Trango

Du har jo Mjøsa da. Funker fint så lenge det ikke er uvær. Du har Åkersvika som ligger rett ved Hamar. Svartelva og Flagstadelva munner ut her. De elvene kan padles et stykke avhengig av vannstanden i Mjøsa. Men Åkersvika er et elvedelta/våtmarksområde som er viktig for fugler. Spesielt trekkfugler. Vika er derfor et naturreservat og det finnes restriksjoner på fisking, ferdsel og bruk av båt. Sitat: "Derfor er fredningsforskriftens bestemmelser om fiske og bruk av båt utformet slik at fugl har ”førsteretten” i april og mai. " Du finner utfyllende regler her: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-19840210-0273.html Utover dette så er det vel ikke så mange muligheter tett ved Hamar. Ved ikke hvordan forholdene er på vannene oppe i fjellet. Har Mesna og Næra, men de ligger nesten oppe ved Lillehammer.

Skal du dele sovefasiliteter med hunden så anbefaler jeg å droppe tørrfisk. Har selv prøvd det i telt og hunden hadde ånde som luktet selvdød emu eller noe sånt. Prøvde å hive den ut men hunden var en svært bevisst og meget bestemt gammel dame. Jeg fikk kontant beskjed om at akkurat dèt ikke ble aktuelt. Så det endte med at jeg faktisk la meg utenfor.

GPS er et supert hjelpemiddel, men i siste instans er det et kart man kan stole på. Eller sin egen evne til å bruke kart (og kompass) Begge deler er riktignok såpass funksjonelle at jeg synes det er dumt å sette de opp mot hverandre. Men hvis jeg absolutt må legge igjen en av de når jeg skal på tur, så ryker GPSen.

Da vi lå i Karanga så kunne vi om natta høre et steinsprang som "buldret" i nærmere 5 minutter. At steinsprang er en fare mange steder der isen har forsvunnet er udiskutabel, men fraligere enn mange steder her i landet er det nok ikke.

Ja, det er høyt, men med 7 netter oppover (8 tilsammen, så vi legger inn ekstra akklimatisering der) så skal det gå. Med såpass god akklimatisering så bør det gå greit for de fleste. Vi gikk (5.dag) fra ca 4000 til 4600 og slappet av/sov fram til toppstøtet som begynte rundt midnatt. Hadde vi da overnattet i krateret kunne nok endel fått problemer. Med en natts ekstra akklimatisering vil jeg tippe deres opplegg vil føles temmelig likt mtp. høydetilvenning. Lemoshoruten er dessuten for det meste identisk med Machameruten som vi benyttet. De møtes på Shira2. Ngorongoro var også en utrolig opplevelse. Hadde sett naturfilmer derfra tidligere. Jeg har levd i troen at naturfilmer tar lang tid å lage og at det klippes utrolig mange timer med råteip for å få noen minutter med ferdig film. Det stemmer vel også i de fleste tilfeller. Men da vi kjørte ned i krateret så så vi akkurat det samme som på tv. Horder av forskjellige dyr. Og det fantastiske var at hvis du snudde deg 360 grader rundt så så du like mange dyr hele tida! Vi hadde tre dager med safari på litt ulike steder. Og vi fikk oppleve alle de "fem store"

Tar jevnlige dagsturer i Ringsakerfjellet. Elbrus står for tur i juni. (gleder meg som en veps i et syltetøyglass! Ellers så håper jeg å få til noen dager i Jotunheimen med div. toppturer tidlig på høsten. Blir nok noen fisketurer i Åstdalen og i Engerdal. Minst en tur på "fjellet i mitt liv" Rendalssølen hører alltid med på sommeren. Enkelte spontanturer blir det sikkert. Har også et ønske om å endelig komme på toppen av Rondeslottet og samtidig ha mer en 5 meters sikt.

Dette ville bli et omstridt forslag på linje med den nye våpenloven som faktisk ble vedtatt. Jeg tenker på punktet der politi kan gå inn i hus og sjekke om våpen er forskriftsmessig oppbevart og lovlig registrert selv om det ikke foreligger mistanke om noe kriminelt. Noe som svært mange jurister ser på som et klart brudd på Grunnloven. Dette nye forslaget tror jeg bare vil ha svært begrenset effekt. Jeg har sett statistikk som viser at våpen brukt under kriminell virksomhet bare i svært sjeldne tilfeller er godkjente og registrerte våpen eid av jegere eller andre som har bruk for våpen. Som småviltjeger så er det ikke mange dagene i året som man ikke har muligheten til å kunne bruke våpenet sitt. Samtidig ser jeg på det som en plikt å trene med våpenet mitt når jeg skal bruke det på jakt.

Jeg har i mange år brukt en tollekniv som jeg har laget selv. (ikke smidd sleve bladet selv) Denne har en kraftigere og bredre rygg på bladet enn de fleste fabrikkproduserte kniver. Dette gjør den bedre å bruke (spikking etc) etter min mening. Pleier å ha med en liten sveitsisk armekniv som supplement. Egentlig aldri følt behov for noe mer.

Man bør prøve å finne et middel som hunden ikke får "smaken på" Hvis den misliker lukt/smak så vil den ikke prøve å slikke det vekk. Smør også spesielt godt ører og under på magen til hunden. Har opplevd at hunden har blitt så angrepet av knott og mygg på buken at den ble direkte dårlig.

Jeg er ikke helt sikker på hvor kaldt det var. Var kanskje nede i underkant 10 minus opp mot toppen på morrakvisten. Det føles noe kaldere pga. dårligere blodsirkulasjon i høyden samt at tempoet er så lavt at du ikke klarer å gå deg varm. Vi sov på det høyeste på rundt 4600-4700 moh. Kanskje rundt 5 minus der. Vet ikke om temperaturen kan være litt høyere nede i krateret enn oppe på kanten og rundt om natta. Selv så brukte jeg en utgammel Ajungilak Igloo og sov i bare bokseren. men jeg er veldig varm av meg da. Var litt kald på tærne da jeg la meg men det funka med et par varme ullsokker som jeg tok av etter en times tid. Jeg vil tippe at de fleste kan klare seg uten dunsovepose hvis de har noe undertøy i ull eller en fleecedress å bruke inni posen. Kanskje noen flere her har erfaringer rundt dette?

Gled deg! Jeg var på Kili i januar -08 og har ikke vært den samme siden. En utrolig opplevelse. Ikke minst takket være noen utrolige dager med safari etterpå også. Blir vanskelig å beskrive turen kort her. Men tips som jeg støtter er å ta det mest mulig med ro. Er dere en gruppe og den splittes på enkelte dager, så ta følge med de bakerste. Selv om du er mer enn kapabel til å gå fortere så får du det igjen på toppstøtet. DA kan du komme til å trenge de kreftene du har og mer til. Selv om terrenget på Kili er jevnt enklere enn mange norske fjell så merker du høyden. De aller fleste uansett i hvor god form de er, beskriver toppnatten som relativt tøff. Vi brukte 6 dager til toppen via Machame-ruten. Såpass mange dager synes jeg var greit. Kostet litt mer, men sammenlignet med andre ruter/opplegg som bruker helt ned i 3-4 dager så øker sjansen for å nå toppen radikalt. Bedre tid gir ganske enkelt bedre akklimatisering og bedre trivsel. Jeg kan forsikre deg om at å ligge i et åpent telt i over 4500 meters høyde i gnistrende måneskinn samtidig som du betrakter et tordenvær under deg ikke bare er hat. Operatøren jeg brukte var Gamme Reiser & Events. Du finner en god beskrivelse av det turopplegget på Gamme.no Altså en norsk operatør men jeg var særs fornøyd med hele turen, og det var verdt hver eneste krone. Har du andre spm. så send gjerne en pm eller jeg kan prøve å svare her.

Jeg klarer meg fint med en todelt stang. Etter å ha fisket siden jeg var rundt to år gammel (snart 35 år), så har jeg beveget meg utallige kilometer langs til dels nær uframkommelige elve,- sjøbredder. Å frakte med meg en slik stang eller to ser ikke jeg på som noe problem. Men under selve fisket så liker jeg best stenger med færrest mulig ledd. Får en bedre følelse med det som skjer da. Enkelte teleskopstenger funker riktignok veldig bra. Bruker ofte en femmeters teleskopstang til markfiske i myrlendt terreng. Er stort sett bare på flyreiser jeg kvier meg for å medbringe lange kolli. Fra jeg var liten så lærte jeg at fiskestenger som kunne fraktes så korte at de fikk plass i en sekk het; tjuvfiskestenger.

Stikkord for å få bål til å brenne er først og fremst tilgang til luft og rimelig tørr ved. Ellers pleier jeg å ha med noen fete tyristikker og litt bjørkenever i sekken.

Skal du gå langs vanlig vei hele tiden burde du vurdere ei slags tralle. Bedre komfort og du kan ta med deg en god del mer vekt.

I Mjøsa (hvertfall på Hamarsida) så befinner vanninntakene seg på svært dypt vann. Ca 170 meter om jeg ikke husker feil. På denne dybden så er vannet i svært liten grad påvirket av ymse forurensing, og blir i liten grad skiftet ut med vann som renner gjennom innsjøen. Videre så blir det omfattende renset og behandlet før det sendes ut på forsyningsnettet: Marmorfilter, CO2-tilsetting, klorgassanlegg, siling, UV-behandling etc. Som en kuriositet så finnes det på de dypeste delene av Mjøsa fossilt vann som ikke har blitt skiftet ut på mange tusen år. (Offisiell maksdybde er 468 m, men det finnes mer tvilsomme uoffisielle påstander om dybder helt ned mot 575 m. Jfr fiskere med ekkolodd)

Jeg bruker et merke som heter Eton. Er egentlig en helt vanlig sokk beregnet på penbruk. (sammen med dress) Er bygd opp av 70% merinoull og 30% silke samt med et lag helt innerst bestående av silver polyamid. Den finnes hvertfall i størrelse 40-43 og 44-47. Jeg bruker de sammen med en annen tykkere Eton sokk i ull med frottè innside. Disse sokkene finner du helst i forretninger som fører litt penere herretøy. Importøren har et meget bredt utvalg så det kan tenkes de har lignende damemodeller også. De importerer blant annet Oroblue til dame.

Sko er jo veldig individuelt. Har selv veldig gode erfaringer med Alfa, men ikke så mye med skistøvlene deres. Utover det samt å forebygge med gnagsårplaster etc, så legger jeg vekt på hva slags sokker jeg bruker. Jeg foretrekker å bruke et par tynne sokker i ull/silkekvalitet helt innerst. Og en litt tykkere ullsokk utenpå. Men min erfaring er at jeg med en slik tynn sokk med silkeblanding innerst unngår å bli klam på føttene. Da minsker faren for gnagsår. Brukte denne kombinasjonen i Alfa Hjerkinn under jakta i høst. Etter ei uke i strekk hadde jeg ikke antydning til gnagsår. Holdt meg tørr på føttene hver dag og var ikke engang sårbeint. Tidlegere uten denne sokken helt innerst så har det ikke gått fullt så smertefritt. Verdt å prøve hvertfall.

Er en ting som kan ødelegge en tur fullstendig hvis du ikke har med et reservesett: Skolisser!! Jeg opplevde en gang at ei skolisse røk der den ikke skulle. Prøvde å improvisere med teltbarduner ol. men det ble for glatt/holdt ikke etc. Tror jeg sjelden har vært så nære ved å slutte med fjellvandring. Et ekstra sett med lisser veier "ingenting" og koster 20-30 kroner. Ellers så har jeg brent meg på å glemme fyrstikker, lykt, kniv etc. At jeg en gang presterte å kjøre 35 mil mens skoa sto trygt plassert i gangen hjemme teller ikke. (jeg kjørte i slipperser)

Tror det var den helga jeg var på hytta litt lenger sør. (I nærheten av Sølenstua) Jeg dro hjem igjen på kvelden da jeg hadde bil, og ingen mulighet for motorvarmer. Da viste måleren på bilen -42. Snakka med en bekjent som var på hytta si like i nærheten, og der hadde termometeret vist 47 kalde på morran. Et gnistrende vakkert område, men når gradestokken kryper under -30 skal du være spesielt interessert for å gidde og være ute på tur

Vangelis har en del låter som gjør seg i bilen på tur til fjells.

Jeg er temmelig sikker på at du er ganske langt fra å kunne skimte noe av Trondheim sentrum fra Snøhetta.

Jeg har en Stetind 90L kjøpt sommeren -97. Den har jeg brukt mye siden både sommer og vinter. Har som regel bært mellom 15 og 25 kg med den uten problemer. Den har også overlevd forholdsvis røff behandling av portere på Kilimanjaro uten å ta skade av det. På de snart 12 årene jeg har brukt den har den fremdeles ikke røket eller tatt skade på noen som helst måte. Den har fungert utmerket hele tida. Eneste er at jeg bruker en vanlig søppelsekk å pakke i nede i sekken, og gikk til innkjøp av regntrekk. Den er alt annet enn vanntett og heller håpløs og prøve å impregnere. For meg som er forholdsvis kort så er det også viktig å pakke riktig slik at den ikke blir baktung. Men alt i alt en sekk jeg er svært fornøyd med og jeg regner med å ha den i mange år enda.

Fasongen på sporet får meg til å tippe hundedyr. De to ytterste forpotene er mer tilbaketrukket og bakpoten lenger bak enn hos gaupe. Gaupesporet er mao som nevnt rundere i fasongen. Og som regel større enn en snusboks. Kan heller ikke utelukke en forholdsvis svær mår. At noen spor er rundere og noen avlange kan tyde på det. Klørne hos måren synes også i likhet som hos rev. Men måren er helst veldig sky.

Jeg har selv sett denne ørretten som nevnes her. Torp er gift med min fars kusine. Hunderørretten er ikke en egen art, men en egen populasjon. Roberts ørret er regnet som offisiell rekord for innsjø-ørret tatt på sportfiskeredskap i Norge. (Verdensrekord for innsjø-ørret også?) Det er vel også rimelig sikkert at ørreten på drøye 23 kilo tatt ved Hunderfossen i 1890-årene var større, men kravene til dokumentasjon gjør at denne ikke er offisiell. Dessuten så medførte nok kraftutbyggingen av fossen en reduksjon i fiskebestanden. Jeg har selv sett hunderørret på rundt 20 kg, men denne var tatt på garn. Mjøsa er forøvrig kjent for stor fisk ellers også. Brumundelva som renner gjennom Brumunddal er sagt å være Norges beste ørretelv. Snittvekten på fangst der har vært rundt 1.5 kilo enkelte år. Abbor på 3.6 kg er også en norgesrekord fra Mjøsa som er vanskelig å slå.

Rett nord for Hamar ligger Høsbjørkampen 587 moh. Tidligere sto det et utsiktstårn der oppe. På folkemunne heter det at man på klarværsdager kunne se helt ned til ytre områder av Oslofjorden derfra. Kan dette stemme? Avstanden til Oslo er vel rundt 13 mil. Men åsene rundt Romerike ligger jo en del høyere enn Mjøsa. Jeg vet ikke om dette kan være mulig. Mange sier at "det blir sagt" etc. Har ikke snakket med noen som påstår at de faktisk har sett havet fra denne toppen.