Gå til innhold
  • Bli medlem

Nils

Passivt medlem
  • Innlegg

    2 710
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Nils

  1. Nils

    Besseggen?

    Gjendesheim åpner 16. juni, det samme som når båten(e) begynner å gå: http://www.gjendesheim.no/om_oss.shtml
  2. Vet ikke om du har sett denne tråden Skillah: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8321 Esisa har skrevet et innlegg der og linket til et par bilder tatt den 12. mai.
  3. En real vårskitur det der PTG! Blir fort km og høydeforskjell når alle Hestbrepiggene skal beseires, men er været godt er det bare å bruke hele dagen å nyte tilværelsen. Som teknofreak måtte jeg bla tilbake i egne notater, og ser at vår fottur over Hestbrepiggene (minus 2132 og Høgset) den 31.07.1999 med start og slutt på Høydalsæter endte på 35 km (målt på kartet) og 2180 høydemeter. Vi brukte 16 timer dengang. Ja så absolutt! Eller hva sier du eaa... Ble litt nysgjerrig på dette selv, og ser at Holåtindan fra Sota ga oss 38 km og 2020 høydemeter (også kartmålt). Den turen gikk vi også på ski, og det gjør at jeg husker Holåtindan som lettere/kortere enn Hestbrepiggane. Takk for de ekstra store bildene PTG! Det gjorde seg.
  4. På Sognefjellet vil i hvert fall skiføret være brukbart 17. mai. Var bra med snø den 5., og man kunne gå ”overalt” på breene. Valdresflya har vanligvis mindre snø. Ligger en turrapport ute fra Atomsilda med noen bilder tatt den 5. mai her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8453 Begynner vist å skrante på snøen i høyden der iflg Atomsilda. Mulig det har kommet (eller kommer) mer påfyll innen den 17.
  5. Nils

    Besseggen?

    Kan prøve å svare på det ene spørsmålet ditt. Hvis du ikke vil risikere noe særlig med råtten snø, vil du kanskje fra midten av juni kunne gå over der uten problemer. Enkelte år allerede fra tidlig juni, men dette svinger selvsagt. Mye av ruta ligger solrikt til, og snøfattig som det er i området, blir det tidlig bart over der. Husk at første båt begynner å gå 16. juni: http://www.gjende.no/rutetider.htm
  6. ...og slik ser den ut:
  7. Ja, og kanskje finner du litt info her Roger: http://www.fjellforum.net/viewtopic.php?p=31244&highlight=hammeren+geiti#31244 Det er en hammer der som må klyves, så fra Sauen er Geiti en liten utfordring ja.
  8. Tidlig i juni ville jeg absolutt holdt meg øst i Jotunheimen ja, dersom fottur er ønsket. Da kan jeg også anbefale Høgdebrotet. Har selv gått på den 13. juni et år, og da passerte vi kun en og annen snøfonn på Steinflye. Elva Leirungsåe er sannsynligvis stor på den tiden, så brua nederst i Leirungsdalen, nordøst for Semmelægret, bør benyttes. Parkering kan gjøres ved Vargebakken. Nautgardstind (2258 moh) og Stornubben (2174) blir også tidlig fri for snø, og kan være alternativ så tidlig. Galdhøpiggen og Fannaråken ville jeg ha drøyd litt lengre utpå sommeren med. Det kan bli slitsomt opp til disse siden det normalt er mer snø på disse toppene, og denne kan være råtten. Det går selvfølgelig an å høre med Spiterstulen om hvordan forholdene er opp til Galdhøpiggen når det nærmer seg tid for avreise, eller med Juvvasshytta. Det var veldig lite snø rundt Juvasshytta allerede nå den 1. mai, men husk at fra Juvvasshytta må Styggebreen passeres!
  9. Det er selvsagt helt rett Alek! Kjelhø- og Galdhø-massivet helt til høyre hadde forøvrig ikke noe særlig mindre snø her den 15.07.1999 enn det var i forrige uke, jfr. et av bildene til eaa tatt 01.05.2007: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=6645
  10. Som ods nevner, er Bruri en enkel topp. Kun en småbratt steinrøys opp fra sør, som av mange oppleves som meget guffen og ustabil. Jeg kan også huske denne ura som veldig løs. Larstind ville jeg tatt fra nordtoppen. Vi vurderte renna som ods nevner, men denne var dekket av blåis et stykke oppe, og så i tillegg meget løs og bratt ut. Fra nordvest/nordtoppen brukte heller ikke jeg klatreutstyr. Hakket/hammeren er nesten loddrett, men takene er meget gode. Klatrepunktet ser slik ut nedenfra, fra bunnen av skaret: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=37844&highlight=hakket+larstind#37844 Som du ser er det ikke så mange metrene. Fra der kameraten min sitter, skrår man mot høyre til du er midt under den store blokka øverst. Derfra slipper man seg rett ned til den tydelige sprekken som kommer opp fra skyggen nederst. Denne sprekken var god å ha ved klatringen opp igjen, da de nederste 2 metrene hadde minst tak (så vidt jeg husker ). Askogvoll, du sier det er to fjell du har igjen som beskrives som litt vanskelig. Den andre toppen du tenker på er vel ikke Hettpiggen på Snøhetta da? Eller har du vært der? For det er nok den mest krevende toppen av 2000-metrene på Dovre. Den opplevde jeg som hakket mer utsatt enn Larstind igjen.
  11. Jeg kan også anbefale Casio i Protrek-serien. Har selv en nyanskaffet (fra februar) i denne modellen: http://www.casio-europe.com/no/watch/sports/prg-70-1ver/'>http://www.casio-europe.com/no/watch/sports/prg-70-1ver/ Andre modeller: http://www.casio-europe.com/no/watch/sports/ Er så langt veldig fornøyd! En artig funksjon jeg tilfeldigvis fant ut her for en stund tilbake (har ikke lest så mye av bruksanvisningen…), er at i mørket, når du skal se på klokken, går lyset autmatisk på idet du vipper armen for å se tiden. Hadde tidligere en Casio klokke i samme serie. Denne holdt i 10 år, helt til jeg ripet glasset kraftig opp.
  12. Ods har vel rett på Jobru sitt bilde kan det se ut som , så da kan vi prøve med denne: Hvilken topp er det vi virkelig slapper av på her?
  13. Takk for nok en kvalitetstur eaa! Den perfekte måten å forbedre formen på dette her. Bakkene opp fra Raubergstulen virket lange og seige, og var for så vidt det også, i hvert fall den siste ”mördarbakken” før Kjelhø. Det gikk overraskende fint til det gjensto et par hundre høydemeter av den bakken, så var det å tid for krabbegiret, det laveste krabbegiret. Bildene er som vanlig som forventet, helt nydelige! Det samme gjelder beskrivelsen også, og du har igjen fått med detaljer som jeg allerede har glemt. For meg var det også litt ”viktig” å få tatt noen bilder på denne turen. Mitt forrige besøk på disse toppene i 1994 har jeg ingen fotografiske minner fra, da fotobutikken greide å ødelegge nesten hele filmen under fremkalling. Bildene fra disse toppene var tilnærmet helt svarte. Man kunne i enkelte partier ane noe som lignet fjell… Moro å få komme på vesle Galdhøpiggen igjen. Det er en litt artig topp med den korte og småluftige eggen opp fra Løyfte, og som eaa nevner i rapporten, flott utsikt til mange av landets høyeste topper, der de ligger ”en armlengdes avstand” unna. Løyfte er også en spennende plass, med loddrette og glatte stup mot vest og Børvedalen beliggende laaangt der nede. Største jotunkjenner?? Takk for tilliten, men tror jeg stille meg pent et stykke bak i rekken av andre som har vandret rundt omkring i denne heimen. Sponsing, hehe! Ja her sitter jeg rik og sponset til langt over ørene gitt… Å nei du Håvard, den feite kartmappa, som sikkert er 14-15 år gammel, er alltid med da interessen av å studere kart og å følge med underveis fortsatt er stor selv om jeg har vært i traktene tidligere. Må vel innrømme at kartet langt oftere ligger et godt stykke nede i sekken nå for tiden enn den gjorde tidligere. Så du gjennomskuet meg Kim? Vel, ikke akkurat. Det er nok mer ønskereprisene som står i kø, og når man har bekjente som er midt i samlingen og drar på tur titt og ofte, må jeg prøve å få blitt med på turer som står høyt på repriselista. Og noe nytt må jeg jo komme opp på. Portpiggen var for så vidt en langt mer artig topp enn Galdhø da, selv om den bare er en liten knatt innimellom kjempene. Den ligger fint til, og jeg hadde aldri vært i nærheten av Porten heller. Inspirasjonen til å ta turen dit igjen ble toppet av deres tur til Galdhøpiggen fra Raubergstulen i mars: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8079
  14. Fin rundtur det der askogvoll! Alt fra den store og flate kjempen Storstygge Svånåtind, til den mer spenstige store Langvasstind med den sperrende hammeren. Dere gikk runden motsatt av hva vi gjorde i juli 2005. Dere fikk også en annen rute ned fra Storstygge enn oss, siden dere måtte avbryte nedstigningen fra den bratte østeggen (hvor vi gikk opp). Artig med moskusmøtene også, om enn noe mer spennende på sykkel eller gående enn når man sitter beskyttet i en bil.
  15. Breene (Leirbreen og Smørstabbreen) var veldig fine nå på lørdag 5. mai. Mer hardpakket enn jeg har opplevd tidligere. Isbelagt enkelte steder, men nå har det vel kommet noe snø der etterpå, slik at det sikkert er styresnø oppå. Folk tuslet og gikk overalt på breene, og forholdene må nok sies å være meget gode. Bortsett fra den glatte isen enkelte steder. Stegjern var kjekt å ha!
  16. Båtskardet ligger på rundt 1160 moh, Bitihorn på 1607. Det skulle bli sånn ca 450 høydemeter. Så hvis det var den ruta kjentmannen din mente, har han overdrevet en tanke. Normalveien fra nord, fra parkeringen ved Stavkjerni starter på ca 1060, og da nærmer vi oss anslaget til kjentmannen...
  17. Ser ut til at det er mye hardt føre nå. De 3 gangene jeg har vært på toppene der oppe, har det enten være klissblaut snø eller tørr snø i gode mengder slik at stegjern/isøks aldri har vært nødvendig selv på de bratteste toppene (Kniven, Saksi, Skeii). I morgen gjør vi tydeligvis lurt i å ta med dette...
  18. Starten av juni er en slags “dødtid” i Jotunheimen, noe kanskje mangelen på svar også kan tyde på. Forholdene varierer selvsagt mye fra år til år. Noen finner snø i vest-Jotunheimen og tyner skisesongen, mens andre kanskje prøver ut fjellskoa lenger øst. Altså, både fugl og fisk på den tiden. Selv har jeg startet fotturene i Jotunheimen fra midten av juni enkelte år, og det har gått helt fint. Jeg har bevisst lagt turene til snøfattige områder, og fulgt rygger og avblåste partier i størst mulig grad. I tillegg har jeg gjort dette de årene det har blitt tidlig bart. Noe av problemet med fotturer er, som du spør om, snøens bæreevne. Den er ofte helt råtten, særlig i nærheten av steinrøys og der snødybden ikke er særlig stor. Typisk er at det går greit midt ute på store og solide fonner, men når du nærmer deg røysa og enkelte steiner stikker opp, detter du gjennom og har skoene fylt opp av klissblaut snø. Elvene er selvsagt også store på den tiden og kan volde problemer. Når det gjelder nattetemperaturen, er det alt mellom mange pluss til noen minus som gjelder. Ja, det er mulig med ren fottur så tidlig, så sant du holder deg til øst-Jotunheimen og holder deg til rygger i størst mulig grad. Store flyer og daler kan ha store partier med gjennområtten snø, men det har jeg også opplevd høyere oppe. Velg din rute med omhu. Snøen minker fort nå, og kommer ikke vinteren tilbake i fjellet, vil det i år sikkert bli mulig med en tidlig fottur om du er villig til å risikere noen gjennomtråkk. De østlige tindene begynte å få mange store snøfrie partier nå på tirsdag 1. mai.
  19. Mayhassen var der forrige uke, og la ut en turrapport med bilder her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8385
  20. Nydelige og stemningsfulle bilder! Du kan å fange de gode øyeblikkene og storslått natur til minnekortet. Må ha vært en flott tur over Josten! Bildet av teltleiren ved Brenibba vekker minner fra vår nattskitur til Brenibba og Lodalskåpa i mai 2005. Mens vi hadde gått på ski hele natten og etter hvert sto på Lodalskåpa i 8-9 tiden på morgenen, var det fortsatt ikke noe særlig liv å se fra teltleirene nede på breen. Syvsovere!
  21. Har som regel faktor 8-15 i sekken. Og så gjør jeg (prøver i hvert fall ) som Håvard, sørger for påfyll avhengig av svettingen. Da får jeg som regel en svak brufarge uten å bli brent, og noen ganger, med faktor 15 og ofte påfyll, har jeg vært så å si like blek som før turen. Dette med faktor, mengde solkrem og hvor ofte du må smøre deg inn er jo veldig avhengig av hudtypen også.
  22. OT dette her, men siden du spør thopet: Kortest blir det om du går fra Memurubu. Følg stien mot Besseggen til du er kommet opp den første motbakken og er rett nord for høyde 1413. Stien går der over en liten høyde, eller en liten rygg som leder opp mot Besshø. Der forlater du stien og følger denne ryggen rett opp mot Besshø. Lang og småbratt steinrøys. Vi brukte nesten 3 timer opp. Returen kan du f.eks legge mot øst, nedover Brue, og så ta ned mot Bessvatnet eller følge Bessfjellet østover, og ende opp på Bessheim eller Gjendesheim. Eller du kan gå tilbake til Memurubu.
  23. Ser at du også benyttet godruta til Munken Mayhassen! Det er så absolutt en fin egg, litt luftig, men uten behov for tyngende sikringsutstyr. Og så får man noe mer følelse av å nå en topp når Munken nåes fra denne kanten. Nok en gang en fin og morsom rapport Mayhassen! Vél utnyttede dager, og så hadde du jo en rimelig fin utvikling på været også.
  24. Rasletind er nok noe av tryggeste du kan gå på av 2000-metere med hensyn på rasfare. Så sant du ikke oppsøker de få stedene hvor det i teorien er mulig at ras kan gå. Går dere over Raslet og forbi høyde 1844, og dermed går opp den relativt slake bakken der slik at dere når Rasletind fra sørvest, ja da skal dere være trygge. Hele Kalvehøgda-massivet er jo meget snilt med tanke på rasfare, selv om det også der finnes botner og bratte fjellsider/stup hvor skred går. Jeg har selv opplevd skred der, eller rettere sagt hørt skred, på en vårskitur for mange år siden. Min bror og jeg sto på Søre Kalveholotind (1867 moh) da vi hørte et voldsomt drønn nede fra botnen vest for toppen hvor det ligger noen brerester også. Det varte noen sekunder, og siden himmelen var helt skyfri, kunne vi utelukke torden. Torhaa, siden du skulle gå turen denne helgen, og det nå er lørdagskveld, er du vel kanskje allerede på tur? Og dette innlegget noe i siste liten...
  25. Den eggen skal vistnok være helt grei ifølge Jobru, som hadde et bilde på fjell-quizen av nettopp denne eggen: https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=36790&highlight=toppen+mye+mer+tilgjengelig#36790
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.