Tom

Snørenna er enkel hvis du har med stegjern.

Som mange antakelig har fått med seg er det dessverre slik at livet ikke varer evig - i hvert fall synes jeg at dette er trist å tenke på. Kroppen eldes, man blir mindre sprek, og en dag er man kommet så langt at man ikke lenger skal jobbe. Tiden etter avsluttet yrkeskarriere kalles pensjonist-tiden. For en del, spesielt de som har levet et noen lunde sunt liv og som ikke har vært uheldige å få sykdommer, vil de første årene som pensjonist være en tid hvor man fortsatt er rimelig sprek. Man har god tid, og dersom man har litt å rutte med får man en stor grad av frihet. Hva vil vi så gjøre med denne tiden, som så melankolsk tidvis omtales som livets aften? Vil vi fortsette å bo i sentrale strøk nær vår tidligere arbeidsplass eller vil naturen lokke oss nærmere seg. Jeg har lagt merke til at mange her inne bruker dette med arbeidsplass som unnskyldning for å ikke flytte til mer naturnære strøk (fysisk og psykisk). Dette er selvfølgelig en god unnskyldning. Men hva med den dagen friheten fra dette arbeidet kommer? Vil vi tørre å flytte på oss, eller er dette en drøm som for de fleste aldri vil realiseres? For min egen del er jeg redd det bare blir med drømmen, ikke minst fordi kvinnfolk nu til dags er så opptatte av å kunne møte sine venninner på cafe i tide og utide for å kakle feminist- og sosialistbabbel.

Jeg kan ikke si meg annet enn enig, selv om jeg selvsagt misliker enighet sterkt

Den kunne jeg gått med bind for øynene, Tora.

Men det er Morten og Julia som er "foreldrene" til forum, noe annet vil jeg ikke høre snakk om. De hadde sin fantastiske etojm.com, og nå er bok like rundt hjørnet. Det er helt utrolig hva de faktisk har bidratt med, og da i særdeleshet Morten. De fortjener annerkjennelse fra langt flere enn de som frekventerer disse sidene, og det håper jeg de vil få når boka kommer ut.

Det er tydeligvis provoserende for noen å få høre at det er kjedelig å få referat fra hvert skritt de tok på en tur

Frønningen er virkelig et nydelig sted - jeg så det sist under en fergetur fra Lærdal til Gudvangen. Det fascinerer med steder som i 2005 fortsatt ikke har veiforbindelse. Det må på mange måter være et deilig liv, så fjernt fra det jeg kjenner i Oslo.

Ah, hvis noe sted på jord kan kalles paradis må det vel være Sogn og Fjordane sommerstid?

Det er fortsatt mulig å sykle ut til Revsnes på den gamle ærverdige veien.

Julia, innlegget mitt var ikke ment som kritikk av deg. Helt enig med deg i at det bare er fint at mange holder seg til stiene.

Det er vel ingen tvil om at jeg er den beste skribenten, men ikke den som fortjener mest anerkjennelse for tiden. Til det er jeg for lite aktiv. eaa tror at det er om å gjøre å skrive lengst mulig, noe som gjør han til forums antakelig dårligste skribent. Han har dog potensial hvis han lærer seg å begrense seg. For øvrig er det Morten som er kongen. Uten han, intet forum. Han er også den flinkeste til å svare på spørsmål som kommer fra "utenforstående".

Dog, skal jeg svare direkte på spørsmålet må det bli "nei", for det punktet i Årdalstangen der Storen kan sees fra ligger et godt stykke opp fra fjorden (les: havnivå), men ikke høyere enn at det er boliggater der.

Def. sosial intelligens: "Viljen til å legge fra seg integritet, og tilpasse seg ethvert miljø ved å opptre som blodfattig diplomat".

Jeg har selv stått i Årdalstangen og tatt bilde av toppunktet på Store skagastølstind, så jeg kan bekrefte at Thommesens bok har rett.

Det er store skogområder og kystområder hvor det er nydelig nå, og ingen snø. Velg og vrak, sier jeg bare

Jeg VET ikke, men jeg tror 99% sikkert at den ikke er det. Prøv å ring informasjonstelefonen for veitrafikk: 175

At dere orker...

Jeg har samme erfaring som Nils her. De to Riingstindene er enkle, og på en dag med greit vær i mai vil det nok heller ikke være isproblemer her.

Når man ser slike bilder begynner man å lure på om natur ikke bør rangeres før jenter

Jeg har ikke noe imot at enkelte funksjonshemmede kan få unntak fra evt. regler om helikopterforbud. Dette vil uansett ikke utgjøre noen voldsom trafikk. Jeg synes da forutsetningen bør være at det gjelder visse grupper funksjonshemmede, ikke alle eldre f.eks. All respekt for de eldre, men "vanlige eldre" kan se veldig mye fin natur fra veiene våre. Jeg synes også det kan være et poeng å spørre de funksjonshemmede om de har en genuin naturinteresse, for hvis det er snakk om folk som ikke hadde giddet å besøke området i funksjonsfrisk tilstand, er det ikke noe poeng å lose dem inn med helikopter "bare fordi" de er bevegelseshemmede.

Den sjeldne gang jeg har sett villrein har det slått meg at den er flottere enn tamreinen. Den får meg virkelig til å bli imponert - den hører så til de grader hjemme i den naturen den ferdes, mektige saker. For øvrig flotte bilder her. Slik skulle været vært oftere

En setning som eksemplifiserer hvordan en språkets mester ved enkle grep kan skape fantastiske bilder inni leseren. Jeg følte nesten at jeg var der selv et sekund.Måtte bare nevne det - ikke for å avspore.

Min onkel ligger for døden, og det er grusomt trist. I den forbindelse gjør man seg opp noen tanker som pårørende. Man tenker på at egentlig står man selv også i "køen" mot livets slutt, og det er beklagelig nok bare et tidsspørsmål før det er en selv som ligger i sykesengen med familien rundt seg i påvente av at kroppen skal gi opp livet. Jeg har ikke tenkt å lage noe stort nummer av dette, ei heller være veldig pompøs og sentimental. Men jeg synes det er verd å minne alle på at man skal glede seg over de gode ting livet byr på, og være takknemmelig så lenge helsen er god og man har muligheten til å nyte dager f.eks. i fjellet eller ved sjøen. En dag har man ikke lenger denne muligheten til å bevege seg. Nå er kanskje ikke den jevne besøkende på Fjellforum blant dem som mest trenger påminnelsen om å nyte det gode i livet mens man ennå har sjansen. Her er det mange som driver med positive og givende aktiviteter. Men nettopp derfor vet "vi" (i den grad vi kan omtales som gruppe) hvor fine opplevelser livet faktisk kan by på, og hvis vi tenker oss om vet vi også at vi en dag vil savne det, og kanskje angre på alt vi ikke fikk gjort. Den dagen det er for sent, og vi blir plassert på et enerom for at de andre pasientene på sykehuset ikke skal måtte se på når vi dør. En gammel dame sa en gang til meg "nyt livet mens du er ung, for det går bare fortere og fortere, og plutselig er du gammel". Dette har fått meg til å tenke ganske mye over hvor heldig jeg er som en 28-åring som har det godt på nærmest uforskammet mange måter. Det er veldig viktig å ta vare på nåtiden, og ikke alltid lengte etter noe langt der fremme. Livet leves tross alt i nuet hvert eneste sekund, så det er det som er det viktigste. Så neste gang du ser solen gå ned bak buktende blåner mens kaffe-Lars putrer over bålet - tenk på hvor uendelig godt du har det. En dag er de ting som i dag oppleves som en selvfølge, uoppnåelig.

De klart fineste toppene i Oslo-området er Vardåsen og Skaugum i Asker. Maken til utsikt skal du lete lenge etter.

Fantastisk rapport og bilder.