Lompa

E99 har ikke noe mindre spenn. Heller litt mer, men det er mer harmoni mellom innsving og spenn. Ingstad er en veldig innsvingt ski. 22 mm er mye på en fjellski, og veldig mye for en ski med smørespenn. Skien er stiv på midten, noe som gjør at man ikke kan bruke innsvinget til å "carve". Setter man denne skien på kant så får nesten ikke midtpartiet tak. Den hogger i foran og bak, og setter ikke en jevn bue. Jeg har prøvd Vetletind, som vel hadde omtrent samme mål, uten det stive spennet, og den svingte helt supert. E99 er mer som en gammeldags fjellski og er slett ikke noen svingmaskin, men den har et bedre forhold mellom spenn og innsving, slik at man kan utnytte buen når skien settes på kant, og den blir ikke så aggressiv. Er det dyp snø spiller selvsagt ikke den manglende buen stor rolle, da vil flytegenskapene være viktigere. Når det gjelder telemark med BC, så er det jo som du skriver, @Tessatroll, at det er vanskeligere å få kontroll på bakskien enn på en 75mm. Det er nesten umulig å sette en "moderne", skjærende telemarksving på sånt utstyr. Det blir gammeldags tele. Jeg leter etter gummiknotter til BC-bindingene som er litt hardere. Det vil kunne gi større bøyemotstand. Er bindingene gamle, så kan det hjelpe å bytte gummi, da de blir slappere etter hvert.

Jeg har kvitta meg med Ingstad/Voile 3-pin/Scarpa T4, og byttet til Fischer E99/BC/og en Scarpastøvel som ikke er av de stiveste. Jeg opplever at det er lettere å sette en telemarksving på det nye utstyret enn på det gamle, og det har å gjøre med at skiene er lettere å spenne opp når de står på kant. De lager en jevnere bue. Mine fem øre til denne diskusjonen er at skiens egenskaper er viktigere enn støvlene og bindingene.

Jeg kunne i alle fall ikke finne noen inserts. Mulig det fins på siste modell? Jeg endte med å flytte forbindingen 1,5 cm bakover. Kjøremessig bør det heller være en liten fordel enn en ulempe med disse skiene siden de ikke har så mye løft, men det jeg er nysgjerrig på nå er om de blir vanskeligere å få opp av løssnøen på vei opp.. Uansett, gjort er gjort. Hull er borret og bindinger skrudd på plass. Takk for kommentarer. Skal få testet i løpet av uka.

De nye er 310, men jeg vet ikke hva de gamle var. Forskjellen ligger vel i at de gamle både kunne brukes i Tech og vanlig alpinbinding, og dermed hadde lenger "leppe" foran. Det ideelle hadde jo vært å flytte forbindingen bakover, men siden dette er randoski, vil jeg ikke risikere å få bindingen bak vippepunktet..

Jeg må flytte bakbindingen framover. Det er mulig å flytte i alle fall en cm og fremdeles være innenfor justeringsmulighetene til bindingen. Hvor mye bør det være for ikke å svekke skien for mye?

Kjøpte nettopp nye randostøvler, og justerte bindingene på pudderplankene. Nå skulle jeg justere bindingene på de "vanlige" toppturskiene (Dynafit Mustagh Ata, ca 4 år gamle), og da oppdaget jeg at bindingen ikke har nok justeringsmuligheter, og må flyttes. Det var slett ikke planen. Klassisk følgefeil.. Det går jo greit å flytte bindinger, men det er ikke ideelt. Spørsmålet er om jeg skal selge ski og støvler som ei pakke og kjøpe nye ski, eller om jeg skal bore opp og flytte bakbindingen litt? Alternativt beholde bindinger og selge skiene uten. Skiene har føltes veldig riktige til mitt bruk, men det har kommet nye modeller som har noe mer løft i løssnøen.. Noen som har stått i samme dilemma? I tilfelle, hva har dere gjort?

Det kan være sammenheng mellom lettvekt og lite volum, men må ikke nødvendigvis være sånn...

Haha, klart det må være hundepulk. Jeg som ikke tenkte langt nok.

Tau som henger fra draget, og som kan hektes løs slik at det legger seg under pulken og bremser.

Ei jakke med membran uten miljøgifter (fluorforbindelser)? Klättermusen, Fjellrävens ecoshell, Houdini... (Hvorfor klarer svenskene det, og ikke vi?)

Har man en liter i blæren så tror jeg vi alle kan enes om at det er lurt å tisse før man legger seg.

Ikke jeg, jaffal! Har nådd en sånn alder at det ikke holder bare å tømme før en legger seg. Må opp en tur om natta óg..

Dette med dogåing om natta og kulde kan sikkert ha flere årsaker. Jeg har hørt det forklart på denne måten: Om man kniper igjen aktiviseres en del muskler rundt blæra. Dette tar energi og sender mer blod til den muskulaturen.. Heller ikke jeg har noe vitenskapelig å vise til, men uansett: Hvem vil legge seg uten å ha tømt blæra?

Veldig enig i dette. Særlig når man skal inn i dette første gangen. Kjøp med litt margin, så slipper det utstyret du investerer i å legge for store begrensninger på hvor du vil dra på tur. Dess lenger man går inn i lettpakkingen, dess større krav stiller det også til kunnskap og erfaring hos brukeren. Man må kunne vurdere hvor utstyret strekker til og hvor det ikke gjør. Men bevares, fokuset på lettpakking de senere årene har vel gjort at de aller fleste av oss har fått lettet litt på sekken, og det er jo bra. Den største gevinsten for meg har vært å legge bort mye unødvendig stæsj.

Noen mennesker er 1,60 og kan ha kort sovepose, kort telt og kort liggeunderlag, i tillegg til small i sekkestørrelse. (I tillegg har de små klær og spiser lite..) Sånne som meg som er omtrent to meter må ha ekstra lang sovepose, ekstra stor rygglengde på sekken, ekstra langt liggeunderlag og telt som ikke skrår helt mot bakken i enden, evt gå opp fra enmanns til tomanns for å kunne ligge diagonalt. På den annen side kan jeg nok bære mer enn en spjæling. Litt tåpelig å lage en trekilosregel for alle...

Joda, jeg har "pustende" vadere i femlags gtx. Disse er vanntette, men det er også mye mer og bredere tape og forsterkning langs sømmer enn på alle membranklær jeg har hatt.. Med vadere bruker man gjerne belte, så det går greit å bruke dem til padling.

I en packraft må man ha tørrdrakt for ikke å bli våt om man skal padle et stykke. Det drypper litt vann lags årene, det følger med litt med skoene når man entrer osv.. etter hvert blir det litt vann nedi der, og selv om man sitter på oppblåsbar pute så kommer man i kontakt med vannet. På sommeren er det greieste å ha på klær som tørker fort, som mikrofiber. Jeg har nok av membranklær, men ingen som vil være helt vanntette over tid.

Jeg har lårvadere med sokk, til å ha sko eller sandaler utenpå. Kjøpte dem billig i en fiskebutikk en gang. Har dem mest med i sekken som hjelp til å krysse bekker. Ser ingen poeng i å bruke disse med packraften, fordi det alltid blir noen dråper vann nedi båten, og det havner i ræva uansett. Man blir våt..

Det er jo som du sier smak og behag, og går man med feller hele tiden både flatt og oppover så spiller det jo svært liten rolle for da har ikke stavtak noen effekt. Men om man faktisk skal stake eller gli på skiene, så må man ha lenger staver. Det er jo dumt å ikke bruke kreftene som fins i overkroppen..

Kult! Hvordan fester du på skoa? Det der ser ut som noe jeg må prøve på randoskia. Funker strikken i kulde?

Er 199 og fant noen Gipron som blir 155. Disse låser med flick-lock, og har stor lærtrinse. Veldig fornøyd. http://www.outnorth.no/gipron/touring-797?gclid=EAIaIQobChMI7dLu6cuT2QIVUjPTCh29ugJMEAQYASABEgL6IvD_BwE#Onecolour

Hehe, jeg gjør det faktisk ganske mye på pulktur. Har man litt slak utforbakke så holder man farten med skøyting, og med litt øvelse så klarer man det med jevn bevegelse uten å få rykk i pulkdraget. På skikkelig skare skøyter jeg ofte på flatene også som avveksling. Må innrømme at jeg har kommet såpass opp i årene at de fleste overnattingsturene er på senvinter/vår når tempen er mer behagelig, og det er da man gjerne får skareføre.. Visst kan man skøyte med alpinski, men ikke med rando med løs hel. Det blir for tungvint å feste hælen for å skøyte noen tak, for så å løsne for å gå vanlig igjen. Det høres kanskje sært ut dette, men på det rette føret så er det fantastisk fint å skøyte innimellom, og det blir avveksling fra det litt monotone.

Hvis det er hardt føre når jeg går med pulk, så skøyter jeg innimellom. Det blir vanskelig med disse.

Forbrukermakt. Gøy!

Er nok ikke så mye fjellski i Mellom-Europa, nei. De har mer alpine fjell, og lengre alpine tradisjoner. De lokale forholdene bestemmer som regel hvordan utstyret utvikles. I Mellom-Europa går man stort sett bare i oppkjørte spor nede i dalbunnen når man går "langlauf". Jeg mener bestemt at turen Finse-Hallingskeid er bedre på fjellski på de fleste fører (men hun der hadde sikkert gått fra meg også..).