Gå til innhold
  • Bli medlem

josteink

Aktiv medlem
  • Innlegg

    995
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    7

Alt skrevet av josteink

  1. Hei, int å høyre om erfaringane dine, tungt terreng å gå i med pulk. Var i Bergsdalen i helga med pulk og det var fryktelig råten snø til å vera slutten av mars. Gjekk du ned i skaret frå høgaste punktet eller drog du ned mot samnanger?
  2. Eg ville anbefala å køyra inn sørfjorden, ein nydeleg tur, iallefall i høve til stamvegen stavanger-bergen. Her er det drøssevis med stadar å gå på tur. Tenkjer dåke å overnatte eller berre dagsturar? Som dagstur er tur til Trolltunga, opp ved Tyssedal, er ein nydeleg tur, evt overnatting på DNThytte lenger inne. I tillegg har du Buerdalen, og holmaskjershytta ved Folgefonna (og sauabrehytta dersom dåke vil gå langt). Fossane innfor Kinsarvik er jo og ein fin dagstur, på andre sida av fonna har du rosendalsfjella, med mange fine t-merka dagsturruter, og fonnabu med meir.
  3. Hei, ettersom påska nærmar seg og pulken snart skal takast i bruk så har eg eit spørsmål ang styrke til festepunkta foran på pulken der draget skal festast. Ser at det er fleire som har laga til forsterkingar av dette på ulike trådar på fourmet her. Mitt spørsmål er om nokon av dykk har opplevd at desse hola framme har slitna eller at dei er rive sund?
  4. Hei, høgare delar av gullfjellet i midten av mai kan vera snødekt, rekn med litt vassing i snø men det bør gå greit, og rekn med is på vatna i høgareliggande område her i eit normalår, områda opp til redningshytta er sannsynleg snøfrie. Isen på Svartavatn og Osavatn er forsvunnen. Kjør med bil heilt inn til Osavatnet dersom du leitar etter teltplassar, her er det tilrettelagd p-plass, og fine grasfalter å setja opp teltet på (har aldri sett noko forbudsskilt her). Dersom du vil ha sommarfølelse så dreg du utover i øyane, områda rundt radøy og lindås er kjempeflotte (evt Sotra mot Øygarden, men her kan det vera litt meir verhardt). Her bør det vera mogleg å padle trygt med kano då det er store mengder øyar og sund som gjer ly, har imidlertid aldri padla her sjølv. Det er og ein del spennande store samanhengande vatn på radøy. Det er skrive ei bok om turmulighetar rundt bergen, skal sjå om eg finn tittel på den. Elles så er det jo eit godt tips å ringa turistforeninga i bergen. Mai er ein flott skimånad i hordaland, kva med å ta toget til Finse og gå på jøkelen, eller nokre av dei store fjellområda så som Vikafjellet, blir ikkje meir sommar enn det
  5. Primus: http://www.biltema.no/Fritid/Friluftsliv/Primus/Kokeapparat-Expedition/ super primus, liten, lett og rimeleg. Gassbokser får du kjøpt på same staden for 35 kr stk. Mht til gass, enkel å bruke, renslig og god varme, minuste er at det funker dårleg når det vert nokre minus på vinterstid. Alternativet er å bruke raudsprit, som i stormkjøkken eller parafinprimus. Dette funker bra men kan bli litt meir søl og er generelt dyrare.
  6. 50 % på nokre sekker og soveposer: www.sportsnett.no
  7. vanlig eksempel....? At IPCC sine rapporter, dvs sammendraget av hundrevis av vitenskapelege arbeid basert på hundrevis av ulike forskergrupper rundt om i verden, vert redusert til skremselspropagande er vel noko satt på spissen. Climategate: ser at dettte vert nytta for alt det er verdt av nettsider, blogger og privat personar som treng argument mot ein vitenskapeleg konsensus på at det er stor sannsynleghet for at menneskelege utslepp av ulike gassar kan føre til ei global oppvarming. Dette til tross for at det her er snakk om eit universitet (East Anglia) og innbefattar eit fåtall personar, dominerande sådann, innen klimaforskning. Enda meir betegnande er det at dette vert slått stort opp på mange nettsider, til tross for at granskingskomisjonen som er sett ned for å gå igjennom kva som har skjedd ikkje er ferdig med sitt arbeid eller har komen med ein konklusjon, og inntil det ligg føre burde ein kanskje vera litt meir forsiktig med å gå ut og skjæra all forskning knytt til klima over ein kam. Eit moment som ikkje vert tatt omsyn til i mange av innlegga her er at dei største avisene i U.K. og USA, td New York Times, har hatt materialet siden det vart offentleg tilgjengeleg men har ikkje gått ut med noko nyheter om skandale i dette tilfellet. Det kan tyda på at dei ikkje finn noko i materialet som tilseier at det faktisk er grunnlag for å gå ut med store overskrifter. Forskningsjournalistane på forskning.no har gått igjennom all korrespondanse som var tilknytt norske forskarar, men fann ingenting som dei meinte var skandaløst eller andre forhold som var negativt eller uheldig for denne delen av materialet. Det vert nemd at det her er fleire skjelett i skapet, og at desse vil kome ut over tid. Det er eg overbevisst om at forfattar av innlegget har rett i, men det burde ikkje overaske. Forskning knytt opp mot klima har stor politisk tyngde og det er store pengesummar involvert. Erfaring frå andre felt der dette er tilfellet, td helse, medisin og energi, syner at det på desse felta er fleire tilfellet av forskningsjuks eller tvilsomme metodar enn det f.eks er innen sos. ant eller middelalderhistorie. At muligheten for prestisje og tilgang til store løyvingar gjer at enkelte vil falle for fristelsen å "modifisera" enkelte delar av forskningsmaterialet sitt vil vi sjå fleire tilfelle av. det er difor viktig å ha kvalitetssikringsystem som fungerar. Men inntil dei som er sett til å granska hendinga kjem med ein konklusjon, bør ein kanskje ikkje gå ut med noko konklusjon basert på enkelte bloggsider på nettet?
  8. hei, dersom målsetninga di er å gå stort sett på flatmark og litt opp men ikkje har toppturar som hovudmål så hadde eg gått for eit par breie fjellski (Åsnes ingstad eler fischer 109)med lav plastsko scarpa T4, med fjellskibinding. Å gå masse bortover med rando er som å kjøra traktor på europaveg, tregt og statisk og lite morro. Du har jo allereie ein god sterk binding i Chillibindingen (som er telemarkbinding, ikkje rando). Dersom du alikevel vil ha eit par randoski med binding så gå for noko som er lett, dvs ulike dynafitski, K2 superlight, G3 spitfire o.l. og med ein dynafitbinding på. Åsnes har ein karbonmodell som skal vera lett. Ville personeleg ikkje brukt dei breiaste, 120 mm framme-85 mm midten kanskje...? Dersom du har muligheten er det alltid lærerikt å stikka innom f.eks . oslo sportslager eller sportsnett og slå av ein prat.
  9. Dyr frakt??
  10. Hei, Sågveldig bra ut, har same problemet når eg ikkje bevegar med. Korleis har du sydd dette, dvs sydde du gjennom celleplasten eller laga du til stykkene og putta inn i stoffet og så sydde att?? mvh J
  11. Eller gå på http://www.stoffbutikken.no/ Flott tråd dette her!
  12. Meget bra sagt!
  13. ....men i høve til hummer så er det jo eit lyspunkt at med forsøk om freding av mindre områder på sørlandskysten så observerte ein rask auke i talet på hummer. Får ta dei lyspunkta som finns.
  14. 30 grader er ganske bratt, og du har masse morro i 20-25 graders helningar. Ellers så bør du følge "følg rygg, vær trygg" mest mogleg. Les ein del om skred i bok eller http://www.ngi.no/snoskred/ .
  15. Mange fine plassar rundt Raudlifjellet ja. Eller så kan du ta bussen til Bjørkheim eller Hisdal, hopp av her og følg stien mot Raudvatnet, drei til høgre eit stykke oppe og gå mot Fitjavatnet. Her er det fisk og mykje skog og ein del småtjødner, fint område. Er og ein del fine skogsområder på Osterøy men der er det kanskje litt vanskeleg med kollektivtransport....
  16. Ingen grunn til å gå tom for idear, i sør-noreg så er det meir enn hardangervidda, kva med områda rundt Jostedalsbreen, Vossafjella, SUnnmørsfjella?? Og i nord så har du litt å gå på, Sørøya, Seiland, Øksfjord, heile Helgelandskysten. Bare å pakka sekken og legga i veg!
  17. Lampeolje er IKKJE bra i primus. Må ikkje forvekslast med lampeparafin, som er anbefalt i primus (ein slags rensa parafin). lampeolje brenn roleg og sakte, og soter masse. Gar an å kjøre primusen på dette men effekten er dårleg, nødstilfelle.
  18. No doubt, clean with wax or with skins, better to go with, more fun, and in steep terrain use skins. waxing skis correctly might be a little tricky (learning by doing) but on Hardangervidda in march 3-4 different waxes should cover all the different condition.
  19. Uvanleg å få på sluk, er som regel på agn ein får desse. God fisk i fiskesuppe, kok den opp og rens av kjøtet og bruk kraft og kjøt i suppe.
  20. Nei, under Ingstad sine 4 år i Canada og 1 år i Brooksfjella var det lite havregryn. På haust, vinter og vår levde dei på kjøtt. Dei åt imidlertid anna kost når dei var ved handelsposten ved store slavesjø. Han skildrar korleis dei padlar over og opp mo "elgsjøen", der dei et steikt fisk til frukost, kokt fisk til lunjs og middag, og kor lei dei vart eit einsidig kosthald. Han beskriv og dagen sin under overvintringa på tundraen, som startar med å setje ei gryte med kjøt til koking til frukost. Under overvintringa i Anaktuvuk passet hadde han med litt salt, sukker og småting, men dette vart delt ut og gitt som gåver fyrste tida, og frå tidleg om hausten hadde han same kosthald som eskimoane, dvs stort sett bare det jakta kunne bringe inn.
  21. Peike eg her på pengar og makt? eg peikar på informasjon som er vinkla einsidig til å underbygge eit standpunkt! Dersom du vil motbevisa noko i hht saken her med dei fakta som er nytta her., så gjer det, ikkje dra inn makt og pengar. Nei igjen, Pål Brekke har i intervju uttalt at han er enig i at menneskeskapt aktivitet påverkar klimaet på jorda (Cicero, NFR etc etc) men at sola sin påverknad er underestimert. Dette er i motsetning til dei andre forelesarane som hevdar at a) CO2 er ikkje så viktig for drivhuseffekten, auken i CO2 stammer ikkje frå menneskeskapte utslepp og c) ein auke i CO2 er berre bra... Desse synspunkta ligg i ulike artiklar på klimarealistane.com Og for å gjenta hovudkonklusjonen slik at det vert ein samanheng her: svært stor sannsynlighet for at menneskeleg akttivitet påverkar klima (i kortform). Her er vi nettopp med kjernen, "feil sida", "den leiren", "den siden"... ein polarisering av debatten der det er ei side mot ei anna, politiske styrte beslutningar, ein agenda som dei andre står for, dei med makt, som nyttar klimaspørsmålet til å styrke makta si. Ein går ikkje inn i ein vitenskapeleg debatt, som Pål Brekke har gjort, men peikar heller på andre og meir difuse forklaringsmodellar som at det politiske systemet motarbeidar "eine sida". Og i forskningsverda så er det ikkje slik at ei side får pengar medan den andre ikkje, pengar vert delt ut til forskningsinsitusjonar der vitenskapsfolk adminstrerar fordelinga til ulike prosjekt. Dersom ei av desse gruppene kan vise til at f.eks havnivåstigninga ikkje vil forekomme, isavsmelting ikkje vil skje, det er ein auke i is i polarbassenget, så er det gull verdt. Det er ingenting som heng så høgt prestisje messig som å kunne motbevise etablerte teoriar i vitenskapens verden. Men no er vi inne i ein veldig stor diskusjon om alt og alle. Vi kan heller diskutera www.klimarealistane.com. Eg har ingenting i mot ein debatt som baserar seg på fakta og konstruktive innspel. Klimarealistane derimot har ei heimeside som er så spekka med faktafeil, fortolkningar og synsing at det er vel verdt å lesa Dette er ein gjeng som meiner at det ikkje er mulighet for menneskeskapte klimaendringar og at dei har ei meining uavhengig av kva vitenskapelege resultat syner (for vitenskapen er jo manipulert av det politiske system...). PS: men skulle ønska at det faktisk stemte at det ikkje eksisterte noko form for menneskeskapt klimapåverknad....
  22. Anbefaler alle å gå inn på klimarealistene.com og på "Per Engene svarer på spørsmål", der han argumentar med at isbjørnen aukar i populasjon siden 1960 og ergo ikkje vert negativ påverka av eit varmare klima i arktis.... og hoppar elegant over at isbjørn vart freda i 1950 og 60 åra i arktis... Dette er berre eit døme på korleis klimarealistane nyttar delinformajson til å underbygge sine påstandar. Eit selskap som klimarealistane bør ikkje legga premissane for noko "klimadiskusjon". Dette viser ved forelesarane som dei har samla i hop, som nevnt ovenfor, ingen som faktisk har jobba med eit av fagfelta innan klima. Unntaket er Brekke, men det er her viktig å påpeika at Pål Brekke har uttalt at han meiner at menneskelege utslepp påverkar klimaet på jorda men at sola si innvirkning er undervurdert i modellane som vert nytta i IPCC. Med andre ord han har ein innvending mot delar av det vitenskapelege materiale men ikkje mot hovudkonklusjonen. Trur det er viktig å skilje mellom seriøs og konstruktiv kritikk mot det vitenskaplege materiale og den blinde og kunnskapslause kritikken mot alt som har med klimaforskning, der hovudbodskapen er at det heile er eit komplott med økonomiske motiv, som klimarealistane legg opp til. At teknisk ukeblad dekkjer dette på den måte utan å henta inn nokre oponentar det seier vel mest om TU.
  23. Anbefaler alle å gå inn på klimarealistene.com og på "Per Engene svarer på spørsmål", der han argumentar med at isbjørnen aukar i populasjon siden 1960 og ergo ikkje vert negativ påverka av eit varmare klima i arktis.... og hoppar elegant over at isbjørn vart freda i 1950 og 60 åra i arktis... Dette er berre eit døme på korleis klimarealistane nyttar delinformajson til å underbygge sine påstandar. Eit selskap som klimarealistane bør ikkje legga premissane for noko "klimadiskusjon". Dette viser ved forelesarane som dei har samla i hop, som nevnt ovenfor, ingen som faktisk har jobba med eit av fagfelta innan klima. Unntaket er Brekke, men det er her viktig å påpeika at Pål Brekke har uttalt at han meiner at menneskelege utslepp påverkar klimaet på jorda men at sola si innvirkning er undervurdert i modellane som vert nytta i IPCC. Med andre ord han har ein innvending mot delar av det vitenskapelege materiale men ikkje mot hovudkonklusjonen. Trur det er viktig å skilje mellom seriøs og konstruktiv kritikk mot det vitenskaplege materiale og den blinde og kunnskapslause kritikken mot alt som har med klimaforskning, der hovudbodskapen er at det heile er eit komplott med økonomiske motiv, som klimarealistane legg opp til. At teknisk ukeblad dekkjer dette på den måte utan å henta inn nokre oponentar det seier vel mest om TU.
  24. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=18275 Vil til slikt bruk med ein T3 anbefala K2 mt baker superlight. Coomba og coomback vert nok litt for store til den skoen.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.