JPV

Mitt bidrag til april. April er en flott måned for fugleturer, og dette bildet ble tatt ved Hornborgasjön i Sverige.

En del av sommerferien 2011 ble tilbragt ved Gardasjøen nord i Italia. Denne ligger på 65 moh, og er til dels omkranset av høye fjell. Det høyeste er Monte Baldo, som er en fjellrygg som strekker seg nord-sør langs nesten hele østsida av den om lag 5 mil lange innsjøen. Vi bestemte oss raskt for at vi måtte til topps på denne, og gikk til innkjøp av kart. Vi hadde leiebil under oppholdet, og kjørte opp til ca 1600 moh på østsida av fjellryggen. Her parkerte vi og fant en veldig bra sti oppover gjennom skogen. Dessverre var det en del dis og tåke, men det la egentlig ingen stor demper på opplevelsen. Da vi nærma oss toppryggen løste tåka seg opp, og litt etterpå oppdaget vi Gardasjøen nesten 2200 meter under oss. Det var egentlig litt rart å tenke på at det var så langt ned, siden det ikke virket så langt. Nå var det ikke noe stup rett ned i innsjøen heller, så utsikten fra t.d. Trolltindane i Romsdalen gir en mye kraftigere høydefølelse. Første toppen vi kom til var Monte Maggiore på 2200 moh. Her var det godt og varmt, og vi kosa oss med medbragt rullekake og anna pjask. Her hadde vi utsikt nordover mot neste topp som er høyeste punktet på hele fjellryggen på 2218 moh. Vi bestemte oss derimot for å gå sørover, og gikk over Punta Sascaga på 2136 moh og videre mot Vetta Delle Buse på 2152 moh. Her kom vi inn på en veldig artig og godt tilrettelagt sti, og vi tror denne strekker seg langs hele fjellryggen. Stien var uthogd gjennom klippesmug og utgravd på tvers av renner, og det var spennende å gå her! Denne siste toppen var særdeles grønn og frodig, og det krydde med fargerike blomster overalt. Ganske ulikt våre egne fjellområder her i Norge!

Turrapport og bilder ligger her: http://peakbook.org/tour/21571/Bl%C3%A5h%C3%B8a.html Min kjære skulle feire sin 30-årsdag, og hva er vel da bedre enn å feire i fjellheimen? Valget hennes falt på Blåhøa i Trollheimen, og hun fikk samlet en fin gjeng på 8 stykker. Natt til lørdag ble tilbragt på Granmo camping på Oppdal, og vi våknet til frost og knallblå himmel. En perfekt start på bursdagen! Vi kjørte opp til Gjevillvasshytta (50 kr bom) og parkerte 1 km etter hytta. Herfra går en veldig bra sti innover i retning Trollheimshytta. Dette er forøvrig en del av den berømte "Trekanten". Etter en snau kilometer kommer vi inn i Trollheimen landskapsvernområde, og her starter også stigninga. Vi var godt kledd på denne kjølige høstdagen, og vi rakk å bli skikkelig varme før vi kom opp på ca 1000 moh der synet av Blåhøas stupbratte sørøstvegg møtte oss. Etter å ha kryssa Gravbekken går stien vestover mot Kamtjønnin. Her er det veldig lettgått og fint terreng, men med en del myrer her og der. De fleste var nå spente på hvordan selve oppstigninga ville bli...det såg nemlig veldig bratt ut oppover. Litt før det nedre av de to Kamtjønnin tok vi ei matpause før vi forlot stien og gikk rett på sak. Det vil si rett opp. Dette partiet var det vel bare Ami, den eneste firbeinte i turfølget, som satte pris på. Men det gikk da greit, og alle kom seg opp. Vi tok det rolig videre oppover, og utsikta ble bedre og bedre...noe som hjelper stort på motivasjonen. Ved ca 1600 moh flater det ut, og her ligger et lite vann og også en liten breklump. Herfra såg vi toppen, og stemninga i gjengen steg til nye høyder. De siste 70 høydemeterne gikk lett, selv om det meste her var dekket av snø. Oppe på toppen nøt vi en fantastisk utsikt videre innover Trollheimen, sørover mot Snøhetta, nordover til Trondheim og tilbake til Gjevillvatnet der vi hadde parkert. Sylan og Rondane var også synlige. På toppen serverte bursdagsbarnet en nydelig brownieskake, noe som slo godt an både blant vårt turfølge og andre som hadde tatt turen til toppen på denne fantastiske høstdagen!

Jeg var på Storheia i dag, og på veg opp lurte jeg litt på om det var stien jeg såg opp gjennom det høye gresset der dere trolig gikk. Er glad jeg ikke tok den veien Ellers må jeg si meg veldig enig i at det var bra utsikt fra toppen!

Et lite tips: Jeg teltet en gang ca 50 meter nedenfor oset på Hesttjønnet. Der bør det være mulig å få opp 2-3 telt.

Både Skriki og Molden er flotte topper, men nedkjøringa kan fort by på litt trøbbel siden siste stykket går gjennom en god del skog. Men litt utfordringer kan jo være fint å ta med seg Dessuten er det nok verdt det, med tanke på utsikta en får på toppen!

Du får si fra om du er usikker på hvor du skal kjøre, det er ikke sikkert det er såå lett å finne riktig veg fra Kaupangsenteret om du ikke er kjent der. God tur, og hils toppvarden fra meg!

Jeg vil tro at 2 timer er normalt turtempo fra parkeringplassen til toppen. Det er gode muligheter for parkering ja. Følg veien opp til høyre etter at du kjører av hovedvegen ved Kaupangsenteret. Nedkjøringen tok jeg som oftest i noenlunde samme bane ja...men den kan jo varieres litt. Det er iallefall god plass å boltre seg på enten en vil kjøre som en proff eller ta laaange sikksakksvinger Kjenner jeg får lyst tilbake dit nå!

Hei Jeg var selv nybegynner på topptur (på ski) i Sogndal for 8 år siden. Min første tur ble da Store Haugmelen på 1172 moh, som nåes fra Kaupangerskogen. Dette er en flott og enkel tur, som gir veldig fin utsikt bl.a mot Jotunheimen og Lustrafjorden. Følg bilveg mot Dalåker. Denne blir brøyta et godt stykke innover. Det er (pleier å være) oppkjørt skiløype til Vassløysa. Denne turen anbefales

Topp- og hjemlengsel på meg som bor på Tranby i Lier? Jo, det er sikkert og visst! Ikke så mange stortopper her i nærheten akkurat...men jeg har jo kort veg til Liertoppen da Uansett: flotte bilder fra en flott tur...i det vakreste fylket

Gratulerer med gjennomført tur! Jeg og Sondre (500fjell) tok også denne turen i sommer. Vi brukte joggesko, og det angrer jeg absolutt ikke på i dag, men det er jo smak og behag. Vi tok den blå ruta på kartet deres, og jeg tror nok det er det kjappeste ja. Og siden vi var ute litt tidligere på sommeren så fikk vi god fartshjelp av snøen ned nordsida av Trolltind. Etter å ha fått turen litt på avstand så har jeg nå fått mer og mer lyst til å prøve den igjen...

Jeg ser at du fikk deg mange flotte topper i helga! Det var synd jeg ikke kunne bli med. Jeg skjønte meeget godt det du skrev om at sykkelturen mot Bjørnholia ble en syrefest. Jeg syklet der i sommer, og spesielt den første motbakken....djises!

Ja, her var mange flotte bilder! Bedagelig rusletur er nok et begrep vi bør benytte oss av litt oftere ute på tur. Etter Rondane maraton i sommer så kan jeg iallefall si ganske sikkert at min neste tur i Rondane skal bli bedagelig

Jeg var på Burchardts tind og Nørdre og Store Svartdalspiggen i helga. Prøvte meg på Knutseggen fra nord også, men valgte å snu rett før første nåla. Dette føret er ikke særlig morsomt nei. Men greit nok, det var herlig bare å være i heimen denne helga Flott rapport Øyvind. Misunnte deg litt å bo på Eggi den natta, men jeg hadde det selv veldig bra i teltet mitt på kanten av Svartdalen.

Jepp, her er noen av mine bilder

Takk for en "flott" tur Sondre! For å ta det siste først; det var bra du stakk av gårde i ditt eget tempo opp mot Rondslottet og videre mot mål. Jeg kjente på kroppen at jeg ikke hadde fått i meg nok næring, og hadde ikke mye mer å gi. Jeg hadde gått her før, og hadde heldigvis ingen problemer med å finne frem alene uten gps. Total pausetid på 1.46 hørtes veldig mye ut! Om vi hadde redusert pausene, og heller spist og drikket mer "i fart" (og for min del: spist nok) så tror jeg vi fint hadde klart dette på 11 timer. Vi var iallefall veldig heldige med været! Perfekt løpsvær, og heldigvis klarte vi oss uten større uhell. I dagene etter turen har det ikke fristet å prøve dette på nytt, men nå som det har kommet litt på avstand så har jo lysten kommet tilbake. Vi var jo så nær

Ja, det var en kjempetur til Skårene Traversen videre mot midt-toppen er jeg usikker på. Jeg vet om folk som har gått der, så det er jo mulig... I ei bok jeg har er den beskrevet som "Et rufsete storprosjekt som krever sikring". Og ja, det såg ganske løst og bratt ut opp mot midtre, men som sagt; siden andre har gått der så er det jo mulig Dyrdalen bør du absolutt avlegge en visitt! Og jeg kan bekrefte at Skårene via Gråsteindalen er en flott skitur.

Fredag: Skruven, 1584 moh. Jeg og Harald hadde lyst å få til en tur i lag mens han var på Sunnmøre. Valget falt på Skruven, 1584 moh, en topp ingen av oss hadde vært på tidligere. Vi kjørte opp Strandamoldskreddalen, og parkerte innerst ved Innstesætra. Her ble vi først omringet av en flokk nysgjerrige geiter, og i forsøket på å kvitte oss med de endte vi opp midt i et område med tett kratt. Vi burde gått helt nede ved elva, der det faktisk var en sti. Vi kom oss etter hvert opp gjennom Svartdalskjeften og til Russadalen. Her begynte stigninga for alvor. Vi gikk rett mot toppen, og tenkte å holde oss til høyre for breen. Det var tørt og fint å gå her, og vi kom oss enkelt til topps. Utsikten var upåklagelig, og vi ble sittende og nyte den en stund før vi gikk mot Litle-Skruven. Denne er absolutt verdt å få med seg! Returen gikk samme veg som vi kom opp. Fredag ettermiddag hadde vi og noen andre venner planlagt å starte på en tur som skulle ende opp på Skårene, 1829 moh, i Eidsdal. Vi møtte gjengen i 19-tida, og vi kjørte innover til Norddal og parkerte like nedenfor Rellingsætra. Vi hadde fått tilbud om overnatting på ei hytte ved Storvatnet, 920 moh, nesten innerst i Dyrdalen. Dette takket vi selvfølgelig ja til. Dette er et svært idyllisk sted, som er omkranset av bratte fjell som strekker seg nesten 1000 meter over dalbunnen. Vi innlosjerte oss på hytta og rundt midnatt fikk vi servert en veldig god betasuppe med pølser. Etter en lang dag smakte dette veldig godt Lørdag: Skårene, 1829 moh. Vi våknet til like fint vær, og det var en nytelse å spise frokost utenfor hytta i 9-tida. Helene kunne selvsagt ikke dy seg, og tok seg et morgenbad i det kalde vannet Rundt kl.11.30 var vi klar til avmarsj. En stor takk til Eli for at vi fikk overnatte på hytta! Dessverre kunne ikke alle fortsette, pga en hund som trengte assistanse, men vi var 4 stk som trasket i veg i retning Litleøvstdalen. Etter en tung oppstigning opp til vannet som ligger der fikk vi nå se veien videre. Vi skulle altså fortsette på nordsida av vannet og ende opp i skaret mellom Tverrfjellet og ryggen opp mot Skårene. Det såg veldig bratt ut, og vi ble en smule betenkt. Men vi måtte jo prøve, turen er jo tross alt beskrevet i Opptur-boka for Geirangerfjorden. Vi tok det rolig oppover, og alle mulige utfordringer løste seg helt greit, og vips satt vi i skaret og såg tilbake på hvor vi hadde gått. Egga videre opp mot Skårene såg en smule utfordrende ut, derfor valgte vi å gå på vestsida av egga. Der hadde vi Gråsteindalen 600 meter under oss. Her var det greit å gå, og etter hvert kunne vi begynne å skråe mer og mer oppover mot toppen. Harald hadde ikke tenkt å overnatte på toppen, og hadde derfor mye lettere sekk enn oss andre, og han fikk gå i sitt eget tempo mot toppen. Etter en lang marsj var det utrolig godt å komme til topps i 16.30-tida! Nå skulle livet virkelig nytes Vi kokte oss middag og slappet av i varmen. Fra toppen kan en se RETT ned på Eide og Eidsvatnet, der Tore kommer fra. Ellers hadde vi utsikt mot Sunnmørsalpene, Tafjordfjella, Trolltindane, Lodalskåpa og Hurrungane, for å nevne noen. Vi kjente også igjen noen topper helt ute ved kysten, og kunne se havet. Solnedgangen var veldig flott, og samtidig oppdaget vi at det var fullmåne i motsatt retning. Natta ble litt kjølig, og det rimet litt på soveposene, men vi sov likevel ganske godt. Klokka 4.35 våknet jeg akkurat samtidig som sola stod opp rett øst for Trolltindane. Jeg låg i posen og nøt synet av at Sunnmørsalpane og resten av fjella fikk mer og mer sol på seg. Etter et par timer til med søvn var det bare å komme seg opp til nok en flott dag på toppen av Eidsdal. Turen ned gikk via Gråsteindalen, og vi endte opp på Korsmyra der vi hadde parkert en bil. Jeg vil takke for to veldig flotte og vellykka turer!

Her er fleire ord overflødige Takker for en kjempetur og legger ved et utvalg bilder!

Dette såg ut til å ha vært en strålende tur! Stordal er hjemkommuna mi, men jeg har bare vært på denne toppen til fots om sommeren. Nå ble jeg derimot fristet til å ta en skitur dit

Dette såg ut til å være en artig og spennende tur! Jeg og Øyvind stod på Tjørnholsoksle og såg ned på dere på veg oppover breen. Jeg regner med dere hadde kontroll på sprekkene

Jeg og Øyvind dro fra Drammen ca 13.30 på fredag. Målet for dagen var Valdresflya, og forhåpentligvis Tjørnholstind. Kl.18 var vi klare til avmarsj. Sekkene var pakket for 2 overnattinger. Sekkene har en lei tendens til å bli tunge på slike turer, selv om vi valgte å la teltet ligge igjen i bilen, men vi klarte å holde et bra tempo oppover. Da vi hadde passert breen, og bare hadde igjen siste bratta opp mot toppen møtte vi en reinsflokk. Øyvind ble litt misunnelig på deres forflytningsegenskaper, der de loffet elegant nedover fjellsida. Nå såg vi at vi faktisk kunne klare å rekke solnedgangen fra toppen, og motivasjonen økte. Vi droppa Steinflytind, og skar til venstre under toppen. Her var det veldig hard snø! Svetten sila og det kjentes ut som om lårene tok fyr oppover. Etter å ha rundet kanten ble vi møtt av en alltid like vakker utsikt, og siste metrene mot toppen var seige, men herlige. Kl.21.30 ankom vi toppen, og vi rakk solnedgangen med ca 20 minutters margin. Vi skifta til tørt tøy og nøt siste solstrålene. Begge to var meget fornøyd med dagen! Etter at sola var borte begynte vi å lete etter mulig overnattingssted. Det var fortsatt masse snø på toppen, men etter litt leting fant vi to ypperlige steder, som etter litt graving ble veldig bra! Det var bare å komme seg i posen med èn gang. Storfegryta fra Real smakte veldig godt, selv om jeg ikke gadd å vente på at vannet skulle fosskoke før jeg tok det... Kl.04.00 våknet jeg og kikka meg rundt. Knutholstind stod fortsatt og våket over oss. I andre retningen hadde himmelen begynt å bli rødglødende over Rondane. Jeg knipset et par bilder før jeg la meg ned igjen. Under 1 time senere var soloppgangen i gang. Øyvind stod opp av posen, mens jeg hadde brukbar utsikt fra soveposen. Et kaldt og klart vær gjorde det til en flott opplevelse, og Øyvind var helt i ekstase! Vi la oss til å sove et par timer til. Det ble en lang og herlig morgen og formiddag på toppen. Vi tok livet med ro og bare nøt det gode og varme været. Øyvind spiste risgrøt og jeg pannekaker. Vi såg flere stykker på veg mot Tjørnholsoksle og et par stykker på veg mot oss. Det er utrolig herlig å bare sitte på toppen og se hvordan andre sliter seg oppover langt der nede : Ca kl.13 begynte vi å pakke og gjøre oss klare til å gå videre. To andre karer kom til topps og vi pratet en del med de før vi dro bortover mot nordegga kl.14. Utrolig flott utsikt mot stupet på "baksida" av Tjørnholstind her, og det er absolutt verdt å legge turen bortom hit! Det neste målet vårt nå var Søre Skarvflytind. Det tok oss 1 time og et kvarter, noe Øyvind nesten ikke trodde noe på. Det var nemlig veldig slitsomt oppover den bratte ura fra breen og opp til skaret. Da vi ankom toppen bestemte vi oss for å satse på en overnatting der. Det ville bli litt for drøyt å ta med de tunge sekkene videre bortover egga mot Midtre og Nordre Skarvflytind. 3-4 meter nedenfor toppunktet såg vi en potensiell leirplass, og med litt graving fikk vi lagd en skikkelig luksusleir! Vi tok oss litt mat og bestemte oss for å prøve oss bortover egga. Jeg har vært på alle Skarvflytindene tidligere, men da var det nesten ikke snø. I dag var det litt for mye snø, og vi valgte å snu ganske fort og heller ta livet med ro på Søre. Der ble det mer Real turmat, og ca kl.18 la vi oss i posene og leste fjellbøker og Fjell & Vidde. Været var ikke lenger like bra, og sola var bare glimtvis fremme. Vi hadde det likevel godt og varmt i soveposene. Utover natta kom det litt snø, men såpass lite at det var helt uproblematisk. På grunn av en god del skyer og tåke så ble ikke soloppgangen det helt store i dag, men det er jo likevel et vakkert skue, og det hele ble ganske trollsk. Vi hadde ingen bestemte planer for dagen, så vi ble bare liggende og nyte en varm sovepose. I 11-tida begynte vi å røre på oss, og dro fra toppen kl.12. Fra Tjørnholsoksle oppdaget vi 4 stykker som var på veg oppover breen mot Skarvflyløyfttindene. Vi regnet med vi visste hvem disse gærningene var... Returen nedatt til bilen gikk rimelig fort og greit, og i 15-tida stod vi ved bilen. Begge to strålende fornøyde etter en flott tur litt utenom det vanlige.

Så var den ikke ubestigelig likevel! Jeg var på Lauvkollen i dag Gikk fra Røine, og heldigvis var løypa brøyta helt frem til Breiliflaka og videre! En flott tur, bare synd at været ikke var like fint som lørdag. Litt dramatikk på Breilivatnet, der hadde en tråkkemaskin gått gjennom isen, og lå med bare snuta opp av vatnet.

Takk for turen folkens! Lauvkollen forsvinner jo ikke, så den kan vi ta senere. Nesten litt flaut at dette var vinterens første skitur, men det er iallefall godt å vere i gang

7-8 min i bil fra Sundvollen, retning Åsa. Stien starter ved parkeringsplassen like etter ei ferist. Jeg vil anta at i greit turtempo går en opp på ca 45-50 minutt.