Kattugla

Stort steinras i Storstyggsvånådalen på Dovre, for de som ikke har sett videoen allerede: http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article1367839.ece ...ikke mange som får oppleve noe sånt.

Turen er ikke hardere enn du gjør den til. Lunter du av gårde i rolig joggetempo m/ gange i motbakkene så kommer du frem ila. dagen. Men satser du på å løpe fortest mulig så blir du sliten nok. Kanskje lurt å ta med et par lette skistaver, de veier nesten ingenting og kan være fine å ha til å holde balansen med på de steinete partiene. Du må også vurdere hvilke sko du skal bruke. Vanlige o-sko er kanskje det beste, - og helst uten stålpigger (de med pigger er svært glatte i steinete terreng). Et annet alternativ er å ta med 2 par (o-sko + et par joggesko til bruk på sti og i lett terreng). Til å vurdere hvor mye klær man skal ha på seg, så kan man regne med at det vanligvis er ca.7 grader kaldere på toppene (1200 moh.) i forhold til tempen i Trondheim (ca.0.6 grad temp.fall pr 100m stigning), ...og over Gravbekken er det vading.

Det er ei stund siden jeg har vært der nå, men etter det jeg husker så er det rel tørr og fin sti innover til Reinheim, grønt m/ vierkratt til "avkjøringa" til Kaldvellsjøen, lettgått og lite vegetasjon videre til Reinheim. Lite myr. Mye storsteinet ur fra Reinheim og videre oppover til Snøhetta. Tror det skal være brukbare teltplasser hele vegen fra Kongsvoll til Reinheim. Om det går an å telte nærmere Snøhetta f.eks. ved flatene ved Fisketjønna husker jeg ikke riktig. Moskus kan dere treffe på, men tror ikke det skal være noe problem.

Jeg løp trekanten for 29 år siden, i 1980, dvs jeg løp nesten hele runden (1-3km kortere). Starta fra Gjevillvasshytta – Jøldalshytta – over Geithøtta nesten ned til Trollheimshytta. Videre så løp jeg (etter det jeg husker) opp Slettådalen – Svarttjønnin – Speilsalen – Blåhøtjønna – Gravbekken – Gjevillvasshytta. Dvs litt kortere enn å løpe over Mellomfjell. Ser av treningsdagboka at jeg brukte 10 timer på turen. I ettertid ser jeg at det beste sannsynligvis hadde vært å løpe motsatt vei dvs Gjevillvasshytta over Mellomfjell til Trollheimshytta – Jøldalshytta – Gjevillvasshytta. Da kan man løpe over Mellomfjell (bratt, mye stein, tungløpt) med forholdsvis uthvilte bein, …og får brukbar sti og lettløpt terreng siste biten fra Jøldalshytta til Gjevillvasshytta.

Ta den med til dyrlegen, finnes mange dyrleger som har spesialisert seg på kjæledyr, undulater o.l., finner du den rette dyrlegen så kan han spjelke foten på skikkelig måte, ...koster kanskje noen kroner, men fint å kunne hjelpe en fugl i nød, ...og så kan du kanskje få ei tam og fornøyd kaie i hagen med tid og stunder.

Hallo Frederik gratulerer med vel gjennomført tur, bra at du greide det, …begynte å bli litt bekymret for at noe hadde gått galt da det gikk noen dager uten at du ga livstegn fra deg... Skulle gjerne ha gått NPL selv, men det blir visst bare med drømmen inntil videre... kattugla

Nå er jeg spent på hvordan det går med Jarle Trå, han går alene og uten ekstra oksygen. Var 400m fra toppen for 2 dager siden, bør ha vært på toppen nå, …dersom det ikke har skjedd noe uforutsett da. Hans prestasjon (dersom han lykkes) må vel være noe av det største i Everests historie, er vel ikke mange som har nådd toppen alene og uten ekstra oksygen tidligere (utenom Reinholdt Messner). Rart at det skrives så lite om han i mediene forresten, han burde fått litt mer oppmerksomhet synes jeg.

På Google fant jeg at kupromp (som sannsynligvis har noenlunde samme gassammensetning som folkpromp) inneholder metan, CO2, vanndamp + litt til. Omtrent samme massetetthet/egenvekt som luft, dvs da bør det fremdeles være riktig at prompen faller i badstua, men stiger ute i friluft.

Svar: I ei godt oppvarma badstue vil fislukta falle ned mot gulvet. Begrunnelse: Kald luft er tyngere enn varm luft, den kalde lufta vil derfor synke ned. I ei badstue er fislukta kaldere enn omkringliggende luft, derfor vil lukta falle ned. (Under vanlige forhold er det motsatt, da stiger fislukta opp, - det har vel de fleste erfart).

Rakk ikke å svare på den forrige nøtta så jeg prøver meg i stedet med ei ny ei: Dersom man sitter i ei godt oppvarma badstue og slipper en fjert, vil da lukta stige opp eller falle ned mot gulvet, eller vil den spre seg jevnt utover? har lurt på dette ei stund

Synes det har vært spennende å følge med Fredrik Duun Norberg på hans ferd Norge på langs. Siste melding (for 4 dager siden) er fra sydenden av Akkajaure i Store Skjøfallets nasjonalpark, på svensk side av grensa. Men der stopper også sporene. Er den satelittbaserte meldingsboksen SPOT ikke helt å stole på, eller kan han ha havnet i trøbbel? Han har med både mobil- og satelitttelefon i tillegg, så han har vel fått gitt beskjed til sine nærmeste, men jeg begynner å lure likevel: Er ikke SPOT´n helt å stole på, kan den slutt å virke sånn helt plutselig? Se denne linken http://www.frederikpaatur.blogspot.com/

Jeg fikk inn et par artikler i VillmarksLiv på 1980-tallet (1982). Den ene ”Når magen murrer og svetten siler” (stod på trykk i nr1/1982) var på 2-3 sider, honorar 1700kr. Tilsvarer vel ca.5000kr med dagens kroneverdi. Den andre ”Slik beregner du energiforbruket for jakt- og fisketurene dine” stod i nr.11/1982, 1 side + bilde, honorar ca.1000kr. Fikk også inn en 4 siders artikkel om trening for langrennsløpere i bladet Trim og Trening samme år, honorar ca.1500kr. Generelt så er det vel sånn at de største bladene (størst opplag) gir størst honorar. Har jeg vært deg så hadde jeg kanskje satset på VillmarksLiv som førsteprioritet. Sender du inn artikkelen nå så kan den evt. komme på trykk i august/september (vanligvis ca 4 mndr ”trykketid”). Ellers så kan du jo prøve Friluftsliv, men de har mindre opplag og gir mindre i honorar. Div. info for frilansere står på hjemmesiden friluftsliv.no Det skal visst også finnes et eget kajakk/kanoblad i handelen, husker ikke hva det heter, men de har det muligens på Narvesen.

Metallrørene i kanoen utvider seg (sannsyligvis ganske mye - blir lenger) når temperaturen øker. Da blir det sikkert trangere å montere på plastduken. Kan være at dette er forklaringen.

Både dekkets vekt og underlagets beskaffenhet (grusveg, asfalt, snødekke) er bestemmende for hvor tungt det er å trekke dekket. Formelen er Friksjonskraften F = f * G der F = kraften du bruker for å trekke dekket med jevn hastighet (målt i kg) f = friksjonskoeffisienten (mellom dekket og underlaget), isbelagt veg = lite tall, grus = stort tall G = vekten av dekket (kg). Friksjonskraften/trekkraften (F) øker altså proporsjonalt med dekkets vekt (G), dvs et dekk som veier 20kg er dobbelt så tungt å trekke i forhold til et som veier 10kg. Formelen ovenfor gjelder ved flat veg (stigning = 0). Når vegen har en viss stigning blir formelen: F = G *(sin(alfa) + f * cos(alfa)) der alfa = vegens stigning (målt i grader). sin(alfa) og cos(alfa) er ”matematiske betegnelser” for å si det kort. Knapp for å beregne sin(alfa) og cos(alfa) finnes på de fleste regnekalkulatorer. eks: flat veg alfa = 0 gir sin(alfa) = 0 og cos(alfa) = 1 alfa = 11grader = ca.20%(omtrent maks stigning en bilveg kan ha) gir sin(11) = 0.2, cos(11) = 0.98. unnarennet på en hoppbakke ca.35 grader: sin(35) = 0.57, cos(35) = 0.82 Trekkraften du bruker kan vel måles direkte med f.eks. ei fiskevekt/fjærvekt. Vet du da dekkets vekt så kan friksjonskoeffisienten beregnes, f = F/G. Er friksjonskoeffisienten = 0 så kan man i prinsippet trekke uendelig stor vekt, jfr. de som trekker et lokomotiv med bare tennene. noen tall for f: stål mot stål: 0.3-0.6 tre mot tre: 0.2-0.7 teflon mot teflon: 0.01

Har ikke satt meg så veldig mye inn i denne saken, men blir litt forskrekket over å lese alle innleggene ”mot samene”, litt stutumske holdninger kanskje. Og å kalle samene for utskudd er vel litt drøyt. Samene er en liten minoritet her i landet, så det kan være mange grunner til at de bør ha en del særrettigheter synes jeg. Ellers vil de ikke overleve med sin kultur. Reagerte også sterkt på Røros skogeierlags uttalelse om at sørsamene burde gentestes. Etter massiv kritikk hørte jeg nå i kveld at de hadde trukket uttalelsene og beklaget det de hadde skrevet. Men det er egentlig ikke nok. Bør politianmeldes for rasisme.

Grunnklister (kaldeste type isklister, f.eks Swix eller Rode isklister) + tørrvoks oppå benyttes ofte på grovkornet gammel snø (f.eks. skare omdannet til grovkornet av preppemaskina - et føre vi har hatt mye av i Bymarka i år). Er det noen som helst mulighet for å påtreffe nysnø eller ikke omdannet snø på turen, så vil jeg fraråde å benytte grunnklister/isklister selv om det legges tørrvoks oppå. Det vil ganske sikkert ise og gi styggdårlig glid. Isklister er også vanskelig å fjerne uten bruk av klisterfjerner. Er du redd for stor smurningsslitasje så er Swix grunnvoks VG35 en bedre løsning. Denne tåler nysnø bedre og vil ikke ise når den dekkes av annen (tørr-)voks. Det går også an å rubbe opp festesonen med sandpapir før annen smurning legges på.

3 måltider pr dag synes jeg virker i minste laget, hadde det vært meg så hadde jeg valgt 4-5 tror jeg. Totalt kaloriforbruk er avhengig av samlet vekt av kropp + sekk. Drev selv og regnet ut mitt eget kaloriforbruk den gangen jeg var ung og sprek og deltok aktivt i langrenn. Da jeg trena som mest (15-16t/uke) lå forbruket på ca.4500kcal/døgn. Ellers så ser jeg i boka til Børge Ausland (”Vinter uten nåde” da han gikk til Nordpolen i 2005) at han hadde matrasjoner på 4100, 5600 og 6500kcal/døgn for hhv. liten, middels og stor rasjon. På den annen side så har jeg sett at Lars Monsen ofte klarer seg med lite mat medbrakt (f.eks. bare et par tusen kcal/døgn på turen ”90 dager på loffen i Børgefjell” om jeg ikke husker feil – men så spiste han mye fisk i tillegg da). Her er en annen tråd om kaloriforbruk på tur https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=9803&postdays=0&postorder=asc&start=25 .

Blant løpere så er Garmin og Polar de mest brukte merkene, om jeg ikke tar helt feil. Polars løpemodeller er RS100 – RS200 – RS400 og RS800cx. Selv har jeg erfaring med Polar RS200 og Polar S625X (som jeg har nå, visstnok ikke i handelen lenger). RS200 finnes i både herremodell (svart) og damemodell (rød) og koster 1500-1600kr. RS200 har alle vanlige basisfunksjoner (puls, snittpuls, kaloriforbruk, total treningstid, tid i hver intensitetssone + div. innstillinger for intervalløkt m.m.). Data for hver treningsøkt blir lagret i klokka og kan hentes fram i displayet etter økta. S625X har stort sett de samme funksjonene som RS200 + eget medfølgende dataprogram for lagring og analysering av treningsdata på PC. RS200 har ikke denne programvaren, kun lagring av data i klokka. Selv var jeg svært godt fornøyd med RS200 (gikk over til S625X bare fordi jeg ville lagre dataene på PCn). Er du en vanlig mosjonistløper uten spesielle ønsker om kunne lagre/analysere dataene på PC så tror jeg jeg ville anbefalt RS200. Fås også med løpesensor(måler hastighet og distanse) og kalles da RS200sd. Neste trinn opp blir RS400 (leveres med programvare), men tror denne lett kan føles litt tung og klumpete å bruke som vanlig klokke, dessuten så er den ca.1000kr dyrere enn RS200. Forskjellen på de dyreste (RS400, RS800cx) og billigste (RS100, RS200) er vel stort sett at de sistnevnte ikke har programvare for lagring av data på PC og at de er bedre/lettere å ha på håndleddet enn de mer avanserte modellene.

Så en kort reportasje på TV2-nyhetene om saken også (nå i kveld). Der ble det ble nevnt at bl.a. Jysk sengetøylager (som har butikker i Norge) importerer dun fra levenderibba gjess, ...så Jysk bør man holde seg unna ved kjøp av dunprodukter. Har nettopp blitt medlem av Dyrevernalliansen www.dyrevern.no , så jeg tror jeg muligens tipser dem om saken. I første omgang så kunne det kanskje blitt sendt et brev til Jysk og gjort de oppmerksom på at folk reagerer på dette. Kattugla PS Nå har jeg iallefall sendt Dyrevernalliansen en mail og tipset dem om saken.

Ingen dum ide å velge siv.ing.-studiet på NTNU i Trondheim, nei. Selv er jeg siv.ing. fra bygningsingeniøravdelingen, og har ikke angret på den utdannelsen. Svært mange interessante studieretninger å velge mellom (var ihvertfall ...). De første 2 årene hadde de fleste stort sett de samme fagene (matematikk, fysikk, div. grunnfag m.m.) – du må altså ikke bestemme hele studieforløpet første året, senere ble det spesialisering innen det fagfeltet man har tenkt å jobbe innenfor, f.eks. bygg- og anleggsteknikk, vegbygging/vegplanlegging, trafikkplanlegging, arealplanlegging, kommunalteknikk, ingeniørgeologi, geoteknikk, landmåling, vassdragsutbygging m.m. Aktuelle arbeidsplasser: Statens vegvesen, private konsulentfirmaer, NVE, Statens kartverk, Norges geotekniske institutt, de fleste større kommuner, fylkeskommunene m.m. En annen fordel med NTNU er alle koiene og de fine turmulighetene i området.

Et annet effektivt opptenningsmiddel er å bruke sagflis gjennomtrukket med parafin, virker svært bra, ...og så finnes det selvfølgelig ferdige opptenningsbriketter (men parafin/sagflis er bedre, synes jeg).

Folkebiblioteket (i Trondheim) har mange bøker om Sarek, gå inn på www.tfb.no og søk på Sarek, så finner du det du leter etter.

Kristin fra Stavanger gikk denne strekningen + litt til (starta på Nordkapp og avslutta 1.etp ved Umbukta, tror jeg det var) sommeren 2007 se http://langtur.blogspot.com/ , hun kom med mange fine oppdateringer underveis, kjempemorsomt å følge med på. Også mange nyttige innlegg her på forumet i forkant av turen. Søk på Kristin så finner du innleggene. Kattugla

Heimevernets befalsskole, kanskje det kan være av interesse? 6 måneders befalsutdanning inkl. 4 måneders skitur fra Værnes til Porsanger (febr. – mai). Søknadsfrist: 5.desember. Søknadsskjema: www.mil.no Opptak og seleksjon på Værnes i januar 2009. mer info: 95259559 se annonse i Adresseavisa 22.11.2008 (bilde)

Det har sikkert med økonomi å gjøre, blir for dyrt å produsere i Norge. Se bare på de norske lønningene, de har jo steget voldsomt mye de siste årene, ...og når de man konkurrerer med allerede har flyttet produksjonen til land med mye lavere kostnadsnivå/lønnsnivå så er man dømt til å gå konkurs dersom man ikke ”flagger ut”. Lurer forresten hvor lenge kineserne og andre billignasjoner godtar å produsere for nordmennene på luselønn. Når de har kommet opp på vårt lønns- og forbruksnivå så må vi vel begynne å produsere skiene våre selv igjen.