ost

Inn til Øyungen i Maridalen. Topp i utforkjøringene tilbake for små ben som ikke likte oppoverbakkene på vei inn.

Morsomt. Da har jeg noe å se frem til når kontorveggene trykker og sommervarmen lokker fra de dype skoger. God tur. Måtte beina holde seg friske og opplevelsen svare til forventningene.

Ett lite obs: Gregory har også den sekkefilosofien at hoftebeltet skal ligge halvveis oppå hoftekammen.

@Gittiamo hvis du leser på Osprey sine hjemmesider så vil du se at de lager sekker der hoftebeltet skal ligge halvveis oppå hoftekammen (slik du ikke liker). Dette i motsetning til f.eks Bergans som baserer seg på hoftebelter som skal ligge lenger ned, altså utenpå hofta. Derfor oppfører også sekkene seg forskjellig, og du vil være mer fornøyd med Trollhetta. Personlig har jeg etterhvert kommet til at jeg er mer fornøyd med beltet litt lenger oppe, da det ikke hindrer begevelse i beina så mye som (for meg) f.eks Bergans sine stive belter gjør. Tempest-sekkene er så små at de uansett ikke er laget for de store vektene, og beltet er mer for å holde sekken inntil kroppen enn å bære vekt. Hvis du strammer toppstrammerne bør dette gjøre at hoftebeltet ikke sklir så mye opp.

Fin rapport @Memento mori, viktig å vise også de turene der ikke alt går etter planen. Da jeg gikk på videregående var vi to stykker som planla en vinterlanghelg på Hardangervidda. Det var meldt litt vind, men ikke mer enn at både vi og våre respektive opphav mente det var forsvarlig med tur. Vinden mente noe annet og tiltok i styrke mens vi satt på toget til Finse etter endt skoledag. Vel fremme var været så ille at ene teltstangen knakk da vi prøvde å sette opp teltet. Fikk karret oss tilbake til Finse og fikk ligge i en gang på 1222-hotellet helt til nattoget kom for returen til Oslo.

Gratulerer!

Takk! Jeg har vel nesten kontroll nå. 20 år med prøve og feile gjør at jeg nå vet hva jeg må gjøre for å hindre at det skal blusse opp igjen. Jeg tror nok de fleste av oss likevel, eller aller helst, vil på tur. så må vi heller lære oss å gjøre de tilpasningene som må til.

Man skulle vel helst fortelle om noe positivt, gjerne med både bilder og lykkelig smil. Jeg tenkte jeg skulle si litt om en hendelse som ikke bare var positiv, men som også fikk følgekonsekvenser i nokså mange år, og som dessverre må overbringes uten bildedokumentasjon. Vi må tilbake til årsskiftet 97/98. Jeg var inne til førstegangstjenesten, og blant effektene man får utdelt der, var det også ett par sorte støvler. Såkalte M77. Disse bør være velkjent for store deler av den mannlige befolkningen, og etter hvert også mange av den kvinnelige delen. Nuvel. Disse støvlene pusser man gjerne både morgen og kveld, skinnende blanke så du kan se dine egne svettedråper i skotuppen. De er ikke så dumme heller, vedlikeholdes de riktig kan man vasse gjennom både gjørme og vann uten særlig store bekymringer. Med et par gode ullsokker fungerer de bra på vinteren også. Og så funker de for de fleste føtter. Tilbake til årsskiftet. Jeg var hjemme på juleperm, og vi nærmet oss nyttårshelgen. Antallet gamle kompiser hjemme var lik en, og tanken på en rolig nyttårsfeiring sammen med den øvrige familie fristet lite. Den nevnte kompisen var litt yngre enn undertegnede, så bytur var ikke midt i blinken. Alternativene syntes bleke. Været likeså. Tåka lå lavt over Nordmarken, snøen glimret med sitt fravær og kuldegradene kjempet en innbitt kamp med varmegradene om hvem som skulle få dominere. En typisk Oslo-jul med andre ord. Nyttårskvelden kom, og planen var fortsatt temmelig skrinne. En halvveis lys ide ble til ett siste halmstrå, og den nevnte kompisen ble med på tanken om å gjennomføre en nattlig kryssing av Nordmarken. Sekkene ble pakket med julebakst, ett par enslige nyttårsraketter fikk plass i en sidelomme, og de kjente og kjære feltstøvlene ble knytt på føttene. En (mot)villig pappa stilte en varm bilkupé til rådighet og ferden gikk i retning Stryken. Klokken 20.00 på Nyttårsaften 1997 startet altså ekspedisjon «Nordmarken på tvers» på Stryken rett sør for Harestua i Lunner kommune. Marka lå pakket inn i mørke og tung tåke, bakken var isete og hard. Sekkene ble lastet opp og ferden inn i skogen kunne ta til. Jeg skulle nå, 20 år etterpå, gjerne fortalt om en strålende tur, med stjerneklar nyttårsnatt, magisk rakettstemning og fantastisk føre. Kompisen skulle vært bytta ut med en yppig jente som villig lot seg henrive i romantisk kliss langt der innpå skogen, og historien skulle sluttet med «lykkelig alle sine dager». Så enkelt var det nå ikke. Ærlig talt husker jeg ikke så altfor mye fra selve turen. Det var mørkt, tåke, glatte isete veier (stiene var enda verre så der turte vi ikke gå), ingen utsikt og ganske så bedrøvelig. Kompisen var en god kompis, julekakene smakte godt, nyttårsrakettene ble skutt opp en plass mellom Bjørnsjøen og Fyllingen, og de forsvant opp i tåka så fort de fikk lettet uten å etterlate seg så mye som et lysglimt. Klokken 04.00 om morgenen 1. Januar 1998 var vi fremme på Statoilstasjonen på Bogstad, og fikk kjøpt oss en etterlengtet pølse. Derfra bar det rett i seng. Tilbake til de kjære feltstøvlene. De holdt meg god og varm turen igjennom, men noe særlig godt grep på glatta hadde de ikke. Siste del av turen gjennom Sørkedalen langs asfalt huskes som en heller vond affære, og resultatet dukket fort opp da jeg dagen etter igjen vendte nesen tilbake til militærtjenesten. Betennelse i Akillessenen. Baksiden av venstre fot var godt opphovnet, og de neste ukene ble tilbragt i joggesko og med fritak fra både tremilsmarsj og annet av den typen som gjorde at de andre gutta returnerte til brakka både våte, kalde og slitne. Jeg ble ikke den mest populære gutten på brakka den vinteren. Men hvordan kunne så dette ha effekt senere? Jo den kjære betennelsen har fulgt meg siden. Hyppig bytting av sko, såler, avkorting av turer og begrenset løping grunnet smerter bak på hælen og ett stadig irriterende unntak på personforsikringen. Bare fordi jeg ikke hadde noe fornuftig å gjøre nyttårshelgen 97/98. God jul.

Det må da være forfatteren som er den beste turvennen!

Takk for nok en flott turbeskrivelse @TarjeiSkrede. Veldig takknemlig for at du deler disse turene dine her inne i tillegg til bloggen din, tror aldri jeg hadde hørt om eller sett noe om slike eksotiske tur(for)mål hvis ikke det var for dine skrivevilje.

Hvis du lager det som Google docs tabell så kan du lime/linje den inn i posten og så forandre etter behov. Er på høstferie nå, kan sjekke XTherm large når jeg kommer hjem.

Zaloblanding? Vann og zalo?

Blåser opp med munnen. Brukte den medfølgende pumpeposen først, men den var heller tragisk. Har tenkt på varme fra pusten, men nå har liggeunderlaget ligget i stua siden søndag, og jeg har fylt opp (toppet tapt luft) på kvelden. Forskjellen uten vekt på underlaget er slik (samme vekt/trykk med hånden på begge bildene) Om kvelden, toppet med luft: Etter ca 24 timer i stua: Hvordan sjekker dere for hull? Dyppe i vann? Tror egentlig det er en ventilfeil, men har ikke peiling. Med et splitter nytt underlag av denne typen forventer jeg ikke så mye lufttap.

Er det meningen at den skal miste litt luft over natten? Ikke mye altså, men litt? Jeg har nå prøvd underlaget på en tur. Dvs, dattera mi på 6 tok underlaget, jeg måtte ta ett annet. Fylte det helt opp på kvelden, morgenen etter var det ikke tomt for luft, men overraskende lite fast i fisken. Hjemme har jeg lagt det i stua to netter på rad. Fyller opp så mye at det er tungt å presse to fingre sammen. Morgenen etter, uten vekt på, er det lettere å presse fingrene sammen. Det er altså ikke mye luft som går ut, men litt. Noen som har vært borti slikt? Reklamasjon? Annet?

Takk! Som du kan se av denne tråden, ble det tur. Takket være Facebook fikk jeg informasjon fredag og fikk kjørt inn til nordenden av Smalgjermenningen. 50 kr i bompenger betaler jeg gjerne for å kunne komme så nærme turmålet.

Etter en miserabel tursommer, med barn i hus og annet ansvar går ikke ting alltid som man håper på, ble det en lenge ventet telttur for jentene. Midt inne på Romeriksåsen ligger tre vann på rekke, Smal-, Kirkeby- og Gjerdrumsgjermenningen. Det går kjørevei inn fra Eltonåsen i øst, 50 Kr i bomavgift er en liten pris for å komme så nær turmålet. Ble en rolig natt med bare oss. Møtte en familie med bærplukkere med 40 liter bær i spannet lørdag kveld og en enslig jogger søndag morgen, ellers var det helt stille.

Hei Er det noen her som er kjent på Romeriksåsen? Etter en lang sommer der den ene uforutsette hendelsen etter den andre har ødelagt for absolutt alle turplaner som innebærer utesoving prøver jeg desperat å få til en natt ute før frosten kommer. Jeg har tenkt å ta med jentene mine ut fra lørdag (i morgen) til søndag, og ser på Kirkebygjermenningen på Romeriksåsen. Noen som vet om nærmeste parkeringsmulighet til dette? er det ved Glitreklinikken i Nittedal? Noen som kjenner til andre gode teltplasser i dette området ikke alt for langt fra vei. Går med to jenter på 6 og 8.

En kunne nesten forveksle gulfargen med en badeand. Mangler bare pipelyden når du presser på den. Hadde vært morsomt å se bilder fra hele tilblivelsesprosessen.

@KjetilO Kjempemorsomt å se. PS. jeg tror du har bomma litt på størrelsen hvis du hadde tenkt å bruke den i badekaret.

Nydelig! Trenger man vindskjerm på en slik sak?

Fin tur med minstejenta inn til gruven på østsiden av Sognsvann. Dessverre er det ikke søppelfritt i marka så vi tok med litt vi fant på vei hjem.

Da har varen endelig kommet i hus. Gleder meg til å teste.

Takk for nok en flott turrapport fra deg/dere! Tipper den gule pakkposen hadde en god søtlig eim da den ble åpnet etterpå. Kudos for å rydde skikkelig etter dere.

Den evige utfordringen: starter du i april/mai får du skiføre første måneden i fjellet. Uansett om du går fra nord eller sør. Selvfølgelig er det årlige variasjoner, det vet man nesten ikke før man er der. Jeg ville tenkt start i midten av juni for å få mest mulig snøfritt. Og så gå mot der du er mest kjent, slik at slutten i september ikke er der du vil se mest. Alternativet med tidligere start medfører mye veitrasking.

Apropos tarp: er det noen som har gode forslag til hvor man skaffer seg gode barduner til en grei penge? Gjerne med bardunstrammere som virker uten å veie/koste skjorta? Jeg ser for meg noe ikke større enn 2mm, gjerne farge eller reflekterende tråd også.