Søk i nettsamfunnet

Jeg og en kamerat reiste til Romsdalen nå i helga så jeg fikk brytt meg på Mongejura. Jeg skal innrømme at jeg ble litt i tvil i det vi satt opp campen og så opp mot veggen, den så faktisk uhyre stor og stygg ut ei lita stund der. Så utover kvelden satt vi og tok et par pils i et helt fantastisk vær før vi krøp inn i soveposene litt etter midnatt. Klokken 07.00 sto vi opp og pakket ned, spiste en skikkelig karborik frukost og rigget oss til. Jeg leste en del reisereferat av andre som hadde klatret ruten før oss, der leste jeg blandt annet om tidsbruk på 19-20 timer og det ble anbefalt 3liter vann per mann. osv. Mens vi sto ved bilen og pakket utstyret i rundt klokken 08.00 diskuterte vi litt at og frem og bestemte oss for og gå for light and fast, vi brukte kun 1tau (60m10mm), så vi gikk for og kun ta med en ryggsekk. da ble det litt trangt om plassen, så vi gikk for 3liter vann totalt, 2polar brød og ei jakke hver. Klokken 0900 startet klatringen, det var en meget rolig start, som vi bestemte oss for og ta løpende. Der var vell først oppe på 6 tau lengde selve klatringen begynte, dette var faktisk en meget morsom taulengde med mye fun klatring!. ved første øyekast ble jeg litt skremt, da jeg trodde ruten gikk over et massivt overheng der, men vi holdt oss til venste for det, og det var bare fint! Der mistet vi også 1Kam Kile, så vi konkluderte med og klatre ned igjen ca100 meter og hente den, da vi ikke akkurat hadde med så altfor overdreven stor rack på turen. Så der tapte vi litt tid, men straks så var vi i rute igjen. Så ankom vi den beryktede off-widthen på 10tl, fantastisk morsom klatring, ikke noe spesielt hard, da jeg hadde forberedt meg på så mye verre, alt i alt, en taulengde og se frem til, avsluttet med et fint sva parti så man får opp pulsen litt Her ble det en liten rask lunch og et par super vann før vi klatret videre. Herfra var det fint fjell og mye morsom klatring . Veggens siste 6er lengde møtte vi på 16tl, nå er ikke jeg noen erfaren vegg klatrer men jeg syns kanskje de har vært litt i snilleste laget når de graderte den til 6, ca halveis oppe i 16tl begynte det og ta seg opp litt, og jeg måtte vertfall tenke meg om et par ganger, et off-width riss som var noe overhengende, men igjen, fin taulengde, men kanskje en smule snill på graderingen der:) fra 16tl og resten gikk som en lek, tok noe løpende og resten no stop. Da vi ankom toppen hadde vi brukt totalt 9timer i veggen. og vi hadde drukket totalt litt over 1liter vann, resten ble tømt ut for og gi plass til utstyret før vi satte kursen nedover. Returen var rett og slett jævlig. for det første gikk vi altfor langt og havnet ved ei demning og ei kraflinje, da måtte telefonen opp, og vi måtte gå langt tilbake Idet vi fant stien, som dog var noe dårlig merket, hadde vi ikke hatt telefon, hadde vi nok heller ikke funnet den. Det var bratt, herregud som det verket i lårene på tur nedover. HER ANBEFALES SKIKKELIG GODE SKO! vi fulgte stien helt til vi kom oss ned på hoved veien, derfra var det vell en 10-15minutt og gå til parkeringsplassen på Kirka, hvor vi hadde parkert Alt i alt! En fantastisk fin tur, som anbefales til alle klatrere der ute! Det blir nok absolutt ikke siste gang jeg tar den ruten vertfall Flere som har klatret Mongejura? Har dere lignende storvegg ruter og anbefale?

Fjellturer hjemme i Romsdalen er alltid spennende. Spesielt når jeg kan gå rett ut av stuedøra og opp til tinder som kan være utfordrene på slike uværsdager som i dag. Værmeldingen var lite tiltalende, og sofaen fristet nok mest denne dagen. Vind og nedbør fra sørvest, med stiv kuling og snø i fjellene. Ruten hadde jeg gått utaligge ganger før, men i fint vær. Jeg kler meg opp i den nye M-02 fra forsvaret, pakker stegjern, appelsin, tørre klær og en termos med varmt vann i sekken. Ruten som er planlagt er; Vikasla (516 moh), Liahornet (726 moh, Båten (816 moh), Ystetind (1162 moh) og tilslutt Nedre Brustindsvatn (723 moh). Navigeringen går med GPS, hvor at vanlig bestikknavigasjon nærmest ville vært umulig denne dagen. Ved 800 moh på vei mot toppen til Ystetind opplever jeg min første totale whiteout. Jeg ser absolutt ingenting, og vært skritt jeg tar følger jeg på GPS'en. Det går faktisk hele 15 minutter uten at jeg ser noe annet enn snøflukser, tåke og mine egne spor i snøen. Dette skulle og viser seg å vedvare i nesten to timer tilsammen etter at jeg forlater toppen. Oppholdet på toppen blir særdeles kort siden jeg vil prøve å følge mine spor ned igjen. Dette viser seg å være fånyttes siden de har snødd igjen i løpet av 5 minutt. Jeg må fint følge GPS'en vær meter i snart en halv mil før jeg får se steiner og mosetuster igjen. Turen vil jeg absolutt prøve igjen fordi at spenningen og mestringen av å gå i dårlig vær er mye høyere, enn ved å gå på skyfrie dager. Alexander

Turen var spikret for mange måneder siden, lite viste vi at vi skulle få 3 drømmedager uten en enste sky på himmelen! Vi kjørte fra Drammen og Oslo på torsdag i et sinnsykt snøvær og fikk en lang tur oppover mot nord, men akkurat i det vi kommer ned i Romsdalen ser vi plutselig at været klarner opp. På hotellet i Åndalsnes viser samtlige værvarsel soooool fra blå himmel hele helga Opp tidlig fredag morgen og værvarselet viser seg å være riktig, et fantastisk vintervær! Vi kjører til Eresfjord for å bestige Skjorta på 1711 moh. Toppen ligger der helt urørt og vi skjønner tidlig at vi kommer til å få en nedkjøring utenom det vanlige. Under tregrensa ligger et silkemykt pudder på cirka 40 cm, over hardpakket snø. Snøen er noe mere preget av vinden over tregrensa, men uansett helt fantastisk! Det er en lang og tung tur til toppen og siste kneika er temmelig bratt, men opp kom vi og hvilken utsikt vi fikk! Rellativt kjølig oppe på "verdens tak", så vi velger å starte på nedturen etter 20 minutter. Det blir en nedkjøring i solnedgangen som fester seg på netthinna for evig tid! Mens sola smelter over fjella og havet, danser vi nedover fjellsiden og når vi kommer ned til skogen får vi pudder jeg aldri har opplevd maken til!! Det er bare å nyyyyyte! 8 timer tur-retur og fullmåne når vi kommer fram til bilen, rett og slett en fantastisk start på helga Dag 2, ryktet om bra vær spres fort, folk kommer langveis fra for å nyte et stykke Møre og Romsdal på sitt beste. "Alle" labber i vei opp mot Kyrkjetaket, så vi velger naboen Kjøvskartind som dagens mål. 1552 moh med start fra Grøvdalen, som for anledningen slår til med minus 23 kalde i skyggen. Men allerede etter ett par hundre meter oppover lia, bader vi i sol! Turen opp går jevnt, tross gårsdagen godt plantet i beina. Vi skjønner at vi får nok en fantastisk dag på ski! 4 timer opp til toppen og i dag er det veldig levelig temperatur i høyden, så vi blir sittende og bare nyyyyte. Over på Kyrkjetaket er det hektisk aktivitet og vi får også selskap av likesinnede oppe på Kjøvskartind. Alle går med et merkelig glis over hele ansiktet Nedkjøringen går inn i historiebøkene den også, rett og slett fantastisk snø i de mest fantastiske omgivelsene man kan tenke seg. Rekker liksom aldri å bli sliten den dagen, alt er bare en eneste stor mental boost! Søndag og hjemreisedag, men først en kjapp tur opp til Skarven i Isfjorden, en nydelig "liten" topp på drøye 1100 moh, som gir godt betalt med både utsikt og en nydelig nedkjøring. Vi får hele fjellsiden for oss selv den dagen og blir overrasket over at snøen er så utrolig bra etter tre dager med intens sol! Rundt oss kjører folk helt råe nedkjøringer på drøye 40 grader ned fra Galtåtind og Loftskartind! Heldigvis alt for bratt for meg, selv om traversen mellom Galtåtind og Loftskartind nå står på "må gjøre-lista"! 4 timer tur-retur, vi er ved bilen og vender snuta mot Østlandet. En helg med mange inntrykk! Jeg hadde ikke vært på topptur med ski siden 2004 og ble rett og slett starstrucked! Snakk om full klaff, jackpot og lotto-gevinst på en og samme helg! Helga blir aldri glemt og jeg skal opp igjen så fort muligheten byr seg

Som åsted for årets ”guttetur” hadde vi valgt Romsdalen med Kvanndalstind (”the steepest in Europe”, ifølge Slingsby) som første prioritet ettersom det var den av stortoppene i området som ingen av oss hadde vært på. Nå ble vær og værmeldinger av en slik art at planene måtte omarbeides for hver dag. Å ligge i telt i Vengedalen når regnet silte ned var ikke så fristende, så vi valgte hytte på Isfjorden camping som base. Men på tur måtte vi selv om tåka lå tykk om tindene. I slikt vær er det gjerne slik at veien blir til mens du går. Fra innerst i Grøvdalen gikk vi mot Svartvassbu hvor vi tittet inn døra til en liten, men velordnet hytte. Den hadde tydeligvis hatt overnatting siste natt for ovnen var fortsatt varm. Tåka hevet seg noe slik at vi tok sikte mot Helvetestind. Kommet opp på Søndre Gråfjell stanget vi i tåka som innhyllet vårt tenkte mål. Dermed retur ned lange snøbakker og snarvei utover langs bredden av Svartvatnet som var helt isdekket. Neste dag var været det samme. Dermed var fortsatt Kvanndalstind uaktuell, for her ville vi ha tørt og fint vær, først og fremst av hensyn til turopplevelsen. Skarven på nordsiden av Isfjorden var klar av tåka så vi la i vei mot denne. Mens vi satt på denne, dukket den atskillig høyere Søndre Klauva opp i tåka og vi fortsatte dit hvor vi spiste og koste oss i et øyeblikks solskinn. Nå hadde vi fått blod på tann og da selve Klauva på over 1500 m åpenbarte seg, så dette ut til å bli en riktig fin tur. Scrambling bratt ned mot skaret og videre lett opp steinur mot toppen. Denne toppen ble jo ”oppdaget” som flott klatretopp for ca 25 år siden med sin flotte sydvegg ut mot Hestebotnen. I topp-boka kunne vi lese om diverse ruter klatrere hadde gått (Festivalruta var tydeligvis populær), til og med spanjoler som mente at de måtte være de første spanjoler som hadde vært på denne toppen. Tåka kom og gikk, men i perioder kunne vi se ut mot Molde og med blotte øyet så vi hotellet Seilet som ruver godt i byen. Nå så traversen rundt Hestebotnen videre mot Kyrkjetaket morsom ut, men vi visste ikke vanskelighetsgraden og ikke hadde vi tatt med tauet. Tårn og spir skjulte mye av ruta så vi valgte å returnere til skaret vi kom fra. Derfra glissader ned bratte snøbakker til Hestebotnen. Da jeg i etterkant studerte ”litteraturen”, så jeg at vi godt kunne ha gått traversen da den var gradert til toer. Neste dag måtte en av oss nå ettermiddagstoget til Oslo grunnet viktige ting på jobben, så det ble en kortere tur innover Nesaksla til toppen av Mjelvafjell. Ryggen videre mot Blånebba så morsom ut, men vi hadde ikke tid. Romsdalshorn skal ta seg flott ut herfra, men tåka hadde bitt seg fast rundt Hornet, så det etterlengtede bildet uteble. Vi tok ryggen ut mot Isfjorden på fine snøbakker, og da vi kom ned til turiststien, tok jeg denne tilbake til Nesaksla og Åndalsnes for å hente bilen. Fra tidligere turer på Store Trolltind hadde jeg iakttatt området rundt Adelsbreen som interessant. Jeg foreslo derfor som siste dags tur opp i dette området. Det går sti opp fra hyttecampen (Trollstigen camping) ved inngangen til Isterdalen. Tåka hevet seg i takt med oppstigningen. Kommet opp på Norafjellet åpenbarte en mektig arena seg med Adelsbreen omkranset av Nordre Trolltind, mektige Store Trolltind, øksehoggene i vestryggen, Lavskar og Høgskar, og de utrolige pinakklene Trollklørne. Etter lunsjpause like under breen fortsatte vi i venstre kant av breen hvor den stuver mot en morenerygg og dermed er trygg (vi hadde ikke tatt med tau). Morsom scrambling med innslag av punkter med toerklyving opp på Nordre Trolltind. Dette er ekstremt luftige omgivelser. Store Trolltind ruver som en slank søyle rett over våre hoder. Bare unntaksvis fikk vi glimt gjennom tåka av rekken av tårn og spir som omkranser Trollveggen. Og vi kan spytte ned i Romsdalen hundrevis av meter under oss. I ca ti sekunder fikk vi et glimt av Kvanndalstind og det var alt vi fikk se av denne toppen på vår Romsdalsekspedisjon. Både i Tony Howard's praktiske lille ”Walks and Climbs in Romsdalen, Norway” og Iver Gjelstenli’s ”Fra topp til topp i Romsdal” står Nordre Trolltind oppført med en høyde på 1618 m. Dette kan ikke være riktig. Vi målte den til en god del lavere. Det står ikke høyde på kartet. Terrenget er så bratt at kotene ikke lar seg telle. Selv om tau og klatreutstyr ble liggende ubrukt på hytta, syntes vi at dagene i Romsdal hadde gitt oss mange flotte turopplevelser.

Kanskje en av de enkleste toppene i Romsdalen med tanke på avstand. Gikk fra Trollstigen og fulgte stien irundt Bispen til jeg kom midt i søkket imellom toppene. Herfra gkk hovedstien opp Bispen som er det mest populære toppstedet. Fulgte så ryggen opp mot Kongen og måtte småklatret litt. Rimelig mye løs stein fant jeg ut, men alle steiene som jeg uheldigvis utløste stoppa opp tidlig selv om det var rasbratt. Perfekt vær, brukte kanskje 3-4 timer tur/retur. Hvis du tilfeldigvis passerte er dette en fin, kort og grei topptur hvis du ikke har høydeskrekk. Mer helhetlig bilde av fjellet sett fra nordsiden. Kongen sett fra Trollstigen, omkranset i tåke. Bispen (1 462m) Oppåver mot Kongen, med ryggen som fulgtes. Utsikt mot Trolltindan. Zoom på Trolltindan. Utsikten mot Finnan (1780m) i sør. Utsikten mot Bispen. Fikk så se tre stk. som tok snarveien ned. Nesten på toppen, mye bratt her, ruta går omtrent opp midt i bildet. Beviset på bestigningen. Naboen, Dronninga. Kan såvidt se Molde herfra. Falleklar stein, var svært fristet på å klatre den, men satt med heller ned å fikk i meg litt snacks.

Nytt medlem her Har tenkt å gå DNT sin SignaTUR Romsdalstien til uken. Noen som har gått denne i det siste? Blir å basere meg på mat fra de selvbetjente hyttene på veien, og egen mat på de siste etappene som er via ubetjente hytter. Noe spesielt jeg bør huske på/ta med i sekken?