sykkelstien: https://visitsaltdal.com/?id=40663130&Walk=22
- 3 svar
-
- 4
-
-
Var ute en tur i kveld med nyskiene i 30 cm pudder. Fungerer fint med litt strammere wire, men under nedkjring merker jeg at bindingen slarker litt. Tok en nærmere titt og oppdager at den står løst i skruehullene. Dette er tredje gang jeg har på meg skiene, og første gang jeg prøver de i litt nedoverbakker. Kan jeg stramme til disse skruene selv, bør jeg lime først, bør jeg sende de tilbake til Fjellsport, hva tror dere?
-
Jeg er ikke 100 % sikker, siden jeg fikk disse i julegave i 2005, men det er Varg og ut fra bilder antar jeg det er Morgedal Har prøvd å ha så stram at jeg nesten ikke får opp hælstrammeren, men det samme skjer når jeg skyver den inn mot hælen. Kan det tenkes at sporet i skoen er for slitt også? 😕
-
Jeg er litt fan av gjenbruk av tråder med samme emne, så jeg låner denne også jeg? Som skrevet i en annen tråd kjøpte jeg meg Åsnes Breidablikk med Rottefella 75 mm med kabel på nyttårssalg. Bindinga kom ferdig montert, men kabelen måtte strammes ganske betraktelig. Når dette var gjort og jeg satt skiskoa i bindinga fikk jeg et lite problem. Når jeg har stramma kabelen og hælstrammeren står på plass i skoen, så er den ikke inntil skoen (bilde 1). Når jeg skyver strammeren lengre inn, slik at den hviler mot hælen, spretter den ut av skisko-sporet og kabelen står ikke lengre i spenn (bilde 2). På bildet i bruksanvisninga ser det ut som at hælstrammeren ligger inntil skoen (bilde 3). Strammeren er bare av plast, men kan denne justeres med å skru på skruen? Ser ut som at denne bare fungerer som en festemekanisme på kabelen.
-
Okei.. Altså enkeltstang-sett? Trek har jo funka i orkan, så da bør x-trem også gjøre det 😛 Men tenkte kanskje oppbygginga til teltet (stor "slagside") gjorde at det burde være to stenger ved sterk vind, men det har kanskje ikke så mye å si da?
-
Jeg endte forresten på Helsport Spitsbergen X-trem 3 camp. Er det noen plasser som selger "pakker" med ekstra stangsett (ikke funnet), eller kjøper man bare fire stenger i "løsvekt"?
- 51 svar
-
- 1
-
-
For en kunnskap! Jeg blir imponert Regnet med regnestykket ble for enkelt, men ikke sååå mye forenklet.
-
Nok et "dumt" spørsmål herfra (Fjellforum, the new Google!): Hvis man har et mobilbatteri på 4860 mAh, og kjøper en Powerbank på 20 000 mAh. Blir det for enkelt å regne 20 000 / 4860 (ca. 4,1) for å finne antall ladinger? Går vel bort noe i ladeprosessen?
-
Mulig. Vil lengden på en skitur gjøre at langrennski knekker lettere enn fjellski? Igjen, for meg er det bakkene og terrenget som avgjør spørsmålet, ikke lengden på turen. Mulig jeg har vært heldig med mine tidligere skipar. Kjøper likevel poenget ditt. Som ansvarlig for en gruppe på tur, er "retrett" noe man bør tenke gjennom. Være seg ski, bindinger (som ikke lar seg fikse), teltbrann, går gjennom is, sykdom eller skader så må man ha et opplegg for å komme seg til bil/hjem. Denne blir mer krevende med langrennski, men ikke avgjørende.
-
Mulig jeg lider litt av samme "manglende kritisk tenking" som deg, men jeg vil si at det ikke er noen turer som krever fjellski knyttet til lengde, og at man kan gå laaaaaangt på vanlige langrennski. Den kritiske tenkinga mi kobler inn på spørsmålet "hvor bratt man kan presse bruken av langrennski". Dere kan gå så langt dere vil på langrennski (med forbehold om at her er store variasjoner fra de tynneste skøyteskiene til vanlige markaski) men føre og erfaring på ski har litt å si på hvor langt dere klarer å gå. Slik vil det også være med fjellski. Men selvfølgelig er det djupsnø og dere skal bære tungt, så er det jo å foretrekke ski med god bæring og stabile sko/bindinger. Siden dere er "fattige stundeter" i flertall kan dette løse seg med å bytte på å gå foran / bak for å lette på belastninga på kropp og utstyr Er det tråkka løyper lett tilgjengelig så er jo det fint som utgangspunkt, så kan dere heller vurdere avstikkere fra disse.
-
Okei, takk Får prøve med og uten, så finner jeg sikkert til samme konklusjon
-
Ser mange som har skrevet dette i ulike innlegg. Hva er årsaken til at du / dere ikke går med wire hele tiden? På mine Riva-bindinger var det ikke mulig å gå uten, da det var wiren som holdt skoen i bindinga. Har kjøpt nye 75 mm bindinger med wire til de nye bindingene, og vil gjerne høre mer om fordeler og ulemper med bruk av wire
- 17 svar
-
- 1
-
-
Liten oppdatering: Foreløpig har jeg pålagt hjemmekontor, så månedens tur lar vente på seg. Med mindre man teller skrittene opp trappa og inn på kontoret som en tur da..? 🤔Håper jeg kan gå årets første tur rundt 18. januar, da det ventes fullmåne. Ulempen er at det meldes 175 mm. nedbør fra i mårra og frem til 18. januar. Bra, jeg gikk for Breidablikk 😎 Det er enda 20 dager til sola kommer tilbake, så det hadde vært fint med måneskinn gjennom landskapet. Dette gir derimot god tid til forberedelser: - Jeg har gjort barnepulken mest mulig om til transportpulk (fjernet skjerm og sete). Jeg kjøpte en Sydvang pulkpose på tilbud i romjula. Jeg har gått noen turer nå på nyåret, i lavlandet, med den bagasjen jeg skal ha med over fjellet. Har bare drasset på unger de fire siste årene, og før den tid hadde jeg ikke brukt pulk. Jeg har oppdaget at to barn, på til sammen 40 kg, med høyere veltepunkt, var tyngre å dra enn det utstyret jeg planlegger å ta med. Tenker barnepulken får duge, mulig jeg ser på Pariserpulk senere utpå våren. Som dere vil se lengre ned har jeg hatt store utgifter allerede. Mon tro om det er marked for å bytte barnepulk mot bagasjepulk? - Jeg har investert i et Helsport Spitsbergen X-trem 3. Jeg har foreløpig bare satt det opp i stua. Det var noe lengre enn jeg hadde sett for meg (vi leser vel ikke specsa, gjør vi vel..?!), så det gikk på nød og neppe. Nok til å koble sammen ytter- og innertelt. Men ikke nok til å få en romfølelse av teltet. Ser frem til å teste det ute. - Jeg har for første gang på ti år kobla bensinpumpa til primusen, som nesten utelukkende har gått på gass siden jeg kjøpte den i 2010. Den hadde litt startvansker, men Primusen kom seg etterhvert. Det viste seg at jeg måtte pumpe mye mer enn det jeg kunne huske. Har kokt lunsjkaffe på primus hver dag denne uka. Mest for å få det i fingrene igjen. - Jeg har bestilt snøplugger fra Thansen (31 cm). Litt overrasket over at det ikke fulgte med kraftigere plugger til teltet. - Jeg har og bestilt Black Diamond Moji teltlykt. Ser for meg at dette gir et mer behagelig lys, enn det hodelyktene gir, her oppe i mørketidslandet. Blir jo noen timer i et mørkt telt. - I morgen kommer nyskiene: Åsnes Breidablikk. Jeg må teste noen turer med skiene og bli vant til å renne uten stålkanter. Har brukt Fischer Country Crown det siste året, så det skal bli en myk overgang. Må finne ut om jeg skal bruke kortfeller eller ikke, og eventuelt om jeg kan knabbe fruen sine. Har stort sett bare brukt smurning på mine Åsnes Rago-ski. Jeg mista den ene kortfella ganske tidlig på en jakttur, men kom aldri så langt at jeg kjøpte nye. Jeg ble komfortabel med å smøre skiene. Gjenstår: - Må lage noen lengre snøplugger. Jeg vil ha mulighet til å bevege meg rundt på skiene og stavene. Har lest tråder her inne med mange kreative forslag: brøytestikker, bambusstikker, strø, ødelagte skistaver, røye (!), skjærebrett. Jeg har tenkt litt på overgangslist (for tynn i godset?), teltstenger fra ødelagt telt (for glatt/tynn, lett å rive opp?). Antakeligvis går jeg for den strø-varianten. Bambusstikker har jeg hatt som brøytestikker på gården, og opplevd at de har gitt etter for vinden, og det uten barduner. Brøytestikker ser gyselig ut, og jeg er lei av å se brøytestikker overalt. Beklager, jeg har et anstrengt forhold til disse. - Oppdatere GPS. Legge inn nye kart. - Kjøpe batterier, tar gjerne imot tips: Billigst mulig, men som varer også i -20°C. Både AA (til GPS) og AAA (til lykter). Må også lade opp superlykt, powerbank og kamera.
- 9 svar
-
- 1
-
-
Riktignok var det i går kveld, men dere får ha meg unnskyld. Historia er for god til å ikke bli fortalt videre! Det var mørkt! Jeg hadde akkurat satt opp min siste mårfelle for kvelden. Fingrene skalv etter møtene med bitende metall denne kvelden. Stjernehimmelen lå som et teppe over landskapet. Nymånen var ikke å se, den hadde gjemt seg for anledninga. Jeg spente på meg skiene og trasket hjemover i snorrette trikkeskinner. Stolt kunne jeg se hvor beint jeg hadde gått i mørket tidligere på kvelden. Plutselig fikk jeg se noe ved siden av skisporet. Ferske spor! Rype! Jeg lyste opp med hodelykta som for flere timer siden skulle hatt nye batteri. Ingenting? Var de her tidligere i kveld likevel? Jeg kunne da ikke se noe spor på tur innover den vidstrakte dalen? Jeg fulgte sporene et par meter. Øynene mine skjerpet seg på konturen av noe som stakk opp av snøen. Jeg gikk litt nærmere. Tøft! En rype strakk hals bak ei lita bjørk. Jeg beundret denne flotte hvitkledde skapningen, som uskyldig og nervøs tråkket litt frem og tilbake. For å få et bedre blikk bak bjørka, flytta jeg meg litt til siden. Ut fra intet fløy det ei annen rype mot lyset og hodelykta. Rypa traff meg i skuldra! Jeg skvatt til, men rakk nesten ikke reagere. Pulsen steg til vers. De skjelvende fingrene ble øyeblikkelig rødglødende. Den nervøse rypa bak bjørka fikk blod på nebb! Den tok rennafart og kom i mot meg den og. Denne hadde tatt bedre kurs, rett mot ansiktet mitt og hodelykta! Jeg dasket til den med baksiden av hånda. Rypa ble slengt bort i snøen. Jeg reagerte lynraskt med skistaven, og skulle til å legge den over nakken på rypa. Skistaven slo i mot ei bjørk, som ga rypa de nødvendige tidelssekundene til å få fart på føttene. Før jeg rakk et nytt forsøk hadde rypa fått fart på beina, og straks etterpå flakset den bort mellom tretoppene. Jeg har før hørt om folk som har kjørt skuter som har fått ryper imot lykta, men dette er første gang jeg opplever at rypa flyr mot lyset. Det var en skikkelig bisarr opplevelse. En sånn følelse av at "nå tar rypene hevn", samtidig som at det var så flott å stå å beundre rypa. Den følelsen av å bli truffet av to ryper kommer jeg aldri til å glemme! "Var du borti nå fugl a"? Joda, jeg var borti to...
- 172 svar
-
- 16
-
-
-
-
Kanskje er det obvious, men hvorfor ta av wire? På Riva-bindingene mine var denne på bestandig, da disse bindingene ikke har noen klemme foran så er det wiren som holder skiskoen på plass i bindinga.
-
Tiltredes! Når jeg fikk mine første fjellski (Åsnes Rago med Rottefella Riva) sto jeg masse sammen min daværende kjæreste (og ivrig snowboardkjører) i slalombakker. Når du begynner å hoppe i halfpipe med fjellski begynner du å få god kontroll! Hun jeg var sammen med synes det var griseflaut.. 😅
- 17 svar
-
- 2
-
-
Bare ikke ha så høye ambisjoner for selve turen. Jeg og fruen tok med oss 1,5 åringen ut på overnattingstur. Det gikk såpass bra at vi overnattet i telt når vi dro på sommerferie. 1. Vi gikk 200 meter, og jeg gikk flere turer. Han sov i vognbaggen sin. 2. Det var lite insekter på "prøveturen" noe som kan være problematisk med så små barn. Vi fikk aldri behov for mygghatten. Takk gud for det. 3. Han synes telt var veldig gøy, så den kvalitetstiden vi skulle ha ved bålet etter han hadde lagt seg (med babycall) ble aldri noe av. Her var han i toppform 2 timer etter ordinær leggetid Turen var koselig den, men vi var veldig uambissiøse med tanke på lenge og varighet (200 meter hjemmefra i ei natt). Bilturen rundt Helgeland var hakket sprekere.
- 6 svar
-
- 1
-
-
Stengene er 364 cm. 364/2 = 182 cm. Der den ene halvparten skal gå gjennom stangkanalen og den andre legges utenpå? Her skal all duken fordeles på 182 cm. 364 = 140 - 140 - 82 (tatt utgangspunkt i lengden på min pulk, ikke sett på faktiske stanglengder). Her kan i beste fall, om stanglengdene skulle passer perfekt med lengden på pulken, all duken fordeles på 140 cm. Så det vil jo bli trangere? Eller er det noe her jeg misforstår?😬 Jeg er i alle fall 100 % med på at man ikke bør ha lengre deler enn lengden på pulken 😊
-
Kjøpte meg et Helsport Spitsbergen x-trem 3 camp til jul. Ser på dette med hurtigoppsett, men økonomien er litt sprengt. Ser stengene er 364 cm. Delt på to blir det 182 cm. Hvis jeg skal se om jeg finner noe alternativ til pulkpose (skidag e.l.) tenker jeg rett hvis jeg sier at den må være minimum 182 cm (runder opp til 190) lang? F.eks https://www.xxl.no/xxl-skitrekk-alpin-2-par-190-cm-18-19-svart/p/1058115_1_style eller vil det bli for snaut?
-
Angående Breidablikk. Ser Fjellforum fremdeles har den gamle Breidablikk-skia "Husky" i tillegg til den nye "Hunter". Ser den forrige modellen er 2 mm smalere, uten at jeg tror det har noe å si.. Noen som har erfaring med begge, er det andre forskjeller mellom Husky og Hunter som er verdt å tenke på?