Måssåbjønn

Det har vært endringer på teltet opp gjennom. Teltet i testen er av eldre modell enn det som ligger ute på nettsidene til Helsport nå. Fra nettsiden til Helsport: Utgaven som jeg antar er brukt i testen ut fra bildene (bilder fra Hardloop) : Som man ser fra bildene er forteltet på disse to litt ulikt (blant annet gul vs. rød lufteventil). Forteltet på den nyeste utgaven ser også litt dypere ut, samt at løsning på døra virker til å være endret mht. åpning. Lufteventil bak er også endret, og teltet er høyere/lengre totalt. Totalvekta har også gått opp (selv om både innertelt og yttertelt på den nye utgaven er imponerende lette!) :

Har du et budsjett å holde deg til? Det kan være en idé å følge med på Finn for bruktkupp. Det kommer innimellom f.eks. Helsport Fjellheimen X-Trem 2 Camp og Helsport Isfjell X-Trem 2 Camp (det har vel den tykkeste ytterduken Helsport har brukt, såvidt jeg vet). Jeg har bare brukt mitt Isfjell på sommerstid så langt, men jeg liker det teltet i alle fall. 3,2 kg pluss plugger, men nokså solid med stormmatter og bardunkapper (samt nevnte tykke duk). Hva med Helsport Lofoten Pro 2 Camp? Det er ganske likt som Fjellheimen, men kan åpnes i fronten. De dukker vel også opp til greie priser på Finn innimellom.

Når du sier tomannstelt, tenker du da at det skal være plass til to personer i teltet vinterstid? De fleste regner med at man får plass til én person mindre enn oppgitt (hvis man ikke vil ligge veldig trangt), særlig under vinterforhold. Om tanken er å være to i teltet ville jeg sett på 3-mannstelt. Om det er soloturer som er tanken er 2-mannstelt også egna.

Og med liggeunderlag med R = 4,8 ± 7 %. Om man har dårlig isolasjon mot bakken vil en varm sovepose fort bli mindre varm. Pluss at temperaturgrensene er beregnet for en standard person (T-comf er beregnet for en "standard kvinne", T-lim for en "standard mann" i fosterstilling, enkelt forklart). Noen vil altså kunne ha det komfortabelt i kaldere temperaturer, mens andre ikke har det komfortabelt ved T-comf. Man må altså vite til en viss grad om man selv fryser lett eller ei.

Dette avhenger helt av typen enhet du har (og hva du legger i "nøyaktig posisjon"). En mobiltelefon vil for eksempel kjapt få en relativt nøyaktig posisjon, da den ofte benytter A-GNSS (Assisted GNSS), som gjør at Time to first fix (TTFF) er kort. Ut fra det som er gjengitt fra FAQ-en over, så antar jeg at PLB1 benytter en såkalt Cold Start Mode eller Warm Start Mode, avhengig av hvordan den er programmert osv. Jeg holder en knapp på Cold Start Mode, der enheten er mer eller mindre i dvale frem til man trykker på knappen, slik at man sparer batteri (blant annet fordi de oppgir "Sensitivity Cold Start -148dBm" under tekniske spesifikasjoner for GPS-mottakeren). Ved Cold Start Mode kan det ta noen minutter før man får en fix, og nøyaktigheten vil ikke være super til å begynne med. Ut fra FAQ-en er det angitt en nøyaktighet innafor 100 meter etter noen få minutter, når fix er oppnådd. Mange tradisjonelle GPS-mottakere benytter nok en Warm Start Mode vil jeg tro, og dermed kan gi et bedre estimat av posisjon i løpet av kortere tid. Og hvis man er i et trangt dalføre kan det ta noe lenger tid, da man blir liggende i "skyggen" for noen satellitter. Så en veldig nøyaktig posisjon fra starten av vil nok være litt optimistisk, tenker jeg. Redningsmannskapet har nok en relativt grei posisjon innen de kommer frem, men ikke nødvendigvis før de har dratt ut av døra, da er det nok den 5 nautiske mil-radiusen som gjelder, kan det virke som. Men om man får det ned til 100 meters nøyaktighet, så har man i alle fall fått et begrenset geografisk område der man kan fokusere videre søk. Kan også nevnes at grunnen til at man har centimeters-nøyaktighet på GPS i forbindelse med bygge- og anleggsprosjekter, for eksempel, er at man gjerne benytter seg av RTK og slike korrigeringer.

Herlig! Positivt at de skriver at det bare er å ta kontakt om noe ikke står på prislista også. Prisene var jo ikke sånn helt avskrekkende heller Da er det bare å krysse fingra og håpe politikerne tar til fornuften og fjerner momsen på reparasjonstjenester snart, så blir det fort enda mer attraktivt å reparere heller enn å kjøpe nytt 🤞🏼

Har i flere år hatt lyst på et Pentax K-3 speilreflekskamera, da jeg synes det er kjekt med solide saker som tåler litt vær, og som tar bedre bilder enn mobilen. Titta litt innom på Finn, og kom over et meget pent brukt Pentax K-3 Premium Silver Edition med tilhørende batterigrep (under 2000 eksponeringer). Er visst produsert bare 2000 av disse sølvfargede K-3-ene på verdensbasis, og jeg synes de er hakket stiligere enn de helsorte (smakssak). Visstnok dyrere i utgangspunktet av den grunn. Tilhørende kameraet fulgte også med ubrukt skinnreim som tilhører Premium Silver Edition, og adapter for å kunne bruke 6 × AA-batteri i batterigrepet. To originale batterier var også inkludert, ett i kamera og ett i batterigrep. Har supplert med litt annet småtteri som fjernkontroll, Peak Design Capture Clip V3 og Rollei karbon-tripod med ballhead, og har et lite utvalg med objektiver som skal dekke mine behov en god stund: SMC Pentax-DA 18-55mm F3.5-5.6 AL WR (Weather Resistant) SMC Pentax-DA 50-200mm F4-5.6 ED WR (Weather Resistant) SMC Pentax-DA 35mm F2.8 Limited Macro SMC Pentax-F 50mm F1.7 Blir nok brukt både på jobb og privat fremover, tenker jeg. Synes jeg har fått veldig mye for pengene i det minste!

Hvis du først skal være pedantisk, så kan det være greit å være presis. Lumen er enheten for lysstrøm (altså en fluks), ikke lysmengde. Lysmengde er altså lumen multiplisert med tid (lumentimer, for eksempel), på samme måte som en mengde vann ikke er oppgitt i liter per sekund, men liter. Altså er ikke lumen enheten for å beskrive mengden lys, men lysstrømmen på samme måte som l/s ikke angir mengde vann, men vannstrømmen. Og ettersom lys ikke er entydig forstått med lysstrøm, så kan jo gjerne lys tenkes å referere til belysningsstyrke. Og belysningsstyrken avhenger av spredninga på lyset, noe lumen ikke tar hensyn til. Derfor kan man ha veldig stor forskjell i belysningsstyrke per lumen hvis man sammenligner to ulike lyskilder, og da blir det jo ikke uriktig å si "mye lys per lumen" all den tid lys kan referere til belysningsstyrke, som er like riktig etter mitt skjønn. Og sammenligninga di med liter blir litt kunstig. En agurk har mye vann per liter, en murstein har ikke. Dette fordi vann ikke er det eneste som oppgis med enhet liter, det kan jo i praksis alt med et volum. I geoteknikk snakker man blant annet om vanninnhold i ulike masser, og det vil jo være mye/lite vann per liter (jord), da ofte uttrykt som prosent (liter/liter). Å si at det er "mye vann per liter" kan derfor være helt innafor det også. Jeg forstod i alle fall hva @Marius Engelsen mente. Jeg synes å huske at en tommelfingerregel er at antall lumen må dobles før man får en "merkbar" endring i belysningsstyrken ettersom øyet ikke opererer på en lineær skala, men en logaritmisk skala. Og det trengs vel en firedobling før man opplever belysningsstyrken som dobbelt så god, selv om den på papiret er fire ganger høyere. Kan det være (en del av) grunnen til at du ikke merker stor forskjell mellom gammel og ny, 575 lm vs 750 lm? Batteriforbruket går jo gjerne opp mer enn opplevd belysningsstyke ved å justere opp antall lumen (særlig på boost), da diodene blir mindre energieffektive og dermed omsetter mer av energien til varme, som igjen fører til at kretsene automatisk dimmer ned lykta betraktelig etter relativt kort tid. Diodene er gjerne ikke designet for å tynes så hardt som en del produsenter legger opp til, særlig ved boost, noe som også kan gi redusert levetid (mener å ha hørt i en podkast at forventet levetid på diodene har gradvis gått fra kanskje 30 000 brukstimer til 10 000, sikkert av flere grunner). Derfor kan det vel være positivt med to dioder slik Nao+ har vs. én (som mange av mine har). Dette forstår du helt sikkert meget godt du som er elektriker, tenker jeg, men nevner det uansett Og korriger meg gjerne om jeg tar feil på noe, du er nok stødigere enn meg på dette med strøm og varmeutvikling!

Enig med Espen, å ha ting hengende utenpå sekken funker dårlig for meg. Til nød kan jeg ha et sammenrullet skumunderlag hengende der, men det er unntaket. Ellers har jeg god erfaring med Bergans Helium 55 L, den er lett og med godt bæresystem, dog noe minimalistisk utformet for å spare vekt. Det er mitt foretrukne valg for dagstursekk i denne størrelsesorden, med pluss for mulighet til å justere lengden på ryggen. Jeg har ingen erfaring med Fjällräven-ryggsekker, men har lest en del bra om dem her på forumet. Osprey har jeg opptil flere av (ca. 6–7 stk), og de liker jeg veldig godt. Slitesterke og godt bæresystem. Ut fra det jeg finner av de to sekkene du nevnte, så er det kun Osprey-sekken som har justerbar rygglengde, mens Fjällräven er den eneste som kan åpnes i fronten. Begge punkter er funksjoner jeg liker, men å kunne justere sekken til min rygg veier nok tyngre enn å kunne åpne en 50 L sekk i front, så jeg hadde nok hella mot Osprey-sekken av de to.

Addnature selger Trangia brenselsflasker med sikkerhetskork for ganske fine priser, særlig om man har en rabattkode liggende. Disse koster fort rundt 200+ kr hos andre nettbutikker. Trangia Sikkerhetsflaske 500 ml for 89 kr Trangia Sikkerhetsflaske 1000 ml for 99 kr Hadde selv en rabattkode på 10 % liggende, og fikk derfor flaskene for småfine 80 kr og 89 kr. Angrer nesten litt på at jeg ikke kjøpte fler enn 1 + 2...

Det er vel ofte sagt at man ikke skal varme opp lær til noe særlig mer enn kroppstemperatur (med hårføner og slikt), da det kan tørke ut læret, som så vil trekke seg sammen og kunne få sprekker/bli utett, særlig i sømmene. Det er en del som sverger til minkolje for å mykgjøre stivt lær, det skal visst funke, men da risikerer du å miste noe av støtten som læret kan gi over ankelen (hvis du ikke har av disse BCX-modellene med en sånn plastbøyle over ankelen?).

Det var jo lov å dra på hytta, men ikke å overnatte på hytte som ikke var i hjemstedskommunen, vel? I praksis dagsturer for de med hytter utenbygdes. Og dersom de skulle forby telting måtte de jo i praksis innskrenket allemannsretten kraftig uten noen faglige begrunnelser på at det ville ha noen effekt, slik jeg ser det. Og dette forbudet mot overnatting på hyttene var vel for å unngå å overbelaste helsevesenet i typiske hyttekommuner, men ble gjeldende for hele landet, noe det også var motstand mot fordi det var innskrenkende. Så ja, i praksis kunne man dra på hytta i en annen kommune, og overnatte i telt utafor hytta. Kanskje ikke helt etter formålet med forbudet, men samtidig veldig vanskelig å klare å regulere dette på en fornuftig måte som ikke hadde blitt alt for innskrenkende for allmennheten. Kano er så absolutt definert som båt, jeg vet ikke hvor du har noe annet fra. Bare å sjekke ordbøker, or eksempel denne, eller Store norske leksikon: At et forsikringsselskap ikke har samme dekning for eksempelvis robåter og kanoer endrer ikke på det. Bruken av kano og kajakk virker det som det er journalisten som har trukket frem selv, da det som regel er aktiviteten "padling" og slikt som er brukt i dokumentene jeg har sett, innimellom eksemplifisert med kano. Og det er forsåvidt ikke utenkelig at journalisten har lest "padling" og dermed konkludert med at det må bety kano og kajakk, da man tross alt ikke padler en robåt (de fleste, i alle fall). Loven som tillater ferdsel ved bruk av båt, kano, kajakk etc. i utgangspunktet (vannressursloven § 16) er også veldig lite presis på dette området, noe som jo er fornuftig: der er det bare nevnt at enhver kan bruke vassdrag til "[...] ferdsel uten bruk av motor". Altså verken båt, lekter, kano, kajakk, SUP, packraft, seilbåt og mer spesifikke begreper. Loven ville jo i så fall måtte blitt oppdatert hver gang en ny type båt/farkost kom på markedet, for å sette det på spissen. Det er nok derfor Statsforvalteren har foreslått å benytte speilvendingsprinsippet i dette tilfellet, hvis jeg har skjønt dem riktig. De vil i alle fall se på muligheten/hjemmelgrunnlaget for det. Dette betyr at all aktivitet som ikke eksplisitt er tillatt, er forbudt. Fra en presentasjon fra Statsforvalteren: For den som er veldig interessert ligger utkastet med høringssvar (ikke særlig positive til speilvendingsprinsippet, kort oppsummert) og foreslåtte tiltakspakker på denne siden hos Statsforvalteren. Der står det mer utfyllende om tiltakspakkene, og begrunnelsen for tiltakene. Dette med speilvendingsprinsippet for ferdsel i/på Kvenna ligger vel i tiltakspakke 1 (kap. 5.2.1, side 43).

Det roterende hoftebeltet er vel et av punktene som inngår i Synkron-systemet, såvidt jeg vet, så da antar jeg at det er inkludert på Norrøna Femund synkron4? Og om jeg ikke tar veldig feil, så er eneste funksjon til denne spenna på hoftebeltet å justere på utslaget på rotasjonen (eller å låse den helt)? Så jeg holder en knapp på at det har roterende hoftebelte, selv om de bare skriver «dynamisk bæresystem».

Det er et kjekt kart som en pekepinn, absolutt. Men det er vel slik at det er tyngre tekniske inngrep av en viss størrelse det er snakk om, mens det kan være mindre inngrep innafor sonene, det står på Miljødirektoratets sider også. Der lister de opp hvilke tiltak som er inkludert, blant annet. Altså ikke nødvendigvis ingen slik du skriver, men relativt få/små. Sone 3 (mørkegrønn) viser villmarksprega natur. Det ligger jo også hytter og setere innafor denne sonen, så helt urørte er de ikke nødvendigvis. Og verdt å nevne at kartet viser status per 2018, og det har blitt bygd flere småkraftverk i ettertid, og flere er under bygging per i dag.

Du kan nok ikke forvente at et par ski har et spenn som gjør at de funker like bra når vekta øker/minker med 5–10 kg. Det har en sammenheng med funksjonen til spennet, som @torese er inne på. For langrenn (ikke turgåing, men aktivt) så skal spennet være slik at man får festesonen av skia ned i snøen i frasparket, men ikke ellers. Igjen er @torese inne på dette, at det har med vektoverføring å gjøre. Spennet må være såpass stivt at festesonen ikke subber nedi når man har vekta jevnt fordelt på skiene, men ved kontante fraspark der så godt som all vekt går ned i ene skia. Det bør jo heller ikke være så mykt at festesonen hugger skikkelig tak når man manøvrerer seg rundt en halvkrapp sving i nedoverbakke, da hadde det fort lugga sånn at man hadde endt på snørra. Om man derimot ikke har denne teknikken inne hvor man klarer å få trykt skia mot underlaget slik som nevnt, så må man redusere spennet. Det er f.eks. ikke særlig vits med heftig spenn på fjellski for bortovergåing med pulk, selv ikke for oss som har drevet med langrenn. Og når man reduserer spennet for å sikre at man får feste ved lav fart (begrenset tyngdeoverføring osv.), så har man heller ikke noe «ekstra» spenn å gå på når man legger til 5–10 kg. Så jeg tror nok at du enten må finne deg i at du ikke kan forvente at skiene fungerer likt under ulike forutsetninger, eller trene inn en teknikk som kan nyttiggjøre litt stivere spenn når du går uten oppakning, slik at du har dette ekstra spennet å «gå på» når du legger til vekta av sekk osv. Det er nok heller ikke noe universalsvar på hvor mye «ekstra» skia tåler, da ulike fabrikanter har ulikt spenn for ulike typer ski, i tillegg til at skiopplevelse er en subjektiv ting. Personlig synes jeg litt ekstra spenn er bedre enn litt for lite, for da kan jeg kompensere noe for dette gjennom teknikken med overdreven vektoverføring og å henge på stavene, noe som er verre om spennet er for lite (pluss at jeg kan skøyte om festet skulle mangle i motbakkene, i og med at jeg ikke er så bekymret for å bli diska ). Spennet er noe de kan måle på enkelte sportsforretninger også, for jeg vet om folk som har kjøpt felleski som var helt «daue» fordi spennet var betraktelig lavere enn oppgitt, så ikke ta det for god fisk selv om en ansatt i butikken sier at det skal være riktig. Om skia er levert med feil spenn har du jo krav på å bytte. Det du eventuelt kan undersøke er om det hjelper å flytte på bindingen (hvis du har slike bindinger som er montert på en «skinne» slik som på videoen under), slik at du flytter bindingen fram/bak alt etter om du går med eller uten oppakning

Jeg har aldri fått med meg noen caps som er vanntett i front og ventilerende i bakkant. Men jeg har flere luftige capser med litt ulike bruksområder. Patagonia har en som har et slags softshell-materiale i front, og netting i bakkant (med stramming), den bruker jeg bl.a. på toppturer i godvær. Ikke vanntett, men sitter godt, og er veldig behagelig. Ellers har jeg et par løpecapser for når jeg løper på stier og slikt. De er vel fra Under Armour og Silva, og begge disse er veldig luftige, litt stretchy og med strammebånd bak. Løpecapser må jo sitte godt på i og med at de er beregnet på bruk i (høy) fart. Ellers hender det at jeg bruker sånn Bula-caps med myk brem på turer, men de sitter nok ikke like godt på uten litt modifisering av stramminga.

Disse ligger i bildene på Sentinel Playground etc., så det er ikke noe som er manuelt markert på bildet i etterkant. Det ligger kun på Sentinel 2 L2A (korrigert for atmosfæriske forhold), ikke på L1C (ikke korrigert for atmosfæren). Det er først i det siste at disse har dukket opp på bildene, såvidt jeg kan se, så jeg antar det er en automatisk generert maske ut fra sensordata og algoritmer/beregninger knytta til den nevnte korrigeringen, muligens. Om man titter på «Scene classification map» for L2A-data, så sammenfaller disse hvite områdene ganske greit med de sorte (No Data) områdene fra klassifiseringa (som igjen benyttes for den nevnte atmosfærekorrigeringa, slik jeg har skjønt det). Så jeg vil tro dette har en sammenheng. Finner ikke særlig med informasjon om dette noe sted på sidene til Copernicus etc. da, så helt sikker er jeg ikke. Mulig det er en feil i datasettet som har sneket seg inn, og at slikt blir fikset etterhvert, ikke godt å vite. Ut fra beskrivelsene av den aktuelle visualiseringen så er det ikke nevnt noe om visning av slike masker. En ting er vel at Sentinel Playground erstattes av Copernicus Browser, så da er det ikke sikkert Playground fortsetter å få siste data på sikt. Ellers er det vel litt vedlikehold på gang til og med 22. desember, samt at det har vært problemer med noen datasett fra Sentinel 2 tidligere i høst. Mulig det kan ha noe med saken å gjøre? Er en del saker det går an å se gjennom her. De skal i alle fall ikke ha slutta å ta bilder, det er vel faktisk meninga at en tredje Sentinel 2-satellitt skal sendes opp i 2024 (Sentinel-2C, som testes for tiden).

"Draft collar" is used the most, but also known as a neck baffle or thermal collar. And agreed, that is a very nice feature for a winter sleepingbag to have.

Det er nok den samme ja. Man trenger ikke bla langt i bildekarusellen til Hekta før man kommer over følgende bilde som er litt avslørende: Er et par andre bilder hvor det samme er synlig. Forøvrig skjønner jeg ikke hvorfor de har lagt til det hullet bakerst på kniven, kniven var finere uten. Ellers ligner slira ganske mye på den som Beaver Craft selger sammen med BSH2 Glacier, bare noe mørkere. Det høres absolutt ut som not HPT kunne finne på å gjøre ja...

Fine pelser da! Men jeg er aller mest imponert over at du har klart å lære de opp til å legge i ovnen, jeg!

Det med innertelt i lavvo med ovn er vel diskutert i denne tråden tidligere:

Da vil jeg tro at 500 kan være tilstrekkelig ja. Det finnes mange ulike isolerte liggeunderlag med ulik R-verdi, så jeg ville sjekka opp hvilken R-verdi ditt har. En tommelfingerregel er at total R-verdi på liggeunderlagene for vinterbruk bør være minimum 5, gjerne 7 (labtestene som bestemmer temperaturgrensene på soveposene gjøres med liggeunderlag med R = ca. 4,8). Jo kaldere du skal bruke det, jo større R-verdi bør det ha. Mange bruker et celleskumunderlag (f.eks. Bamse) + et oppblåsbart liggeunderlag på vinteren, da ender man gjerne opp med 5+. På varme sommernetter kan 2 være nok, men personlig bruker jeg aldri mindre enn 4–5. Hjelper ikke med godt isolerende sovepose om liggeunderlaget ikke isolerer godt nok, da er i alle fall ikke oppgitte temperaturgrenser så mye å se til.

Som @Fiskepadde sier ville jeg også gått for 700 av disse, særlig om du skal strekke sesongen litt. Her jeg ferdes er det sjelden særlig mer enn 10 °C på nattestid om sommeren etter solnedgang. I tillegg er ikke kroppen akklimatisert for kulde på samme måte som om vinteren, og jeg fryser litt lettere. Så kommer litt an på hvordan nattetemperaturene der du er pleier å være. Og hvis posen kun skal brukes om sommeren kan man alltids ha med et sett ullundertøy i tillegg hvis det skulle bli litt kjølig. Men om du skal bruke posen ned til -10 °C blir disse muligens litt kalde, 700 har T-lim på -9 °C. Det hadde blitt for kaldt for meg, er ikke en «varm nok» sover til at jeg strekker ned til T-lim. Men husk at temperaturgrensene er satt ut fra en forutsetning om at liggeunderlaget ditt har R-verdi på ca. 5. Hvis liggeunderlaget har lavere R-verdi vil temperaturgrensene på soveposen forskyves noe oppover. Jeg bruker en gammel Bergans Senja Zero med T-comf på 7 °C om sommeren, da sammen med liggeunderlag med R-verdi 4+, og det funker for meg. Carinthia Defence 4 (jeg har 2 stk) er noe varmere.

Det kommer litt an på hva du vektlegger. Hvilke faktorer er viktigst? Dunkvalitet/dunspenst, duntype, vekt, sammenpakket volum, maks personlengde, bredde, form (trang/mumieformet eller vid), pris og så videre. Å kategorisk si at det ene er et bedre kjøp enn det andre vil bli litt rart i mitt hode, da det som er best for meg ikke nødvendigvis er det beste for deg (ulikt budsjett, kroppsfasong, høyde osv.). Det ser ikke ut til å være store vektforskjeller og temperaturgrenser, og begge har andedun, men Helium har dunspenst 700 vs Viking sine 600. Derav litt «luftigere dun» på Helium. I teorien i alle fall. Personlig har jeg fått avsmak på Hekta på Tur og Warmpeace Viking ut fra det som er diskutert i tidligere tråder her inne ang. feilaktig/upresis og useriøs markedsføring fra Hekta på Tur, selv om flereher inne har gode erfaringer med nevnte Viking 600 (f.eks. @Marius Engelsen om jeg husker riktig). Jeg kommer ikke til å anbefale å hande derfra av prinsipp, men det er en personlig vurdering.

Litt off-topic, men regner med at du har satt deg inn i regelverk og slikt knyttet til bruk av båt med (el)motor, men tenker at det kan være greit å nevne for andre lesere at dette ikke er noe som faller inn under allemannsretten for innsjøer under 2 km² – da må kommunen i tilfelle vedta lokal forskrift eller enkeltvedtak, samt at den åpninga kun gjelder for elmotor opp til 800 W såvidt jeg vet (jeg har ikke oversikt over hvilke elmotorer som selges i dag). Jeg vet ikke hvor utbredt slike lokale forskrifter er heller, men de skal i tilfelle være tilgjengelig på Lovdata. Finner andre aktiviteter som passer til ulike sesonger 😉 Synes det er fint at året har årstider på denne måten, slik at man får litt tid til å glede seg til både vår, sommer, høst og vinter vekselvis! 😁 Interessene mine kommer også litt i rykk og napp, så det passer meg utmerket. Så nå er det endelig tid for ski, og å se over og vedlikeholde utstyr før våren kommer igjen. Og mimre tilbake til tidligere turer, og dagdrømme om nye turer til neste år.