Marius Engelsen

på en 111T, som har stillebrenner, gir forvarming med tennvæske en del sot i brenneren som fører til gulere flamme. Brukes den innendørs er så ren og blå flamme som mulig viktig å oppnå for å få renest forbrenning og minst mulig CO. (Det hevdes ihvertfall at CO avgassene øker ved gulere flamme). Bråkebrenneren blåser seg i større grad ren under bruk.

Dysen som er standard påmontert er Multifuel dysen (bensin og parafin, den er umerket eller merket med M alt etter årsmodell). Jeg fikk ikke med andre dyser til min 111T, men den var kjøpt brukt ubrukt. Men på min 111C fulgte det med en alkohol dyse merket A, samt strupebøyle når man brukte den dysen. Den hadde også multifueldysen som standard. G-dysen for bensin kan brukes for å øke effekten på bensin (men hva er hensikten, den har bra effekt uansett?), men jeg trodde ikke denne fulgte med som standard tilbehør til 111T. (Men den var vel det, siden du fikk den?). Innsatsten/struperøret/dingsen skal kun brukes når man brenner sprit på «A» alkoholdysen. (Dårligere effekt og høyere forbruk enn bensin og parafin).

Det har frysepunkt på rundt -50C i følge wilhelmsens chemicals når jeg spurte dem. Har kun prøvd på fryseren selv -18c

Ja, dette er en 111T (Triplefuel). Bensin har litt lavere effekt, men krever mindre forvarming. Bensin reduserer sannsynligvis også levetiden på på gummipakningen i tanklokket og returventilen. Men jeg vet ikke hvor mye.

Bra

Men Ymir og Bylgja er rikelig stor Ymir er jo samme som Freyja, men i stor volum utgave.

Norse kajakkene er veldig lette. Du får ekstremt mye kajakk for pengene, jeg padlet noen år i Freyja. De aller første veier litt mer enn senere produksjon (de fikk ny riveduk på fabrikken som suger opp mer lim). Men godt under 25 (23?) kilo for kjøpekajakk er bra, inkludert sete, ror, og alt som følger med Seabird Expedition er en ok kajakk. Men jeg opplever den som tungdreven og høy egenvekt. Enda lettere og stivere får du om du bygger en egen i strip-plank. Men det er en god del arbeid og krever plass å stå.

Okey. Det er som jeg har sagt flere ganger. At Storm ofte melder for lite vind i fjellet. Og det er altså helt uavhengig av at de oppgir vind på litt forskjellige måter. Helt oppriktig, er det dette du tror jeg mener utifra innleggene jeg har skrevet, så må du lese en gang til. Men jeg har ikke noe mer fornuftig å tilføre denne samtalen enn det jeg allerede har skrevet. Bruk den værmeldingen du synes stemmer best, så enkelt.

Fritidsparafin fungerer fint. Tennvæske merket C10-C13 er samme produkt men litt lettere fraksjon så det trenger litt mindre forvarming. Ellers fungerer flere typer avfetting, White Spirit etc. like bra og er like fritt for giftige stoffer. Men hvis du ikke vet hva du skal se etter er Fritidsparafin ett sikkert valg. Denne er også beregnet for bensin. 4-takt alkylat kan du bruke uten å skifte dyse.

«Infallsmetoden»? Javel…? Storm melder ofte alt for lite vind i fjellet. Denne påsken, forrige påske, før påsken i fjor da jeg skulle krysse Hardangervidda og ble liggende værfast i stiv kuling (storm meldte laber bris…) Yr har stemt bra når jeg har padlet fra Bergen til Kristiansund. Ser også Omnilite og Espen har best erfaring med Yr. Men jeg kommer ikke med noen fasit, og hvis du har god nytte av varselet fra storm.no så fortsett med det 👍

Forrige uke i jotunheimen meldte storm 2-2 ms de fleste dagene, også på toppene. Meste var vel 4-6, samme dagen som yr meldte 12(22). Det ble som yr meldte. Yr meldte ca 10(17) og deromkring. Det stemte ca hver dag. Yr har som sagt lagt inn en faktor for høydemeter og fjell i sin modell, det virker det ikke som storm har. Lengre nede ved havnivå er det kanskje mer likt, men når jeg var har Hardangervidda i fjor var det samme problemet. Storm meldte alvorlig feil på vind hver dag, alt for lite.

Storm melder «liksom» min vind på ett skjermet sted og maks vind på ett utsatt sted. Men storm.no bommer totalt på dette i fjellet, svært ofte. Men «testen» er så gammel at den ikke kan regnes med lengre. De får samme værdata, så tolker de disse forskjellig. Funfact: Jeg leste en gang at enkelte steder i Afrika bruker de Yr.no som værvarsel

Samme her. Kan leggge til at windy også bommet like mye på vinden som Storm gjorde. Jeg var på foredrag med en meteorolog som jobbet med Yr for 10 år siden. Den gangen skulle de legge inn en ekstra vindfaktor som gikk på høydemeter for å beregne bedre vinden i fjellet. Det har de gjort, og det fungerer bra virker det som. Storm.no melder ofte alt for lite vind i fjellet.

Sist uke i Jotunheimen var Storm.no totalt på villspor hele uken. Yr var temmelig spot on.

På lengre turer har jeg alltid med ett taudrag i tillegg i tilfelle draget skulle ryke., men foreløbig har jeg ikke fått bruk for det. Ett 6 mm tau og ett par lette karabinkroker er alt som skal til (man tager hvad man haver), det veier ikke mye og tar like mye plass som to epler. Så kan man evt. bytte til taudrag underveis om man vil leke seg litt med å prøve ut det også, f.eks. på lange flate partier. Men det er ingen erstatning for teip, det kan brukes til så mangt. Og som en vis mann en gang sa: "Evig varer kun det teipede". Muligens samme person som sa: "midlertidig blir ofte permanent". (Hvor mange ting har ikke blitt teipet "midlertidig")

Den ser helt lik ut min, bare at min har popnaglet messingmeier der skinnene stikker ut. Jeg husker ikke hvorfor jeg satt på nye fester til fjellpulkendraget. Jeg tror det var fordi fjellpulken sitt drag var tykkere enn segebaden, og ikke passet inn i krokene. Men jeg kunne i så fall bare filt ut krokene til større diameter. Nåvel, det fungerer helt ypperlig sånn det er Mulig denne pulken er såpass veltesikker pga. den er formet som en litt smal rank båt. I motsetning til mer stabile flatbunnede båter som plutselig kantrer når de blir presset for langt, så går denne tilbake på rett kjøl. Uansett hva det er, så fungerer det bra

Jeg har brukt en eldre segebadenpulk i flere år. Jeg måtte sette på nye fester lengre framme til fjellpulkendrag. Men jeg har kjørt så hardt med denne pulken at den hopper avgårde og plastkassene inni pulken knuser. Jeg har dratt den gjennom snødekt steinrøys og over røtter. Den legger seg over på kant, men har aldri veltet en eneste gang. Den går tilbake på rett kjøl uansett. Den har også messigmeier, så i skrått terreng og kraftig vind på skaren sklir den ikke sidelengs, selv om meiene gir litt dårligere glid enn plast på enkelte typer føre.

På alpintski kan man velge mellom fin-medium-grov struktur når man sliper skiene, i grove trekk. Fin stuktur gir god glid på puddersnø sammenlignet med grov struktur. Grov struktur gir besdre glid på våt vårsnø enn det fin struktur gir (sugeføre). Så det er vel alt til sitt bruk, men på ski med stålkanter må man velge den ene eller den andre, så der velger de fleste medium struktur.

Varsom appen har bratthetskart, offlinekart og er gratis. Ut.no appen har også bratthetskart.

Fordelen til GPS enheten er utskiftbare batteri, ekstremt robust, bedre å henge utenpå sekken, enklere å betjene med votter/hansker og at selve kompasset er mye bedre (retningen på pilen/kartet blir riktig). Skjerm, kart, detaljer og hastighet er mye bedre på mobil.

Bære for flere personer krever sin plass. Det er bedre å bære en 100-liter med god plass, enn en fullstappet 85-liter som må tømmes og pakkes om hver gang en ting skal ut.

Av hardshelljakker er jeg fornøyd med Norrønna Trollveggen Pro Light, oppgitt til 490 gram. Arcteryx hører jeg mye bra om også. Synes en lett og stiv skalljakke er bra å ha, den kan brukes til alt, kan pakkes lett i sekken og tørker raskt. Men jeg bruker stort sett bare Norrøna Svalbard Cotton Light jakken når jeg vet det ikke skal regne vinterstid, på rundt 250 gram. (Mer syntet enn bomull). Fungerte også på Glittertind når jeg gikk Høgruta forrige uke i -25 grader og 20m/s i kastene, med en Arcteryx Atom LT som mellomlag (den tar også av for evt. vindtrekk som slipper gjennom).

Noen som har fått til å friske opp krøllete vannbestandige turkart laget i tyvek? Jeg har prøvd dampstrykejern og våt klut, det hjelper litt, men ikke så mye.

Det er ikke sånn at fordi man spør ett enkelt spørsmål her inne, så er det enebetydende med å hoppe ut i det fordi man har kjøpt en ny dings. Uten utstyr får man heller ikke øvd på å bruke det - så enkelt er det. Kunnskaper og erfaring om det man holder på med burde ikke være nødvendig å ramse opp hver gang ett tema tas opp, vær så snill. Det blir som på Toppturgruppa, om noen spør om enkleste/mest brukte rute opp til ett turmål ender hver eneste tråd med lange utgreiinger om hvilke skredkompetanse og utstyr man har. Det er bare utrolig slitsomt…