REs

Har sjekket litt mer, og det skal være varmrøkt fisk som kom ut av ovnen. Det ble sakt at fisken skulle henge i toppen av ovnen fordi den ble bedre av å henge enn å ligge flatt like over varmen som i en "ABUrøyke". Altså ettt lite skritt nermere.

Jeg må jo bare si meg enig i at de fleste bær blir best hvis de bare blir "rørt" til syltetøy og tilsatt litt sukker. Jeg bruker også denne metoden og så går resultatet i fryseren. Jeg er ikke så glad i alle disse skumle "E" stoffene som blir tilsatt maten for å gjøre den holdbar.

Jeg har arvet en røykeovn for fisk etc. og nå lurer jeg på hvordan jeg skal bruke den. Min gamle onkel, som nå røyker sin fisk på de evige jaktmarker, fikk aldri fortalt meg hvordan han brukte ovnen. Jeg har bare snakket med de som har vert med å spise makrell, laks og ørret som ble tilberedt i ovnen, og de sier at resultatet ble helt fantastisk. Ovnen er 60cm høy, diameter 35cm og har en 35cm lang rør med diameter 12cm stikkende ut fra siden like over bunnen. På toppen er det et lokk og under lokket, langs toppen av ovnen er det slipt noen spor som ser ut som de er beregnet for å legge noen grillspyd eller lignende i. Antagelig til å henge fisken i. Det fulgte også med en liten boks som det så ut til hadde vert brukt til å brenne spon i. Jeg fikk også med en stor sekk røkespon. Ovnen er laget i solid rustfritt stål og på grunn av fargen på det lille røret nederst så kan det se ut som om det er her det har vert varme. Jeg legger ved et bilde og håper at det kanskje er noen der ute et sted som vet noe mer enn meg om denne innretningen.

Ellers går det å kontakte et firma som leverer aluminiumsprofiler. De har som regel rør i den dimensjonen du måtte ønske. Noen av dem kan også krympe stengene i enden slik at de kan settes sammen. Hydro Aluminium, Ryfylke aluminium, Abbas etc. eller du kan stikke innom en lokal blikkenslager. De er ofte både flinke og billige og interesserte i å hjelpe deg.

Nå er jeg av den typen som helst ikke bruker aluminiumsfolie, men det finnes noen andre gode alternativer. Myrmose: Hvis du finner noe av den tykke myrmosen som vokser der det er veldig våt myr. Den er grønn i toppen, lysere, gjerne nesten hvit lenger nede og litt brun nede ved roten. Pakk fisken inn i et tykt lag mose og legg den i bålet, eller helst i en god glohaug. Når mosen er så tørr at den begynner å brenne på utsiden så er fisken kokt. Hvis du har fisk som ikke er for stor, så kan du flekke den som en klippfisk, finn en pinne som er formet som en "Y" (sprettert). Lag et lite hull i hver av "leppene" på fisken og heng den på pinnen. Stikk pinnen med fisken ned i bakken så nære at fisken blir stekt av varmen som stråler fra bålet.

Skal du lage deg kaffepose og er litt nevenyttig så er vel det som i tidligere tider ble brukt til slike ting det beste. Nemlig de edlere delene på en okse eller en vær. Ferdig pose som bare trenger garving og en snor til å lukke posen med. Du får sikkert råmaterialet gratis på et hvilket som helst slakteri.

Jeg tror ikke at det er mine kvalifikasjoner som syltetøykoker det kommer an på, for jeg synes også at bærene smaker helt ok til å spise, men når de kokes opp kommer lukta og den forsvinner ikke om du tilsetter relativt store mengder sukker. Hva dette kommer av vet jeg ikke, men det hadde vert artig å høre om andre som har forsøkt å lage syltetøy av disse bærene, og hvilke erfaringer de har gjort.

Hvis du skal få tak i nok mat til å overleve i norsk natur så må du enten fange relativt store mengder fisk eller skyte / fange vilt. Bare ved å sanke plantekost og evt. egg så vil energibruken for å skaffe maten være ganske mye større enn det du klarer å få tak i. Ha alltid " et knekkebrød" på baklomma for sikkerhetsskyld. Det er noen tusen år siden folk i dette landet klarte å livberge seg på sanking, jakt og fiske, og da var okså klimaet noe varmere enn i dag. (Hvordan klarte ellers våre forfedre å plassere fangstgroper og jaktredskaper under isbreene som nå smelter bort?)

Til essem. Hvis det skulle være om, så var jeg vel ikke mann? Det gikk nok litt fort i svingene, men det er litt artig å se hvordan bare en liten bokstav kan forandre så mye.

De 8 hypotesene vil nok kunne være sprengstoff i visse miljøer, men kan det kanskje tenkes at kvinner finner det mer behagelig å bli besteget enn å bestige? - Beklager, det var bare en tanke. Jeg er bare en mann og tenker derfor også bare om en mann.

For noen år siden kom jeg over et felt med blokkebær eller mikkelsbær som vi kaller det. Det var så mye bær at jeg tok meg en tur med bærhenteren for å prøve om de kunne brukes til noe. De har et veldig kraftig fargestoff, men siden jeg ikke er så ivrig med husflid så prøvde jeg å lage syltetøy av dem. Det ble et fint syltetøy, men det luktet så spesielt at ingen våget å spise av det. Til slutt endte det i komposten.

Jeg har også god erfaring med Lundhags, men bare husk at skoene kan "krympe". De er nesten uslitelige, men det virker som at de blir litt mindre med årene. Jeg har hørt at mange andre har gjort den samme erfaringen. Kjøp dem gjerne litt romslige og legg i en sole eller bruk et ekstra par ullsokker. De er også ganske kalde hvis du bruker dem i snøen eller om vinteren, men apsolut verd pengene.

Jeg har syklet mye med barn i henger, og senere har jeg benyttet hengeren som bagasjehenger. Det er ikke tvil om at hengeren yter mer motstand, særlig i motbakkene, enn om du pakker i vesker på sykkelen. Men du har som oftest mye bedre plass hvis du bruker henger. I fjord sommer traff jeg en tysker nede i Toscana i Italia. Han eide nabohuset der hvor vi bodde. Han syklet fra Tyskland til Toscana hvert år og han pakket bare på sykkelen. Jeg så ham da han kom og lurte på hvorfor han ikke brukte henger, men han mente bestemt at det var lettere å sykle med vesker på sykkelen, men så prøvde han å sette ny rekord på distansen hvert år. Jeg har ikke så stor erfaring med lange sykkelturer, men synes at hengeren fungerer veldig bra.

Er det noen som kjenner til om det finnes noen enkle transporthjul som fungerer i ulent terreng. Når jeg bruker kano, spesielt på elver så hender det at jeg må transportere kanoen over land. Enten på grunn av for lite vann eller på grunn av fosser og stryk. Min kano veier ca. 40 kg og hvis vi er to personer med bagasje så kommer vekta fort over 100kg som skal fraktes over land. De vanlige hjulsettene som er å få kjøpt er så små at de ikke egner seg for ulent terreng, og skulle vi f.eks. få til et arrangemang med sykkelhjul så er ikke disse så lette å pakke i kanoen når de ikke er i bruk. Jeg bor like ved et vann med fin fisk, og kano er et fint redskap for å komme seg litt utpå. Jeg skulle gjerne hatt en tralle til kanoen som det gikk an å hekte på sykkelen. Da hadde det bare tatt 5 - 10 minutter å frakte kanoen ned til vannet. Er det noen som har sett slike innretninger?

Kommer litt an på hva du mener med vestlandet. Rogaland kan vel strengt tatt regnes både til vestlandet og sørlandet, men her er i hvert fall noen tips fra mitt "nærområde". http://www.akersolutions.com/NR/rdonlyres/4E163AC1-1C96-4661-9C22-E9CD7D59847E/10830/KANOTurforslag.pdf

Hørte en gang på radioen om en familie som hadde tre barn med diverse alergi. Jeg tror det var pollen. Faren fortalte at han laget et avkok av unge furuskudd tidlig på våren. Dete blandet han ut med vann slik at det ble som en leskedrikk. Ungene drakk av dette hele våren og ut over sommeren og han påsto at han hadde redusert bruken av alergimedisin med mellom 80 og 90%. Jeg har ingen erfaring med alergi og kan ikke gå god for effekten av dette, men avkok av furuskudd har nok ikke flere bivirkninger enn vanlig medisin, så det skader sikkert ikke å prøve hvis noen skulle være interesserte i denne type naturmedisin.

Det står en del i disse bøkene: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=119677 http://www.haugenbok.no/visverk.cfm?cid=149310 og når det gjelder urter til medisinsk bruk så finnes det en del literatur å få tak i. Feks. "Dams store bok om helseplaner, urter og krydder", eller "Urter til mat og medisin" av Arnold Nordal, Bernt Rognlien og Torill Svaar. Jeg mener denne er et resultat av en tvserie som gikk på NRK.

Jeg fikk problemer med knærne på en ukestur i fjor med litt for tung sekk. Kjenner en fysioterapaut som har lang erfaring med idrettsfolk og hans konklusjon var klar. "Slitt menisk". Ellers er det ikke uvanlig med for lite leddveske eller slitasje eller betendelse på beinhinna i kneleddet. Legen min var ikke sikker, men mente at det ikke var mer enn hva jeg burde forvente i forhold til alder og aktivitet. Fysioterapauten anbefalte støttebandasje, helst de av neorene som idrettsfolk bruker, lettere sekk og gjerne staver. Jeg akter ikke å la dette hindre meg i å gå i fjellet, og skulle det bli helt galt så lages det jo gode kneledd i rustfritt stål. De burde vel holde en stund.

Abu har en sluk som heter Lilløringen. Har sjekket litt og det ser ut som den finnes fremdeles og i flere farger. jeg har fremdeles et par slitte eksemplarer i helt blank utførelse. Nytter ingen ting annet så pleier denne å være løsningen. Har hørt mye snakk om farger på fjellet. Sort, gult kobber osv., men min erfaring er at i klare fjellvann, bekker og elver så er det de blanke slukene som fisker best.

Nå er det faktisk slik at amerikansk friluftsliv ofte er mer preget av store firehjulstrekkere enn av fjellsko og ryggsekk, men jeg antar at du er kjent med gjestenes bakgrunn før du tar dem med ut i vår vakre natur. Forslagene du har fått burde være av stor interesse for de fleste utlendinger og godt egnet til god norgesreklame. Jeg vil bare ønske deg god tur. Det høres spennende ut.

Jeg er selv turleder i Turistforeningen og har hatt barn i denne alderen, men jeg tror ikke dere skal beregne å gå lengre etapper mellom hyttene enn det som er oppgitt til 3 - 4 timer på T. sine rutekart. Selvfølgelig litt avhengig av hvor vant de er til å gå i fjellet. Da kan dere bruke hele dagen om nødvendig, ta mange pauser, fiske, spise eller lignende. Små barn holder ganske lenge fysisk, men krver ofte aktiviteter under veis. De ser ofte ingen mening i å bare gå mot et mål de ikke kan se, og hvis de går lei og begynner å sutre så kan kilometrene bli veeeldig lange.

Det er vel en kjennsgjerrning at hvis en mann ser en naken kvinne så blir han betraktet som en kikker, og hvis en kvinne ser en naken man så er han en blotter. En kvinnelig kollega av meg var nettopp flyttet til byen. Hun var en del plaget med psoriasis og som de fleste vet så kan sol ha en lindrende effekt på disse plagene. Sør på Jæren sies det at det er en naturiststrand, noe som ikke er helt riktig, for selv om stedet blir benyttet av naturister så er det ikke offesielt å regne som en naturiststrand, men et vanlig offentlig friområde. Min kollega hadde en dag fri fra jobben og siden solen skinte fra en skyfri himmel dro hun ut dit for å sole seg uten klær. Dette gikk bra en stund, men så kom det en mann iført grønn kjeledress og gummistøvler. Altså en bonde på jobb. Han passerte henne en gang, kom til bake og begynte å prate. "Fint vær, fin dag og sole seg, ......". Så satte han seg ned ved siden av henne og begynte å gjøre seg klar for "soling". Dvs. han begynte å kle av seg. Det ble etter hvert mer og mer klart at det ikke var solen han var interessert i så min kollega fant det mest fornuftig å ta med seg saker og ting og komme seg til bilen. Mannen er den evige jeger og noen ser desverre ikke forskjell på om det er "jaktsesong og om byttet er lovlig vilt". Derfor er mange kvinner, ofte med rette, redde for å møte menn som ikke holder seg til spillereglene. For noen år siden, på en bussholdeplass i London, dukket det plutselig opp en dame, kun iført høyhelte sko. Det ble litt oppstyr og en annen kvinne ropte at noen måtte ringe politiet. Da kom det fra en av de mannlige busspasasjerene: "Hvorfor det, de kommer jo bare og henter henne". Damen gikk på bussen, løste billett og reiste 2 eller 3 holdeplasser før hun gikk av og ble plukket opp av en bil. Sikkert bare et veddemål, men ingen ble tilsynelatende skadet av episoden. Noen liker simpelt hen bare å sprade rundt uten klær, noen liker å vise seg naken for andre og noen, spesielt her i "bibelbeltet" langs vest- og sørkysten av landet, ser på nakenhet som djevelens verk, selv om de mener de er skapt av Gud i hans bilde. Forstå det de som kan.

Et interessant veivalg. Jeg vurderte også noe lignende, men forsøkte å unngå høydedragene siden jeg hadde veldig dårlig vær med perioder med tåke og dårlig sikt. Det er ikke umulig at jeg tar turen fra Haukeliseter til Lysebotn en gang til, og da kan jeg jo prøve denne ruta. Jeg hadde også planlagt å gå på vestsiden av Blåsjø, og planen var å proviantere på Krossvatn. Hytta var derimot så godt som tom for tørrmat, og man fyller jo ikke en allerede for tung sekk med hermetikk for 2 til 3 dager. Det kan også være litt vel optimistisk å satse på fisk så jeg valgte derfor å gå på østsiden av Blåsjø ned til Storsteinen og vestover til Eidavatn og videre til Nilsebu for å være sikret nok mat på hyttene. Her var det derimot nok av fisk så det ble ikke så mye hermetikk. Jeg gikk fra Haukeliseter fredag ettermiddag og var nede ved Nilsebudammen torsdag ettermiddag. (Hadde lovet "sjefen" å være i Stavanger fredag formiddag.) Neste gang tror jeg nok at jeg vil bruke litt lengre tid, bruke telt og fiskestang litt mer og nyte turen sjikkelig. Jeg har lagt ut en liten turrapport på denne adressen hvis noen skulle være interesserte. http://www.friluftsliv.no/fmm/viewtopic.php?t=8639&postdays=0&postorder=asc&start=0

Jeg ser at jeg bommet litt på retningen, men du får bare snu beskrivelsen min så går det nok bra.

Jeg gikk denne løypa i fjor og det er fult mulig å gå vinterløypa, eller en tilnermet trasé fra Bleskestadmoen til Krossvatn. Jeg laget en beskrivelse for å gå motsatt vei til en på dette forumet som kalte seg "halvorep", men jeg kan godt gi deg noen tips. Du går fra Bleskestadmoen til Krokvasstølen. (Kart 1314 II- Suldalsvatnet.) Der svinger du sydøstover og følger dalføret inn mot to små vann som ligger like nord for Kaldevatn. (Dårlig merket løype, men det er bare å følge dalen innover. Bruk kompasset hvis det er dårlig sikt.) Gå på sørsiden av disse vannene og over på kart 1414 III - Breive. Her ligger det en høy nut som jeg tror det er best å gå rundt, på østsiden, og sydvestover langs nordbredden av Kaldevatn. Jeg gikk opp skaret øst for Skoranutane, men her er det noen veldige steinurer som kan være dekket av snøfenner. Jeg gikk gjennom snøen og ble hengende på sekken med beina i løse lufta. Hvis du ikke ønsker en utfordring så ikke gå opp her. Følg Kaldevatn sørover til Midtvatnet og kryss over til østsiden av M. vtn. (Da jeg var her i fjord var det en del snø og mye spor etter reinsdyr. De står gjerne på snøfennene hvis det er varmt. Det tar litt tid å gå denne ruta så jeg overnattet i telt, i skråningen, like nord for sørenden av Kaldevatn.) Følg østsiden av Midtvatnet sørover til Kringlevatnet. Følg nordsiden av Kringlevatnet videre. Lett terreng, men når du nermer deg slutten av vannet og holder litt vestover så vil du møte en bratt skrent som kan virke nesten umulig å komme ned. (Kart 1313 I - Blåsjø.) Gå øst for høyde 1237 og se etter noen varder og nødlinger. Det er merket en rute ned, men den kan være litt vanskelig å finne. (Alternativt kan du prøve å gå vestover og rundt denne skrenten?) Fortsett sørover mot Gravetjørna. Du må krysse elva som renner fra Kringlevatnet. Elva er bred, grunn og steinete, men kan være litt vanskelig å komme tørrskodd over hvis det er mye vann. Fortsett sørover mot Nøvlenuten. Det er en bro like nord for Nøvlenuten som du må benytte. Du kommer ikke over andre steder. Jeg mener det er lettest å gå på østsiden av høyde 1152. Jeg gikk på vestsiden av Nøvlenuten, men her er det noen veldige steinurer som du må klatre over. Jeg tror det vil være lettere å gå på østsiden og inn på løypa som går til Krossvatn. Det er fin ørret i vannene rundt Krossvatn, og så er det kjempefin bekkerøye i Pøyleåna, som renner mot Skreivatnet, på veien videre mot Vassdalstjønn. Håper dette kan være til litt hjelp. God tur. Skulle ønske jeg kunne være med