Robinson

Feil. Hvis man har mange kniver, er det fordi man er glad i kniver. Jeg kjøper meg en kniv sånn ca. annethvert år. Sist i Finnland da jeg var innom en butikk der kniver var profilert. Men der var ingen rambokniver. Greia er at jeg ser en nydelig ting som jeg bare har lyst til å ha. Og når man har bikket 60 med dette mønsteret må det bli noen kniver. Denne nye kniven fra Mora kommer garantert til å havne i hus før eller siden. Den kommer ikke til å havne i knivskuffen min ( der de pene knivene bor ) , men antagelig bli en type kniv som bor i fiskeskrinet eller er permantent utplassert på hytta. Problemet er jo bare at det allerede bor en utmerket kniv i fiskeskrinet mitt , og jeg har opptil flere absolutt brukbare kniver liggende permanent på hytta. Jeg forstår hvorfor noen damer har så mange sko...

Da lekker den altså i koblingen. Kanskje du skal prøve å trekket til koblingsmutteren på røret da. Kan være at det ikke skal mer til. Eventuelt løsne den helt og se etter skader som det kan gjøres noe med.

På 90 tallet ble det trykket en artikkel her i Norge om astma og allergier i europa.Flere momenter ble omtalt husker jeg, men ett av dem bet seg fast hos meg . Det var øst europa etter murens fall og slutten på den kalde krigen. Det viste seg nemlig at astma og allergier var mindre utbredt i disse landene i øst, som vi her i vest ikke hadde hatt noe særlig innsikt i pga. jernteppet . Men nå fikk vi altså kikke bak jernteppet og oppdaget at de nevnte astma og allergiene var mer utbredt i vest europa , enn i øst europa. I øst europa , særlig i DDR , ble brunkull , det værste av det værste når det gjelder kull , brukt både til fyring i hus og til strømproduskjon. Noe som førte til mye forurensning. Mat sikkerhet standardene var lavere enn i vest europa og utslippene fra industri værre. Men så var altså befolknigen likevel ganske sunne , og spesielt når det gjaldt astma og allergier , var de friskere enn oss. Man kan kanskje tro at når det gjalt allergier , så hadde de ikke det systemet vi har for å registrere det , men når det gjalt astma hadde de både gode systemer for å diagnostisere pga av gruveindustrien og behandling ganske lik vi i vesten.. Artikkelen konkluderte ikke bombastisk hva som var årsaken til disse forskjellene , men antydet at kanskje vasket vi oss syke her i vesten. Hvem vet?

Bakteier er generelt ikke farlige. Huden vår , leppene våre , for ikke å snakke om munnhulen , er smekkfulle av bakterie og slik skal det være. Hvis man har mistanke om farlige bakterier , som e- coli og andre fy- fy bakterier er situasjonen en annen. Derfor vasker man alltid hendene etter toalettbesøk. Men drikkeflasken som bare du tuter , og som refylles med friskt vann flere ganger i løpet av en vandringsdag vil ikke inneholde farlige bakterier med mindre du er syk. Og da har du allerede bakteriene i deg. Slutt å gruble så mye på disse bakteriene. Relax and enjoy the ride...

Jeg vasker aldri drikkeflasken min, jeg panter den. Drikkeflasken min er alltid en brusflaske 0,5 ltr fra en butikk . Ofte kjøpt på vei opp til heia på en bensinstasjon , slik at drikken på drikkeflasken ved oppstart er enten Cola eller Bris. Det pleier å være alternativene.

Jeg håper det. Disse fantastiske apparatene er laget for å brukes og fortjener å brukes. Jeg har noen av dem , og de fleste har jeg klart å få deler til slik at de virker. Den eldste er en tysk Juwel primus fra 1933. Den brenner som er drøm og gjør meg glad hver gang den blå flammen kommer...

Det er så mye å velge mellom , og jeg synes ikke de er så dyre. Jeg har selv hatt to Icom radioer , og det er gode radioer . Jeg har vært veldig fornøyd med dem. Det er viktig med ei god antenne som kan gi deg rekkevidden du trenger. Hvis den kommer med en liten stubb av ei antenne som standard , så spør hva set koster ekstra med ei " skogsantenne " som er noe lengre og gir bedre dekning.

Det kan se ut som latmannsliv å være der , men det er ikke latmannsliv å komme seg opp til Fidjadalen. .

En mopp ja, der tror jeg kanskje jeg kan finne noe som passer @a_aa . En skikkelig godt utvasket en. Skal stjele ( ehh...rekvirere ) en på jobben i morgen ....

Jeg har både en Optimus 8R og en Svea 123R , som begge er bensinbrennere med veke i tanken. Optimus 8 primusen trenger nye veke , og jeg har lett en del for å finne noe passende å lage en slik veke av. Men ikke funnet noe. Er det noen som vet hva som kan brukes og hvor det kan skaffes ?

Her tar du nok feil. Det vil komme helt fin og ny never på denne bjørka som kan høstes på nytt, hvis noen ønsker det. Gamlekara som drev og flekket never til taktekking kaller det annengangsnever. Den danner seg fra undersiden av det svarte du ser , omtrent som ny hud dannes under en sårskorpe. Never er en fornybar ressurs og kan fint utnyttes. I mine øyne er det mer miljøvennlig enn kjøpetennbriketter fra en produsent på andre siden av kloden eller landet. Og bare for å slå det fast. Det er altså lovlig også, så lenge man ikke påfører trærne varig skade eller økonomisk tap for skogeier. § 323. Mindre tyveri Med bot straffes den som gjør seg skyldig i tyveri når straffskylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det. Tilegnelse av naturprodukter, herunder stein, kvister, vekster mv., av liten eller ingen økonomisk verdi under utøvelse av lovlig allemannsrett, straffes likevel ikke. 0Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 74. Straffeloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-12#§323 Men, jeg er enig i at på populære turplasser kan det kanskje virke lite pent , når mye bjørk rundt bålplassene er flekket for never. Jeg samler never når det passer , men ikke nødvendigvis i parken. At noen skulle bli lei seg over å se spor etter at jeg har plukket never, holder meg derimot ikke våken om nettene. Jeg har opplevd at turgåere blir lei seg fordi jeg går utenfor de T merkede løypene på vidda , at de blir lei seg fordi jeg jakter , at de blir lei seg fordi jeg tenner bål og lager Co2 utslipp etc.etc. Det får være måte med alt. Noen og enhver kan bli lei….

For ett par tusen år siden , da det å overleve var målet , og ikke å ha det koselig , levde det mennesker av norsk natur. Både i innland og ved sjøen. Med adskillig mer primitive redskaper enn det vi har tilgjengelig i dag. Hvis jeg skulle forsøke ett slikt stunt som trådstarter nevner , vet jeg hvor jeg ville dratt. Bare en times bilkjøring fra der jeg bor , kommer jeg til noen lavlandsvann omkranset av skog og lier. Jeg har vært der mange ganger med kanoen min , som er den letteste måten å komme meg så langt vekk fra vei og slikt , at jeg føler at jeg er på tur.. I disse vannene er det mye fisk, ikke alt er stort , men noen et brukbare . Det som er greia er at det er så mye av dem. Og når jeg ser på fiskene som ørnene fanger der skjønner jeg at det er større fisk enn jeg har fått. Masse proteiner. I knausene ovenfor vannene er det enorme mengder navlelav som jeg har plukket av før og spist. Både rå og kokt. Smaker som poteter og inneholder mye karbohydrater. I skogen er det i tillegg til sopp og bær , både rådyr og hjort. Rådyr har jeg jaktet på der før. Og i nærheten er det også en del storvokst eik , som produserer eikenøtter i generøse mengder. Disse kan ved å behandles også bli til ett karbohydrat rikt mel. Eikenøtter var mye brukt før som basis mat , og til dyrefôr . Bare spør rådyrene. Og hasselnøtter ville gitt meg hasselnøtter , og ekornene som er der for å konkurrere med meg om hasselnøttene , ville også kunne blitt mat. I det hele tatt tror jeg at man skulle kunnet holde seg i live i måneder og år i ett slikt miljø. Det er ikke det samme som at man ikke hadde sultet inn i mellom , og hatt harde dager. Jeg tror det var ganske vanlig å kjenne både sulten og harde dager for bare ett par hundre å siden i Norge. Men jeg er altfor glad i færske rundstykker og færske aviser til at jeg fristes til en slik prøvelse...

Jaktbua vår i skogen er ei gammel arbeidsbrakke ,påmontert ett spikertelt. Det er mer enn en kilometer til nærmeste strømpunkt. Og med mye regn blir det mye klestørk i bua , med det til følge at det blir dårlige tørkeforhold i løpet av ei jaktuke. Støvlene kan være ganske fuktige om morgenen noen ganger...

Jeg vasker mine Alfa støvler innvendig når det behøves. Problemet her på vestlandet er at det er ganske vått i marka og foreks. om høsten under jakten , kan jeg oppleve at støvlene er våte i dager og uker. Og pga. den fyldige innerlineren og pløsen , surner de noen ganger før de tørker. Da tar jeg dem opp i dusjen med noe vaskemiddel og vasker dem grundig innvendig og skyller godt. Så er det å umiddelbart fylle støvlene med avispapir som tas ut etter en halvtime kanskje for så å fylle på med friskt tørt papir. Etter å ha byttet papir noen ganger i løpet av kvelden , putter jeg i tørt papir før jeg køyer. Og dagen etter er støvlene så pass tørre at de kan løft tørke uten å surne. Og da dufter de eple...

Det er ikke stormkjøkkenet som eksploderer , men rødspritflasken når stikkflammen slår oppi den. Det er bare ett par år siden noen elever og en lærer ( tror jeg ) ble forbrent under en skoleutflukt her i distriktet. Jeg trodde Trangia var pensum på lærerskolen. Jeg har noen utålmodige ganger fylt rødsprit på brennere som ikke er helt kalde. Noen ganger har de kanskje vært i overkant varme , men jeg fyller jo da aldri i fra flasken. Men fra ett eller annet annet jeg har for hånden. Som en kopp. Guttene min har brukt stormkjøkkenet mitt siden de var 12-13 år på alene turer. Jeg tror ikke engang jeg la så mye energi i å forklare dem bruken og de spurte ikke heller. De hadde sett meg bruke det på famileturer i mange år.

Det er farlig å kjøre bil hvis man ikke vet hvordan det skal gjøres , og det er også farlig å fyre spritkjøkken hvis man ikke vet hvordan det virker. Jeg har to Trangia sett og bruker ett flere ganger i løpet av sommeren . Gassbokser er også farlige. Hvis man foreks tar med en gassboks inn i ei badstue ( det er bltt gjort med tragisk resultat ) eller legger en gassboks på bålet , så er det farlig. Poenget er at mangel på kunnskap , og motvilje mot å tilegne seg kunnskap når man mangler den , fører til mange små og store tragedier. Spritkokere er enkle og trygge , når de brukes rett...

Skjønner ikke helt hvordan du kommer fram til denne konklusjonen. Potetmos ligger tett opp under havregryn og ris , når det gjelder kalorier , mens den ligger langt over disse når det gjelder karbohydrater pr. 100 gram. Og karbohydrater er drivstoffet vårt på tur.Det er jo poteter vi snakker om.

Potetmos er vel den mest effektive turmat man kan ta med , når man tenker vekt/karbohydrater og den korte koketiden. Godt er det også.

På neste tur , som begynner i morgen , skal jeg prøve noe nytt. Har kjøpt en cask strength Highland Park (57,8 %) i en halvflaske . Ved å fylle denne på lerka bærer jeg altså med meg mer whisky pr. gram en ellers. Når jeg i morgen kveld skal skjenke men liten i koppen, trenger jeg bare å fylle på en skvett med vann fra vannflasken min for at den skal ha passe styrke. Å drikke cask strength smaker vondt , men med litt vann er den god...

Jeg lå flere netter selv i telt i Lofoten for mindre enn to uker siden. Og det var ikke i noe lite fjelltelt heller. Har aldri hørt om noe slikt før og håper dette ikke er vanlig ...

Jeg har ikke tenkt over det, men allemannsretten gir oss ( mennesker ) rett til å ferdes i utmark. Allemannsretten nevner ikke hunder. Den gir oss heller ikke rett til å hverken parkere , eller kjøre bil fram til utmarken. Jeg har alltid tatt for gitt at så lenge man respekterer båndtvang og slikt , så kan man ferdes hvor man vil i utmark med hund. Men jeg er ikke sikker...

Vi har en hytte ved sjøkanten der en kommunal tursti krysser tomta mellom hytta og sjøen. Mange turgåere krysser på fine dager , og i grunn synes jeg ikke det er så plagsomt. Men det er noen som velger plenen vår , i stedet for turstien , og det irriterer. For da kommer de ganske tett opp i hagebordet vårt der vi gjerne sitter og spiser . For ett par år siden skaffet min datter seg en Rodesian Ridgeback og denne hunden er jo diger. Selv om den er snill som ett lam og bare vil hilse på turgåerne merket vi fort at bikkja i grunn virket genialt . Det er bare å tjore den slik at nesten rekker ned til stien , og alle turgåerne velger stien. Ytterste delen.

Jeg lærte ett nytt ord da jeg var på jakt etter dunpose. Cuin. Og det er visst termen for tetthet av dun i posen. Høyt tall betydde høy kvalitet og høy pris. Jeg kjøpte en western Mountenering pose med en cuin på 800 , og den kostet meg nesten 7 store , men den veier bare rundt 800 gram , selv om den holder meg varm til godt under null. Likevel regner jeg den ikke som en vinterpose , da hadde vekten bikket kiloen. Min erfaring er at kombinasjonen lett , varm og billig er en vanskelig kombinasjon .

Ett nytt kayak sete til min Viking kayak. Det som fulgte med kayaken var rett og slett ikke godt nok.

Den beste whiskyen er den du slumper til å ha i lerken på akkurat den turen.