Robinson

Nå var det ikke steinalderen jeg tenkte på da jeg så steinblokka. Steinbygg med dimensjoner som denne blokka hadde passet inn i, måtte hørt til en helt annen kultur enn en steinalderkultur.

Frykter at dere kanskje har rett. Det som surret rundt i hodet mitt den sommerkvelden der inne, var tanken om at denne steinen hadde vært en del av ett byggverk som var enda eldre og mer avansert enn Geitsjø lægeret. En mye mer fascinerende tanke enn at steinen er slik fra naturens hånd....

Jeg har mange ganger vært inne ved Geitsjøen på Hardangervidda og også sett det som er igjen av Geitsjølægeret mange ganger. Bare ruiner. Men denne gange la jeg merke til noe jeg ikke har lagt merke til før . En helt flat og snorrett tilsynelatende tilhogd stein som var en del av muren. Kan denne virkelig være tilhogd? At de som bygde lægeret skulle ta seg umake med noe så arbeidskrevende til ett så enkelt byggværk tenker jeg må være usannsynlig. Kan de bare ha funnet steinen slik og funnet ut at den passet perfekt til prosjektet deres ? Kan noen ha bearbeidet denne steinen enda tidligere ? Eller kan denne steinen være en naturlig stein ubearbeidet av menneskehender ? Jeg vet ikke, men det satte min fantasi i sving da jeg krøp i soveposen den kvelden...

Jeg lurer på hvem som har gravd her ? Jeg tok disse bildene i juni i fjor i noen heier ikke langt fra Vikeså. Her ser det jo mest ut som hakkespett har lett etter godsaker, men noen de store merkene synes jeg ser for store ut til det. Grevling? Eller noe større ?

Du bor kanskje litt annerledes enn meg. Jeg valgte Ally fordi jeg kan ha den i kjelleren når jeg ikke bruker den. Jeg har ikke plass nok ute til å oppbevare en kano trygt. Hvis jeg kunne hengt den under taket i en garasje , hadde jeg nok gjort det. Men jeg kan ikke. Så da blir Ally beste valget for meg...

Som unge på Sunnmøre , kalte vi bare pølsen for Mør. Jeg hørte ikke noe annet navn på den før jeg flyttet fra landsdelen .

Fra forrige sesong leste jeg i en artikkel der Monsen uttalte seg og han fortalte at de kjørte rundt i landet i en bobil med blendede vinduer der han ikke hadde mulighet for å se ut. Dette var den kjedelige delen sa han. Og at han fikk bind for øynene når han ble tatt ut av bilen.Så med rekkevidden helikopteret har i tillegg er det nok ikke lett å beregne seg til hvor turen går.

Det blir mørkt tidlig nå , og er man ikke kledt kan ei natt ute være ganske ufyselig . Men det slår meg jo at hadde de bare hatt en hodelykt på deling kunne de fint ha kommet seg tilbake der de kom fra selv om det var mørkt. Når politiet forteller at de ble " hentet ned " høres det jo ut som om de var på høyfjellet .

Jeg kan ikke krangle med deg der. Bor i Stavanger selv også, men Sandnes er kommunen der jeg nyter naturen. Men så bor jeg så nær kummunegrensen på Forus , at jeg egentlig ikke klarer å se noe skille mellom disse to byene...

Det finnes opplagt butikker som lager egne regler og er mer katolsk enn paven når det gjelder salg av ammo og andre våpenrelaterte ting. Det står dem desverre fritt til å gjøre. De kan sette opp skilt utenfor om at de bare selger til personer som bærer lilla strikkevest hvis de vil. Heldigvis kan vi bestemme om vi vil handle der. Her i mitt distrikt er det mange butikker å velge mellom...

Og så har du esken også ? Godt tatt vare på er det. I dag er det mange som sikler etter slike , og med esken blir den ekstra verdifull.

Ligner , men det må huskes at det er snart 50 år siden jeg sist firte den opp...

Kjekt å se at noen har tatt vare på slike ting. Hjemmesydde telt er det nok mange som har overnattet i den gangen. Undertegnede også. Mor sydde ett for oss , hun også. Men problemet var syttitallet. Da var det den "nye tid" som gjaldt. Ting fra tidligere tider skulle bare kastes og nye ting kjøpes. Om det var primuser , telt eller gamle motorsykkelrammer. Det var gammelt og avlegs og hadde ingen verdi lenger. Slik gikk dampmaskinen jeg fikk av bestefar, den tredelte bambustanga , splitcane stanga , den gamle motorsykkelramma ( Indian 1920 modell ) og mye annet tapt. Motorsykkelramma ble funnet og hentet for ca. 10 år siden i ura der den ble dumpet av min far på tidlig syttitallet . Av en entusiast som fikk ett tips av brodern om hvor han skulle lete. Den er på vei til å bli motorsykkel igjen. Det er kjekt å la slike ting få lov til å leve noen generasjoner.

Jeg har gått mye alene siden jeg bikket 40 år for mer enn 20 år siden. Før det gikk jeg aldri alene, for det var alltid noen som ville være med. Og godt var det. Men så kom tiden da ungene var blitt store og det passet ikke nødvendigvis å være med pappa på tur, når det passet pappa. Så da begynte jeg å gå en del alene. For det meste på Hardangervidda. Og oppdaget at jeg likte det svært godt. Jeg er ikke så lysten på aleneturer her i hjemtraktene her i Rogaland, der det er svært bratt og ulent. Risikoen for å skade seg er større her og da er det værre hvis man er alene. Jeg fikk meg ei ny høyrehofte i 2011, i mars det året , og 4 måneder etter det hadde jeg eg ei uke alene på vidda med huset på ryggen. Skiftet den andre i april i år og gledet meg til en tur igjen i sommer. Var forberedt på en alenetur og gledet meg til det også. Men så begynte jeg å høre antydninger fra en av guttene mine om at han hadde lyst på en tur i heia denne sommeren , og når var det egentlig jeg tenkte meg på tur? Og da passet visst bra for han også. Etter hvert fant de to andre guttene også ut at ville visst også en tur i heia rundt den tiden da jeg ville. Enden på visa ble en trivelig tur på vidda , 4 karer , der gamlingen gikk med en gnagende mistanke i bakhodet om at noen hadde snakket sammen og funnet ut at de ikke ville slippe gubben alene opp på vidda med huset på ryggen mindre enn 4 måneder etter hofteoperasjonen. Likevel en trivelig tur "down memoriy lane" der vi gikk traktetene vi gikk sammen da de var guttunger. Litt annerledes for oss karer. Den eneste risikoen jeg vurderer når jeg er alene , er risikoen for å skade meg. Og den risikoen er nok den som er størst for jenter også, om de tror det eller ei. Mye større risiko det , enn risikoen for å møte noen som vil deg vondt...

Største problemet med å oppbevare helseskadelige væsker på brusflasker er at noen kan drikke det. Og dette har skjedd mange ganger. Sønnen til min kollega drakk polyester herder som faren lagret på en colaflaske , og en av mine barn drakk renset bensin brukt til rengjøring av vinylplater , som min svoger lagret på en brusflaske . Dette er en reell risiko . Jeg har aldri hørt om branner som har oppstått pga foreks. statisk elektrisitet i slike situasjoner.

Plastbrusflasker er nok ikke det beste å oppbevare bensin i, men de jeg har testet tåler det altså for en begrenset tid. Men siden statisk elektrisistet har blitt nevnt så mye her, så har jeg lyst å si noe om det. Det er ikke flasken som er det største problemet når det gjelder statisk elektrisistet , men den som eier flasken. Elektrisiteten bygger seg opp både i kroppen og klærne og lades ut med en gnist når man får kontakt med jord. Og det gjør man når man foreks tar på en primus som står på bakken. Eller kommer i kontakt med den via en leder. Og aluminium leder bedre enn plast. Jeg kan aldri tenke meg at rødsprit flasken av plast er laget av antistatisk material, for det er veldig dyrt. Og det ville ikke beskytte så mye når han som holder flasken ikke er antistatisk . Faren for gnist er like stor når jeg fyller på flasken hjemme som når jeg tømmer av den ute i felten. Og faren er like stor når jeg tømmer på en aluminiums flaske som når jeg fyller på en plast flaske. Eller egentlig større, siden en utladning ikke vil finne sted med mindre jeg får kontakt med jord , og som kjent så er plast en dårlig leder , eller for å si det på en annen måte : plast isolerer.

Akkurat denne risikoen tar jeg høyde for, fordi jeg en gang tutet brenselsflasken min. Som lignet veldig på drikkeflaskene min, som også er en plastbrusflaske. Jeg har noen ganger hatt bruk for tape på tur , så jeg surrer to tre runder med duct tape rundt en del av brenselsflasken. Med det oppnår jeg to ting. Å merke den godt , og å ha litt tape for hånden skulle snellefeste på fiskstangen ryke, eller en teltbøyle brekke , begge ting jeg har opplevd og reparert med tape fra brenselsflasken . Når det gjelder risikoen for statisk elektrisitet , så er den sterkt overdrevet. Den største risikoen for statisk elektrisitet på tur er klærne våre. Alle fjellfolk jeg kjenner elsker fleece plagg. Og de er notoriske når det gjelder statisk elerktrisitet, og da er aluminium i en Sigg flaske en mye bedre leder til å produsere en gnist enn en plastflaske.

Når dere var Skytterbudalen var dere ikke så langt fra denne bua ved Vesle Selstjønn...

Hvis vi skal begrense oss til middager på tur, så er det en som skiller seg ut . Svogeren min , og jeg hadde vel vært syv dager på Hardangervidda og hadde etterhvert kommet til vesle seltjørnslegeret og skulle gå til Halnefjorden og båten dagen etterpå. Vi hadde bare havregryn og litt ukesgammelt brød igjen. Havregrynen kunne bli havregrøt , for vi hadde mer tørrmelk igjen , men vi gledet oss ikke til middagen for å si det slik. Vi hadde ikke vært forunt å få noe særlig mye fisk på denne turen. Svogeren min ville prøve noen kast i vesle selstjønn , og det gjorde han. Og der bet den. Allerede før fisken var landet hadde jeg begynt å finne fram primus og stekepanne. Gammelt baconfett var ikke blitt vasket av pannen med vilje . Tror auren må ha vært bortimot to kilo , hvis ikke mer. Jeg stekte den i baconfettet og vi spiste den rett av stekepannen med fingrene til vi stønnet . Dette ligger ett par tiår tilbake , men senest denne sommeren mimret min svoger og meg over fisken og måltidet. Kjekt å ha i minneboken...

Jeg bestemte meg for å gjøre ett forsøk på hva disse nye tynne plastbrusflaskene tåler av primusbrensel. Jeg klippet opp en 0,5L Farris flaske og veide 3 biter av denne flasken på kruttvekten min. Disse bitene veide henholdsvis 3,1 , 1,8 og 2,3 grains. Disse tre bitene stappet jeg opp i Sigg brenselflaske og fylte så flasken opp med 4 takts miljøbensin fra felleskjøpet og lot flasken stå 30 dager. I dag plukket jeg opp disse bitene og veide dem på nytt etter at de var tørre. Da veide bitene 3,2 , 1,7 og 2,2 grains. De var altså redusert med henholdsvis 3,2 , 3,3 og 4,4 % . Gjennomsnittet er 3,6 %. Dette forteller meg at jeg nok ikke vil lagre bensin på slike flasker over lang tid. Men jeg ville ikke være bekymret for bruke ei slik flaske til bensin på turer som varer en til to uker. Kanskje lengre også. Testen jeg gjorde utsatte plasten for bensinen over alle flatene, altså begge sider. I en hel flaske ville bensinen bare belastet den ene siden, innsiden. Da vil antagelig reduksjonen av plastikken bare vært halvparten. Jeg har lyst å prøve litt hva disse flaskene tåler av juling, og er jeg fornøyd med det kommer antagelig jeg til å bruke disse flaskene til brennstoff.

Bua i Skytterbudalen visste jeg ikke om. Den skal jeg sjekke opp neste sommer

Jeg bruker min 123R mye oftere enn min 8R. Den tar mindre plass i sekken , er lettere og den virker hver gang. Siden jeg kjøpte Svea primusen, får dessverre 8R primusen nesten ikke være med på tur lenger.

http://www.ebay.com/sch/i.html?_from=R40&_trksid=p2055845.m570.l1313.TR0.TRC0.H0.Xoptimus+8.TRS0&_nkw=optimus+8&_sacat=0 De lages jo ikke lenger, så bruktmarkedet er plassen å lete. Jeg kjøpte min, i svært pen tilstand , på Finn for 2-3 år siden. For rundt kr.1000,00. Så ingen på Finn akkurat nå, men ebay har flere.

Spesielt dette at tre hunder finner sammen og danner en flokk og begynner å jage. Men det har skjedd før og vil nok skje igjen ...

Ikke Brenneke , og slett ikke rundkuler. Trodde ikke det fantes. Det jeg har brukt er de amerikanske Foster type slugs med hul base og utvendige riflinger som er ment å gi dem ett visst spin i lufte. Jeg aner ikke om de virkelig spinner. Jeg tror det er designet med en hul base som ekspanderer i løpet ved trykk og den tyngre tuppen som gir slugen en viss stabilitet i luften. For morro skyld hadde jeg med haglen på banen en gang for å se om det lot seg gjøre å ta storvilt skyteprøven med den, men jeg fikk ikke lov . Det er elektroniske skiver det skytes på der og var redd det ville bli for store hull i skiven .