Marius Engelsen

Jeg foretrekker kuppel til sommerbruk, og egentlig vinterbruk så lenge det ikke er fare for veldig sterk vind som gjør oppsett i vinden vanskelig eller jeg ønsker det store forteltet som kjøkken. Kuppel har brattere vegger enn tunnel og gir mye bedre romfølelse. Og kanskje det viktigste av alt er at ett tunnelltelt blir ett drivhus på sommeren dersom du bare har inngang i en ende, i ett kuppel med to innganger blir det mye mer luftig og du får ut varmen mye bedre om begge inngangene er åpne. Kuppel kan flyttes på etter man har spent det opp for å finne den optimale plassering, og trenger som regel færre plugger for å stå bra. Kuppel har oftest sideinngang, det er mye enklere tilgang til fortelt enn med inngang i hodeenden i innertelt. Utsikt i fra kuppeltelt som oftest mye bedre, særlig om man sammenligner med tunneltelt hvor man må ut i forteltet for å åpne døren.

Jeg har ikke prøvd de to teltene, men jeg har vert mye på telttur med 2 barn, og noen ganger er også mor med slik at vi blir 4 i teltet. Vanlig fjelltelt-tunneltelt med åpning bare i ene enden kommer ikke til å bli brukt igjen på sommeren når det er varmt. Man risikerer å bli kokt, og måten taket er formet på gir trang plassutnyttelse (Fjellreven Abisko Endurance 3). Nå er jo fjellcamp 4 veldig mye større og har bedre lufting, så det kan jo fungere bra det allikevel. Men når vi tar med Marmot Vapor 4P og får åpnet i begge ender får vi ett helt annet klima. Mye bedre luft i teltet. Hvis du kan bære vekten av de to teltene du nevner, tror jeg de kan være svært gode familietelt. Skulle jeg brukt de i mye steikende varmt vær, og kan klare vekten, tror jeg kanskje Wiglo ville vert mitt valg pga. luftemulighetene rett og slett.

Det er en veldig god idè 👍 Enig. Da finner man ut at eks. fleecegenseren veier under halvparten av ullgenseren, hvilke sokkepar som er lettest, at syntet-stillongsen som allikevel er varm nok til sommer tur er mye lettere enn den man pleier å ha med, etc… Masse man kan spare vekt på, men da må man jo vite hva ting veier

Det kan være mannsjit 😬😅

Bare en sånn kjapp ca. vekt «de 5 store» av det vanligste tururstyret mitt. Det er vel det som kalles baseweight? Bergans helium 55 sekk: 1kg Exped synmat 7 UL MW: 0,55 kg Liggeunderlag i skum. 1/2 klippet vikafjell bretti: 0,18 kg. Dunpute, stor og tykk: 0,28 kg Warmpeace Viking 600: 1,1 kg Telt, Hilleberg Unna (med lettere plugger og barduner og klippet vekk metallhemper på glidelåser): 2 kg. Da er vi i 5 kilo. En 1,5 liters tom imsdal flaske veier 38 gram, en kilo mat for dagen, brenner og en kaffekjel, en fleecgenser og lue, Det pleier å bli en ca 11-13 kilo for en helgetur på sommeren. Fiskeutstyr blir evt. en lett teleskopstang og en superlett plastboks (eks. tom boks fra italiensk salat) med noen sluker og spinner og en dupp pluss noen kroker, pluss en liten kniv. Hvis jeg drasser med tarp, blir det Naturehike sin 500g tarp (faktisk bra kvalitet). På en helgetur blir det sjeldent mer yttertøy en en skalljakke og skallbukse om det er muligheter for regn. Ellers blir det en zip-off turbukse og en vindjakke. Håndle er ett 50 grams kjøkkenhåndkle fra kjøkkenskuffen. Toalettsaker, føretehjelp og reparasjonssaker pakkes i en liten pose, og der trenger man virkelig ikke mye. Sysaker er eks. en nål stukket i en ørepropp med 5 meter sytråd surret rundt. Og da har jeg ikke utralett utstyr som mange andre bruker. Eks: en sommerpose eller quilt på 500gram, telt på 700 gram, og ett liggeunderlag på 350 gram og selvsagt ikke noen pute med. Da snakker vi helgesekk under 10 kilo.

Sikkert ikke, og ikke jeg heller. Men det samme sa nok alle disse folkene også. Det er jo det som er litt av poenget.

På dagsturer nå kan man jo finne fram den gode gamle termosen, om man vil ha varm drikke.

Det var jo åpenbart en god løsning, hvorfor har jeg ikke tenkt på det… Og har man med en liten «risteboks» eller kopp med tett lokk får man blandet det skikkelig bra. Jeg stjeler den idèen 👍

https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/gvKW1/primusmannen-sier-unnskyld

Her i vest er det derimot veldig mange. Ett par år siden var det kaffebål på Askøy. Mannen hadde slukket bålet, og gått tilbake dagen etterpå og tatt på mer vann for sikkerhets skyld siden han igjen var på tur i området. 7.5.2006: En primus/gassbrenner på byfjellene i bergen. Sotra for noen år siden: stor lyngbrann pga. gassprimus som veltet. 2012: storbrann som følge av en rutinert friluftsmann som har kokt seg kaffe på primusen i over 50 år skulle ha seg en kopp primus-kaffe: https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/gvKW1/primusmannen-sier-unnskyld Alle disse er jo i ett relativt lite område. Tar man med hele landet blir det flere.

Det samme har alle som utilsiktet har startet skogbrann også sagt Allikevel ble det en hendelse man ikke hadde tenkt kunne skje.

Jeg fant akkurat en slik pelshale på sjøen sist jeg padlet kajakk. Det er ett område hvor det er sau som beiter på øyene, men det er jo mange andre slags dyr der også.

Helt enig med den. Jeg hadde gått glipp av den under redigeringen, så har rettet det nå

Ullgenser - har du lettere fleece eks? Sovepose kunstfiber -15 grader - trenger du en så varm og tykk pose nå om sommeren? Jeg ville droppet det som listes opp under: en ostehøvel, en gripeklype, en av kvivene, multiredskap, en gryte uten hank, fyrstikker byttes med ett tennastål og liten lighter, drikkeflaske i aluminium, 1 mobilt urinal (tom flaske), kortstokk, skrivesaker reduseres til en blokk og blyant, lommebok med penger byttes med bankkort (evt plastpose med penger), bytt ut 2 flasker myggmiddel med myggnett, lim flaske, sy saker reduseres til en nål som stikkes i en ørepropp, med noen meter stråd surret rundt, lær impregnering til fjellstøvler (Sifra), , og trenger du gnagsårplaster om du har 800 teltdøgn? Du vet vel om skoene går bra?, lær futural til sluker og spinnere byttes til liten lett boks eller pose, fiskeutstyrs veske til bakpå sekken byttes til en lett pose, 1 snor til å bære fisk i, 1 fløyte om katastrofe, det holder vel med ett kompass?, høydemåler på 100 gram Bare noen forslag. Du tar selvsagt det som du ser en verdi i å bære

Skal den bare brukes på vann, eller også på hav? De grønne kajakkene i innlegget over er korte rekreasjonskajakker. De er nok grei til sitt bruk og fine kajakker på ferskvann, men ikke om du har tenkt å padle lengre distanser på åpent hav. En glassfiberkajakk tåler alt du utsetter den for, og kan repareres og shines opp enkelt i motsetning til en plaskajakk. Det bråker fælt når du får små riper i den, men plast er mykere og får dypere riper. Men det bråker lite når den ripes opp, så det føles ut som den tåler mer. Plast bør ikke oppbevares utvendig i sterk sollys (uv-stråling) eller varme steder over tid. En kajakk bør uansett prøvesittes, helst prøvepadles. En kajakk til bruk på havet bør sitte på kroppen som en god jeans med god kontakt med lårstøttene/knestøttene. Uansett om man padler kajakk, kano eller pacraft - alltid padle i forhold du vet du kan redde deg selv om du velter.

Ja, skriv en pakkliste. Hvor langt skal du gå om dagene? 47 kilo hadde jeg bare klart 20 repetisjoner før det var slutt. Det er mye vekt…

@EmeraldFern ett enmannstelt er perfekt for en mann. Men det er størrelseforskjell på de også. Selv bruker jeg Hilleberg Unna, men det er jo bare ett eksempel, det finnes mye annet bra å velge i, til forskjellige priser. https://www.instagram.com/p/CR91bbXsGXe/?igshid=YmM0MjE2YWMzOA== https://www.instagram.com/p/B6bj30XltJE/?igshid=YmM0MjE2YWMzOA==

Digg å lese ar jeg ikke er den eneste. Hilsen 170 cm og 62-67 kilo, alt etter form. Jeg klarer noe mer vekt i sekken på ski enn til fots, fordi da glir man avgårde og slipper slag i føtter og knær. Men eller synes jeg alt over 17-18 kilo blir veldig tungt. Må ikke glemme at når vi bærer 20 kilo er set omtrent 1/3 del av kroppsvekten vår, og 30 kilo blir halvparten 😅😅😅

Enig med å kjøpe brukt! Og ikke minst reparere utstyr. Eks. norrøna falketind 45 liters sekken min med ødelagte spenner, mange hull i bunnen og totalt ødelagt glidelås kostet totalt 600kr ink. frakt å sende inn til norrøna for full overhaling og reparasjon. God som ny! Jeg kjøpte mitt 2008 modell Hilleberg Unna brukt for halv pris på finn for mange år siden. Det har veldig mange døgn både vinter og sommer i all slags vær, og er like bra enda. Bunnduken på det tette innerteltet har fått seg flere nålehull, men disse ble tettet med noen dråper baderomssilikon fra biltema. (Barents Outdoor skifter gulvet for 700kr om man ikke vil spandere 69kr i en silikontube ). Det gir veldig lav pris per døgn. Billige kjipe saker blir gjerne byttet/kasser oftere og er vanskelig å selge brukt. Dyrt utstyr kan oftest selges kjapt igjen for minst halv pris, så det kan kanskje tas med i regnestykket også. Så på enkelte deler av utrustningen kan man komme godt ut av det med å gjøre en god og langvaring «investering» som koster litt, sammenlignet med billig ræl. På andre typer utstyr er ikke «dyrt ræl» noe bedre enn «billig ræl». En morakniv, billig gassbrenner, billig øks og skumunderlag er gode eksempler på billig utstyr som gjør jobben akkurat like bra som dyrt utstyr.

Mye enig i det. Skal man gå/ro/padle norge på langs, er det gjerne best å bruke lang tid, besøke mange nasjonalparker og få med seg god kvalitet hele veien framfor å «bare få det gjort raskeste måten». Dele gjerne opp turen i flere år. Jeg padlet eks. fra Askøy til Sandnessjøen. I ettertid har jeg funnet ut mange steder jeg ville stoppet på veien om jeg hadde visst om det. I enkelte områder har fokuset vert litt for mye på framdrift, og jeg har gått glipp av serværdigheter. Padling ble det nok av uansett egentlig… Men samtidig har de fleste begrenset med tid, og masse forpliktelser. Skal man på en viss type tur vil man gjerne vite hvor mye tid man trenger å sette av. Dette kan jo beskrives eks: «turen er 1000 km i kronglete terreng. De fleste går mellom 15-20 km for dagen i slikt terreng, og trenger en rolig dag i uken, avhengig av form og hvor mye bagasje man har med seg». Så får man selv finne ut hvor lang tid man selv vil bruke, og hvor mye pris man setter på «kvalitet»framfor «kvantitet».

Jeg har bare prøvd quilten min litt. Jeg synes det beste, om man skal ha det helt tett og varmest mulig, er å samle quilten litt oppå kanten på liggeunderlaget. Jeg sover mest på ryggen, da havner armene oppå kantene på quilten og det blir 100% tett. Å dra quilten på utsiden og ned mot teltbunnen fungerer også bra, men da kan man ikke snurpe igjen like enkelt rundt halsen om nødvendig. Men quilten er foreløbig alt for varm til å brukes som annet enn dyne 😅

Jeg har såvidt prøvd 2 stk. superlette vandrestavtelt hjemme. Disse er vel «inspirert» av disse vandreteltene fra zpacks og diverse slike produsenter som lager lette vandretelt. 3F UL Lanshan 1, 920 gram, 2-duks telt. Og 3F UL Sky 1, 720 gram, 1-duks telt med myggnett mot forteltet. Begge har enormt gode skussmål på internett og youtube. Sammenlignet dette med mitt hilleberg Unna (1930 gram ferdig pakket med mesh-innertelt, plugger og rephylse. 95 gram ekstra om jeg velger tett innertelt). For min del var forhåpningene stor til å spare vekt, skuffelsen var like stor når de stod ved siden av hverandre. Den tynne, myke og glatte silnylonduken på Hilleberg teltet var mye enklere å pakke ned sammenlignet med kjip, tørr «ripstop silnylon» og pakkvolumet var ikke store forkjellen på når det dyttes ned i sekken. De superlette teltene var mye mer arbeid å få ett bra oppsett på, kan ikke flyttes rundt etter de er spent opp, trenger mange gode pluggfester og var veldig trange innvendig (særlig Lanshan 1 med slappt innertelt). Forteltet på Lanshan 1 hadde også så stor lufting mot bakken uansett hvordan jeg prøvde å justere, at matlaging i le for vinden praktisk talt vil være umulig. I Sky 1 går det nok helt greit. Pluggfestene var kjipe, de er sydd slik som på en 3F UL tarp jeg hadde, med en søm som går frem og tilbake på samme sted på stoffet og lager en «riv her» hullrad i duken. Duken er også typen man kan rive med hendene om man først får ett spor å gå etter. Glidelåsene var tynne trege og dårlige. Av de to superlett-teltene likte jeg faktisk best Sky1, men begge er avhengig av av staver, og Sky1 er ett trangt 1-duks telt som kan gi kondensutfordringer. Det er absolutt ikke dumt å spare vekt på sekken, det har man mye igjen for. Men når det blir så gale at tallet på bagasvekten er viktigere enn alt annet går det ut over hele hensikten min for å gå på tur. Ett godt og komfortabelt telt er absolutt vesentlig for sikkerheten, konforten, turgleden og restitusjonen på tur. Totalvekten på sekken må selvsagt være innenfor ens egen bæreevne.

Jeg tenker de kan være fin som råmateriale om de er stor nok. Så kan man sy de inn slik at de passer teltet og sy på hemper med strikk. Mitt Hilleberg unna mesh telt veier 95 gram mindre enn solid inner. Ferdig pakket vekt med en rephylse, lettere plugger, og pakkposer er 1930 gram. Jeg har da klippet av bråkete metalldragere på alle glidelåse (utenom hovedglidelås) på yttertelt, klippet av merkelapp innvendig, og skiftet til lettere og tynnere barduner.

Kan vel si hva jeg landet på her. Jeg spurte enkelt og greit guiden. Svaret jeg fikk var at det var Alfa fjellstøvlene som gjaldt på dagene vi skal bruke stegjern. Dessuten, når man klyver og skal trakke på små lister og slikt er det mye bedre med en stiv såle og ankelstøtte. Det ser jeg jo er ganske opplagt egentlig. Så det blir begge skoparene 😅 Raptor passer bra til nesten alle andre fjellturene mine, som går hovedsaklig langs stier og med lett sekk

Enig. Det er best å belite seg.