Gå til innhold
  • Bli medlem

snilen

Aktiv medlem
  • Innlegg

    1 170
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    6

Alt skrevet av snilen

  1. Eller denne i litt brattere terreng, tildels luftig og noe klyving/stifinning for å finne veien. http://www.fjellforum.no/topic/29846-monta%C3%B1a-de-hogarzales1062-m-lite-bes%C3%B8kt-klyvetopp-p%C3%A5-gran-canari/
  2. Her er en vandretur i slakt og øde terreng, bare 6-7 kilometer fra turistområdet Playa Ingles. http://peakbook.org/tour/57111/Rask+og+lang+morgentur+f%C3%B8r+hjemreise+fra+Gran+Canaria.html
  3. Fantastisk tur Tasartico-Guigui-Tasartico. Drøye 4 km hver vei. Flott gammel eselsti og fine bademuligheter i guigui. Se her : http://peakbook.org/tour/56783/Fjelltur+til+stranda.html Forøvrig har jeg og andre lagt ut flere turrapporter gra GC på peakbook - turer av ulik art, fra klatring til rene rusleturer.
  4. Veldig ålreit å gå på tur med en unge av gangen. Da er det den ene ungen som bestemmer fremdriften. En slik distanse med en liten en som knapt kan gå og som neppe er stueren - det høres ikke særlig smart ut. Tror både du og avkommet vil slite dere ut lenge før oppnådd mål. Mitt råd er å reise på tur uten andre mål enn å ha det bra sammen.
  5. På Skrim har i alle fall Ivarsbu, Sørmyrseter og Sveinsbu egne avdelinger for folk med bikkjer. Du kan jo få en grei runde der. Tåler du litt bakker og mangel på trikkeskinner, har du en fin runde oppom Styggemann også. Fra Sveinsbuvarden kan du som regel finne oppkjørte spor videre vestover til Breistul, og gå en runde tilbake over noen store vann og ende opp i bunnen av den lange bakken opp til Sveinsbu.
  6. Tror jeg skulle klart turen uten etterforsyninger om jeg kunne ta fly! Uten motor kan det muligens gå an med kajakk, seilbåt eller sykkel med henger.
  7. Et par fine plasser for kanopadling som er enda nærmere, ikke bare villmark, men fine idyller nær Oslo: Vansjø ved Moss Langen, strekningen Bru(ca 2 km syd for Siggerud) - Ytre Enebakk sentrum(bensinstasjon, se opp for Fritjof på mop)
  8. Jeg har padlet mye på Hvaler, men kano er ikke egnet annet enn for å plaske litt rundt en dag med havblikk. Det er oftest for mye vind til å padle kano annet enn i svært lune viker. Dessuten skal man være oppmerksom på at sundene mellom de store øyene er preget av kraftig strøm, vi er tross alt ved utløpet av Glåma. Kajakk er nok tingen. Vann er tilgjengelig i i havner, dessuten har som regel matsjapper og denslags en vannkran til fri avbenyttelse utenfor, så vann er intet problem. For å komme over til Sverige må du ut i forholdsvis åpent lende, Sekken. Her blåser det fort opp, og du krysser ikke her med kajakk uten at det er godvær. Endel områder i ytre Hvaler har ferdselsforbud 15-april-15. juli.
  9. Jeg har vært på mange turer, og har vel ikke angret på noen av dem. Derimot hender det jeg angrer på turer jeg har grublet og delvis planlagt, men ikke gjennomført. Bare sånn for å støtte siste taler
  10. snilen

    Tullejakt

    Håper tullene får strammet opp vokabularet sitt før de skal mer på skjermen. Jakt har jeg ikke greie på, men et noe bedre ordforråd hadde gjort seg, selv fra samer/nordlendinger.
  11. Canada goose-jakke er bra for stillesitting i for kaldt vær - sånn bare for å skjene litt inn på en annen tråd her.
  12. Bruker min gåsejakke kun ute på verandaen når jeg sitter stille og det egentlig er for kaldt til å sitte stille ute. Varm, men lite slitesterk sak av dårlig kvalitet kjøpt i Kina(oliginal fake). Ville aldri brukt den på fjelltur, men OK til verandasitting.
  13. snilen

    Tullejakt

    Sprogbruk på apestadiet - blei kvalm av all bannskapen.
  14. Enig i at Elbrus og Damavand er høvelige mellomstasjoner. Elbrus er tøffere enn Damavand fordi man her må gå toppdagen med stegjern, eventuelt ski på våren. Damavand og Iran er et flott reisemål, og ikke så kommersielt. Kun 10% av de som går Damavand er utlendinger. Jeg organiserte selv en tur til Ararat, Damavand og Aragats nå i sommer, du kan til dømes lese min rapport http://www.fjellforum.no/topic/28966-5-gamle-nordmenn-og-3-h%C3%B8ye-asiater-den-siste-sv%C3%A6rt-skummel/?hl=damavandog en av deltagernes turrapport http://www.wwv.no/foreign.asp?subpage=7&ReportId=15316&CountryId=24. Forøvrig er det kurant å gå Aconcagua med max høyde Kili fra før om du taklet høyden greit og at du trives med å bo ukesvis i telt.
  15. Stakk en tur vekk norsk høstmørke for å samle litt B og D-vitaminer. Jeg hadde sett meg ut en topp forrige gang jeg var her nede og forsøkte meg på denne. Det gikk akkurat. Terrenget er litt bratt, med endel langsgående hyller og loddrette vegger. Dette er både løsningen og problemet når man skal ta seg frem her. Med min innleide tsjekker kom jeg meg vest på Gran Canaria, og svingte av mot Tasartico. Etter ca 2,5 km langs en svingete vei er man i et skar der det går en grusvei mot høyre. Herfra gikk jeg bratt opp til et skar på ca 750 høydemeter. Fra toppen av skaret ser man mot toppen. Jeg fulgte ryggen videre opp mot høyre, og etterhvert under den første fortoppen gjennom en kaktus-skog. Etter å ha traversert kaktus-skogen, kom jeg meg opp på ryggen som leder mot toppen en liten stund, så litt ned igjen på sydsiden, deretter opp på ryggen nok en gang, der jeg rundet et lite nebb og fortsatte langs en smal hylle på nordsiden av ryggen og etterhvert bortetter østsiden av toppen. Etterhvert så det farbart ut oppover mot toppen, og jeg begynte på et parti med bratt klyving. rett under kanten av topp-platået var det nok et lite bratt parti som ikke var farbart, og jeg måtte tilbake et stykke sydover, rundet rundt på sydsiden av toppen og kom så opp på topp-platået som nærmest er en flat vidde. Flott utsikt i alle retninger, også mot skogkledde topper mere sentralt på øya. Her går skog-grensen på ca 1000 moh, skogen går fra ca 1000 meter og oppover. Fjellet er veldig hullete, delvis pga menneskelig aktivitet i gamle dager, da det ble tatt ut mineraler her. En tøff tur, ca 4 timer opp og ned. For andre som har tenkt å forsøke seg, vil jeg anbefale lange bukser og langermet skjorte. Jeg så litt rufsete ut etter nærkontakt med noen kaktuser og slikt underveis. Her treffer du garantert ikke naboen, noe som er en vanlig aktivitet når man reiser til chartermål. Tviler på at det er folk her særlig ofte. Det er ingen ordentlig sti, men jeg fulgte et lite tråkk her og der, og ikke minst er det ledevarder innimellom, men de er små og kan være vriene å se. Det ligger en beskrivelse på spansk med gps-spor her : http://es.wikiloc.com/wikiloc/view.do?id=1584335
  16. Jeg har gått deler av ruten, strekningen Muen-Skollfjellet. Vi bodde på hytter, Dnt og fjellstyrehytter. Vil anbefale Øyer fjellstyres åpne hytter. Gratis overnatting om det er ledig. Hallandshytta, Skjelbua og Steinhytta er steder å overnatte. Anbefaler Steinhytta, koselig plass. http://oyer-fjellstyre.org/index.php/friluftsliv/fjellstyrets-apne-buer/steinhytta
  17. For noen år siden skulle jeg til Aconcagua, men hadde et problem med tanke på motbakketrening. Jeg befant meg i flateste Kina i 2 måneder like før avreise og tilgangen til motbakker var dårlig. Jeg hadde noen treningsøkte på hotellet. Gikk trappa opp til 16. etasje og tok så heisen ned. Gjentok dette 20 ganger i strekk i godt tempo. Vips 1000 høydemeter eller så. Det finnes som regel en mulighet
  18. Formålet med turen var å besøke nasjonstoppene i Romania, Moldova og Ukraina, siden det kun er disse jeg nå manglet i Østeuropa. Dag 1: Seint kveldsfly Torp-Bucaresti, avhenting leiebil. Dag 2: Tidlig opp, kjørte vestover på fin vei og opp Transfagarasan, 3 timers kjøring, noe mer enn antatt. Startet å gå ca 7 km før toppen, men møtte snø ganske raskt. Det var bare å innse at å nå toppen av Moldoveanu på en dagstur langs en lang rute med luftige ryggtraverser var umulig. Med overnattingsutstyr, stegjern etc, kunne jeg våget meg videre, men slikt var ikke med. Jeg hadde regnet med at det fortsatt var sommer her oppe i september. Jeg gikk opp til redningshytta på drøye 2000 meter. Her begynte det allerede å bli isete, temperatur godt under 0 og 15-20 cm snø. Værmeldingen for neste dag var enda dårligere, og med de snømengdene som var i høyden, var det ikke håp om å komme opp med det første, selv om det skulle bli mildere og sol. Det ble retur til bilen, og videre kjøring opp til veiens høyeste punkt ved Balea-sjøen på 2200 moh, der det var full vinter, brøytet vei og strøbil 2-mannsbetjent i aksjon. Jeg kjørte ned på nordsiden av passet og endte opp i Brasov der jeg kjørte meg litt bort før jeg fant veien tilbake til Bucuresti. Her fikk jeg tak i en billett til nattoget til Moldova. Dag 3: Fikk tak i en sjåfør som tok meg til Balanesti. Herfra hyret sjåføren inn en vinbonde som kjørte oss alle opp til toppen. Det skal være kjørbar bilvei opp til toppen en plass, men tviler på at det var den ruta vi kom opp med, her var svært gjørmete, og egentlig var jeg glad jeg ikke insisterte på å gå de siste 2 kilometrene. På toppen var det frem med boka om eouropas nasjonstopper, og bonden var synlig fornøyd over å se bilde av sin topp i boka. Tilbake i Chisinau fikk jeg tak i en bussbillett til Ivano-Franovsk i Ukraina. Det ble en lang og slitsom tur med lite søvn. Dag 4: Jeg våknet av at konduktøren på bussen gikk frem og tilbake og at bussen ble stående lenge stille på et stort sted. Etterhvert viste det seg at vi allerede var fremme i Ivano-Frakovsk ca 05 om morgenen. Jeg kom meg trygt av bussen og takket konduktøren som fikk meg av på rett plass. Jeg hadde nok tid til å ta ut noen ukrainske hryvnia og finne bussen videre til Vorokta som gikk noen minutter senere. I Vorokta var det rett over på drosje som tok meg til foten av Goverla. det gikk greit oppover og en og en halv time senere, klokken 10:45 sto jeg på toppen. Skikkelig friskt på toppen, mye vind og kaldt. Litt isete var det også, men ikke verre enn at det føltes forholdsvis trygt å ta seg hit uten stegjern. Sjåføren var fornøyd over at jeg kom forholdsvis raskt ned, det ble minibuss tilbake til Ivano-Frankovsk, derfra tog til Lvov, der jeg fant nattoget til Krakow. Dag 5: Flyreise Krakow-OSL Jeg hadde planlagt å bruke mer tid i Romania, og også i de andre landene, men det var overraskende kjølig i området, så det ble til at jeg reiste forholdsvis raskt hjem, det var litt kaldt og stusselig der- synes jeg. Det hadde nok vært bedre å reise noen uker tidligere og unngå snø og kulde. Totalt 4 døgn på reise, med noen timer ventetid her og der. 1,5 time på fjelltur i Romania, 2,5 timer på tur i Ukraina, men ellers mange opplevelser rikere av ulike slag. Greie offentlige kommunikasjoner i området, selv om standarden kan være noe variabel. Litt slitsomt med de 3 siste nettene på reise, alle med grensepasseringer med pass og tollkontroll midt på natta.
  19. Hyttene ved foten av Toubkal er populære, billige og åpne hele året. Beveger man seg ut over disse, er man mer for seg selv, jeg vil ikke si for mye om det. Rent vann virker å være greit tilgjengelig, muligens unntatt midt på sommeren når det er varmt og tørt der nede.
  20. Jeg var der i slutten av april i år. http://www.fjellforum.no/topic/27438-tur-til-fire-4000-meter-i-atlasfjellene/ Da lå det en del sne fra hytta på 3200 meter og oppover, men jeg hadde ikke behov for isøks og stegjern. Dette utstyret kan også leies på hytta. Reiste fra Norge kun med en liten dagstursekk - håndbagasje på flyet. Ser ikke behovet for eseltransport. Mellom Imlil og hyttene på 3200 er det flere muligheter for å kjøpe mat og drikke, så man trenger ikke bære masse slikt heller. Du kan få løpende info om vær og føreforhold på http://www.imlil.org/toubkal_refuges_mouflon.htm. De har også et anneks nede i Imlil hvor utstyr kan leies og man kan overnatte. Hvor snøgrensen går varierer sterkt fra år til år. Jeg bodde på den nederste av de 2 hyttene, den øverste er visstnok mer primitiv. Prisene der nede er lave, så man trenger ikke spare. Mer midt på vinteren kan man gå på ski i området, men toppene er forholdsvis bratte og som regel avblåst.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.