REs

Biler? Jeg har sett bilde av en bil som var truffet av lynet. Den så ut som om det var brukt en svær bokseåpner fra fremskjermen, gjennom begge dørene og til like bak bakhjulet. Ikke la deg lure av myten om gummihjul og gummistøvler som beskyttelse. Gummi isolerer når vi snakker om spenninger på 220 - 230 Volt og 10 - 20 ampere. I et lyn har du et spenningsfelt på fra 200 til 1000 Volt. Dette høres ikke så mye ut, men det er ikke spenningen som er farlig det er strømmen. (I tenningssystemet i bilen din har du ca. 20 000 Volt.) Strømmen måles i Ampere og i et lyn kan du ha en strøm på 10 000 Ampere. Hvis du har lekt elektriker hjemme så har du kanskje fått kjenne hvordan det river med 10 ampere. Inne i en bil med metallkarosseri er du ganske trygg, ikke på grunn av gummihjul. men på grunn av at bilen blir et faradays bur. https://no.wikipedia.org/wiki/Faradays_bur Ved et lynnedslag så kan bakken rundt nedslagspunktet bli så elektrisk at det kan være nesten like farlig å stå like ved som å få et direkte treff. Et direkte treff på et menneske gir svært liten overlevelse. De som overlever et lynnedslag har som regel oppholdt seg like ved treffpunktet, men det kan oppleves som om de blir truffet av lynet. (Fra militæret: Du hører ikke den bomben som treffer deg, men står du i nærheten så får du gjennomgå så du husker det.) Mengden av strøm i et slikt område kan variere mye avhengig av hvor godt bakken leder strømmen. Det kan derfor være lurt å holde beina samlet for å unngå å stå på områder med forskjellig strømstyrke. Hvis du står på områder med forskjellig strømstyrke så blir kroppen en leder og du kan få alvorlige skader. Står du med begge beina på et område så blir det nesten som når fuglene sitter på strømledningene.

Nå var det så lenge siden jeg hadde gått en tur i nytt terreng at jeg bare måtte ta en tur. Hva med Skurvedalen? Denne dalen er planlagt innlemmet i et kraftutbyggingsprosjekt og i dag var olje og energidepartementet på befaring sammen med representanter fra Turistforeningen og Naturvernforbundet. I følge info fra Stavanger Turistforening skal dalen være lett tilgjengelig fra sjøen, men i dag tenkte jeg at jeg ville se om jeg fant en annen vei. De som var på befaring fløy sikkert inn med helikopter, og hvis disse politikerne er så lite fjellvante at de ikke kan gå så kan det godt tenkes at de ikke har evne til å forstå det de ser heller. Men jeg ville også inn og se på Skurvedalen og i dag formiddag så salet jeg opp og stilte meg i kø for å ta fergen over til Tau. Turen over gikk i henhold til ruta, men et stykke inne på veien oppdaget jeg at jeg trengte mer diesel. Det er langt mellom pumpene inne på Strandalandet så det ble å gjøre vendereis tilbake til Tau for å tanke. Med full tank bar det så av sted mot Songesand. Veien over til Songesand er nyere enn kartet mitt, Lyngsvatnet 1313 III, og derfor var det ikke så lett å finne ut hvor det var lurest å starte spaserturen. Jeg endte til slutt opp inne på Hatleskog hvor jeg ble sittende å studere kartet for å finne en lur rute opp på fjellet. Det er merket et par stier nordover fra Hatleskog men det er sikkert de bratteste stiene som finnes før du må bruke klatreutstyr, og jeg hadde ingen planer om å prøve meg på disse. Mens jeg satt der dukket det opp en annen bil med et godt voksent ektepar. De var ute i samme ærend som meg, men skulle ikke gå i dag, bare planlegge en senere tur. Det ble litt frem og tilbake og siden klokka nå var langt på dag så ble jeg rådet til å ta en tur inn til Sundmork. En støl som lå ca. 2 timers gange inn fra veien litt lenger nord. Dette skulle visst være en fin tur. Dette hørtes ut som et bra forslag og etter å ha utvekslet litt kartinformasjon, de hadde nyere kart enn meg, så snøret jeg på meg støvlene og trasket innover. Terrenget var relativt lett å gå og det vekslet mellom høyfjellsterreng og ung bjørkeskog. Faktisk et ganske fint sted å gå tur på en tirsdag. Vel inne på Sundmork ble det litt mat og etterpå kom fiskestanga frem. Jeg fisket både i Sundmorkvatnet og i Rundatjønna. Det var en del småfisk, men ikke noe å ta med hjem. Det var kanskje litt tidlig for de største fiskene enda. Det ble retur i samme sporet som jeg gikk inn, og da jeg kom tilbake til bilen viste klokka at jeg faktisk hadde vert ute i 5.5 timer. Vel gjemme kunne kona fortelle at det var merket sti fra Songesand og opp Skurvedalen via Bakken. Hvorfor tenkte ikke jeg på det? Jeg har jo gått hele Nordsiden av Lysefjorden to ganger og begge gangene har jeg overnattet på Bakken gård. Ja ja, da får det bli en ny tur en annen gang det er fint vær. Ung bjørkeskog - Og noe høyfjellsterreng. Sundmork. Er det noen som forstår hva som er så skremmende med rennende vann at det på død og liv må samles i et rør? Jeg trodde det bare var beveren som ikke tålte denne lyden. De som er like gamle som meg husker sikkert en sang som heter "Bare en blåveis" som ble sunget av gruppen Barock og hvor det nevnes en del enkle ting som er grunn god nok til å holde fred. Jeg er kanskje en enkel sjel, men jeg synes faktisk at både fioler og andre små ubetydelige ting som finnes i disse heiene er grunn nok til å la disse områdene få lov til å ligge uberørt. Men det er tydelig at tilbedelsen av Mammon nok er for sterk blant våre makthavere til at dette vil la seg gjøre. En mann skal en gang ha sagt: "Forlat dem for de vet ikke hva de gjør", Jeg sier "FORLAT DEM IKKE, DE VET HVA DE GJØR." Og nå får jernhesten overta. Og sannelig var ikke også fergemannen på plass helt etter planen.

Like viktig som hva du har i enden på snøret er hvordan du oppfører deg ved vannkanten. Ørretfiske kan ofte sammenlignes med rypejakt. Du får ingen rype hvis du tramper inn mot en flokk og hopper opp på den høyeste steinen før du legger hagla til skulderen. Du får heller ingen ørret, spesielt i klart vann, hvis du kommer trampende ned til vannet og hopper ut på den ytterste steinen før du begynner å fiske. Når du kommer til en ny fiskeplass så kan det være lurt å holde seg i skjul bak busker eller store steiner eller gå sammenkrøket der det ikke er noe å skjule seg bak. Fisken har en tendens til å stikke av så fort den ser deg, og da kan det gå en stund før den kommer tilbake. Når du stikker en pinne på skrå ned i vannet så brytes lyset i vannoverflaten og det ser ut som om pinnen er knekt. På samme måte brytes også synsfeltet til fisken når den ser opp av vannet. Derfor kan det være lurt å huke seg sammen hvis du må helt frem til vannkanten. Da kan du klare å komme under fiskens synsfelt og mulighetene for å få fisk er mye større.

Men det er strengt tatt ikke nødvendig å lage opptenningsbriketter. De finnes jo i naturen. Her er noen som kan kjøpes. Skrap av noen tynne fliser av dette treet og så kan du tenne med et fyrstål. og noen fliser av noen gamle fururøtter som ble gravd opp fra ei myr som ble dyrket opp. Disse fururøttene kan være over 1000 år gamle og er fulle av tjære. De brenner veldig bra. Disse tenner du ikke så lett med et fyrstål, men hvis du har litt tørket dun fra Dunkjevle så kan du bruke dette til å starte med hvis du bare har tennstål.

Det begynner å bli noen år siden jeg gikk 7-fjellsturen i Bergen, men jeg kan skrive under på at det er en langt større prestasjon enn å gå 7-nuts turen i Sandnes. Jeg mener at jeg brukte ca. 9 timer, så 8.5 timer må vel være bra? (Men så synes nå jeg at alle som presterer bedre enn meg er gode.)

Fredag ble det bare en tur til Bjørndalsfjellet, i behagelig tempo, sammen med min danske turkamerat. Planen var da å gå Syvnutsturen https://7-nutsturen.dnt.no/ på Sandnes i dag, men kona ville noe annet og da er det vel best for husfreden å la henne få bestemme. Jeg har mistet tellinga på hvor mange ganger jeg har gått denne turen og i fjor ble det et krus i stedet for merke. Jeg visste ikke hvilke merker jeg hadde fra før og siden jeg ikke hadde krus så ble det krus.

Når du ser på utvalget av sluker i noen butikker så kan det lett se ut som at slukene er laget mest for å få fiskeren på kroken og ikke fisken. Jeg har inntrykk av at stor ørret (kanibalørret) ofte tar sluker som ligner annen småfisk. Møresilda, stingsild eller andre fiske imitasjoner. Her tror jeg bevegelsen er viktigere enn fargene. Men farge kan bety en del i forhold til vannets beskaffenhet. Klart vann lys bunn, blanke sluker, Mørkt grumset vann mørk bunn, mørke sluker, gjerne kobber, og på høyfjellet har jeg også hatt god erfaring med svart sluk med gule prikker. Noen steder fisker også sjøørretsluker ganske bra på vanlig ørret. En av favorittene mine i vann med ikke alt for stor fisk er Abu sin Lilløringen. Den kommer i flere farger, men jeg har god erfaring både med helt blank og helt kobberfarget.

Når Stoltenberg ble statsminister sa han så kjekt at tiden for de store vannkraftutbyggingene nå er over, men verken han eller partiet hans sitter med makten i dag og hva skjer? De nye makthaverne kaster seg over våre elver og fosser og ser ikke ut til å bry seg om at flere av dem ble vernet for mange år siden. Det er visst mye lettere å oppheve et vernetiltak enn å innføre et. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vern_vassdrag_-artikkel_i_dagbladet/id264586/ Jeg hørte nylig på tv at kraftutbyggerne på ny har kastet sine øyne på noen av de vassdragene som tidligere var blitt vernet. Jeg mener at blant annet Rauma ble nevnt. Lærte vi ingen ting av utbyggingen i Alta. En totalt unødvendig utbygging som ble gjennomført ikke på grunn av at vi måtte ha mer kraft i nord, men fordi landets styrende organer nektet å snu, noe som kanskje kunne bli oppfattet som et svakhetstegn. Det ble et prinsipp at vedtaket skulle gjennomføres. Etter Alta utbyggingen har vi solgt like mye strøm til utlandet som det Altakraftverket har produsert. Altså var det strengt tatt ikke behov for denne strømmen bortsett fra at de som produserer strøm ønsket å tjene mer penger. Vi eksporterer i dag mer strøm enn vi importerer, like vel ser det ut til at det stadig må bygges ut mer. Fra Fluefiske.net 13. februar 2014: Gro Harlem Brundtland ble spurt om hun angret på noe i sitt politiske liv? Svaret kom kontant: Alta-utbyggingen... (Ja hvorfor sprenger vi ikke bare bort hele demningen da?) 31. mai skal Olje- og energidepartementet på befaring i Skurvedalen nord for Lysefjorden og alle naturinteresserte her vest er veldig spente på hva som blir resultatet. Det som bekymrer meg mest er at jeg er overbevist om at flere av disse "dressene" som skal på befaring ikke er i stand til å forstå hva det er de ser når de er på denne befaringen. Og hva hjelper det da at de reiser på fjelltur med full betaling. https://www.stf.no/nyheter/5009-blir-skurvedalen-reddet/ Folk kan si hva de vil om grønne partier, grønne politikere og unge naturvernere, men de som styrer dette landet i dag er en høyst reell natur- og miljøtrussel. Et av bevisene fikk vi nylig i et debattprogram på NRK hvor oppdrettsnæringen ble debattert. Den største trusselen som fremkom i dette programmet var uten tvil fiskeriminister Per Sandberg (FRP) Hva er det som er så farlig med lyden av rennende vann? Hva skal vi som "har sett skriften på veggen" i lange tider gjøre? Lever vi ikke i et demokrati eller er det noe jeg har missforstått.

Du kan jo bruke porøs huntonitt. Dette ble mye brukt i hus på 1950 og -60 tallet og hvis du får tak i noe så kutter du det i passe biter og legger det i flytende stearin til det er passe gjennomtrukket. Et annet alternativ er å la biter av huntonitt ligge og trekke i parafin eller tenn-væske og etterpå dyppes biten i flytende stearin for å forsegle den så den ikke tørker ut.

Hva med å bruke vakuumpakker og når du skal ha vann i posene så kan du legge plastposen i en sånn varmepose som brukes på gatekjøkken for å holde burgeren varm. Dette er poser som er laget for å holde på varmen og de holder sikkert mye bedre enn plastposen. Hvis du er innom en sånn "take-away" eller burgersjappe så kan du bare spørre om du kan få kjøpe noen poser av dem så slipper du å kjøpe tusenvis fra en grossist. Er du heldig så får du kanskje noen helt gratis.

Hvis du går til Kjerag fra Øygardsstølen så er det flere plasser du kan sette opp telt, men det finnes jo andre alternativer. Du kan jo f.eks. gå videre til Langevann. Her er det selvbetjent hytte og fra denne hytta kan du f.eks. gå tilbake til Øygardsstølen ved å gå langs Langevann til Tjodanvatn og følge anleggsveien tilbake til Lysefjordveien. Alternativt, hvis du ikke liker å gå på grusveien, så kan du gå tilbake over over Varmekroheia, men her er det ikke merket sti så du må bruke kartet. http://www.ut.no/tur/2.5144/

Min første reaksjon var prisen. Mye penger for en fiskestang med snelle til bruk på fjellturer. Det finnes mye bra utstyr som passer til det du beskriver og her er et forslag ut fra egen erfaring. Jeg har to stk Shimano Beastmaster stenger som jeg bruker Mitchell Avoset II og III sneller til. Jeg synes størrelse 500 er stort nok, men jeg ser at noen anbefaler størrelse 1000. På en av snellene har jeg multi filament snøre (Fireline) noe som øker kastelengden noe og øker følelsen med sluk og fisk. Jeg bruker ikke Shimano sneller av den enkle grunn at jeg synes de er litt dyre i forhold til tilsvarende andre sneller. Her er et forslag til ca. kr. 2000,-: Shimano Beastmaster 240 - 270, 3 -14 gr. pris ca. 1500,- https://www.xxl.no/shimano-beastmaster-cx-stc-240-270-l-fiskestang/p/1092156_1_style?gclid=CI2l7oGV_MwCFYcocgodC38GZQ Mitchell Avocet Gold IV, 500 eller 1000. Ca. 500,- http://www.skittfiske.no/Avdelinger/FISKEUTSTYR/Sneller/Haspelsneller/Mitchell/Avocet-Gold/Mitchell-Avocet-Gold-IV-500-FD-2014-modell148910-p0000131882

Mye av disse moderne safttypene er så fulle av kjemikalier at de nesten blir selvlysende. Jeg drikker ingen ting som er sukkerfritt siden smaken av de fleste alternativene til sukker henger igjen i munnen i timevis. Hvor helsefarlige slike lettprodukter er vet jeg ikke, men hvis vi ser på historien så er det mye av både mat og andre nytelsesmidler som ikke var farlige før, men som er blitt farlige nå i nyere tid. En gang solgte de faktisk sigaretter for idrettsfolk. De som er gamle nok husker sikkert også et legemiddel som hette Thalidomid. Ingen bivirkninger registrert på rotter, men det viste seg at gravide mennesker som spiste dette mot morgenkvalme fikk unger uten, eller med deformerte armer og bein. Jeg har også saft med på tur, men jeg kjøper bare saft og syltetøy fra Hervik. http://hervik.com/produkt De bruker ikke konserveringsmidler eller andre kunstige tilsetningsstoffer. Jeg husker en reklame, jeg tror det var for FUN LIGHT, hvor det var en veps som surret rundt noen produkter. Den var helt uinteressert i Funn light og dette skulle vise at det ikke var sukker i varene. Men hva de bruker i stedet for sukker vet jeg ikke. Jeg vet bare at hvis ikke en gang en veps er interessert så skal i hvert fall ikke jeg ha det. Jeg kunne skrevet mye om dagens kosthold i forhold til kosten for 50 - 100 år siden, og dagens sykdommer, allergi og matintoleranse i forhold til for 50 - 100 år siden, men det får vente til en annen diskusjon.

På Sinnes i Sirdal kommune, like ved Ålsheia skisenter starter en turløype som er veldig populær for hyttefolket å gå på ski. I påsken går det også et familie skirenn her. Ca. halvveis i løypa ligger "Appelsinhaugen" og alle kan vel tenke seg hva som skjer her. Her stopper skiløperne og spiser appelsin og Kvikk lunsj. Appelsinskall og papir fra sjokoladen graves ned i snøen og så kan turen fortsette. "Ute av syne, ute av sinn". Noen av oss går også i dette området når det ikke er snø og da skal det ikke mye fantasi til for å forstå hvordan det ser ut her. Enda verre ble det når Kvikk lunsjen gikk over fra å bli pakket i papir til å bli pakket i plast. Mange tenker sikkert at sauene spiser opp appelsinskallet, men det ser ikke sånn ut. Hundeskitt er et annet problem noen steder. Den graves også ned i snøen, og hundeeieren tror sikkert at den forsvinner når snøen smelter, men det gjør den ikke. Jeg kaster også noen typer biologisk avfall, men det kastes alltid på steder hvor det ikke synes. Under en stein, ned i et hull eller lignende. Der det er mulig og hvor jeg er første mann til å brenne bål så fjerner jeg også restene etter bålet. Det eneste som trenger å vise at det har vert noen på tur er sporet etter støvlene i bakken. Jeg var en gang på Prekestolen med en person fra Etiopia. Han hadde hatt mye av sin oppvekst i Italia, men var veldig interessert i å lære om norsk friluftsliv. Han var svært overrasket over hvor lite søppel som lå langs løypa og han ble enda mer overrasket når jeg plukket opp tomflasker og plast som vi passerte. Jeg tror det er vanskeligere for en del mennesker å kaste søppel hvis de er de første som gjør det, men hvis det ligger en del søppel fra før så er det mye lettere. Noen tror sikkert også at det er folk som jobber med søppelplukking langs stien til Prekestolen, akkurat som i byen.

Nå har jeg pusset og slipt litt og den ble ikke så verst. Langt bedre enn den var i alle fall. Håndtaket kjennes bra ut så da er i hvert fall jeg fornøyd. Nå spørs det bare om jeg klarer å få den kvass. Kniven har tilhørt min kones bror. Han hadde sikkert tenkt at han skulle fikse den selv, men han fikk dessverre ikke tid til det. Han ble bare 26 år gammel.

Jeg henter opp igjen denne tråden siden det nå ser ut til at jeg nå klarer å få denne kniven i mer bruksvennlig stand enn den var i. Jeg fant et gammelt margbein som så ut som det var gnaget på av en hund. Dette burde jeg klare å få noe utav. Hullet i beinet ble frest noe større, treverket på kniven ble laget en del tynnere og så ble en passende lang del av beinet delt i to. Delene ble limt på skaftet med en passe mengde tokomponent Araldite lim og nå gjenstår bare sliping / pussing av beinet og et strøk lakk.

Det vet jeg ikke enda, jeg skal informere dem i dag så får vise.

Mener du at det blir flere napp hvis du bruker en sånn fortom? Jeg trodde at ørreten angrep i så stor hastighet at den ikke brydde seg om å se etter om det var snøre foran sluken.

Første gang jeg så traner var i Sverige. Et lite stykke utenfor Venersborg. jeg kan være enig i at dette er fine fugler.

"Alt vær har sin sjarm". En rundtur rundt Lifjell kan være en fin tur i finværet, men jeg er enig i at det ikke er like trivelig i sånn vær som det var på søndag. Jeg kom meg ikke lenger enn en runde rundt store Stokkavann, men jeg var også ganske våt fra skalljakken og ned. Var innom og kjøpte kaffe på roklubben. De skal forresten arrangere norgescup i roing førstkommende lørdag og søndag på Stokkavannet. Det kan bli spennende. Det er ikke så ofte at det skjer noe her. Det nærmeste vi kommer konkurranser i dette området er vel noen rekrutter fra Madlaleiren, KNM Harald Hårfagre, med nummer på på brystet som puster og peser seg rundt vannet.

Jeg hørte på radioen at det var noen som hadde foreslått å tillate jakt på svarttrost og måltrost. Det er lov å jakte på gråtrost og rødvingetrost, men nå kommer altså svarttrost og måltrost i tillegg. Hvil lovforslaget blir vedtatt. Hva synes folket om dette? Da jeg begynte å jakte som 16 åring så var trostejakt tillatt. Den gang mener jeg at alle troster var jaktbare. Trost er god mat, jeg har spist en hel del, men det er lenge siden. Svarttrosten er den største, men alle smaker ganske likt. Stær har jeg også spist noen av. Stær var fin mat for en generasjon eller to siden. "Rognebærfetede kramsfugl" var en gang fin restaurant mat. Men hva er vitsen med å åpne for jakt bare fordi vi har en "bærekraftig" bestand. Trost og stær gir lite mat pr. fugl og hvis vi skal jakte på disse fuglene så må det vel være mest for sportens skyld. De fleste fugleartene opplever i dag en kraftig tilbakegang og personlig synes jeg at det blir feil å jakte på fugler bare fordi noen arter tilfeldigvis ikke har så stor tilbakegang som andre. Hva med heller å starte jakt på svaner. Disse fuglene er det noen steder veldig mange av og mange bønder er plaget av at de ødelegger jordene. På en svane er det mye mat, men kanskje svanen har for høy "bambifaktor" til at det blir aktuelt å jakte på den.

"Grattis" så det ble en Shimano Stradic 1000 C14? Er ikke denne veldig dyr sammenlignet med en del tilsvarende sneller? Men du tenker kanskje som meg. Hvis alle bare skulle kjøpt det de hadde bruk for og ikke kostet på seg litt luksus, så hadde det nok vert veldig mange Skoda stasjonsvogn på veiene og nesten ingen Porscher. Spørsmålet er ofte: Skal du fiske eller skal du få fisk? Hvis du går ut for å få fisk så kan du kjøpe en harp til 50 -60 kroner og ta deg en tur på sjøen når makrellen kommer, men hvis det viktigste er å fiske så er det ingen ting som slår følelsen av å stå ved et stille vann eller en liten elv med et fiskeutstyr som har perfekt balanse, lager den rette lyden og leverer perfekte kast. Og hvis du i tillegg har ønsket deg dette fiskeutstyret en stund så kan en sånn fisketur være en ren nytelse, selv om du ikke får fisk. En gang jeg var på ferie på Sørlandet, havnet jeg inn i en antikkvitetsbutikk / skraphandel og der fant jeg en gammel Abu haspelsnelle. Den kjøpte jeg for en femtilapp og den samme kvelden satt jeg på hytta og sveivet på den. Lyden av bøylen som slo over og klikkelyden når jeg sveivet hentet frem minner fra fisketurer på slutten av 1960 tallet da jeg var med min far på fisketur. (Min far døde da jeg var 12 år.) Etter en stund spurte kona om jeg trengte hjelp, jeg var visst nesten umulig å få kontakt med. Det er ikke alltid like enkelt å "være på nett" når minner strømmer på som om jeg satt på kino og så min favorittfilm.

Regningen ble på ca. 6000,-

Jeg bruker ikke større sneller enn 500. Jeg har fire Mitchell sneller, den eldste er ca. 35 år gammel. Den ble kjøpt sammen med en Tjøstheim glassfiber stang og dette er et ganske robust utstyr som faktisk er i bruk enda. Neste anskaffelse ble også en Mitchell snelle. Den ble kjøpt til et byggesett fra Vangen. Denne stanga kjøpte jeg en gang jeg jobbet og bodde i Oslo, på hotell, i ca. et år, og da måtte jeg ha noe å gjøre om kveldene, så da bygget jeg en fiskestang. De to siste snellene er Mitchell Avocet II og III. Størrelse 500. De ble kjøpt til mine to Shimano beastmaster stenger. En 2,4 - 2,7 m og en 1,8 - 2,1 m. Du vinner mye på å bruke multifilament snøre på din 1000 snelle, men som du sikkert forstår så ville jeg heller vurdert å gå ned i størrelse enn opp. http://www.altomfiskeutstyr.com/2011/05/valg-av-fiskesnre.html Har tatt et bilde av snellene med den eldste lengst til venstre og nyest lengst til høyre. (Det ble ikke så bra, men det går sikkert.)

I dag ble det sykkeltur igjen. Trening til sønnens Nordsjøritt. Vi startet på Tu, litt nord for Bryne. (Ca. midt mellom Bryne og Kåsen.) Planen var å følge siste etappe på løypa til Nordsjørittet inn til mål. Vi syklet inn Lalandsveien og tok av nordover på postveien mot den beryktede "Tubakken" eller "Tnghagbakken". De lærde strides litt om hva den skal hete, men den blir ikke lettere for det. Her har de fleste vert på sykkelen i to til tre timer og hadde sikkert helst sett at det var mer nedoverbakke, men nei. Her skal den siste sisuen suges ut av lunger og muskler og det er ikke rart at mange gir opp og leier sykkelen til toppen. Selv måtte jeg ha et lite "pitstopp" midt i bakken for å få igjen pusten, mens min sønn satt på setet og trillet opp så lett som en lek. (Men så hadde han mye nyere sykkel enn meg.) På toppen av bakken ligger Tinghaug. En gammel tingplass fra folkevandringstiden / tidlig middelalder. Like ved Tinghaug ligger Krosshaug. Her var det et høvdingesete fra omtrent samme tid og her ble også en av de rikeste "dronninggravene" i Norge fra denne tiden funnet. http://www.fornminner.no/AmS/01-04-klepp/krosshaug-klepp.htm Hvor lenge velstanden på Tinghaug og Krosshaug varte er ikke så godt å si, for historikerne vil ha det til at når vikingene gjorde sitt inntog i historien og begynte å seile sine langskip til utlandet for å hente rikdom så skal det ha gått nedover med velstanden i dette området. Det sies at de siste som bodde her livnærte seg delvis av jordbruk, men også av å plyndre vikingenes handelsskip som kom sørfra langs Jærkysten på vei til vikingenes boplasser i Ryfylke og nordover til Avaldsnes. En del av løypa går på private gårdsveier og er ikke åpen for ferdsel utenom rittet, så vi setter kursen mot Klepp stasjon og videre til turstien langs Frøylandsvatnet. Frøyland har nok vert et fruktbart område allerede i folkevandringstida siden området er oppkalt etter den norrøne fruktbarhetsguden Frøy. Fremdeles er dette området preget av både landbruk og industri. Her ligger blant annet den verdenskjente Kvernelands plogfabrikk (Kvernaland ASA) en av verdens ledende produsenter av landbruksmaskiner og -redskaper. En av deres store suksesser var vendeplogen som var en lett og funksjonell plog for steinrik jord som gjorde det mulig for bonden å pløye begge veier. http://dokumentarkiv.jaermuseet.no/libs/dokumenter/327.pdf Vendeplogen skal visst ha blitt produsert med så mange som 12 skjær. Fra Kvernaland trillet vi videre forbi Orstad og Foss Eikeland. Da jeg var liten pleide vi å sykle til Fossen på Foss Eikeland for å bade. Denne fossen har laget en renne i berget som den renner over og vi var ganske tøffe når vi våget å hoppe ut øverst i fossen og rutsje ned denne renna. Ofte til fortvilelse for laksefiskere som håpet at elva skulle være full av laks, ikke badende unger. Så gikk det rundt sørsiden av Stokkelandsvannet, hvor jeg som barn fisket mine første ørret, så videre forbi Tronsholen, inn Kyrkjevegen til Austrått og ned den bratte Høgevollsveien eller Krampadalen / Krampen som den blir kaldt på grunn av de krappe svingene hvor både syklister og bilister har fått seg en snartur ut i geografien. Så er det bare flate veien inn til mål ved Sandnes kulturhus. Konemor var på besøk hos noen slektninger på Lura, fremdeles med sykkelstativ på bilen, så da slapp vi heldig vis de siste 20 kilometrene hjem til Tasta. Vi har ikke hatt gjennomkjøring av den midtre delen siden den stort sett går i flatt terreng nordover lang kysten av Jæren. Dette er vanligvis en flott opplevelse når det er fint vær, noe det visst bare har vert tre eller fire ganger i løpet av de 17 gangene rittet har vert arrangert. 91 km med regn og motvind er mer vanlig så nå får vi bare krysse fingrene å håpe på like bra vær som i 2014, for da var det helt fantastisk. https://no.wikipedia.org/wiki/Nordsj%C3%B8rittet