aico

Det er forsåvidt riktig, men det er celle-dimensjonen som benyttes. Beskyttelseskretsen bygger noen mm ekstra. Det finnes sikkert 18650 pakker med beskyttelseskrets som holder seg innenfor dim. spec. for 18650, men dette blir ett spesialprodukt med tilhørende prislapp. Alltid lurt å sjekke at spec på batteri-cellen mann tenker å kjøpe samsvarer med batteri spec oppgitt for lykta. Noen lykter er veldig kresen på max/min dimensjoner, noen skal ha button top, andre flat top... osv.. check twice, buy once

Jeg kjenner ikke denne lykta, og med så ulike brukererfaringer kan mye tyde på at kvalitetskontrollen er litt halvveis. Men moderne LED lykter begynner å bli ganske avanserte, så noen ganger kan ulik erfaring med samme modell forklares med at de er levert med ulik konfigurasjon, firmware versjon eller at det er gjort en ørliten HW revisjon mellom de to lyktene ble produsert. En annen "ulempe" med disse avanserte lyktene er at mange funksjoner skal betjenes med èn eller veldig få knapper, og med mange funksjoner knyttet til en knapp ender man ofte opp med kretser som "stjeler" litt strøm når lykten er avslått. Hvor mye varierer fra lykt til lykt, men jeg har for vane å bryte strømkretsen ved å skru batteridekselet ca. en kvart omdreining på alle lykter som skal ligge st.by over lengre tid. Det er ofte ikke mye du må skru, så dette vil normalt ikke påvirke lyktens vanntetting nevneverdig. Det er kvalitetsforskjeller på Lithium-batterier, men selvutlading er generelt veldig lav uansett. Nå er det sånn at det er mye energi i ett 18650 batteri (eller celle, som er mer riktig å si), så av sikkerhetsmessige årsaker liker jeg ikke å være gnien på slike ting. Spesielt ikke ett som skal belastes med store strømtrekk samtidig som det er stroppa fast i hodet mitt. Jeg har god erfaring med Samsung, Shockl og Keeppower, men min bruk er jo ikke en liten fis i den store sammenhengen, så det kan jo være bare flaks

Jeg har aldri hatt eller prøvd en Camper, men både Cadet og Opinel no.8 er gode verktøy, spesielt om en tar prisen i betraktning. Jeg har med meg en lett modifisert Cadet i lomma nesten hver dag, men mest fordi det er en veldig kompakt multitool med bra byggekvalitet. Knivbladet er mer for en reservekniv å regne. Ikke at jeg trenger noe større eller heftigere til hverdagsbruk, men så lenge det finnes foldekniver som har bladlås og som kan betjenes trygt med en hånd, er dette alt for praktisk til å ikke benyttes seg av. Opinel kan nok aldri bli en dedikert lommekniv for meg, men som du er inne på, er det er ett godt valg som en dedikert matkniv for matpakka, hanskerommet e.l. Jeg har en No. 8 (eller var det 9? Hmm..) liggende i kontorskuffen. Den benyttes til å preppe lunsj nesten hver dag. Som arbeidskniv ville den blitt for upraktisk, men når de koster så lite som de gjør, er det greit å ha en eller flere liggende selv om bruksområdet kan bli veldig spesifikt og snevert. Så med nevnte forbehold er jeg enig i at dette er gode lommekniver som kan være veldig gode valg for noen. For en som trenger veiledning til å velge foldekniv kan det være greit å få med litt kontekst ifht. hva som gjør de ulike alternativene bra og hvordan de brukes. Nå var ikke TS veldig spesifikk mtp. behovet sitt heller, men hverken Opinel (No. 8 eller andre) eller Cadet/Camper ville for meg vært naturlige kandidater til fisking og spikking. Og ingen av de har belteklips.

Som det meste fra Cold Steel er det sikkert en bra kniv, teknisk sett og utvilsomt mye kniv for pengene. Men vær obs på at denne, som flere andre modeller fra CS, sikter seg inn på en smal nisje. Problemet med denne nisjen, for meg, er at du gir slipp på mange av lomme-/foldeknivens fordeler samtidig som det aldri blir en fullverdig erstatning for en slirekniv. Jeg har også ett par-tre kniver med sære eller historisk betydningsfulle design som ikke er spesialt praktiske og egentlig aldri var tiltenkt reel bruk. Så for all del, når interessen er der kan det være gøy å utforske bredden av det som tilbys, men jeg ville ikke anbefalt å gå den veien for tidlig. Særlig ikke på ett stramt budsjett. Gå sakte, start enkelt og billig, finn ut hva du liker og hva som fungerer godt til din bruk og heller legg litt penger i noe du virkelig har lyst på når du begynner å bli sikker på preferanser og pengene er spart opp.

Jeg fryser veldig fort på føttene, så problematikken er kjent. Derimot usikker på om jeg har mye tips å bidra med, for jeg har fortsatt ikke løst problemet. Det som har bidratt positivt er som nevnt romslige sko. Sko i ett materiale som klarer å kvitte seg raskt nok med fukt. Alfa med Gore-tex og gode gamle lærstøvler oppleves varmere enn plastskoene jeg har fra Fischer o.l. Like viktig som romslige sko er romslige sokker som ikke sitter stramt på foten, gjerne med «luftig» strikk og ikke den fancy mote-ulla med stretch. For meg som bruker 43/44 er det faktisk vanskelig å finne ullsokker som er stor nok til å oppnå dette, men Obs har faktisk noen gode raggsokker i 45/46 som har brukt med godt resultat i vinter. Bruker en tynnere ullsokk under, også denne i romslig størrelse. Er det bikkjekaldt så bruker jeg tykke bomullsgamasjer fra Norrøna. Disse dekker en del av skoa og gir litt ekstra isolasjon på nederste del av beinet. Ganske overbevist om at gamasjer bidrar merkbart. Kjøpte nylig skoovertrekk, men ikke fått testet disse ennå. Uansett noe som kan vurderes mot kalde føtter.

Knivkjøp bør vente til både forbruksbudsjettet og sparebudsjettet er i balanse. Ikke noe å stresse med! Jeg har vært litt sløv ifht. å kvitte meg med de knivene som blir liggende i skuffen, så for tiden har jeg flere kniver enn jeg er komfortabel med å ha, og på langt nær nevne her For å få til det må mann shoppe litt rundt. De fleste kommer nok fra Lamnia.com , men også noen fra Kniveksperten.no, knivesandtools.com, knifecenter.com, cutleryshoppe.com, Spyderco.com, stnicksknives.com, hennie.com, Finn.no og sikkert noen til

Alle varianter av Dragonfly 2 har hull til snor. Nesten alle Spyderco, faktisk. Ikke noe jeg typisk benytter meg av, men Knife center sin versjon med pakkawood er så glatt at jeg må ha den i en trangere lomme. Da er det greit å ha en liten snor å fiske den opp etter.

Jeg skjønner tankegangen bak, men er ikke helt sikker på om den matematikken går opp helt. Det kommer mye an på hvor mye lys den lyse ytterduken slipper igjennom ifht. hvor mye som blir reflektert bort.

Ikke veldig spesifikke forslag, men allikavel overraskende relevant og bra svar.

Kjent problem Mener du foldekniver generelt? Definisjonen på "superstål" er nok litt uklar og begrepet er nok i stor grad misbrukt. Samt at det er en viss grad av inflasjon; gårdagens superstål har ikke blitt noe dårligere, men stålsnobbene trekker bare på skuldrene av disse i dag. Det viktige er å velge stål som passer til bruksområdet og ens egen prioritering ifht. vedlikehold. Mange av stålkvalitetene som har fått super-stempelet er ikke veldig egnet til det som vil være typisk bruk for fjell-forumistene; f.eks. leirkniv, jakt, spikking o.l. som alle vil ha utbytte av å bruke seige stål, mens det gjerne er harde stål med høy slitemotstand som får super-stempelet. Dessverre er det en tendens til at knivprodusentene velger mindre egnede stål til typiske skogs-/bushcraft-/survivalkniver rett og slett fordi de mest egna stålene er ansett som kjedelige og blir vanskelig å markedsføre/selge til ønsket pris.

Av de du nevner er det bare bugout og mini bugout jeg har erfaring med. Det første som må nevnes er at mini bugout er veldig mini. Det kan være fint det, men ikke for meg er det ikke en kniv som faller naturlig inn under "uteliv" kategorien. Det er mer en hverdagskniv for de som ikke så ofte trenger en kniv. Vanlig Bugout er heller ikke en veldig stor kniv, men stor nok til å gi ett godt grep og en bladlengde som fungerer greit til f.eks. matlaging. Det jeg liker godt med begge er at de veier lite, tar liten plass i lommen og har ett effektivt design som gir deg mye egglengde ifht. størrelsen på grepet. Bladlåsen, axis-lock eller tverrbolt-lås er først og fremst en smakssak. Noen mener at omegafjærene er ett svakt punkt, men jeg har aldri opplevd at de har gitt seg. Det er uansett en veldig sikker lås så lenge den fungerer, som låser godt når bladet er foldet ut, samt at den opprettholder ett svakt men konstant press på bladet i lukket posisjon, som reduserer sjansen for at den åpner seg i lommen. Tynne, flatslipte knivblad i S30V ble ikke utviklet med snekkere og treskjærere i tankene, ei heller det tynne grepet som klart signaliserer at dette er en kniv tiltenkt å tilbringe mer tid i lommen enn i hånden. Til annet smådill er den godt egnet. 535 var min foretrukne lommekniv i ganske lang tid, men over tid har preferansene mine sklidd mer og mer mot enkle løsninger, med enkel betjening og enkelt vedlikehold. Da er det vanskelig å komme utenom back lock og Spyderco sin salt serie, med tilnærmet helt rustfrie (aka. syrefast) kniver uten metall linere og annet dilldall som fanger fukt, gugge og blodsøl fra fisk og vilt. Av en eller annen grunn har Spyderco Native 5 Salt blitt en favoritt til friluftsliv. Den har forholdsvis kort egglengde, men har vist seg å være veldig allsidig. Spyderco Salt 2 og Pacific Salt 2 i LC200N er kanskje mer naturlige alternativ til Bugout ifht. vekt, bladlengde og bærekomfort. Utover det som allerede er nevnt generelt om Salt serien, har alle disse det "berømte" Spyderco hullet for betjening. Kanskje ikke en fryd for øyet, men utrolig enkelt å betjene under alle forhold, og det kommer aldri i veien for det du skjærer i. Midt plassert back lock som også er enkel og sikker å betjene under alle forhold. I likhet med axis lock holder også back lock mekanismen ett konstant press på bladet i lukket tilstand, og ofte mer enn en typisk axis-lock. Det er også en enklere mekanisme som ikke har de samme tilbøyelighetene til å feile, samt enklere vask og vedlikehold. Siden du vurderer to foldekniver, skal jeg ta meg den friheten å be deg vurdere noe jeg ikke har prøvd (men det står på to-do-lista); en kombinasjon av Spyderco Salt og en skandinavisk foldekniv fra Helle eller Casström. Personlig hadde jeg nok valgt kombinasjonen Helle Kletten og Spyderco Pacific Salt 2 (LC200N) da jeg liker små kniver med skandinavisk slip til spikking og småpirk, og en litt lengre Salt kniv er ideelt til matlaging og generelt utendørsbruk. Ulempen er at Kletten ikke har belteklips, så kun den største kniven vil ha dette. Kanskje en ulempe, selv om den fortsatt er lett og lommevennelig. Alternativt kan du gå for Salt 2 (også i LC200N), som er stor nok til det meste, men mer lommevennlig enn storebroren Pacific Salt 2. Native 5 Salt vs. Pacific Salt 2 Native 5 Salt vs. en gammel slire-favoritt, Fällkniven WM-1 ø: Dragonfly 2 Salt (H1), m: Salt 2 (H1), n: Pacific Salt 2 (LC200N) Både Salt 2 og Pacific Salt 2 finnes i ulike versjoner med ulike stål (H1/H2 og LC200N), serratert/plain edge og bladformer. Uten spesifikt behov som tilsier noe annet vil jeg i utgangspunktet anbefale LC200N med vanlig drop point blad og plain edge.

Så kjapt gjennom videoen som Grimner linket til, og ser behovet for å korrigere feilinformasjon i mitt forrige innlegg. Zoomer har en full konveks primærslip, noe som i utgangspunktet er mer gunstig for bushcrafting enn full flatslip, men jeg har fortsatt problemer med å forstå valget av stål. Dog skal jeg være ydmyk nok til å innrømme at både designeren og Spyderco kan dette bedre enn meg. Det hadde kanskje vært enklere å forstå designet, materialvalg og filosofien bak hvis jeg viste mer om designeren Men det gjør jeg ikke, og den forutintatte meg tenker at Nederland har veldig lite "wilderness" og jakt er nesten ett ikke-tema, så kanskje trenger mann ett mer kontinentalt tankesett for å forstå det primære bruksområdet for en slik kniv. Prisen er høy og designet er, skal vi si "an acquired taste", men dette er noe av det som gjør Spyderco spesielle. De tar ofte stor risiko for å gi sære design og nytenkende designere en sjanse til å serieproduksjon nettopp for at flere kan få muligheten til å oppleve / prøve design som ellers ville vært som hønsetenner å regne. 600$/6000,- for en slirekniv er nok til å skremme de fleste, men denne var nok aldri forventet å selge i store volum, noe som skrur opp prisen allerede fra startgropa. I tillegg er det en ganske komplisert kniv å produsere med mye maskinering av både stål, grep og slire. For å se verdien av denne kniven må du rett og slett sette veldig stor pris på de spesielle designelementene og materialvalgene, eller ha ett forhold til designeren som vha. Spyderco endelig kan tilby ett produkt som faktisk er mulig å kjøpe. Hvis du ikke er veldig fastlåst i noe av det overnevnte, så vil jeg si at Fällkniven F1 er ett nærliggende alternativ med mange likheter. Full konveks slip med ett enklere støpt grep og billigere stål (både fordi det er enklere å fremstille og fordi det er lokalprodusert = mindre frakt og toll kostnader). Kommer normalt med en ikke veldig eksotisk zytel slire, men lærslire med og uten dangler kan kjøpes som tilbehør. I motsetning til Zoomer er dette nærmest en "melk & brød" kniv her på berget, og er derfor lett å oppdrive og regelmessig på tilbud.

Jeg er i all hovedsak enig med zimwalker her. Zoomer har tilsynelatende sine trofaste tilhengere, men det er ikke det beste utgangspunktet for buskmakeri. Flat primærslip i kombinasjon med ett forholdsvis hardt og sprøtt stål er røde flagg hos meg, selv om jeg ikke har personlig erfaring med denne modellen. Konveks sekundærslip vil sikkert avhjelpe noe og gi en mer robust og holdbar egg, men det krever igjen at du klarer å vedlikeholde og beholde den konvekse eggen. Bark River, som zimwalker nevner, har jeg heller ingen egen erfariung med, men dette er i langt større grad ett merke som har spesialisert seg på dette markedet (bushcraft) og lager mange modeller som er optimalisert for nettopp den bruken. Så langt er jeg enig med zimwalker. Det er fortsatt ganske kostbare kniver, og hvis du ikke har mye erfaring med denne type kniv/bruk av kniv, ville jeg startet på budsjett og finne ut hva du liker / ikke liker før du investerer så mye i en kniv. Bark River leverer nok verdi for pengene, men bare hvis du kjøper det du faktisk trenger. Zoomer er en veldig moderne knivdesign med moderne materialer og høylegert pulverstål, mens Bark River er helt i motsatt ende av skalaen. Kanskje er det riktige for deg noe midt i mellom, som f.eks. Fällkniven (full konveks og skandiveks) eller TRC (skandiveks ++), som lager gode kniver i litt seigere rustfritt stål. Uansett kan det være lurt å starte enkelt og jobbe seg gradvis opp i budsjett. Det kjedelige og uoriginale tipset blir derfor å se på noen Mora modeller. Da kan du få prøvd både litt seigere rustfritt og karbonstål i skandinavisk slip før du tar stilling til mer kostbare valg. En morakniv eller tre vil aldri føles som ett bomkjøp som du vil gremmes av. Alltid kjekt og ha liggende, uansett hva du ender opp med til slutt (NB! det tar aldri slutt).

Det var skrekkelig kort. Sånn bortsett fra det, så var både pris og vekt overkommelig. Kan sikkert brukes som forsterkning med en viss suksess, men for seg slev vil nok nytteverdien være ganske begrenset.

Jeg har kjøpt litt fra RR de siste årene; GP Pro rescue, Norwand pro, bivouac pant, silence t-zip og adrenaline outdoor jeans. Høres mye ut når en begynner å liste opp Adrenaline og GP pro kjøpte jeg når magemålet var litt større, så de brukes ikke så mye lenger. Det jeg liker med RR er passformen, stort sett. Buksemodeller som er lange nok uten å bli veldig vide kan det være langt i mellom og jeg har litt lite tålmodighet når det gjelder å fly rundt i butikker å prøve klær. Det er ett eller annet med f.eks. Fjällräven og Lundhags som gir litt mer følt kvalitetsopplevelse, men så langt har jeg ikke hatt noen problem med mine RR bukser. Norwand og Bivouac har litt rar passform, spesielt bivouac, der leggene er mye trangere enn rundt lårene. Dette oppleves litt rart, men liker begge på tross av dette. Håper dog at dette er unntakene og ikke starten på en designtrend. Jeg har hørt litt ymse om membranplaggene deres, først og fremst her på forumet, så de har jeg holdt meg unna så langt. Det har derimot vært litt vanskelig å finne det jeg ser etter fra andre produsenter, så nå ga jeg etter og bestilte to membranbukser på valentine-tilbudet.

Du høres såpass turvant ut at du garantert har noe i skapet som kan brukes, så begynn med det du har. Når du har gått litt så vil du finne ut hvor det kan justeres litt, og kanskje endrer behovet seg litt ettersom du får draget på skigåinga og vil gape over litt flere kilometer etter hvert. Selv havner jeg ofte litt i gråsonen mellom skitur og treningstur, så jeg kan bli ganske svett i perioder med mye gass, samtidig som jeg kan ta det rolig å kosegå litt i perioder, for å komme meg lenger inn i marka og få mest mulig utetid. Dette kan bli litt utfordrende, spesielt på denne årstida hvor temperaturen kan variere mye fra midt på dagen og utover ettermiddagen når sola går ned. Lenger utpå våren blir det enklere. På overkroppen har jeg ofte en tynn vindjakke som ventilerer bra, over en nettingtrøye. På kalde dager tar jeg en tynn fleece i tillegg. Og Buff. Alltid buff. Det er kjekt og kunne åpne opp glidelåser og lufte ut litt uten å bli kald rundt hals og nakke. Også fint å dra over ansiktet hvis mann finner ett kuldehøl eller ei lang nedkjøring. Nederst blir det ofte en sånn langrennsbukse, men ikke alltid. Kommer an på vær, føre og formål med turen. Jeg har en sånn med vindtett membran foran og stretch-fleece bak, og med en ullnettingbukse under, så blir det komfortabelt over ett veldig bredt temperaturområde. Siden det som regel er jevnt driv framover tåler den en del nedbør også. Er det kaldt eller mye snø (upreparert) så bruker jeg ett par gamle klatregamasjer fra Norrøna i bomull. De isolerer og ventilerer bra, og gjør at jeg holder meg varmere på føttene. I sekken har jeg tykke votter (ull+vind), en tynn isolert jakke og evt. en dunjakke hvis jeg har planlagt en rast utendørs. Jeg har kalde fingre, så hvis jeg først blir kald ifm. med en rast e.l. så må vottene på for å få tilbake varmen. Den tynne isolasjonsjakka går over alle "basisplaggne" og er fin å starte med, til jeg har fått opp dampen, og den er gull og ha når sola går ned og tempen stuper på ettermiddagen. Siden verken vindjakken eller isolasjonsjakka er skikkelig vindtett hver for seg (bevisst valg mtp. på ventilasjon), kan jeg også kombinere de hvis det skulle blåse opp skikkelig. Utover det vil jeg anbefale og alltid ha ett par briller med lyst glass i sekken. Lange nedkjøringer i plutselig snøvær kan være slitsomt uten briller.

Jeg er generelt ikke noen stor tilhenger av forbud, men er enig i at vi bør finne løsninger for å begrense bruken av evighetsstoffer. Problemet med forbud, slik de fleste bransjer er regulert, blir nok det samme som man har sett med andre kjemikalier. Produsenten endrer molekylstrukturen bitte-litt, så har de ett nytt, tilsvarende produkt som kan selges i 10-15 år før mann har nok data til å mistenke en korrelasjon mellom det nye stoffet og potensielle bivirkninger. Så er det på'n igjen. Merking kunne også vært en vei å gå. Noe alla det vi har på tobakk Ikke alle membranplagg inneholder evighetsstoffer, men det kan være vanskelig å finne ut hva som inneholder hva, og ta bevisste valg som forbruker. Trur kanskje (og forhåpentligvis) at bl.a. utvalget av sko uten membran hadde vært større da.

Høres veldig bra ut! Jeg legger den til på lista, så få vi se hvordan den står seg mot de andre alternativene når pris og reisetid tas inn i vurderingen etter hvert.

@Omnilite takk for svar. Jeg tester ut Alltrails litt nå, og må si dette virker som ett bra alternativ. Alltrails var også en fin måte å få litt inntrykk av hvor det er gode turmuligheter, da antall turbeskrivelser for ett område ser ut til å være en grei indikator. @rune1974 og mann ser tydelig på Alltrails at Mallorca er en god kandidat. Mallorca var faktisk min første tanke, da jeg har inntrykk av at flere skryter av turmulighetene her. Definitivt med i vurderingen. @Skogens Stønn Veldig bra tips! Jeg har vært der før og likte det skikkelig godt. Jeg har også veldig lyst til å dra tilbake, men det er ett lite problem. Hun jeg bor sammen med er litt følsom for høyder og mange av stiene på Madeira er ganske eksponert, spesielt de jeg har veldig lyst til å gå Forrige gang var vi dobbelt uheldig pga. mange skogbranner som herjet var store deler av øya stengt av. Så med mange turområder helt utilgjengelig og med bare de minst eksponerte som aktuelle blant de resterende, ble det faktisk litt lite å velge i. Madeira er ikke aktuell for denne turen, men hvis vi en gang får koordinert en ferie sammen med noen andre så vi kan mikse og matche aktiviteter og turer etter ønsker og behov, så vil jeg veldig gjerne tilbake.

Takk for tips! Jeg har egt. vært mye på Kanariøyene, men det er enten så lenge siden at jeg ikke var fullt så opptatt av fjellturer, og i de senere årene har jeg bare vært der på jobb, med for lite fritid til å gjøre noe meningsfylt. Er absolutt ett alternativ. Samos har jeg ikke hørt snakk om som fottur-destinasjon før, så der må jeg gjøre litt research etter arbeidstid. Har du egen (tur)erfaring fra Samos, @Omnilite? Innbiller meg at den delen av Middelhavet er fryktelig varmt, men jeg har kanskje bare vært litt uheldig de få gangene jeg har vært i området.

Jeg er stor tilhenger av norgesferie, men det ser ut som kvoten min er brukt opp. I år ble jeg nedstemt med overveldende flertall i familierådet. Destinasjon er foreløpig helt åpent, så her gjelder det å være litt på ballen. Jeg kan ikke se for meg noe stort verre en å tilbringe en hel ferie på en strand og/eller ved bassenkanten. Trenger derfor tips til destinasjoner som kan være ett godt utgangspungt for dagsturer med familien eller en og annen solo-tur for far hvis det er ulike behov enkelte dager. Sannsynlig tidsvindu er sent i Juni - tidlig i Juli, så både klimamessig og ifht. reisetid ser jeg for meg at nord i middelhavet/adriaterhavet må være gunstig.

Jeg trur markedsføringen av disse stoffene, altså Ventile/etaProof er like villedende som for Gore-tex. Ventile er ca. like vanntett som Gore-tex er pustende, og med litt rasjonell grubling før mann løper til butikken, så bør ingen av delene komme overraskende på. Det sagt, så liker jeg begge deler til ulike bruk og behov. Mann må bare huske at det ikke er noe magi her og ha realistiske forventninger. Ventile er bomull. Altså det stoffet du til stadighet får høre fra såkalte eksperter, som gjentar noe de har blitt fortalt, at kommer til å ta livet av deg på tur. Der er jeg ikke enig, men om ikke annet så bør det bidra til skru ned forventningene til en viss grad. Under riktige forhold er bomull omtrent uslåelig på komfort. Til hverdags velger jeg jeans (bomull) 99 av 100 dager, isj. Men jeans har ett snevert «arbeidsområde» og egner seg dårlig til friluftsliv. Ventile/etaProof er i mine øyne bare avanserte jeans, tilpasset friluftsliv. Ca. samme komfort og toleranse for bål og gnister, men mer vindtett (og værbestandig generelt) og bedre til å håndtere fuktighet. Det siste hjelper en del ifht. nedbør, men i hovedsak føler jeg gevinsten ligger i hvordan det takler svette og fuktighet innenfra. Det er heller ikke helt feil å si at det er mer slitesterkt enn jeans, men dette kommer først og fremst fra at stoffet er mer tettvevd. Det er fortsatt bomull, så jeg vil si denne egenskapen er like overdrevet som påstanden om vanntetthet. Jeg har bare hatt en bukse i Ventile, og det var ikke Brynje sin, men en anekdotisk observasjon er at stoffet ikke holdt formen like bra over tid ifht. blandingsstoffer forsterket med polyester- eller polyamidtråd. De ble rett og slett litt slamsete og rare med årene. Når mann går ut døra for å dra på tur, så vet mann at klærne som velges må håndtere fuktighet i en eller annen grad og en eller flere former. For dagsturer med lav til middels intensitet i kaldt og tørt vær er bomull og bomullsblandinger en klar favoritt for meg. Etterhvert som været blir varmere og fuktigere blir valget mindre opplagt, men komforten er såpass god at selv på kalde høstdager med litt nedbør, så er disse plaggene med i vurderingen. Ved fravær av nedbør så er det kun forholdet mellom intensitet, lufttemperatur og relativ luftfuktighet som begrenser bruken.

Jeg har ikke satt ut produksjon til veldig mange land, så det blir litt anekdotisk dette. I min erfaring skiller Kina seg litt ut fra røkla. De har ett stort spekter av produsenter innen veldig mange nisjer. Og mange av disse nisjene/fagområdene er bygget opp i moderne tid for å dekke verdens behov, og dermed uten lange tradisjoner. Innen hver nisje vill du gjerne finne ett utvalg produsenter fra sketchy sweat shops til høyteknologiske produksjonslinjer med toleranser som kan matche de fleste vestlige land. Kulturen er også annerledes enn i mange andre land, du får AKKURAT det du bestiller. Bestiller du noe fra en norsk produsent, med en åpenbar feil i bestillingen/underlaget, får du som regel bare en telefon. Samme bestilling til Kina gir deg 10 000 eksemplarer med samme feil. Bestiller du noe fra Japan, så får du det bare hvis produsenten har 100 års erfaring med materialene og produksjonsteknikken du ønsker å benytte. Litt satt på spissen dette, men de fleste land ligner litt mer på en miks av norge og japan. Mye stolthet og tradisjoner, og bredere kompetanse som strekker seg utover de enkelte oppgavene i hvert ledd. Så gjerne litt mer begrensning i hva de ønsker/godtar å produsere for deg, men så får du også oftere hjelp og tips til å tweake produktet ditt fra en mer eller mindre god ide på en tegning til ett funksjonelt, ferdig produkt. I Kina får du produsert omtrent hva du vil, men det krever mer egen kompetanse og mer egen innsats hvis du skal sitte igjen med ett sluttprodukt som ble slik du hadde tenkt. Spesielt om det er noe nytt og spesielt.

Jeg trur du misforstår meg, eller tar det jeg skrev litt for bokstavlig, eller noe sånt. Norge er ikke ikke så unikt at vi må ha veldig spesielle produkt, men ett friluftsprodukt utviklet i Norge har gjerne hensyntatt både klima, topologi, kultur, tradisjoner og vaner vi har her. Ofte finner vi produkt utviklet i andre land som fungerer helt flott, selv om det er utviklet av personer med andre erfaringer og forventninger, men av og til (og kanskje litt oftere enn det) må jeg til en norsk eller svensk produsent før jeg finner en løsning jeg blir helt fortrolig med. Kjøper du ett amerikansk telt må du gjerne opp på ekspedisjons-spec før du finner noe som kan settes opp samlet eller med ytterduk først. Kjøper du en jaktdress utenfor norden må du lete med lys og lykter for å finne en jakke som har radiolomme. Det er mye sånt, gjerne små detaljer eller kombinasjoner av egenskaper, men av og til er det de som velter lasset.

Jeg er ikke 100% sikker på om jeg har prøvd oppblåsbar pute, men enten det er erfaringsbasert eller intuisjon, så vet jeg at det ikke kommer til å funke. Jeg sover på siden eller magen, og aldri på ryggen, så veldig tynn og veldig myk pute er fasit. Jeg sover generelt ganske dårlig i telt, så det er nesten litt flaut å innrømme at jeg har slurvet mye når det gjelder pute. Sekken fylles jo opp med alt for mye læll, så når det kommer til pute så tenker jeg bare at dette ordner seg. Baller sammen noe klær, så blir det sikkert bra. Vel.... nei. Egentlig ikke. Uten ett trekk som kan holde formen på puta så smøres det sakte men sikkert ut til ei flat pannekake uten noe som helst støtte. Kanskje er det også en glidelås eller strammesnor der som plutselig graver seg inn i kinnet akkurat i det man endelig holder på å sovne. Selv om jeg har vært utrolig treg med å løse problemet, så har jeg rukket å tenke litt på det mens jeg har ligget der uten ordentlig pute å ventet på en stadig mer forsinket ole lukkøye. Det jeg har kommet fram til er at jeg egentlig burde klare meg med ett putetrekk i kombinasjon med en lett dun- eller syntetisk isolasjonsjakke. Fleece eller ulltøy kan funke, men det blir litt hardere og er neppe ideelt. Putetrekk har jeg jo mange av, så hva er problemet? Tja.. det er vel den gode gamle overtenkingen, da. Ett helt vanlig putetrekk er rett og slett ikke avansert nok. Det kan jo bli fuktig. Fuktig bomull vil jo ingen ha. Så jeg har sett litt etter putetrekk i fleece. Ikke sånn full retard tråle hele internett modus som mann går i når det skal handles nytt telt, sekk e.l., men sånn - holdt øynene åpne når jeg er innom en tur-/sportsbutikk e.l. Det eneste jeg har funnet er HMG's stuff sack pillows. Disse er idiotisk dyre, men appellerer til nerde-hjernen min, siden det er lett og multi-bruk. Allikevel er jeg skeptisk. Jeg har ikke en eneste tøybit i DCF, men har jo skjønt at dette ikke er det stilleste materialet i verden. Om dette har betydning for ett putetrekk er vanskelig å si, men det frister ikke å betale 650,- for å finne det ut. Om jeg ikke finner et putetrekk i fleece snart, så får jeg vel bare lære meg å tre en nål på egen hånd. Er jo ikke noen mangel på pensjonerte fleece-plagg her i verden, så en egnet donor bør være lett å oppdrive