ost

Fosenferie tur 4. Tåketur til Blåheia i Rissa kommune. En tur vi gjennomførte for tre år siden, da med minstejenta i bæremeis, nå måtte hun gå selv. Ikke det at en femåring ikke klarer 8,5 km tur/retur, men lange bakker og tunge høydemetre kan ta knekken på turgleden hos både store og små. Blåheia lover fin utsikt over Rissa sentrum og innover Trondheimsfjorden, men det var ikke mye av det vi så på vei innover. Tåka lå tett rundt oss, med lett yr og vind i tillegg var det mye jobbing for å holde motet oppe. Utrolig nok ble ungene i ekstase da vi endelig kom frem til toppen etter to timers motbakker. Noen har nemlig satt opp en dumphuske til underholdning, og mat og lek skaper god stemning. Godt for de voksne at det også står en flott gapahuk der. Toppunktet ble også besøkt før returen. På vei ned lettet tåken noe og ga oss sikt både mot stien under oss og innover Trondheimsfjorden. Nok en fin tur på Fosen, selv om været ikke var helt med oss denne gangen.

Fosenferie tur 3. Det ble ikke tur i går, da tre av fem var på sjøen for fiske med garn og pilkestang. Idag derimot tok vi igjen beina fatt, dagens turmål var Roteheia i Leksvik kommune. 2,3 km inn og 280 høydemeter der mesteparten av stigningen kom på slutten kjennes godt for små bein. Fin utsikt mot Munken og Grønliklumpen. Morsom sti, minstejenta på fem glemte høydemetrene opp og ned gjennom lek. Oppover det verste fant noen ut at hun skulle lære seg å telle til 200, og vips var hun oppe. Ned igjen gikk det så fort at jeg bare fikk bilde av andre...

Sommerferien på Fosen er godt i gang, som to innlegg over viser. I dag gikk turen inn i Berga på Stadsbygda, til Helleristninger og gamle boplasser.

Fin tur til Brettingtoppen i Hasselvika i Rissa kommune. Bratt opp og ned, fantastisk utsikt over ytre deler av Trondheimsfjorden og ut mot Ørlandet.

Både Sportsnett, Oslo Sportslager og Sport1 i Storgata har Atmos 65, men om de har Aether er mer usikkert. Mulig DNT i Storgata har.

Flott film. Du mestrer kunsten å balansere mellom flotte bilder, prat og god musikk uten at det ene eller andre overskygger seeropplevelsen. Takk. Ser gjerne mer. Gikk du på stier eller kun etter kompass?

Etter å ha bodd ett år på Nærbø og ett år i Sandnes, er det smått flaut å innrømme at Dalsnuten først ble erobret på ferievisitt nå ti år senere.

Dalsnuten

Lite fisk og bål, mest kaffe/noe sterkt, mat, kartstudier for neste dag eller lesing, eller bare tomme tanker ut i luften.

Ifølge nettet var tømmerrennen i årlig bruk så sent som 1999, i Norsk Trekkhundklubbs årlige kanoløp Barlindhøgda rundt. Om dette fortsatt arrangeres vet jeg ikke. Vedlikehold av fløtingsanleggene er vel grunneiers (Løvenskjold) oppgave, og da prioriteres nok mer synlige anlegg.

Det var kona sin idè, men jeg var ikke tung å be. Takk sa jeg, da hun spurte om jeg ville ha en tur alene i skogen, og så snart kalenderen åpnet seg stakk jeg til skogs. To dager og en natt på den lyseste tiden av året, og med knall værmelding i tillegg. Dette måtte bli bra. Konseptet for aleneturene mine er greit nok - jeg øver på å ha lettest mulig sekk, uten at jeg føler meg ukomfortabel. Jeg skal ha med litt luksus, men fokuset er på å gå - gjerne lengst mulig. Om mulig legger jeg inn litt kultur eller oppdagelse av nye områder. På denne turen fikk jeg til alt - og litt til. Onsdag morgen startet vi fra Skar i Maridalen, kona kjørte meg inn og ble med ett lite stykke. Vi tok raskeste veien opp på Mellomkollen, en av Maridalalpenes topper, og på veien opp passerte vi det antatte dødsstedet til Bernard Herre. På toppen av Mellomkollen tok vi lunsj, før kona vendte hjemover, og jeg hadde skogen for meg selv. Jeg kom ikke til å møte andre gående før over 24 timer senere, og da på Kikut. Nesen ble vendt nordover, over Tømte og langs Kalvsjøen, hvor jeg fikk med meg to turorienteringsposter. Nord for Gørja kom dagens andre rast, en kort pust i bakken for å lufte tærne og fastsette traseen videre. Øst for Trehørningen kom turens første kulturelle innslag. Kjentmannsmerket i regi av Skiforeningen gis ut for to år av gangen. Forrige periode fikk jeg brukt svært lite, så jeg hadde blinket meg ut to poster for besøk på denne turen. Jeg får ikke stempel, men det er likefullt artig å besøke postene da de som regel har kulturell eller geologisk interesse. Den første posten var "Plaga", et kumlokk rett sørvest for Trehørningen, midt ut i svarte skauen. Under lokket går det en 12 meter sjakt rett ned. Der nede treffer den en overføringstunnel fra 1913 mellom vannene Trehøringen og Helgern. Sjakten var en luftesjakt for arbeiderne som drev den 880 meter lange tunnelen med håndmakt. Tunnelen førte vann til hjelp for fløting. Den andre posten var lenger nord, ved Smalvann. Her ligger en gammel dam og oppbygde fløteplater for fløting av tømmer ned til Hakloa. Flott anlegg som er over 100 år gammelt. Jeg var nå kommet langt nok nord til at middagen var trengende. Jeg valgte derfor å legge veien om toppen av Skinnskattberget, 550 moh for en rolig middag i lyngen. Dessverre ingen utsikt å skryte av. Ned igjen gikk jeg ut på tangen i Haklokalven, frem til en av markas fire gjenværende hengebruer. Rett sør for brua, i Magovika, slo jeg meg til ro for natten. Tarp og bivibag, begge skaffet tilveie gjennom dette forumet fungerte ypperlig. Tarpen måtte slås opp lavt, da vinden sto rett inn fra Hakloa, hvilket gjorde valg av soveplass noe utfordrende. Dag to gikk i fullt trav sørover på vestsiden av Hakloa og ned til to kjentmannsposter fra denne perioden. Den første, i Lukasvika i Hakloas sydende, var en flott oppbygd atthaldsdam, et byggverk man ellers ikke ser hvis man ikke er på spesifikk jakt etter det. Den andre var nok en hengebru. Returen gikk over Kikut - Kobberhaughytta - Ullevålseter og Sognsvann. Man gjør seg noen betraktninger på en slik tur som dette. En av dem er forskjellen i stikvalitet. Syd for Kikut er stiene brede - godt brukt og uten vegetasjon som slår inn over stien. Nord for Kikut derimot er det en fordel å ikke bruk shorts. Der er stiene mindre brukt, og noen på vei til å gro igjen. Lyng og kvister pisker på anklene, og myrene må vades. Personlig liker jeg stiene nord for Kikut best, men det overraske litt at man ikke må lengre enn det vekk fra byen for å finne ro og mangel på andre turgående - hvilket leder meg over til observasjon nummer to - på tur midt uka i slutten av juni var jeg så godt som alene. Jeg mødte fire - fem tursyklister, pensjonister etter utseende å dømme, ellers ingen. INGEN! Sannsynligvis hadde jeg mødt langt flere på fjellet.

Du ba om kritiske blikk - du har jo med deg Devold lang under også, kan du ikke bruke denne under regnbuksa? Jeg er forøvrig enig i at det er en viss fornuft i at en feltoffiser har nok i lommene til å mestre en hver situasjon, men for meg høres det ut som om mengden gjør nødvendig mobilitet og manøvrering vanskeligere enn hva det trenger å være.

Hvorfor bryne? Med flere kniver er det ikke sjangs for at alt blir sløvt på en gang. I posen med regntøy har du også superbukse. Hva er dette? Kan du klare deg med bare feltbuksa og regnbuksa? Både hodelykt og ledlykt?

Da har en gammel drøm gått i oppfyllelse: Et stk Six Moon Design Lunar Solo (2016 mod) er handlet inn. Funnet på Finn.no, kanskje selgeren er forumbruker? Nå kan kondensen bare komme, for dette teltet SKAL jeg lære meg å mestre.

Osprey Exos 58 i medium/large til den nette sum av 1199,- hos Sportsnett i Oslo.

Helt konge! Både i utførelse og at du deler.

Da er GoLite Jam/MyTrail Backpack fra @Svandal og Berghaus Arete fra @Lompa lagt til. Takker for bidrag. @Johan2000 Ville du brukt denne sekken på tur, eller kun til fallskjermen - paraglidern? Jeg kjenner overhodet ikke til Air Design, og lurer derfor på om denne sekken egner seg til annet enn det tiltenkte formålet.

Dette er en variant av den løsningen jeg foreløpig har endt opp med. Jeg har madammen og jentene (5 og 7) i et gammelt børgefjell t3 (det med bare to stenger) og guttungen og meg selv under myggnett og tarp. Nå har det ikke vært telting i fjellet på oss enda, når den tid kommer blir nok tarpen byttet med ett lett tomannstelt.

Denne extensioncollar er noe de fleste større norske sekker har, du finner det under lokket og det kan utvide sekkens volum kun begrenset av lengden til stroppene på lokket. Det regnes ikke med i sekkenes volum selv om det er der. Akkurat som på Mariposa er det kun fantasien som setter grenser for hvor mye man får plass til under lokket, men det er bare såkalte cottage lettvektssekkemerker som ser seg nødt til å oppgi volum på dette. Jeg snakker forøvrig om Bergans Helium 55 liter i 2016-utgaven. Denne har stretchlommer på hver side hvor det er plass til flasker, teltstenger o.l. Ikke regnet med i volumet. Og regnestykket gjaldt Osprey Exos 58 i medium Str.

Sykemeldinger kan brukes til så mangt, for min del handler det om å komme seg ut for raskest mulig å få overskudd i hverdagen igjen. Takker da for den enorme jobben som legges ned i diverse turorienteringsopplegg rundt i det ganske land. Jeg bruker nå "stifinneren" fra Nydalen skiklubb ( i Oslo) som før og nå har gitt meg mange fine turer på nye stier. Mandag 6. juni tok jeg "sort tur 4", opp langs vestsiden av elven fra Skar i Maridalen opp til Øyungen, opp til Sellanrå og Tømte og ned igjen på østsiden av elven. Flotte nye stier, morsom orientering og overraskende mye kulturhistorie gjemt i nesten ubrukte stier og tråkk. Tirsdag 7. juni tok jeg "rød tur 2", en flott runde fra Mobekken opp mot Movatn og Gaupekollen. Inkluderte også krigshistorie i denne turen i tillegg til orienteringen da ruten tok meg forbi to plasser jeg lenge har hatt lyst til å besøke. Det første var restene etter et tysk bombefly, et Dornier, som styrtet på Hansakollen i 1942. Restene ligger der fortsatt, heldigvis har ikke skuelystne tatt med seg suvenirer. Det neste, like ved, var minnesmerket over en illegal radiostasjon, Corona, og stedet der operatørene ble skutt da stasjonen ble oppdaget bare tre måneder før krigen var over. Lunsjen ble inntatt fra utsiktspunktet på Gaupekollen. På returen fulgte jeg gamle hesteveier, bygget på 30-tallet for å trekke tømmer vinterstid ned til byen. Utrolig fascinerende å se byggverkene som fortsatt ligger der, rart at ikke disse veiene brukes som stier i større grad, de er gode å gå på. Resultatet av dagens tur: Så er det bare å fortsette å gå videre for å bygge opp overskuddet og mestringen av hverdagen igjen. #overskuddsjakta

Firemaple 118, 50 gram tyngre enn 117t, men med forvarmingsrør for bruk i kaldere årstider.

Jeg mener likevel at du @7homas og gossamer gear er litt villedende i opplysningene. En Mariposa har 36 liter i hovedrommet. De resterende 24 litrene er fordelt på fire stretchlommer (hvordan måler man volumet i en stretchlomme?), lokklommen og utvidelseskragen (extensioncollar) (og hvordan måler man volumet denne gir). Jeg har fått svar fra Osprey om Exos 58 i Str Medium. Den har oppgitt volum til 11 liter i det avtagbare lokket. Med dette borte er volumet på sekken 47 liter. Dette er UTEN plassen de andre stretchlommene (en stor foran, en på hver side og på hoftebeltet) gir. Bergans Helium har heller ikke inkludert volumet i stretchlommene på sidene. I tillegg kan man på denne feste langt mer utenpå enn hva man kan på f.eks Mariposa.

@Tor-Erik-L-77 har frosset øverste raden i dokumentet, men jeg vet ikke om denne formen for embedding tillater at dette virker i forumet. @Nimrad, @RoyN @7homas dere må være obs på at disse lettvektsekken fra uniten oppgir volum inkludert alle stretchlommer på utsiden. Fabrikklagde sekker har som regel volum bestående av hovedrom og lokk. Stretchlommer på utsiden kommer i tillegg. Jeg har for ordens skyld, og av egen interesse sendt epost til Osprey for å høre hvor mye volum som forsvinner i lokket på Exos 58. På Exped er volum lik hovedrom og lokk. På Lightning skal det i utgangspunktet være uten bruk av maksimering av sekkens bærekapasitet. @Lompa finn link til sted med detaljerte spesifikasjoner, så skal jeg se om jeg kan få lagt dem inn.

Sett inn en link til det produktet du tenker på, der også tekniske forhold oppgis så skal jeg etter hvert de om jeg får lagt det inn.

Hei godtfolk, og særlig dere i Rogaland. For ca 10 år siden bodde madammen og jeg en kort stund i Sandnes, med jobb på Nærbø og i Forsand. Dessverre var vi ikke særlig flinke til å utnytte turterrenget i den perioden. I sommer har vi tenkt oss på en roadtrip via Kristiansand og opp til Jæren for å besøke gamle trakter og se oss litt om. I den sammenheng er jeg på jakt etter følgende: - campingplass i området Brusand-Ålgård-Strand som er velfungerende for små hytter/telt og småbarn - forslag på dagstur og teltplass i Forsand tilpasset barnefamilie (fem, syv og ni årige barn). Jeg mener å huske at Rossadalen (?) i sin tid ble anbefalt, men jeg fikk ikke utforsket dette selv. Det er fullt mulig at jeg lander på Prekestolen som tur, men jeg må ha et mindre luftig og rolige alternativ da sønnen min på ni har Asperger og er avhengig av ikke for mye påvirkning fra alt mulig rundt seg. Vi skal uansett på jærstrendene, kanskje gå til steinkjerringa, en tur innom Sandnes og kanskje Landa (eller hva det nå heter, mener det var et slikt vikingested i Forsand). På forhånd takk ost