PTG

@Snutemor Hasle har forskjellige modeller, hvor Excursion 500 nok er den laveste av dem. 100% enig i testing før kjøp :-). Når det gjelder egenredning er cowboy entry en av flere. Jeg ga sjøl opp den da jeg ofte bruke båter som ikke tåler trykk eller er for glatte på bakdekket og når jeg er på tur ligger det ofte for mye stash bak der , så min prefererte metode ble åreposeredning, den kan jeg bruke på alle type kajakker og jeg fikser en god del bølger. Og som back up i turbåten er det re-entry (opp ned) med rulle andre valget. For de smaleste er det svømming om årepose feiler

Ikke dumt valg ut fra dine kriterier. Disse tåler veldig mye juling. Vi har 20 år gamle Hasle i klubben hvor det fortsatt er mye plast igjen . En tyngre båt vil ha mest å si for akselerasjon, når du først er i siget er det skrogform (+ lengde og bredde) som betyr mest for hastighet, og ikke materialtype. Selv om veldig mange (les: selgere) digger å si at glassfiber er raskere enn plast.

Om du har absolutte eller momentane kastevidner er nylon å foretrekke. Dyneema er å betrakte som "statisk". Men på ett telt vil du ha så mye som flekser at det ikke vil ha noe å si for valg.

Iom at tråden begynner å bli en smule teoretisk så slenger jeg inn at "Y bardunering" er velkjent fra klatring, hvor man på en standplass har to sikringer inne for å ta opp belastning fra ett punkt (klatrer faller). I utgangspunktet skal disse to punktene være utlignet så de tar like mye belastning hver. Men om krafta endrer retning vil et fast opplegg alltid medføre at en av de to festene får all belastning om det ikke er veldig mye dynamikk i systemet. "Sliding-x" og som Helsport har løst med en ring er ett system som rent teoretisk vil justere seg om krafta kommer fra andre vinkler enn ideelt oppsett, og gi samme belastning mot hvert punkt. Som med alle systemer innebærer det kompromiss og benyttes lite innenfor klatring da det kompliserer kravet om redundans, men for telt har det i prinsippet en god del for seg, da det generelt vil medføre en jevnere belastning på hvert enkeltpunkt, som vi må betrakte som "svakhet" i en teltkonstruksjon, dvs ett fast punkt uten fleks så vil det ved en viss styrke være søm, duk eller stang som gir seg. Dette tilfører dynamikk og tillater at telte friere vil kunne flekse ned om belastning blir stor enn å være "statisk" og ryke når kreftene blir for store. For at en fordeling av kraft skal være hensiktsmessig må 'V' en i 'Y' en ikke være for stor, og fra klatring benyttes maks 60 grader som ett prinsipp. da er resultantkrafta (frat pluggen) ca halvparten (58%) på hvert innfestning punkt (120 grader er krafta 100% mot hvert punkt i teltet. Dette oppsnås ved å ha 2 punkt i teltet relativt nært og med litt lengde før samlingspunktet.

Hehe, du har så rett. Jeg oppdaget det ved en tilfeldighet når jeg og unga holdt på med kompass øvelser . Så all skrivinga om at kart og kompass er best hjelper lite om kompasset viser feil. Og kompass er mye mer følsomt instrument enn mange er klar over. Det jeg fant ut den gang var at så lenge nåla får bevege seg fritt så skal det i teorien mer til for at det blir "ustabilt". Og at man bør holde det unna sterke felt som varierer mye (høyttalere etc). Men det jeg også fant ut er at magneter ikke er magneter, og vil du være enda tryggere så bør man velge rear-earth magnets som har mye mer stabil "gitterstruktur" og er mye raskere. F.eks har mitt fingerkompass til orientering fra Suunto magnet som er lagt av neodymium.

Sleipner virker mer som riktig størrelse ift egenskapene du er ute etter, men du må teste den for å finne ut om den passer deg .

Hei @Miamaria. Ja kompass påvirkes og dersom det endrer seg vil det ofte bruke litt for mye tid til før det peker mot nord eller peke mot noe annet enn nord. Du vil da ikke avmagnetisere det, men remagnetisere det. Så sjekk opp mot annet kompass og se om de oppfører seg røflig likt. PS: De bør begge ende opp mot nord, men om du har f.eks en orienteringskompass så kan det være raskere (tynnere olje og lettere pil). Men heldigvis er det lett å remagnetisere det. Ta en sterk magnet og før sør polen av den mot og litt under den rød delen av kompass pila. Trekk rolig bort, gjenta noen ganger og sjekk så med kontroll kompasset. Det pleier å hjelpe. Har ett eldre silva kompass som jeg behandler nå og da. Det trekker ut 4-5 grader . Det som er litt vanskelig å vite er om remagnetiseringa virket og går langs nål-aksen eller ikke, så man må kontrollere opp mot ett annet kompass, og om det ikke stemmer så får man gjenta.

Takk :-). Maks er inkludert padler, så du har 25 kg å gå på.

Oi det var veldig forskjellige båter du har her da, så starter heller med å gi noen generelle hint: Nybegynner bredde (55-60)/ Stabil i sjø for de aller fleste: 55cm. Om du ikke har høy apefaktor og veldig lang rygg vil bredde på 55 være å foretrekke, da blir åreføringa bedre. Teoretisk "skrog fart" bestemmes mest av forholdet mellom bredde og lengde. Ved lav til moderat fart spiller det liten rolle. Ved litt mere fart spiller det etter hvert ekstrem rolle. Med din kroppshøyde og vekt vil en båt mellom 5,20 og 5,50m være å foretrekke. Da har du en båt som ikke stanger helt når du vil lange ut litt på dagseteappene, og som heller ikke fanger for mye vind. Båter under 5 m "bråstopper" veldig tidlig ved fartsøkning. Primær og sekundær stabilitet. De fleste foretrekker å slappe av når båten er i vater og da ville jeg valgt en båt med noe mer primærstabilitet (flat bunn under midten) og heller litt lavere sekundær. Om du padler mest i flatt til moderate bølger vil dekke det meste. Om du padler mye i grov sjø vil det være annerledes. For alene padling (sikkerhet) og til tur vil du ha dekksliner, så du raskt får tak i kajakken og til mulig ekstra åre, fiskestang og oppakning. Padler du mest langs land og i skjermede omgivelser kan en trimbåt være ok, men trimbåter har flatere skroglinje og tar derfor bølger mye "hardere" en båter med litt mer spring og smalere baug/akter. De har som regel mer åpen sittebrønn som gir mindre kontakt med båten for friere bevegelser, men da på bekostning av kontroll når det blir mer bølger. Ror eller ikke. Er egne misjonærskoler om tema, og jeg vil si velg ror, det er solid nok og gir deg rask styring uten at du må gjennom mange timer med ryggknekking og balansering. Ikke velg for stor båt om du er mest på tur uten bagasje og finn en du sitter bra i og kan justere ryggstøtte av og på og velge å benytte knestøtter eller ikke. I gode forhold gir det best padleergonomi å sitte oppreist med frie knær og rygg. For rolig padling mere ryggstøtte og for mye bølger er knestøtte fint for god båtkontakt og eventuelt rulle. Så mitt tips: 55 cm bredde, 5.2-5,5 m lang, finn vektklasse, god primærstabilitet, dekksliner og luker. Blant disse båtene ser det ut til å være Norse Freyja om den passer deg, da den virker å være litt liten og ha v-kjø som indikerer lab primærstabilitet. Så prøv .

Suverent!

Veldig bra med kurs @Snutemor. Så vent med kjøp til etter det. Har klubben utlånsbåter så test mye forskjellig. Sannsynligvis vil preferansene endre seg fort, om du padler litt. Vi har en god del som kommer på kurs ETTER at de har kjøpt båt til "fantasi pris". Noen forblir fornøyde, men mange ønsker seg raskt noe annet, av veldig mange forskjellige grunner, og noen finner rett og slett ut at kajakk ikke var for dem. Jeg liker å sammenlikne litt med ski. Noen vil i høyfjellet og velger seg fjellski (kanskje for pudder, hytte-til-hytte, topper), mens noen velger seg smale konkurranseski for løyper og trimturer. Men det er også de som går i løyper med brede fjellski og er fornøyd med det, eller som lurer seg utenfor løypa med smale ski når det er skareføre. I båt verden er det like mange valg. Derfor ender de mest ivrige opp med flere typer båter ut fra bruk, preferanse og "terreng". Når jeg er på sjø eller langtur liker jeg stabil båt, med god lastekapasitet, bra sikkerhetsløsninger og god sittekomfort (veldig viktig), men som jeg også fint kan bruke på dager det blåser katter på kortere turer og da gjerne litt surf og lek. Den veier 20kg+ og er alltid litt herk å få opp på bilen. Mens på de aller fleste korte og mer trimpregede turene hjemmefra velger jeg smalere, raskere og lette (under 12 kg) båter. Det er ingenting som slår siget og dynamikken i en smal båt, eller følelsen når bevegelse, balanse og kraft stemmer... Jeg kjøpte ikke min første båt før etter 2 år i kajakklubben (de har veldig mange forskjellige båter til utlån) og det er 100% sikkert at hadde jeg kjøpt båt før jeg i det helle tatt hadde padlet litt, så hadde det vært noe jeg ikke hadde vært fornøyd med idag. Læringskurven er bratt når man begynner med nye ting .

Ikke akkurat hva du spør etter Kjell-Iver, men interessant oversikt, sakset fra Horgen:

Sjekket teltet mitt fra 2017 og det har Rainguard Pro i bunn, mens 2015 modell bruker Superlight 1000, men i speks til Helsport så ser de ut til å være like hva angår material kvalitet.

Bruker heller ikke bunnduk, men sjekker teltplass litt ekstra. Om man er på tur hvor vekt ikke er avgjørende så kan bunnduk sikkert være greit, men har ikke opplevd gjennomslag.

Får det samme ved oppstart av isklatresesongen når det blir vertikalt. Statisk leggarbeid på frontpigger, da er teknikk og kontinuerlig avlastning veldig viktig. Pluss "hvile" (alternativ trening mellom øktene) så kommer det seg fort. Å tape en legg for å redusere statisk belastning tror jeg ikke er lett. Ville vurdert følgende: Bra nok oppvarming? En god og varm muskel har bedre blodgjennomstrømming +++ Velge ruter med lettere fotarbeid og heller brukt de mindre taka for hender så de får den treninga du ønsker. Valgt større andel utholdenhet (mange flytt på lettere ruter). Følger du 80/20, eller dreier alt seg om å komme opp så vanskelig ruter du klarer? Sjekket teknikk (stå med så lav hæl som mulig og så avslappet som mulig), utnytte fottaka bedre. Fokus på å avlaste periodevis FØR syra bygger seg opp, statisk arbeid gjør at syra bygger seg opp mye fortere. God og dyp pust.

Flott med drømmer og du har jo kommet godt i gang da. Jeg er ingen storveggsklatrer, men har mosjonsklatret i mange år, så kan i hvert fall gi deg litt tips på veien til storveggene.. All klatring er bra når man starter, klatre mye og variert, og ikke nødvendigvis for hardt. Så unngår du skader, utvikler motorikk, evne til å lese rutene og flytt og beherske forskjellige typer fjell, flytt. (sva, lister, vertikalt, slopere, riss etc..) a. Tenk som i annen idrett. 80% rolig, maks 20% hardt. b. Ikke noe galt i å topptaue, men ikke kjør på for mye med harde enkelt flytt over tid. Igjen kan det lett gi skader. Og skade avbrekk er mye verre enn å heller klatre litt lettere og mer. Så lytt til kroppen.. c For å utvikle utholdenhet vil en start være å klatre samme rute (1-2 grader lettere en maks) flere ganger etter hverandre, inne som ute.. Det neste er det tekniske, og som du parallelt må få erfaring i. En mulig utvikling kan være a. leding/rappell på bolt, flertaulengder. kamerat og taulagsrutiner opparbeides. b. lede på kiler, først lette og korte ruter, og etter hvert det samme på flertaulengder. c. teknisk klatring på korte ruter med stiger etc, , så storveggsdrill på korte ruter etc.. Lykke til

Bare kort innpå. Det ble nevnt bruk av livline. Det kan sikkert være greit i åpen sjø, men ikke på elv. På elv er det kasteline og svømming/flyte på rygg med beina opp som gjelder. Det siste du vil ha er livline som hekter seg opp i noe og drar deg ned!

Blir ikke feil med Grivel G1. De passer de fleste skotyper om de ikke er for brede.

Glem vekt, tenkt behov. Stegjern er sikkerhetskomponent. Skal du kun gå enklere topper på fast snø og kanskje tråkke innom ett par steiner - er ok med alu. Skal du bare vandre også på en del stein, og aksepterer slitasje - alu bør vurderes. Brevadring på snø - alu bør vurderes. Til alt annet vil jeg si - stål / sterkere legeringer. Brattere - stål Hardere snø -stål Fronpigg bruk - stein, klippe snø, is - stål. Belastning på enkelt pigger - stål. Brevandring (blåis) - stål Trygt feste på små formasjoner - stål og som flekser lite. Hvor bratt avgjør type: For "tinderangling" bruker jeg Grivel G1 som passer til fleste typer sko. De duger til det meste, men har for myke frontpigg til seriøs bruk på is. For bre - jern med flere pigger og sterkere frontpigger. Vertikal is - dedikerte klatrejern.

Jeg har mine i A4-bokser i hylle etter både "område" og tema, som jeg bruker mest, litt og sjelden. Ikke perfekt, men det har funka bra i mange år. 1. Lillehammer og omegn (svært ofte) 2. Tresfjord og omegn (relativt ofte) 3. Fjellheimer (de nærmeste, typisk helgeturer+) 4. Sverige (mest padling og klatring) 5. Klatring (Norge++) 6. Flere kasser "ymse kart" (sporadiske turer) De 5 øverste er da kjappe å lete i for de fleste av turene.

jo, men du har helt rett , om bjelken er veldig tynn eller om karabineren ligger over en kant så vil den kunne få sidepress. Så best å legge den på langside eller benytte grovere bjelke.

Jeg har vel hatt samme handlemønster som @Memento mori og @Espen Ørud, som ung styrte nok lommebok og de aktuelle turene mest. Nå etter mye prøve og feiling har jo basen blitt relativt komplett. Og når det er snakk om erstatning eller utvidelse som så er det ofte med ett forsøk på en balanse i vekt, komfort og funksjon. Jeg kjøper veldig sjelden noe nytt bare fordi det er nytt eller har ett tidsriktig "uttrykk". Funksjonelt vet jeg som regel hva behovet er, mens for vekt blir det som regel ett kompromiss mellom pris og antatt holdbarhet/robusthet. Må jo samtidig innrømme at jeg møter meg selv i døra relativt ofte. Siste gang før påske når jeg kjøpte lettere fjellski og sko. Joda det er jo kjekt med lettere utstyr, samtidig så dekker utstyret noe smalere bruksområde, og jeg klarte da å gå lengre turer med det litt tyngre utstyret også... så fristelser, markedspåvirkning og samfunnets trender påvirker meg nok mer enn jeg kanskje vil innrømme.. når kjøpsbeslutningen tas.

Ville tittet på Fischer også. kjøpte selv ett par E99 før påske etter å ha vært misfornøyd med mine eldre Telemark ski uten spenn for enklere turer. Disse skiene har både spenn og glid (kortfell, 35mm, mohair) og gåing i skuterløyper, på hardt underlag og i oppgåtte løyper er de supre både med pulk og sekk. For løsere forhold faller de som ventet igjennom, og 30 cm våt nysnø på Hardanger vidda etter påsken taklet de ikke så bra. De blir for smale og går igjennom, men kortfellen ga fortsatt godt feste. Vil tro det samme gjelder for gjennomslagsføre og i dypere tørr snø. Nedover er de selvsagt ikke all verden, men for rett frem kjøring i enklere terreng helt ok. For skavlete føre og for sving duger andre ski bedre. Om man går opp ett hakk vil E109 sikker gi noe mer kjøre egenskaper. Så for milsluking i mindre kupert terreng og under "fastere" forhold er de meget gode. Fra gammelt oppsett på 7 kg, er totalvekta nå for ski og sko nede i 4,5 kg og det merkes. :-)

ikke sikker på om du har fått svar, men her kommer en metode. 1. kast tauet over. 2. trekke litt ekstra tau ned og slå en åtter, , sett inn karabiner i åtter loopen og kople denne rundt det andre tauet. 3. trekk opp igjen og du har en fast løsning hvor du kan øve klemknutegang.

oppe til venstre var det ja. begynner å bli noen år siden jeg var aktiv med baneskyting 😊