Gisle Uren

Ja, jeg er helt sikker på at kløven ikke skal snus! For det første så skal alltid den dypeste delen av kløvsekkene være fremst på hunden. Dette for å hjelpe til med å få den tyngste del av vekten frem og over skuldrene på hunden. For det andre er det i fremkant av kløvvesken at slitasjen er størst, og også der skinnforsterkninger har sin nytte. Det er også i den enden jeg har plassert frem at produsenten har montert brystreimen, og montert hanefoten i andre enden. Jeg synes ikke det er lurt å plassere kløven lengre bak på hunden. Om mulig ville jeg heller hatt den enda noen cm lengre frem. Årsaken til plasseringen er å få vekten mest mulig på skuldrene, og ikke på ryggen. Skuldrene og frambeina tåler belastningen bra, ryggen gjør det ikke. Det første bildet jeg la ut er litt misvisende. Hunden står litt bredt med frambeina, så derfor ser det ut som om kløvvesken går helt inntil, noe de ikke gjør. For at kløven ikke skal komme i konflikt med frambeina er det på denne kløven en egen reim under lokket som går fra ytterkanten på den ene kløvvesken til ytterkanten på den andre. Denne reimen strammes for å trekke toppen av kløvveskene mot hverandre øverst, som da igjen gjør at bunnen av veskene spennes ut fra siden på hunden. De kommer dermed ikke i konflikt med hundens frambein og ikke skaper gnagsår på eks albuene. Togo-kløven er en av de best utformede kløvene som er på markedet i dag. Og da tenker jeg verdensmarkedet. Den har god utforming, enkle, gjennomprøvde detaljer og den er bunnsolid i utførelse. Den komfortabel og stabil for hunden å gå med. En del av de andre kløvene på markedet, særlig en del utenlandske, har feil utforming. De har gjerne for grunne kløvvesker slik at vekten kommer for høyt på hundens kropp, og de plasserer ofte vekten alt for langt bak på ryggen. Her er samme type kløv sett forfra. Her ser man litt bedre at kløvveskene er spent litt ut så de ikke ligger inntil frambeina på hunden.

Jeg har både den nye typen TOGO kløv fra seleverkstedet og den eldre modellen som er forløper til den. Begge er gode selv om hunden trekker en del. Det beste hadde selvfølgelig vært om den ikke trakk, men det er ikke lett å få til med sledehunder. TOGO-kløven har brystreim som ligger så pass høyt at den ikke kommer i vesentlig konflikt med frambeina selv om hunden trekker en del. Den har også gjennomgående reim fra festepunktet til brystreimen fremme og bak til ringene hvor du fester hanefoten linen din er festet til. Det gjør at trekket overføres direkte fra brystreimen og bak til hanefoten, uten at selve kløvveskene og sømmene der blir belastet og med tiden ryker. Om du har mulighet så er en god "oppgradering" å bruke komte på kløven/hunden. Komte er halsringen fra en komtesele, en gammel type trekksele som var vanlig ved kjøring i tandemstil/nordisk for i tiden. Komten består av en stiv O-formet aluminiums-bolt/stang som er polstret med en hardstoppet lærpute mot hunden. Den er åpen i toppen og reguleres/lukkes med en spenne i nakken. Det finnes brukte komter på markedet, søk på finn. Det finnes også nye å få kjøpt. Gresshoppa blant annet vet jeg lager komter. Fordelen med komten er først og fremst at den stabiliserer kløven bedre enn en brystreim klarer. Den er bedre egnet til å hindre kløven i å få skli for langt fremover når dere går bratt nedover. Den tar også opp og fordeler trekkreftene fra hunden bedre enn en brystreim. Bakdelene er at den er litt trangere å skli av og på hunden, og ikke minst at den koster noen tusenlapper ny. Bildene viser hund med komte på kløven. Kløven er den gamle modellen, forløperen til dagens TOGO.

Jeg regner med du tenker litt mer enn å bare ha en hund som dilter i føttene på deg og holder deg med selskap, så i forhold til en tur som er så lang som 4-5 mnd, så er det viktig å definere litt nærmere hvilket hundebehov du ser for deg. Planlegger du å gå i sommerhalvåret så hunden skal bære kløv? Tenker du vintertur så den skal trekke pulk? Begge disse to vil jo kunne si litt om hvilken type hund du kanskje trenger. Begrepet (pensjonert) sledehund omfatter nemlig enormt mye i både størrelse, utforming, mentalitet, atferd, pelskvalitet osv. Jo mer gjennomtenkt du er på forhånd, jo lettere vil det bli å finne den hunden som passer best til ditt bruk. Et viktig element er jo også det Virrma nevner, hva skjer med hunden etter turen? Er det en avdanka løpshund det er snakk om, så er det ikke sikkert eieren ønsker den tilbake. Hva gjør du da? Videre omplassering er ikke nødvendigvis en god løsning. Innen trekkhundmiljøet, særlig det halvprofesjonelle løpsmiljøet, er det alt for vanlig å omplassere hunder. Dessverre egentlig, for det er en del voksne og eldre hunder som får en ganske trist skjebne. Særlig etter tredje eller fjerde gangs omplassering til nye, kanskje uerfarne hundekjørerspirer som skal satse på langdistanse, men som enten gir opp etter et par sesonger, eller som bytter hunder for å få seg noe bedre og raskere. Hunden blir kanskje litt mindre verdsatt og terskelen for å sende hunden videre til nestemann litt lavere for hver nye omplassering. En utrolig uverdig tilværelse for en hund og etisk svært negativ side ved hundekjørersporten.

Noen som har erfaring med solcellepaneler og lading i kulde? Eks strålende sol, men -25 grader?

Jeg kjenner ikke til Høvik 210, men har en større gammel Høvik selv. Dessverre er det Optimus-brenner og ikke original Høvik-brenner montert på min. Om størrelsen er den samme, så hadde jeg kanskje gått for Høvik siden den er norsk.

Hadde jeg vært tålmodig, så hadde jeg nok brukt primusvaskevatn (sitronsyre i vann?) til rustfjerning og til å rengjøre brenneren. Jeg gikk dog litt mer hardhendt og resolutt til verks. Kjørte på med myk roterende stålbørste og deretter stålull på alle ståldeler. På brenner og flammespreder brukte jeg kun stålull med myk hånd. Når jeg får ånden over meg igjen, skal jeg gi brenneren et bad i sitronsyrepulver oppløst i vann. Det skal visst nok gjøre underverker.

Ja, absolutt. Men det den taper i å være upraktisk oppveier den mer enn godt nok i sjarm.

Hvis det er en del trekk i luften vil det nok lønne seg med vindskjerm, som på alle andre brennere også. Du sparer nok en del drivstoff på å ikke miste varme.

Jeg har vært så heldig å få arve en Radius 21 etter min samboers bestefar. Den har stått i en kasse på låven og vansmektes i sikkert 30 år. Jeg snublet nærmest over den ved en tilfeldighet i sommer, på leting etter noe helt annet. Den har vært hardt brukt og så begredelig ut ved første øyekast. Den var både rusten og møkkete, men jeg ble raskt overbevist om at jeg sto med en liten perle i hånden. Etter noen runder med rustfjerning, gnikking og gnuing, så sto den opp igjen som en liten fugl føniks og brenner atter en gang med kraftig blå flamme og hveser som et lite jettfly. Den har bestått både prøvebrenning og felttest med glans. Den blir et absolutt fint supplement på brennersiden og ligger an til å bli en liten favoritt til fotturer i sommerhalvåret der jeg ønsker en litt større brenner en Svea 123’en. Akkurat min Radius 21 med forniklet tank, ble trolig produsert omkring 1962. Radius AB la ned produksjonen i 1963. Det er vel snakk om renovering fremfor restaurering med denne primusen, men kjekt å ha den skinnende og blank igjen. Her er uansett bilder fra før og etter, samt noen bilder fra felt. Vann til kakao og sånn på kvelden. Pannekaker til frokost.

Mengden klær du beskriver høres veldig greit ut, det er unødvendig å pakke med seg for mye. Her er et lite utdrag fra en pakkeliste jeg ofte bruker til tur. Om det er veldig kaldt når du skal avgårde, så kan ekstra ullgenser og en tykk ullunderbuske/strikket ullbukse være kjekt å ha i tillegg. Det er også viktig hvordan du bruker utstyret. Pass på å tørke undertøyet om du kan. En grei måte er å ta det tørre innerst og det fuktige utenpå når du er i teltet om kvelden, og så ullgenser utenpå der igjen om det trengs. Om du har ett sett tørt og ett sett fuktig ullundertøy, så bytt til det fuktige før du skal gå videre neste morgen. Da har du fortsatt et tørt sett å bytte til når du slår leir igjen. Tørke votter enten over primusvarme eller legg dem på låret innenfor ullunderbuksen i teltet. Jeg foretrekker å ikke tørke klær i soveposen hvis jeg skal være ute flere netter. Jeg føler at soveposen da blir fuktigere, iser til og isolerer dårligere påfølgende netter.

Ja, dunjakke er veldig praktisk og greit i kulden. Lett å ta på ved pauser og kjekk å ha i leir. Nei, dunjakke er på ingen måte nødvendig for å kunne drive et komfortabelt friluftsliv om vinteren. En dunjakke er uten tvil en kjekk investering, men den koster sine tusenlapper og er nøkternt sett ikke nødvendig for å kunne ha det varmt. Det er fullt gjennomførbart og forsvarlig å kle på seg lag på lag med ullklær, avsluttet med et vindtett lag ytterst. Uansett hvor kaldt det er så vil lag på lag metoden fortsatt kunne holde deg varm og god. Spørsmålet er hvor mye penger du er villig til å bruke på dunjakke kontra annet kanskje "viktigere" turutstyr.

Gode gamle Pytagoras kan jo alltids hjelpe til med å finne lengden på målesnora. Pytagoras' læresetning sier at for en rettvinklet trekant så er a2 + b2 = c2. Altså at katet2 + katet2 = hypotenus2. Hvis du kjenner høyden på lavvoen/lengden på stangen (b), og lengden på duken fra toppen av lavvoen og ned til pluggfestet (c) så er det enkelt å snu formelen for å regne ut avstanden fra stangen og ut til pluggen (a). Lengdene for b og c kan du sikkert måle uten å måtte slå opp lavvoen. Formelen du trenger ser da slik ut: a2 = c2 - b2 Hvis da stangen (b) er 3 m høy og duken (c) er 4 m fra topp til pluggfeste, blir regnestykket slik: a2 = 42 - 32 a2 = 16 - 9 a2 = 7 a = √7 (kvadratroten av 7) a = 2,65 m For å finne avstanden mellom pluggene så bruker du omkretsen (O) av lavvoen og deler på antall plugger som skal settes i. Formelen for omkrets er O = 2πr. Lengden på målesnoren er radien (r). π = 3,14 O = 2 * 3.14 * 2,65 O = 16,6 m Med eks. 10 plugger blir da avstanden mellom dem 16,6 m / 10 = 1,66 m Setter inn et bilde av min gode venn Branoq for å pynte opp i et ellers tørt innlegg.

Det er enkelte fine strandstrekninger langs Femunden sør for Røa, men også en del partier med mye stor stein og mindre gode leirforhold. Jeg har kun ankommet strendene sjøveien, så jeg kan ikke si noe om forholdene for fottur. Nord om Røa er både selve Røsanden og Granbekkodden ok muligheter. Husk bare på at Røa er så pass stor her at kryssing nok må foregå på broa som er en knapp km oppover. Fra brygga til Granbekkodden blir det da ca 3 km å gå.

Takk for svar alle sammen. Da skal jeg kikke på de forskjellige forslagene, så finner jeg helt sikkert noe jeg blir godt fornøyd med.

Er det noen som vet hvor en kan få kjøpt bardunsnor på rull? Gjerne den typen med refleks, som blant andre Helsport bruker nå om dagen. Har et ønske om å bytte ut de vel korte bardunsnorene som er originalt på teltet med noen som har en fornuftig lengde.

Godt du nevner at du har kjøpt parafin. Dette er nemlig en primus beregnet på parafin og ikke en multifuel som kan kjøres på bensin også. Trykket på tanken, og dermed også styrken på varmen, reguleres med den lille lufteskruen på tank lokket. Dette går utmerket når du bruker parafin, men om du fyrer på bensin, så sier det fort "BOFF" om du åpner lufteskruen mens brenneren er i gang.

Røros og dermed også Femundsmarka er tilgjengelig med tog og buss.

Jeg har to speidere som skal på samme leiren. Kan anbefale Speidersport sine sekker av "eget" merke - Asivik. Ok kvalitet og bærekomfort til en fornuftig pris.

Du verden. Dette var et imponerende stykke arbeid!

Selen kan være i brukbar stand og kan brukes på en hund av passende størrelse. Selve draget som er i rotting har trolig mistet mye av sin opprinnelige form og bør enten kasseres eller dampes og bøyes tilbake til slik den en gang var. Slik det er nå ser bøylen/buen veldig vid og flat ut og kan bli for lav for en hund å gå med. Den vil da ende opp med å dunke hunden i nakken.

Om noen drar over Hardangervidda i påsken, så hadde det vært gjevt med førerapport og gjerne en del bilder i etterkant. Det er jo hele 4 inneklemt-dager i uke 18 som kan utnyttes til tur...

Dette var et interessant emne. Jeg har vært inne på tanken om å sy en bedding selv. Håper derfor du kommer med oppdateringer underveis i prosjektet og at du deler alle gode og dårlige erfaringer du gjør deg. Ta mange bilder!

Det ble gaffatape på meg. Kikket litt på vindsperretape også, men fant ut at meterprisen var noe høy i forhold til mitt behov. Jeg og turkameraten min var på fem dagers tur i Femundsmarka forrige uke og det isolerte gulvet i teltet svarte absolutt til forventningene. Det ble enda større pakkevolum på teltet enn jeg hadde forestilt meg, men heldigvis var sleden lang nok. Neste prosjekt blir å lage stor pakkpose til teltet.

Skal man ligge ute over flere netter er det viktig å holde soveposen mest mulig tørr. Å ikke tørk klær i soveposen hvis du kan unngå det er første bud for meg. Fuktigheten blir sittende igjen som is/rim i isolasjonsmaterialet og reduserer isolasjonsevnen. Like viktig blir det å ikke la seg friste til å ha ansiktet nedi soveposen. Det blir mye lunere, men det gir mye unødvendig fuktighet i posen også. På skikkelig kalde netter legger jeg heller en strikkegenser løst over ansiktet utenpå soveposen. Det føler jeg hjelper å lune luften rundt ansiktet så pass at jeg ikke blir kald på nesen. Samtidig slipper ullgenseren nok fuktighet gjennom til at det ikke blir tett og klamt. I forhold til underlag, så er det varmt nok med 2-3 tynne billige underlag. De er hardere komfortmessig å ligge på enn de oppblåsbare, men isolerer mer enn godt nok om du har to eller flere oppå hverandre. De koster bare en brøkdel av et oppblåsbart.

Jeg har anskaffet to 10 mm tykke plater av Evazote (1m x 2m) som jeg tenkte å bruke som isolerende gulv i teltet. Jeg skulle gjerne limt eller tapet dem sammen til en sammenhengende plate før jeg formskjærer dem. Er det noen her inne som har gjort dette med god erfaring? Brukte dere i så fall lim eller tape? Platene skal jo ligge kant i kant, så jeg hadde i utgangspunktet tenkt å satse på gaffatape. Men så fikk jeg akkurat overlevert en tube neopren-lim som kanskje kunne vært aktuell å bruke. Noen som har erfaring med neopren-lim? Kan den brukes sammen med eks et tynt tøystykke som armering over og under skjøten i stedet for gaffa? Er redd det kanskje vil bli mer klin med lim enn med tape.