Måssåbjønn

Ser at de har endra på flere modeller, mens de har beholdt på andre? Kan virke som det er isolerte plagg som har fått en «makeover» i navngivinga. I så fall virker det «rotete» å ha to systemer sånn halvveis i parallell. Jeg synes det gamle systemet var helt ok, med SL = Superlight, LT = Lightweight, MX = Mixed Weather, AR = All Round, SV = Severe Weather, VT = Vertical, IS = Insulated, FL = Fast and Light, LD = Long Distance, LTW = Lightweight Wool (?) (er det fler?). Blant annet Proton og Delta har vel fått nye modellbenevnelser de også, mener jeg. Visstnok skal enkelte tunger ha det til at dette er et resultat av Arc'teryx sitt økende fokus på hverdagsmote uten at jeg kan se at dette er bekreftet på noen måte. Det gir jo mening å ha en litt mer «allmennforståelig» modellbenevnelse om det er det brede markedet de retter seg mot. Heavyweight sier jo kanskje litt mer for hvermannsen enn AR? Men enig, Atom AR har jo miljøet allerede et forhold til...

Det var det første som slo meg også. NTNUs eget emne i spamming. Synes ellers at det er ganske avslørende at trådstarter oppretter bruker, lager en tråd (med en veldig dårlig og misvisende tittel i tillegg) og så forsvinner på minuttet. Om man er litt genuint interessert hadde man jo sjekka innom i løpet av et døgn for å kunne gi litt mer informasjon, svare på spørsmål og slikt. Ser ellers at samme fyr har posta dette innlegget på flere forum: https://www.fiskersiden.no/forum/index.php?/topic/81384-vi-lager-skal-lage-miljøvennlige-fiskesluker/ (med samme skrivefeil i tittel – så åpenbar klipp og lim). De har forresten posta akkurat samme spørreundersøkelse på Fiskersiden tidligere, men da skulle de lage miljøvennlige kroker. De har altså bare bytta ut "kroker" med "sluker" i halvparten av teksten, noe som forklarer sammenblandingen mellom sluk og krok (og samme skrivefeil i tittel her også...): https://www.fiskersiden.no/forum/index.php?/topic/81365-vi-lager-skal-lage-miljøvennlige-fiskerkoker/

Enda en spørreundersøkelse...? 🙄 Personlig føler jeg at slike ikke hører hjemme på et forum som dette, men det er sikkert delte meninger om det. Det er ikke uten grunn at mange forum/Facebookgrupper o.l. forbyr slike innlegg, de er «low effort» som det heter på godt norsk. Særlig når det er første innlegg fra nyopprettede brukere, da fremstår hele greia som et ønske om å hente kunnskap ut fra folk uten å gi noe tilbake. I og med at dette virker å være i kommersielt øyemed er det vel ikke helt innafor retningslinjene til forumet? Ellers finnes det vel allerede wobblere av eksempelvis balsatre, såvidt jeg vet. Og du blander sammen sluker og kroker, som er to ulike ting.

Jeg tror nok det skal godt gjøres å finne en lykt som oppfyller alle punktene på denne lista, særlig angående batteri og lading. Jeg vet ikke at noen lykter som har integrert USB-lading og mulighet for bruk av AA-batterier, annet enn at USB-ladinga sitter på selve battericella. Mulig at det finnes uten at jeg kjenner til det. Flere har gjort det på denne måten for å unngå at noen forsøker å lade opp ikke-oppladbare batterier, noe som ikke er helt heldig. Men det betyr igjen at du må ut med batteriet for å lade det, noe som kanskje ikke er ønskelig? Jeg vet heller ikke av hodelykter med disse mulighetene, og som har forlengerkabel til batteripakka. Jeg hadde nok droppa mulighet for AA-batteri først, og heller tatt med et ekstra oppladbart batteri. Eventuelt hatt en egen liten lykt som takler AA som «backuplykt». Jeg har en Sofirn HS05 som fyller det formålet for meg. Liten og lett nok til å være ekstra, og kan brukes med AA-batterier i nøden. Ellers kan muligens Fenix HP30R V2.0 være et aternativ? Den oppfyller ikke alle punktene på lista (ikkea mulighet for AA-batteri, over budsjett på 2000 kr), men bruker 21700-batteri som man kan kjøpe ekstra av. Denne har oppgitt 3000 lumen som max, Har separat batteripakke (ser ut som forlengerkabel er inkludert) og kan brukes som powerbank. Dog går ikke lysstyrken lavere enn til 50 lumen, så 100, 200 osv. Fenix er vel også kjent for god kvalitet og pålitelighet. Koster dog i området 2500–3000 kr per i dag.

Ut fra beskrivelsen antar jeg at det er ganske likt som på Arc'teryx Beta SV Bib: I så fall tror jeg ikke det er så mye annet enn slike G-hooks/G-buckles som er særlig godt egnet, da «kanalen» som festet skal tres gjennom virker å være ganske smal. Arc'teryx har (i alle fall tidligere) hatt bukseseler for LEAF-serien, kan det virke som, og de har også samme feste. Antar derfor at dette er Arc'teryx sin standardløsning for bukseseler. Litt off-topic, men jeg synes slike G-kroker er ganske kjekke, og ser for meg at bukseseleinnfestinger med slik løsning har sterkere søm enn f.eks. Bergans sin løsning med et bånd som er sydd fast i hver ende. Jeg kunne derfor ønska meg at denne løsningen Arc'teryx har valgt var mer utbredt blant andre produsenter, da det virker som en bedre løsning enn klips/klype, borrelås og andre finurlige løsninger. Et annet pluss er at det ikke er plastbiter/-spenner som knekker.

Fra en annen NRK-sak om teknologien kan man ut fra frekvensen som ses på videoen litt nedover i artikkelen se at det sannsynligvis er snakk om 4G akkurat i det tilfellet: Liste over frekvenser kan finnes på Wikipedia. Helikopteret fungerer som en slags «basestasjon», så jeg antar at et slikt system håndterer mer enn ett frekvensbånd – noe annet hadde vært litt spesielt for et system utviklet for redningsaksjoner? Jeg kan ikke nok om mobilteknologi, men gitt at de søker i aktuelle frekvensbånd skulle man jo tro at systemet kunne ringe til telefonen, eller i alle fall peile den litt som en Recco-brikke, selv om det ikke er av nyeste fabrikat? Men det er ren synsing og spekulasjon fra min side. Fra leverandørens hjemmeside kan man lese en overordnet forklaring av teknologien (engelsk), uten at veldig tekniske spesifikasjoner er tilgjengelig:

Jeg la en av mine i fryseren en knapp time, og resultatet var null respons i lighteren etterpå. Først etter å ha varma den opp i hånda i et par minutter klarte den å hoste ut en stødig flamme. Dette var for ordens skyld en kjøpt helt på tampen av 2021, så ganske så ny. Aldri hatt problemer med mine i vår-, sommer- og høstsesongen dog.

Tviler på at du finner særlig mange produsenter som selger bukseseler ferdige med den løsningen, da det virker som det ikke er veldig utbredt ut fra det jeg kjenner til. Jeg ville nok skaffa meg kvalitetsbukseseler med annet feste, og heller endra/tilpassa så de passer. Den typen krok som benyttes kalles gjerne "G Hook", og selges løst i flere srørrelser mange steder på internett. Litt sying blir sikkert nødvendig.

Praktisk talt har vel alle klassiske regnjakker/skalljakker/membranjakker i dag en DWR-behandling (Durable Water Repellent) for å unngå at ytterskallet vætes opp og holder på vannet. Uten slik behandling vil jakka fortere suge vann og bli tyngre. I tillegg vil vel pagget puste dårligere, og man blir fortere klam. Så om det kravet er fast, så har du et veldig begrenset utvalg å forholde deg til – oljehyre og silnylon har vel ikke slik behandling, blant annet. Oljehyre er vel uaktuelt uansett. Om membranjakke er ønskelig, så kan det være verdt å se etter Gore-Tex Paclite eller tilsvarende, da disse skal være pustende. Men jeg har ikke hørt om noen jakker med Gore-Tex-membran uten DWR-behandling av ytterskallet. Da tror jeg nok at du må over til ikke-pustende materialer. i alle fall. Men eventuelt kan det kanskje være en idé å sjekke ut jakker laget av silnylon/silpoly? Det er enkelt forklart et vanlig teltduksmateriale, og består av nylon eller polyester som er silikonbehandlet, enten tosidig eller i kombinasjon med PU/PE/PeU-behandlet innside. Jakkene lages ofte i tynnere/lettere materiale enn teltduker, gjerne helt ned i 7D, og er derfor nokså pakkbare og lette. Disse puster ikke, og man blir derfor avhengig av ventilasjon i form av glidelåser, typisk i armhula, for å unngå kondens ved aktivitet. Jeg kjenner ikke til noen slike jakker som forhandles i Norge, men det finnes flere på markedet i USA, blant annet. Enkelte er ikke sømforseglet, noe som kan være nødvendig om det skal «fullverdig» regnjakke. Eksempelvis selger Warbonnet Outdoors eller LightHeart Gear slike jakker. Sistnevnte har vel også en lignende bukse. Alternativt er det mulig å sy egen dersom man er stødig med symaskin. En del slike testsider har ofte affiliate-samarbeid med ulike butikker/leverandører som gjør at testsiden mottar et lite beløp for hvert salg som stammer fra kunder som har kommet via testsiden. Det er et halvveis rødt flagg i min bok, for da er det jo i testsidens interesse at det selges flest mulig produkter, og det kan derfor stilles spørsmål ved objektiviteten i testen. Hvor kunden kommer fra vet nettbutikken bare ved at lenken har slik sporingsinformasjon innebygd, i affiliate-lenker er det som oftest i form at en affiliate-ID. Alle samarbeidsavtaler har altså en unik ID som benyttes for å spore hvilke steder salget «stammer fra». Det er fullt lovlig å poste lenker på forumet, men når det ligger inne slik sporing i lenka kan det fremstå som at du er den som har et slikt affiliate-samarbeid, og da er det plutselig ikke helt i henhold til reglene mot annonsering på forumet. Tips: de aller fleste lenker funker helt fint om man dropper alt etter "?" i URL-en, det som finnes bak der er bare ekstra informasjon som blir sendt til serveren. Slik info brukes til at fra statistikk, spissing av annonsering (de ser om de får flest salg via lenker sendt på e-post, sosiale medier, affiliate-samarbeid og slikt), eller å gjøre valg på nettsiden (f.eks. valg av farge, størrelse).

Det er jeg klar over, men for sammenligningens del blir det riktigst å sammenligne 1:1, altså mulighet for bruk gjennom hele året på begge to. Som @Marius Engelsen sier, så er det jo kanskje like gjerne på en av de kortere turene man skader seg og trenger hjelp. Inn mot de lengre turene gjør man jo gjerne litt mer forberedelser og er litt mer «aktsom» enn på slike dagsturer i hverdagen, i alle fall i min verden. Vet at mange som ikke har med særlig med ekstra klær og mat for en kjapp skitur i fjellet der det er sparsomt med dekning, for eksempel. Fordi det ikke er «nødvendig». Og selv om man deaktiverer abonnementet de månedene man ikke er på tur, så er det vel fortsatt er årsgebyr for Freedom-abonnementene på 379,99 NOK per år uavhengig av hvor mange måneder man bruker det, slik jeg leser det. Altså om man bruker inReach 1 måned per år, så ender man opp på minimum 544,98 kroner, som allerede er mer enn den nevnte sektoravgifta til Nkom. Så kostnadsmessig kommer jo inReach dårligst ut uansett, selv om man deaktiverer abonnementet i 11 av 12 måneder... det er ganske drøyt! Ellers tenker jeg at det er større usikkerhet rundt utvikling (stigning) i prisene på abonnement hos Garmin/inReach enn sektoravgifta til Nkom noen år fremover i tid. Garmin kan jo i prinsippet øke prisene med 20 % over natta, mens sektoravgifta nok er litt mer forutsigbar. Jeg har selv en Garmin Alpha 200i med inReach, men skal nok seriøst vurdere en Ocean Signal PLB i stedet for å aktivere inReach på den. Takk igjen til @Marius Engelsen for tipset!

Det der er vel en kandaharbinding. Se forøvrig denne tråden:

Grunneier kan vel til en viss grad nekte deg å gå over jorde/dyrkamark, da man kan påberope seg at det fører til «nevneverdig skade». Nå virka det ikke som denne jegeren du møtte var grunneier, så han har nok ingen «makt» over deg direkte. Friluftsloven § 3 sier at du kan ferdes til fots på frossen eller snødekt mark i perioden 15. oktober til 29. april. Men det gjelder som sagt ikke dersom ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade, noe din bruk av området ikke tilsier at du gjør. Så det er vel ikke helt innafor lovverket å gå over jorder per i dag, i og med at vi ikke har kommet til 15. oktober og at marka ikke er frossen/snødekt. Truslene fra jegeren er uansett ikke greit, ingen jeger med respekt for seg selv, viltet og andre løsner et skudd før man har forsikret deg hva man skyter mot. Om det er tilfelle burde vedkommende miste retten til å eie våpen. Se også hva Miljødirektoratet skriver om ferdsel i innmark.

Jeg tror nok du må være litt mer spesifikk om du skal få gode svar. Ikke lett å komme med gode/treffende anbefalinger på et så åpent spørsmål. Topptur kan være så mangt, men antar du tenker på typ randonee på vinteren? Hvordan er terrenget, er det mye snaufjell, eller også skogkjøring? Skal det være hodelykt med integrert batteri, eller er separat batteripakke greit? Mulighet for lading via USB/powerbank uten å ta ut batteri, er det et krav? Eller mulighet for å bytte batteri i felten? For sykling, er det snakk om landeveissykling eller pendling? Traffikert vei eller ikke? Eller stisykling? Om det er sykling blant andre trafikanter bør det benyttes fastmontert lykt som ikke sprer strålen i høyden slik at den blender motkommende trafikk, både andre syklister, fotgjengere eller kjørende. Om det er sykling i trafikken bør hodelykt i det hele tatt unngås, da det heller ikke oppfyller krav om fastmontert lykt på sykkelen. Om stisykling, er det snakk om stor hastighet eller ikke? Større hastighet nødvendiggjør bruk av sterkere lys med lengre kasteavstand Hvilket budsjett har du? Det finnes lykter i alle prisklasser, fra noen hundre kroner til flere tusen. Ikke alle er tilgjengelige på det norske markedet, er det i så fall aktuelt å importere fra utlandet? Kan også være andre forhold jeg ikke kommer på i farten, men jo fler detaljer om tiltenkt bruk man vet, jo lettere er det å komme med gode og relevante anbefalinger. Men på generelt grunnlag kan det være verdt å ta en titt på Parametrek der du kan velge «type» = «headlamp» og/eller «helmet».

Dette er en av grunnene til at standardisering av ting er veldig kjekt. Da tenker jeg i form av en skikkelig standard, med oppgitte mål og toleranser, slik at utstyr fra ulike produsenter kan benyttes sammen. Det er jo til det beste for oss forbrukere, men også sett i et miljø- og bærekraftsperspektiv, at man ikke må kjøpe komplett sett fra f.eks. Primus for at ting skal passe sammen på grunn av et leverandørbytte. Litt på samme måte som krav om USB-C som ladeport på småelektrisk i dag fremfor Apple-løsningen med ekslusivitet. Fryktelig slitsomt å måtte sjekke alle mulige kombinasjoner i fall enkelte har et bittelite avvik pådimensjoner fra resten...

Dette koster vel i tillegg bare 500 kr i året i sektoravgift til Nkom, mens det for Garmin inReach koster minimum 1559,88 kr i året, pluss eventuell aktivering. Klart at man har litt flere muligheter med inReach i form av tekstmeldinger etc., men det er en drøy ekstrakostnad egentlig. Så hvis batteritid på 7 år stemmer, og den koster ca. 4500 kr inkl. programmering i innkjøp, så ender man vel opp med en total kostnad på 8000 kr for levetiden til enheten, altså en drøy tusenlapp i året. Det er jaggu ikke ille, egentlig. Nå vet ikke jeg hva Apple vil ta betalt for per år etter de to første gratisårene, men ser absolutt ikke bort fra at det havner over 500 kr.

Egentlig litt overrasket over at det ikke har blitt nevnt i tråden så langt, men jeg vil slå et slag for symaskiner fra sveitsiske Bernina. Selv har jeg to stykker, en Bernina 700 og en Bernina 831. Betalte henholdsvis 500 kr og 0 kr for disse. De er ikke mye brukt av meg foreløpig, men planen er å bli bedre kjent med dem gjennom vinteren. Disse er laget i meget solide materialer, og er dertil tunge. Ikke noe plast, skjermer og kretskort på disse, og de har nok mange år igjen om de vedlikeholdes. Motoren er nok det første som kan tenkes å slites ut over tid. Arbeidshester deluxe for hobbybruk i alle fall. Kjenner også noen som har hatt en Bernina 600 i jevnlig bruk (ukentlig, tidvis daglig) siden maskina var ny for drøyt 60 år siden (omtrentlig), og det har aldri vært problemer med denne etter mange titalls mil med sytråd på ulike prosjekter. Den har vært inne på service to-tre ganger, ellers rengjort og oljet. Maskina funker fortsatt uten problemer, og har ikke gitt noen tegn til at den synger på siste verset. Maskina har vært brukt til å sy alt mulig av klær, drakter, vesker, kostymer, bamser, sofatrekk og slikt gjennom årenes løp. Man trenger derfor ikke en fancy maskin med masse dekorative broderisømmer, touchskjerm og annet dilldall for å lage det aller meste. Ville definitivt investert i en solid arbeidshest av noe eldre årgang heller enn en ny plast-maskin som selges i dag.

Ikke kjent med hvordan fisket er der, men ut fra Gule Sider kart (ofte litt lettere å se grunner i vann her enn f.eks. på Norgeskart) ser det ut som den på enkelte steder er dels langgrunn: Fant også et flybilde fra 2019 på norgeibilder.no hvor man ser konturene av bunnen ganske tydelig:

Camp-utgaven av Helsport-telt har ekstra stang slik at man får større fortelt for opphold. Helsport Fjellheimen Superlight 3 (bilde fra Scandinavian Outdoor Group) : Helsport Fjellheimen Superlight 3 Camp (bilde fra varuste.net) :

Du er ikke den eneste som synes det, det finnes en egen tråd om temaet 😅

Finnkoisjøen er også nedtappet. Satellittbilde: Om du skal til Ramsjøen/Finnkoisjøen er det bomvei helt frem til Finnkoidammen, og der skal det være mulighet for å parkere. I såfall bør man nok parkere så man er helt sikker på at man ikke blir stående i veien for de som jobber med vedlikeholdsarbeid der oppe. Derfra er det vel T-merket sti opp til Ramsjøen, mener jeg.

Etter mitt syn er Kinetic å betrakte som et litt «budsjettmerke», og ofte er det ikke lett å finne nærmere spesifikasjoner på stengene. Det er i seg selv ikke et godt tegn. Jeg har ikke erfaring med fiskestenger fra Kinetic selv, så de kan selvfølgelig være bedre enn mitt umiddelbare inntrykk tilsier. Men jeg hadde ikke vært i tvil om at jeg ville sett i retning av Daiwa/Shimano/Lawson eller lignende for stenger som er kjent for å være av god kvalitet til overkommelig pris (avhengig av modell). Daiwa Ninja skal vel ut fra det jeg har hørt være et bra sett prisen tatt i betraktning. En god stang og snelle har så utrolig mye å si for fiskeopplevelsen at det er bedre å legge et par hundrelapper ekstra hvis man har råd. Selv bruker jeg karbonstenger, og det ser ut for meg som at Kinetic-stengene er grafitt-stenger. De fleste av stengene mine har jeg betalt mindre enn tusen kroner for. Så kommer en snelle i tillegg. Det er kanskje enda viktigere å legge pengene i en god snelle, og gå noe ned på stanga, hvis man har et stramt budsjett. I tillegg tror jeg disse er noe lettere å selge brukt f.eks. på Finn dersom behovet skulle endre seg etterhvert, da det er litt mer «trygghet» i produsenter som er kjent for de fleste. Jeg vil også anbefale deg å ta en titt på Finn, det hender at det dukker opp kvalitetsstenger til en god pris der. Alternativt kan det være at noen forhandlere selger årets modeller til noe nedsatte priser i vinter/tidlig vår hvis du ikke har veldig stram tidsplan for innkjøp.

Det var vel ikke snakk om å fjerne 150 meters-grensa i 2013, men å korte den inn i kystnære strøk. Det står jo også i saken du linker til (min utheving): Dog virker det som det var foreslått å fjerne 150 meters-grensen på en høring i 2009: Dette ble i resultatet etter høringsrunden i 2009 modifisert: Ellers kan man lese under Meldinger til Stortinget på regjeringens hjemmesider (Meld. St. 18 (2015–2016) om kapittel 5) : Så det har nok vært ganske bred motstand mot både å fjerne 150 meters-grensa i sin helhet, og å få 50 meters-grensa inn i forskriften møtte også motbør. Så da virker det som disse forslagene utgikk eller ble noe modifisert. Nå er ikke jeg jurist, men for meg virker det som det har vært flere høringer med litt ulike forslag, og at forslagene du nevner ikke ble innarbeidet i endelig (og gjeldende) forskrift. Uansett, gjeldende lovverk er til enhver tid tilgjengelig på Lovdata, og der ser det ut som 150 meters-grensa har levd i beste velgående siden 1957. Men i 2011 fikk § 9 en ny setning som trådte i kraft fra 1. januar 2012: Kort oppsummert virker det som at fasit har blitt: 2009: Høringsutkast med forslag om å fjerne 150 meters-grensa → Motstand i høringsrunden 2011: Ny friluftslov kunngjort, med ny presisering om at departementet kan gi forskrift om å tillate telting nærmere enn 150 meter, ikrafttredelse fra 2012 2013: Nytt høringsutkast med forslag om forskriftsfestet 50 meters-grense i kystnære strøk → Motstand i høringsrunden 2013: Endringer i friluftsloven innført, men nevnte forslag om 50 meters-grense utgikk

Absolutt positivt at vedlikehold skal skje her til lands. På den måten vil jo også Barents opparbeide seg erfaringer med hvor «skoen trykker» på teltene, kunnskap som kan komme godt med i videreutvikling av løsningene på teltene deres mht. holdbarhet, i tillegg til at de som utfører vedlikeholdet blir enda bedre kjent med de reparasjonene som går igjen. I tillegg vil jeg anta at Barents gjennom dette samarbeidet må ha reservedeler og materialer i et visst omfang tilgjengelig for reparasjoner. Og ren synsing, men det øker vel også sannsynligheten for at FFI kan utføre noe forskning hvor disse teltene inngår? Det er jo gjerne mer interessant med forskning på optimalisering/tilpasning/videreutvikling for bruk av utstyr man allerede har?

Jeg har lagt merke til at de har fjerna muligheten til å filtrere på butikker, noe jeg brukte mye, og dermed savner. Om jeg skulle kjøpe én ting fra en butikk var det kjekt å ta en kjapp sjekk på om de hadde andre gode tilbud i samme slengen. Skjønner ikke helt hvorfor de har fjerna denne muligheten. Var også fint å kunne filtrere ut ukjente/«useriøse» butikker jeg uansett ikke vil handle hos... Men at de tar et tak mot falske tilbud er positivt i alle fall.

Jeg tror det @tshansen viser til blant annet er det som NRK har omtalt i følgende saker relativt nylig: Anmeldelsene som forsvant i skogen Skogbruket bryter egne miljøregler – beholder det grønne sertifikatet (sånn apropos den nevnte PEFC-standarden...) Alt er ikke i sin grønneste orden Og den påfølgende Vil ha slutt på at næringen selv passer på skogens sårbare liv Disse avsløringene er såklart med på å svekke tilliten til at skogseierne forvalter skogen på riktig måte i henhold til lover og standarder (og i tråd med formålet med lovene). Med det omfanget som er avdekt er det jo ikke snakk om noen få uheldige enkelthendelser, men det som ligner på en utbredt «ukultur» i bransjen. Som du sier vil det nok være ganske stor spredning i praksis blant skogseiere her, men det etterlatte inntrykket av bransjen under ett er jo ikke særlig positivt, dessverre. Og det skal nok ganske mange friluftsfolk til for å gjøre skade tilsvarende det én useriøs skogseier gjør mht. biologisk mangfold. Ikke at det gjør det greit å fyre med furugadder og tyrived, men det er litt med dette å sette ting i perspektiv. Hogst av skogsområder hvor det lever sårbare arter er en mye større trussel for artsmangfold og habitater enn hva utøvelse av friluftsliv er. Selv fyrer jeg også bare med tørre kvister, og forsøker etter beste evne å la naturen være mest mulig uforstyrret. Og i og med at tråden i utgangspunktet omhandler felling av friske trær for bålbruk, så er det som tidligere nevnt av ganske mange ikke tillatt uten grunneiers tillatelse. Akkurat hvordan gaddene omfattes av slikt er jeg usikker på, men det å opptre moralsk er jo ofte like så viktig som å opptre lovlig i slike tilfeller.