jarle

de blei fløyet av dagen etter oss, og vi kom jo opp det er ingen turøks-tur, men skulle tro det er overkommelig for erfarne bre-elskere. selv gikk eg som toer hele veien...

det var veldig greit i juni. da kunne vi gå usikra opp til "flata" under vinduet.

men på bildet av søre smørstabbtind er det vel veslebjørn i forgrunnen, og gravdalstind foran i bakgrunnen vi ser best? sør-austre smørstabber mellom disse, og sørvestre i høyre bildekant?

funket fint for meg

Har du en skrukarabin kan du dra gjennom en løkke, lage en 8-talls og fest den i sentralløkka med skrukarabinen, før du knyter deg ut av den opprinnelige knuten. ja, det er helt klart en fordel med en selvforankring mens du gjør dette...

kjekt å endelig få avklart hvor eg hører til

https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3242&highlight=gullbotn kanskje denne linken kan til hjelp?

har dessverre ingen bilder, men ja det er jo forsåvidt litt smalt. det er kanskje snakk om en hylle på ca 40cm, men den heller pittelitt utover. og der er det et stykke ned, da eg var der forsvant stupet ned i tåka.

tja, den produksjonen av nitrogen- og svovelsyrete aerosoler som skjer lokalt (det er sånt man advarer folk med astma mot her i landet, bare i mye høyere konsentrasjoner der nede) burde være nok til å stille dagens industrifilosofi i et dårlig lys, selv om man overser klima fullstendig! kan ikke være noe koselig å puste inn syredråper så små at de kan komme uhindret inn i det trangeste kroker av lungene hver dag hele livet... og det er vel i stor grad vi i vesten som kjøper varene, og krever de lave prisene?

Det må jo være austabotntindane, og store riingstind til venstre.

isbjørn syr vel også på mål?

det gikk buss til øvre eidfjord sist jeg tok den iallfall. til hjølmo må dere enten ta taxi, gå, eller hitchhike ja.

på hægefjell i nissedal, telemark er det mange fine ruter, og for nybegynnere er nok Via Lara perfekt. eg har sett den gradert fra 3+ til 4+, og opptil 10 taulengder. selv vil eg si 4, og eg gikk den på 6 taulengder for noen uker siden. Hægefjell ligger vest for innsjøen nisser, i enden av en bomvei. her er det anlagt en klatrecamp med toalett og søppelopplegg. kostet en liten slant å bruke dette, men det er jo greit når det er lagt opp sånn at ikkje de mange klatrerne skal drite i skauen. å finne ruta er lett, du følger stien fra campen opp mot veggen, og går så utover til høyre om trent så langt som du kommer. her kommer du ut av skogen et sted der veggen plutselig rekker lenger ned, og traverserer ca 20 ut i et riss med flust av sikringsmuligheter. dette følges så til topps. de to første taulengdene, og den siste, er forholdsvis slake, mens de andre er passelig bratt sva. retur fra toppen mot venstre, rundt veggen. dette er ingen tur som setter deg på de store klatretekniske utfordringer, men en fin måte å bli kjent med det å klatre flere taulenger på egenhånd.

finn sidene til bergen klatreklubb (google f eks), og sjekk ut nettførerne. morvik har 5 naturlig sikrede ruter med 70m og 90m, grad 4+ til 6+?

slike programmer vises vel gjerne på et passende tidspunkt? f eks ca et år etter filming, når forholdene er som i programmet?

Eg køyrde over Sognefjellet på søndag, då vurderte eg snøforholda til å være for slunkne til ein skikkelig skitur, samtidig som det er meir enn nok snø til å tvinge deg til masse snøvassing enno.

kjøper du bergans viking/alpinist, så styr unna den med rulletopp. det er faktisk ganske upraktisk! 130L er visstnok 100L om du tar av sidelommene. tipper den er 150L med sidelommer og lokket høyt hevet... hva trenger man stor sekk til? man har med det vanlige, og så kommer f eks fotoutstyr eller klatreutstyr i tillegg... osv.

hmmm, med mindre bildet lurer meg, så ser det jammen ut osm eg har gått verre steder usikret. da tenker eg spesielt på lisje brekketind på sunnmøre. den blir i boka "fotturar på sunnmøre" beskrevet som lett klyving, men så var det dette med å vurdere sine kilder da... det beste er nok å gjøre det man føler er riktig der og da. klatring er veldig mange prosent psyke, og tau er vanligvis som anabole steroider for psyken... det å kanskje sikre steder man bare er usikker kan også være en fin måte å trene rutiner og sikringsteknikk, når man er ny i gamet. å ha en god taufølelse og rutine er nok en kjempefordel den dagen man "møter sin K2", som Atomsilda så fint omtalte det. fikk selv øynene opp for hvor mye mindre klart man fort tenker når man blir litt stressa og kald på vei mot austabotn sørtopper, da eg gikk fjellklatrekurs. i slike litt susete situasjoner er det kanskje ekstra viktig å ikke ha lullet seg inn i en oppfatning av at tau er helt unødvendig!

hvis du skulle være på utkikk etter harskt og vått sommervær, kan eg anbefale kvamskogen utenfor bergen! 4000mm nedbør i året er herlig

hettpiggen, i hesteskoen av snøhetter store austabotntind, og den ene sørtoppen. det var vel de eneste eg kom på akkurat no.

bergans alpine guide ja... den har store liter tror eg...

du står i erdalen, storedalen bak til høyre i bildet.

har vært på brekurs med en på 67

ed wiesturs skriver endel om det i begynnelsen av "no shortcuts to the top", særdeles enig i at det virker som et veldig flott fjell! for øvrig er jo wikipedia alltid et bra sted å begynne: http://en.wikipedia.org/wiki/Mount_Rainier, sjekk f eks linken til "trail descriptions"

"sukk" får meg til å tenke på noe som i brattere partier kan være forvarsel om skred. da er det gjerne et svakt lag i snøen som "kollapser", og da kan ting gjerne komme på gli i bratt lende. opplevde selv dette i hemsedal i vinter, men da i et område som var tilnærmet flatt. her visste vi at det var et rimlag under all nysnøen, og det var nok dette som "sukket" under oss. selv hadde eg nok tolket slike sukk som noe lignende. nå på våren skal vel vinterens lagdelte snø sette seg og bli et homogent lag med kornsnø? vil forresten på ingen måte påstå at eg har rett her, men det er iallfall mine tanker om saken...