ingen87

Skal man forstå tiltakene som tråden sikter til, må man også forstå hvorfor de trengs. Arealtapene i forbindelse med kraftutbygging (med tilhørende anleggsveier og 400 kV-kabler) har preget hele den norske villreinheimen, utenom i nasjonalparkene. I tillegg har veibygging, jernbane, hytteutbygging, alpinanlegg, m.m. tatt sin bit av fjellarealet. Kraftutbygging er bare en del av det, men det er ikke noe tvil om at det har hatt stor negativ effekt på villreinbestandene. Det er derfor vi har kommer i den situasjonen at disse kontroversielle tiltakene er foreslått innenfor enkelte områder. Kanskje vil det ha større effekt å reversere hyttebygginga. Hvem sender brev til Sel kommune om at de kan rive halvparten av kommunens 2100 hytter, fremfor å stenge parkeringa på Spranget?

Jeg tror jo at man kommer dit, dersom man ikke klarer å finne løsninger på det jeg anser som relativt enkle problemstillinger (ref forrige innlegg). Noen av de tiltakene som er foreslått på villrein er jo relativt enkle greier, men selv de får stor motbør. Vi bygger hytter i randsonene, for at folk skal kunne ferdes inn i kjerneområdene. Når brukerne da står på bakbeinene, så får man en dobbelt negativ effekt ved at du både for arealtap utenfor, og forstyrrelser innenfor kjerneområdene for villrein.

Problemet når det kommer til naturen er at ALLE har en forståelse og en mening om hvordan den skal forvaltes. Alt ettersom hvilket utgangspunkt de har. Ingen er vel direkte feil, men på en eller annen måte må interessene balanseres? Beitedyr - rovdyr, er kanskje den som er mest tilspisset, men man ser hvordan planlegging av vindkraftanlegg også setter følelser i sving. Min erfaring er at de som vet minst, er de som hevder å vite mest. De som vet mye om naturen vet hvor kompleks den er, og hvordan alt spiller inn på alt. Sommerfugleffekten er jo ganske kjent i så måte (mest fra filmer med tidsreiser..). Det var fiskere fra Lofoten som protesterte mot vannkraftplanene på Saltfjellet før det ble nasjonalpark, fordi de mente at overføringer av vannmasser kunne endre havstrømmene, som igjen kunne endre skreiens vandringsmønster.

Takk for det! 🥰 Nå skal det sies at jeg er på hjemmebane. Har jobbet ti år som nasjonalparkforvalter, og skifta til reindriftsforvaltninga i fjor. Da er det snakk om tamrein. Jeg skal faktisk holde foredrag på torsdag om akkurat denne problemstillinga på en nasjonalparkkonferanse i Saltdal: https://www.nordlandsnaturen.no/velkommeninn2025/ Et av hovedpoenget mine i det foredraget er at: areal blir nedbygd: --> rovdyr og rein må sameksistere på et mindre areal --> friluftslivet mister også arealer --> interessekonfliktene i de "uberørte" arealene øker --> hvordan legge til rette for både friluftsliv og reindrift? Der friluftslivet og allemannsretten stort sett alltid overstyrer reindriftas interesser (viser konkrete eksempler), har vi kanskje kommet dit at man må gjøre noen kompromisser. Så slipper vi å komme dit som tråden egentlig handler om. Alle trenger ikke å være overalt hele tiden. Kanskje er det helt greit å stenge en fjellvei i to uker i forbindelse med høstslakt? Den vil fremdeles være åpen 50 andre uker i året? Kanskje er det greit å legge ned eller om et par stier, mot at de som blir igjen får bedre tilrettelegging og kvalitetsløft? I våre områder er det ganske beskjedent brukte stier det er snakk om. Kanskje må man la være å preparere skiløype når det er låste beiter og beitekrise? Og så kan man preparere de igjen når reinen har forflyttet seg til et annet område/beitekrisen opphører? Det er veldig mange slike saker, der friluftslivet til nå har gått foran, men der man sammen kan bli enige om løsninger som fungerer for alle parter?

Tamrein.. og det er ikke noen som helst tvil om at rovdyr er en stor utfordring for reineiere. Ironisk nok et det jo innenfor det samiske reinområdet at nesten alle jerveynglinger skal være. Men igjen. Det er ikke enten eller, det er både og. Hadde enda folk vært redd for rovdyr og holdt seg unna de områdene jerv, gaupe og bjørn tar rein, så kunne kanskje poenget ditt hatt noe for seg. Her er forøvrig en annen nyhetssak med de samme personene: https://www.dn.no/d2/friluftsliv/reindrift/natur/naturvern/-nasjonalparkene-er-blitt-en-ny-form-for-naturinngrep/2-1-1589236

Du kom meg i forveien @Skal bare... Dette har jeg jobbet mye med, og har hatt møter med både Bodø & omegn turistforening og Kartverket om akkurat dette temaet. Jeg har holdt foredrag på BOTs rutetilsynsmøte om stiene på Saltfjellet. Jeg har jobbet med besøksforvaltning i Saltfjellet, og der har man områder som ser slik ut: Et spindelvev av stier. Det er ingen god grunn til at stiene skal gå så tett, fra mer eller mindre start- og endepunkt. Det gjør det vanskelig å kanalisere de besøkende. Tilrettelegging blir og utfordrende som igjen går ut over opplevelsen av nasjonalparken. Her er et utklipp fra besøksstrategien: Så i alt materiell som følger nasjonalparken, vil det kun være disse stiene som er synlige. De andre må folk finne ut av selv, og jeg håper at flere av de forsvinner når de ikke blir brukt.

Jeg tenker at et rovdyr og insekt har like stor eller større rett til å være i sitt naturlige habitat, enn et menneske som er langt utenfor. Husdyr er jo bare en konstruksjon for at vi skal overleve her. Jo, rovdyr kan skremme simler til å forlate kalven. Det er langt flere simler som blir skremt av løse hunder enn rovdyr i dette landet. Hadde vi hatt et totalvern av en art, så ja, da er svaret på ditt spørsmål at det ville ha stor konsekvens for villrein. Problemet i dette er at det ikke er noe dyr som har særskilt vern i Norge. Vi har bestandsmål. Alt over målet skal skytes ut. Hadde man latt bestanden av jerv, gaupe, ulv, bjørn eller gaupe vært totalfredet, så hadde det fått en stor ringvirkning på rein. Men ikke nødvendigvis mer enn det som faktisk tas ut ved jakt, for å regulere bestanden i mangel på rovdyr.

Takk! Først og fremst må jeg berømme din sylskarpe sarkastiske tone. Du behersker den på en fantastisk måte Dette var ikke ment sarkastisk! Nå som hele 125 av 25 000 km sti legges ned, blir det nok umulig å ferdes i naturen på de gjenværende 24 875 km med merket tursti. Og hvordan i all verden skal vi komme oss ut i naturen når det bare er 595 DNT-hytter igjen Nå er antall fredede rovdyr, som jeg antar det siktes til her, på et helt marginalt nivå i Norge. Det er svært lite rovdyr i områder med villrein. Av de 39 ynglende jervetispene vi skal ha i Norge, skal ingen av disse være i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Østfold, Oslo og Akershus. I all hovedsak skal alle jerveynglinger være fra Trøndelag og nordover. Her er oversikt over ynglingene forrige vinter, og de prioriterte jerveområdene i Norge. Reinheimen, Breheimen og Jotunheimen er berørt, med svimlende 5 ynglinger. Bjørn skal bare være i Hedmark, og nordover. Ulv skal bare være i en begrenset ulvesone i sørøst Norge. I teorien er det bare gaupe og kongeørn som "fråtser" i reinsdyrskalver fra villrein, men også der er bestandene små innenfor villreinområdet i Norge. At ferdsel og aktivitet fra oss mennesker utgjør en større inngripen i fjellheimen, der bestandene av rovdyr er så marginale, er logisk men om det er forsket på vet jeg ikke. Men ja, også rovdyr vil ha en inngripen på bestand av villrein. For helt fritt er det ikke. Så kan man jo gjøre et naturetisk valg, utrydde rovdyrene, eller legge ned 100 km sti? Hovedårsaken til at vi fremdeles har rovdyr i Norge er at vi forpliktet til å ta vare på "visse dyr" gjennom Bernkonvensjonen. Husk at både rein og rovdyr er "lysskye" dyr, og jo mer menneskelig aktivitet det blir i et fjellområde, jo mer presses disse dyrene sammen på andre områder, og man får høyere predasjon på rein enn mindre byttedyr som hare, rype, smågnagere og dyr som ikke har samme frykt for mennesker. Problemstillingen du legger frem er ikke enten menneskelig aktivitet eller rovdyr. Det er både og, samtidig som de forsterker hverandre. Men as we speak jobber et ekspertutvalg med å se på forholdet mellom Bernkonvensjonen og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter blant reindriftssamene: https://www.regjeringen.no/no/dep/kld/organisasjon/styrer-rad-og-utvalg/midlertidige-rad-og-utvalg/ekspertutvalg-som-skal-utrede-norges-forpliktelser-overfor-rovvilt-og-reindrift/id3082020/ kanskje får man mer faglig innsikt i disse spørsmålene når de har lagt frem sin rapport?

Det ble bare tull med packgoat-forsøket i 24, og jeg fikk kun kjørt noen korte tilvenningsturer denne sommeren. Disse var mer eller mindre på gårdsplassen. Synd - kunne jo vært mulig å få noen sponsormidler fra Fjellsport nå som de har endret litt på profilen! Litt gøy at geita på bildet er kliss lik den jeg har kjørt tilvenning på..

Må de gjerne gjøre. Hvis målet deres er kommersielt reiseliv og økt avkastning, slik som andre lobbyister.. DNT må snart bestemme seg hva de er. Skal de drive hoteller i fjellet? Eller skal de "arbeide for å fremme et enkelt, aktivt, allsidig og miljøvennlig friluftsliv og for å bevare natur og kulturverdier"?

En 50mm vil slippe inn mer lys. I skumringa/omgivelser med lite lys, vil den være bedre, men på et tidspunkt vil pupillene dine være mer begrensende enn kikkerten. Dette er en oversikt hentet fra Kikkertspesialisten.no (link lengre opp), Reduksjonen i øyets maksimale pupilldiameter med alderen: 20 år: 8,0 mm 30 år: 7,0 mm (7x50/8x56) 40 år: 6,0 mm (7x42/8x50/10x56) 50 år: 5,0 mm (7x35/8x42/10x50) 60 år: 4,1 mm (7x30/8x32/10x42) 70 år: 3,2 mm (7x22/8x25/10x32) 80 år: 2,5 mm (8x20/10x25) Nå vet jo ikke vi alderen din, men når du passerer 50 år vil du ikke lengre ha fullt utbytte av 50mm. Har du passert 60 år vil det ikke være noen forskjell på 42 og 50 mm.

Jeg vet ikke om jeg vil hive den inn i vurderinga her. Prisen har godt over doblet seg. Jeg betalte 5499,- i 2014. Omtrent 1000 kr dyrere enn Vortex Diamondback, Nikon Monarch og Opticron Explorer, som var i miksen av de kikkertene jeg (egentlig) vurderte den gang. Veldig fornøyd med Zeiss Conquest, men nå når den er oppe i en pris som nærmer seg de billigste Leica-kikkertene er jeg ikke sikker på om jeg hadde kjøpt den i dag.

Da må de ha flyttet produksjonen. Conquest var i alle fall den billigste av de tyske Zeiss'ene. Skal sies at dette er første utgave, som jeg kjøpte for 11 år siden. Kan jo fint ha flyttet produksjon til Kina etter det.

Kikkerter er litt som telt.. Vanskelig å finne en som fungerer til alt. Jeg har en Zeiss Conquest 10 x 42 HD. Jeg bruker kikkert mest til fugletitting og jakt. Nå under elgjakta skulle jeg ønska at jeg hadde 8x42. Under rypejakt skulle jeg ønske jeg hadde 10x32. Under fugletitting er 10x42 perfekt til mitt bruk.

Jeg har vært lærer og elev i tilsammen seks år på naturbruk i Mosjøen. Hvilken skole har hun begynt på? 😊 De trenger klær til litt forskjellige formål. Litt usikker på gartneri/urbant landbruk, hvilke arbeidsoppgaver de gjør vinterstid. En varmekjeldress kan komme godt med, og kan til nød brukes til tur. Vanlige turklær bør de også ha. Vi gikk turer hele året, og det er vanskelig å finne noe som passer til alt. Mitt råd er å kjøpe litt store skallklær, som man kan bruke flere lag under. Det blir rimeligst og mest fleksibelt. Jeg hadde selv en billig jaktdress fra et sånt lastebil-utsalg de tre årene jeg gikk naturbruk. Den funka til det aller meste. Man er sjeldent ute veldig lenge i strekk, så man trenger ikke de mest fancy skallklærne. Vi prøvde og å tilrettelegge med litt presenninger og sånt, slik at de som hadde litt primitiv bekledning holdt seg tørr. Turene var ofte tilknyttet gapahuker/åpne hytter, som vi kunne bruke.

Motorsag må man alltid ha i bilen når det er/har vært storm. Tar sikkert minst 3 dager før det kommer noen og fjerner buskas. PS. Dårlig med verneutstyr. Ikke holdbart! Hadde dessverre bare saga i bilen

Oter fra land er en treningssak. Det kan være skikkelig frustrerende 😛 Den stangoteren så sånn sett veldig fin ut. Husk på å sjekke om oter er lovlig der du skal fiske. For Statskog Nordland står det om oter: "Fiske med oter er kun tillatt fra båt og kun i vann med tillatt garnfiske.". For Statskog Troms står det: "Tillatt i alle vatn dersom ikke annet er bestemt for enkeltvatn/vassdrag". Med andre ord, to fundamentalt ulike regelverk fra samme "grunneier".

For meg er kanskje selve reisen selve problemet her. I slikt vær er det så masse uforutsigbart som kan skje, alt fra ting som blåser over toglinja, til små og store ras som følge av vannet. Hvor man reiser kan man kanskje tilpasse? Man MÅ ikke gå til AKKURAT den hytta man planla for tre måneder siden. Kanskje ligger det en nærmere? Kanskje finnes det alternativer andre plasser? Ikke til fjells i alle fall. Det blir jo uansett bare en tur for å sitte inne i hytta og fyre med ved, så det er sånn sett ikke nøye hvor man gjør det. Med god mat og drikke, og hyggelig selskap så kan jo det bli koselig uansett. Jeg hadde neppe gjennomført turen selv, men mest fordi jeg hadde vært skeptisk til selve reisen, ikke til å sitte på ei hytte og kose meg. Lite som er koseligere enn å sitte i ei lita hytte i uvær Heller det enn hjemme, hvor man konstant tenker på alt som kan gå galt.

For meg så så blir skillet mellom by og bygd tydelig her. Og det er kanskje det viktigste bruksområdet til barometeret? Jo større by, jo viktigere er det at kommunen planlegger friluftsliv inn i sin daglige drift. Både i form av personer som jobber med friluftsliv, men også i kommunens planverk. Jo mindre bygd, jo mer selvberga er folk på friluftsliv. Det er jo derfor vi har valgt å bo her. Kommunen kunne likevel vært flinkere til å ta hensyn til nærnaturområder. For selv om 70 % er vernet som nasjonalpark eller annet områdevern, så er dette områder som er utilgjengelig for mange. Det finnes mange godt tilrettelagte stier i bygda, som følge av Saltdals historiske helseinstitusjoner. Disse er nok for ukjent for friluftsbarometeret, og ukjent for mange i Saltdal, men det er desto viktigere å ta vare på disse for de som ikke kan benytte seg av den fantastiske naturen på fjellet.

Det var et annet punkt der det sto "alle kommuner som ikke har svart på dette er satt til 0". Der hadde Saltdal 20 poeng. Aner ikke hvordan undersøkelsen eventuelt er sydd sammen. Kan jo være at de ikke har svart på akkurat det spørsmålet.

Jeg har sett gjennom min hjemkommune, og må si meg enig med de to siste talerne. Det er jo som @Gabs88 sier: kriteriene straffer kommuner med stort areal og med lavt innbyggertall. Medlemmer i friluftslivsorganisasjoner, friluftsaktivitet i lokallag, gåing og sykling i friluftsområder, er kriterier som aldri vil score bra i en liten kommune. Stier og turruter må være feil. Saltdal får kun 9 av 100 poeng her, og jeg tviler på at det kan være mange kommuner med et større nettverket av merkede stier. Det er jo alt for masse! Det er jo et problem at det er merkede stier og turruter i alle dalbunner. At Saltdal scorer 0 på frivillighetspolitkk? Det er det dummeste jeg har lest. De er dritgode! Det sier jeg som leder (frivillig sådan) i et av idrettslagene. Vi har frivillighetsforum tre ganger i året, felles aktivitetsdager, frivilligshetsmesse på VGS. de legger MASSE til rette! Nesten så jeg kjenner jeg blir provosert 😛

Harving? Likner i alle fall. Du kan stå med en lang stang og dra agnet frem og tilbake.

Det handler ikke om å ha rett? Jeg driter i det. Ingenting er bedre enn om alt vi har lært om klimaendringer er feil. Og så håper jeg at øl er skikkelig sunt, sjokolade må inntas i store mengder, røyking er bra for lungene, trening er oppskrytt og fedme øker levetiden. Istedenfor så trener man, spiser sunt og holder seg frisk. Det handler heller ikke "om å ha rett".

Klimamenighet, ekstremister i MDG, demonisering, symbolpolitikk. Det er jo bare svada du kommer med. Ingen poeng. Det er jo bare et forsøk på å fornekte menneskeskapte klimaendringer, med å bruke karakteristikker mot de du er uenig med. Akkurat slik de holder på borte i USA. Det er jo ingen argumenter, i motsetning til @tshansen som faktisk prøver å holde et viss saklighetsnivå i diskusjonen, med å trekke frem noen motstemmer. Du derimot har ingen poeng. Bare liker å stemple de du er uenig med som ekstremister og menighet.

Ingen? Med din logikk så er jo lab-teorien akkurat like feil som flaggermus-teorien?