Måssåbjønn

Addnature selger Trangia brenselsflasker med sikkerhetskork for ganske fine priser, særlig om man har en rabattkode liggende. Disse koster fort rundt 200+ kr hos andre nettbutikker. Trangia Sikkerhetsflaske 500 ml for 89 kr Trangia Sikkerhetsflaske 1000 ml for 99 kr Hadde selv en rabattkode på 10 % liggende, og fikk derfor flaskene for småfine 80 kr og 89 kr. Angrer nesten litt på at jeg ikke kjøpte fler enn 1 + 2...

Det er vel ofte sagt at man ikke skal varme opp lær til noe særlig mer enn kroppstemperatur (med hårføner og slikt), da det kan tørke ut læret, som så vil trekke seg sammen og kunne få sprekker/bli utett, særlig i sømmene. Det er en del som sverger til minkolje for å mykgjøre stivt lær, det skal visst funke, men da risikerer du å miste noe av støtten som læret kan gi over ankelen (hvis du ikke har av disse BCX-modellene med en sånn plastbøyle over ankelen?).

Det var jo lov å dra på hytta, men ikke å overnatte på hytte som ikke var i hjemstedskommunen, vel? I praksis dagsturer for de med hytter utenbygdes. Og dersom de skulle forby telting måtte de jo i praksis innskrenket allemannsretten kraftig uten noen faglige begrunnelser på at det ville ha noen effekt, slik jeg ser det. Og dette forbudet mot overnatting på hyttene var vel for å unngå å overbelaste helsevesenet i typiske hyttekommuner, men ble gjeldende for hele landet, noe det også var motstand mot fordi det var innskrenkende. Så ja, i praksis kunne man dra på hytta i en annen kommune, og overnatte i telt utafor hytta. Kanskje ikke helt etter formålet med forbudet, men samtidig veldig vanskelig å klare å regulere dette på en fornuftig måte som ikke hadde blitt alt for innskrenkende for allmennheten. Kano er så absolutt definert som båt, jeg vet ikke hvor du har noe annet fra. Bare å sjekke ordbøker, or eksempel denne, eller Store norske leksikon: At et forsikringsselskap ikke har samme dekning for eksempelvis robåter og kanoer endrer ikke på det. Bruken av kano og kajakk virker det som det er journalisten som har trukket frem selv, da det som regel er aktiviteten "padling" og slikt som er brukt i dokumentene jeg har sett, innimellom eksemplifisert med kano. Og det er forsåvidt ikke utenkelig at journalisten har lest "padling" og dermed konkludert med at det må bety kano og kajakk, da man tross alt ikke padler en robåt (de fleste, i alle fall). Loven som tillater ferdsel ved bruk av båt, kano, kajakk etc. i utgangspunktet (vannressursloven § 16) er også veldig lite presis på dette området, noe som jo er fornuftig: der er det bare nevnt at enhver kan bruke vassdrag til "[...] ferdsel uten bruk av motor". Altså verken båt, lekter, kano, kajakk, SUP, packraft, seilbåt og mer spesifikke begreper. Loven ville jo i så fall måtte blitt oppdatert hver gang en ny type båt/farkost kom på markedet, for å sette det på spissen. Det er nok derfor Statsforvalteren har foreslått å benytte speilvendingsprinsippet i dette tilfellet, hvis jeg har skjønt dem riktig. De vil i alle fall se på muligheten/hjemmelgrunnlaget for det. Dette betyr at all aktivitet som ikke eksplisitt er tillatt, er forbudt. Fra en presentasjon fra Statsforvalteren: For den som er veldig interessert ligger utkastet med høringssvar (ikke særlig positive til speilvendingsprinsippet, kort oppsummert) og foreslåtte tiltakspakker på denne siden hos Statsforvalteren. Der står det mer utfyllende om tiltakspakkene, og begrunnelsen for tiltakene. Dette med speilvendingsprinsippet for ferdsel i/på Kvenna ligger vel i tiltakspakke 1 (kap. 5.2.1, side 43).

Det roterende hoftebeltet er vel et av punktene som inngår i Synkron-systemet, såvidt jeg vet, så da antar jeg at det er inkludert på Norrøna Femund synkron4? Og om jeg ikke tar veldig feil, så er eneste funksjon til denne spenna på hoftebeltet å justere på utslaget på rotasjonen (eller å låse den helt)? Så jeg holder en knapp på at det har roterende hoftebelte, selv om de bare skriver «dynamisk bæresystem».

Det er et kjekt kart som en pekepinn, absolutt. Men det er vel slik at det er tyngre tekniske inngrep av en viss størrelse det er snakk om, mens det kan være mindre inngrep innafor sonene, det står på Miljødirektoratets sider også. Der lister de opp hvilke tiltak som er inkludert, blant annet. Altså ikke nødvendigvis ingen slik du skriver, men relativt få/små. Sone 3 (mørkegrønn) viser villmarksprega natur. Det ligger jo også hytter og setere innafor denne sonen, så helt urørte er de ikke nødvendigvis. Og verdt å nevne at kartet viser status per 2018, og det har blitt bygd flere småkraftverk i ettertid, og flere er under bygging per i dag.

Du kan nok ikke forvente at et par ski har et spenn som gjør at de funker like bra når vekta øker/minker med 5–10 kg. Det har en sammenheng med funksjonen til spennet, som @torese er inne på. For langrenn (ikke turgåing, men aktivt) så skal spennet være slik at man får festesonen av skia ned i snøen i frasparket, men ikke ellers. Igjen er @torese inne på dette, at det har med vektoverføring å gjøre. Spennet må være såpass stivt at festesonen ikke subber nedi når man har vekta jevnt fordelt på skiene, men ved kontante fraspark der så godt som all vekt går ned i ene skia. Det bør jo heller ikke være så mykt at festesonen hugger skikkelig tak når man manøvrerer seg rundt en halvkrapp sving i nedoverbakke, da hadde det fort lugga sånn at man hadde endt på snørra. Om man derimot ikke har denne teknikken inne hvor man klarer å få trykt skia mot underlaget slik som nevnt, så må man redusere spennet. Det er f.eks. ikke særlig vits med heftig spenn på fjellski for bortovergåing med pulk, selv ikke for oss som har drevet med langrenn. Og når man reduserer spennet for å sikre at man får feste ved lav fart (begrenset tyngdeoverføring osv.), så har man heller ikke noe «ekstra» spenn å gå på når man legger til 5–10 kg. Så jeg tror nok at du enten må finne deg i at du ikke kan forvente at skiene fungerer likt under ulike forutsetninger, eller trene inn en teknikk som kan nyttiggjøre litt stivere spenn når du går uten oppakning, slik at du har dette ekstra spennet å «gå på» når du legger til vekta av sekk osv. Det er nok heller ikke noe universalsvar på hvor mye «ekstra» skia tåler, da ulike fabrikanter har ulikt spenn for ulike typer ski, i tillegg til at skiopplevelse er en subjektiv ting. Personlig synes jeg litt ekstra spenn er bedre enn litt for lite, for da kan jeg kompensere noe for dette gjennom teknikken med overdreven vektoverføring og å henge på stavene, noe som er verre om spennet er for lite (pluss at jeg kan skøyte om festet skulle mangle i motbakkene, i og med at jeg ikke er så bekymret for å bli diska ). Spennet er noe de kan måle på enkelte sportsforretninger også, for jeg vet om folk som har kjøpt felleski som var helt «daue» fordi spennet var betraktelig lavere enn oppgitt, så ikke ta det for god fisk selv om en ansatt i butikken sier at det skal være riktig. Om skia er levert med feil spenn har du jo krav på å bytte. Det du eventuelt kan undersøke er om det hjelper å flytte på bindingen (hvis du har slike bindinger som er montert på en «skinne» slik som på videoen under), slik at du flytter bindingen fram/bak alt etter om du går med eller uten oppakning

Jeg har aldri fått med meg noen caps som er vanntett i front og ventilerende i bakkant. Men jeg har flere luftige capser med litt ulike bruksområder. Patagonia har en som har et slags softshell-materiale i front, og netting i bakkant (med stramming), den bruker jeg bl.a. på toppturer i godvær. Ikke vanntett, men sitter godt, og er veldig behagelig. Ellers har jeg et par løpecapser for når jeg løper på stier og slikt. De er vel fra Under Armour og Silva, og begge disse er veldig luftige, litt stretchy og med strammebånd bak. Løpecapser må jo sitte godt på i og med at de er beregnet på bruk i (høy) fart. Ellers hender det at jeg bruker sånn Bula-caps med myk brem på turer, men de sitter nok ikke like godt på uten litt modifisering av stramminga.

Disse ligger i bildene på Sentinel Playground etc., så det er ikke noe som er manuelt markert på bildet i etterkant. Det ligger kun på Sentinel 2 L2A (korrigert for atmosfæriske forhold), ikke på L1C (ikke korrigert for atmosfæren). Det er først i det siste at disse har dukket opp på bildene, såvidt jeg kan se, så jeg antar det er en automatisk generert maske ut fra sensordata og algoritmer/beregninger knytta til den nevnte korrigeringen, muligens. Om man titter på «Scene classification map» for L2A-data, så sammenfaller disse hvite områdene ganske greit med de sorte (No Data) områdene fra klassifiseringa (som igjen benyttes for den nevnte atmosfærekorrigeringa, slik jeg har skjønt det). Så jeg vil tro dette har en sammenheng. Finner ikke særlig med informasjon om dette noe sted på sidene til Copernicus etc. da, så helt sikker er jeg ikke. Mulig det er en feil i datasettet som har sneket seg inn, og at slikt blir fikset etterhvert, ikke godt å vite. Ut fra beskrivelsene av den aktuelle visualiseringen så er det ikke nevnt noe om visning av slike masker. En ting er vel at Sentinel Playground erstattes av Copernicus Browser, så da er det ikke sikkert Playground fortsetter å få siste data på sikt. Ellers er det vel litt vedlikehold på gang til og med 22. desember, samt at det har vært problemer med noen datasett fra Sentinel 2 tidligere i høst. Mulig det kan ha noe med saken å gjøre? Er en del saker det går an å se gjennom her. De skal i alle fall ikke ha slutta å ta bilder, det er vel faktisk meninga at en tredje Sentinel 2-satellitt skal sendes opp i 2024 (Sentinel-2C, som testes for tiden).

"Draft collar" is used the most, but also known as a neck baffle or thermal collar. And agreed, that is a very nice feature for a winter sleepingbag to have.

Det er nok den samme ja. Man trenger ikke bla langt i bildekarusellen til Hekta før man kommer over følgende bilde som er litt avslørende: Er et par andre bilder hvor det samme er synlig. Forøvrig skjønner jeg ikke hvorfor de har lagt til det hullet bakerst på kniven, kniven var finere uten. Ellers ligner slira ganske mye på den som Beaver Craft selger sammen med BSH2 Glacier, bare noe mørkere. Det høres absolutt ut som not HPT kunne finne på å gjøre ja...

Fine pelser da! Men jeg er aller mest imponert over at du har klart å lære de opp til å legge i ovnen, jeg!

Det med innertelt i lavvo med ovn er vel diskutert i denne tråden tidligere:

Da vil jeg tro at 500 kan være tilstrekkelig ja. Det finnes mange ulike isolerte liggeunderlag med ulik R-verdi, så jeg ville sjekka opp hvilken R-verdi ditt har. En tommelfingerregel er at total R-verdi på liggeunderlagene for vinterbruk bør være minimum 5, gjerne 7 (labtestene som bestemmer temperaturgrensene på soveposene gjøres med liggeunderlag med R = ca. 4,8). Jo kaldere du skal bruke det, jo større R-verdi bør det ha. Mange bruker et celleskumunderlag (f.eks. Bamse) + et oppblåsbart liggeunderlag på vinteren, da ender man gjerne opp med 5+. På varme sommernetter kan 2 være nok, men personlig bruker jeg aldri mindre enn 4–5. Hjelper ikke med godt isolerende sovepose om liggeunderlaget ikke isolerer godt nok, da er i alle fall ikke oppgitte temperaturgrenser så mye å se til.

Som @Fiskepadde sier ville jeg også gått for 700 av disse, særlig om du skal strekke sesongen litt. Her jeg ferdes er det sjelden særlig mer enn 10 °C på nattestid om sommeren etter solnedgang. I tillegg er ikke kroppen akklimatisert for kulde på samme måte som om vinteren, og jeg fryser litt lettere. Så kommer litt an på hvordan nattetemperaturene der du er pleier å være. Og hvis posen kun skal brukes om sommeren kan man alltids ha med et sett ullundertøy i tillegg hvis det skulle bli litt kjølig. Men om du skal bruke posen ned til -10 °C blir disse muligens litt kalde, 700 har T-lim på -9 °C. Det hadde blitt for kaldt for meg, er ikke en «varm nok» sover til at jeg strekker ned til T-lim. Men husk at temperaturgrensene er satt ut fra en forutsetning om at liggeunderlaget ditt har R-verdi på ca. 5. Hvis liggeunderlaget har lavere R-verdi vil temperaturgrensene på soveposen forskyves noe oppover. Jeg bruker en gammel Bergans Senja Zero med T-comf på 7 °C om sommeren, da sammen med liggeunderlag med R-verdi 4+, og det funker for meg. Carinthia Defence 4 (jeg har 2 stk) er noe varmere.

Det kommer litt an på hva du vektlegger. Hvilke faktorer er viktigst? Dunkvalitet/dunspenst, duntype, vekt, sammenpakket volum, maks personlengde, bredde, form (trang/mumieformet eller vid), pris og så videre. Å kategorisk si at det ene er et bedre kjøp enn det andre vil bli litt rart i mitt hode, da det som er best for meg ikke nødvendigvis er det beste for deg (ulikt budsjett, kroppsfasong, høyde osv.). Det ser ikke ut til å være store vektforskjeller og temperaturgrenser, og begge har andedun, men Helium har dunspenst 700 vs Viking sine 600. Derav litt «luftigere dun» på Helium. I teorien i alle fall. Personlig har jeg fått avsmak på Hekta på Tur og Warmpeace Viking ut fra det som er diskutert i tidligere tråder her inne ang. feilaktig/upresis og useriøs markedsføring fra Hekta på Tur, selv om flereher inne har gode erfaringer med nevnte Viking 600 (f.eks. @Marius Engelsen om jeg husker riktig). Jeg kommer ikke til å anbefale å hande derfra av prinsipp, men det er en personlig vurdering.

Litt off-topic, men regner med at du har satt deg inn i regelverk og slikt knyttet til bruk av båt med (el)motor, men tenker at det kan være greit å nevne for andre lesere at dette ikke er noe som faller inn under allemannsretten for innsjøer under 2 km² – da må kommunen i tilfelle vedta lokal forskrift eller enkeltvedtak, samt at den åpninga kun gjelder for elmotor opp til 800 W såvidt jeg vet (jeg har ikke oversikt over hvilke elmotorer som selges i dag). Jeg vet ikke hvor utbredt slike lokale forskrifter er heller, men de skal i tilfelle være tilgjengelig på Lovdata. Finner andre aktiviteter som passer til ulike sesonger 😉 Synes det er fint at året har årstider på denne måten, slik at man får litt tid til å glede seg til både vår, sommer, høst og vinter vekselvis! 😁 Interessene mine kommer også litt i rykk og napp, så det passer meg utmerket. Så nå er det endelig tid for ski, og å se over og vedlikeholde utstyr før våren kommer igjen. Og mimre tilbake til tidligere turer, og dagdrømme om nye turer til neste år.

Nå er ikke jeg verken jurist eller advokat, men reklamasjonsrett er forankret i lovverket, og er ut fra det jeg vet ikke noe selger på eget initiativ kan frata kjøper selv om kjøper gjør endringer på produktet, og du trenger absolutt ikke å fraskrive deg slike rettigheter selv. Hvis man endrer på buksebeinet med å legge opp/legge ned, så er det jo ikke slik at dette påvirker beltehemper, glidelås, knapper, lommer, feil med stoffet osv. som ikke har med endringen i buksebeinet å gjøre, og da er det ut fra det jeg husker selger som må bevise at feilen/mangelen du reklamerer på skyldes din modifikasjon, ikke omvendt. Du vil nok «ta over» ansvaret for de tilpasningene du gjør, da dette arbeidet ikke er noe selger kan lastes for kvaliteten på. Reklamasjonsprosessen kan såklart bli litt mindre rett frem, avhengig av selger, og hvor påståelige de er. Angreretten mister du nok derimot, men det er noe helt annet.

Ser at @guri ikke har vært inne på Fjellforum på to år, så er nok dessverre ikke så sikkert du får et svar her, bare til info.

Har bare fått med meg en del slike utleie-annonser i forbifarta på Finn, samt av litt nysgjerrighet inne på Pinsj og Hygglo (er vel Finn/Schibsted sin utleieplattform). Ser at det er mye som leies ut, men masse ligger jo ute til helt horrible døgnpriser. Er i overkant mange som har kjøpt Helsport Nordmarka-telt eller andre tilbudsvarer for så å skulle tjene inn denne investeringa på typ 10 utleiedager. Klart det vil stille seg slik når man leier fra privatpersoner, men jeg ville i alle fall aldri leid fra noen gjennom Finn, der det ikke er noen forsikring inkludert. Ser at mange krever er depositum i forkant, men da er du prisgitt at utleier ikke er helt ukurant når du skal levere inn utstyr igjen, med tanke på hva som er forventet slitasje eller ei (særlig hvis man skal rekke et fly). Såvidt jeg vet er det inkludert en forsikringsordning på disse dedikerte utleieplatformene som nevnt over, så de er tryggere å bruke som leietaker i mine øyne. Om du titter inn på en del av annonsene på Pinsj og Hygglo så kan du se i kalenderen når de ulike tingene er reservert. Jeg kan omtrent ikke huske å ha sett at noe har vært reservert frem i tid, ikke engang på de annonsene som er merket med «Veldig populær» på Hygglo (som bare virker å være basert på antall tilbakemeldinger totalt, en annonse jeg kom over nå hadde tre tilbakemeldinger – to for seks måneder side, én for to år siden...). Så tror nok ikke det er en stødig inntektskilde, for å si det forsiktig. I tillegg har blant annet BUA etablert seg over hele landet også, og de vil jo være en sterk konkurrent til slik utleie, da de låner ut utstyr gratis. De har vel også litt alt mulig, fra ski, packraft, telt, soveposer osv., og er en kjent greie en del steder. Men som du sier, så er det nok et større marked for utleie av ting som er ukurant å få meg seg på flyet i så fall, gitt at det ikke er billig ræl.

Tanken deres var vel kroker av tre. Jeg synes det de skriver om produktet på forumet Fiskersiden vitner om at de ikke har hatt særlig kjennskap til fiske og fiskeredskap før de satte i gang med prosjektet, da formuleringene er dels hyperbole: Jeg har ikke hørt om at limet i wobblere forurenser vannet og forgifter marint liv i nærheten. Da hadde jo dette vært forbudt å bruke i drikkevannskilder, vil jeg anta, hvis man forurenset vannet til en slik grad at fisk osv. blir forgiftet. Wobblerne må vel også være myntet på veldig små fisker hvis kroken skal være laget av tre som ikke knekker. Seig/myk krok vil jo ikke funke som en krok særlig lenge, da blir det jo litt som å feste en tannpirker på sluken/wobbleren... Og en krok av tre vil ikke være spiss lenge heller, særlig ikke hvis det skal brukes et mykt treslag, tenker jeg? Da ville jo fort enden på visa bli at man måtte bytte ut krokene oftere enn om de var av stål (som i og for seg ikke er særlig forurensende), og den miljømessige vinninga går liksom litt opp i spinninga for noe som har liten – om noen – faktisk påvirkning. Jeg hadde i alle fall ikke gidda å bytte krok for hver gang jeg fikk fisk liksom. For all del, tanken og motivasjonen er god, men etter mitt syn kan det ikke ha vært gjort så veldig mye research i forkant, og man ender opp med å forsøke å løse et oppkonstruert problem.

Kan være greit å sjekke om de lager pipeåpning på telt som ikke er produsert i flammehemmende materiale først? Helsport har i alle fall ikke villet gjøre det tidligere, blant annet nevnt i dette innlegget.

En gjennomsnittlig person utånder vel knappe literen med væske gjennom døgnet (mener jeg har hørt ca. en halvliter per natt tidligere), og da sikkert noe mindre under hvile på natta enn aktivitet på dagen, i tillegg til noe svette. Så kanskje ca. 3–5 dL avhengig av kropp, temperatur og sånt?

Han har jo ikke det når han skriver at problemet var at han kryssa et jorde, som er definert som innmark, ikke utmark. Da gjelder ikke allemannsretten. Se tidligere i tråden – det er kun dersom bakken er frosset i perioden etter medio oktober at det er tillatt å ferdes på slike jorder uten grunneiers tillatelse. Og det er vel heller ingen fastsatt avstandsgrense fra bebyggelse for å si at noe er ulovlig jakt, så lenge den foregår etter generelle sikkerhetskrav, såvidt jeg vet. Men det er jo vanskeligere å utøve jakt på en trygg måte nærme bebyggelse med tanke på sikker bakgrunn, våpenhåndtering osv., men ikke dermed ulovlig.

Ser ut som disse kanskje er noe «luftigere» strikka, og da ser jeg for meg at de kanskje er litt mindre slitesterke enn tovede kartanker? Mest synsing såklart, vanskelig å vurdere ut fra et bilde. Og litt begrensa hvor slitesterke kartanker til leirbruk trenger å være, i grunn. Har flere par strikka ulltøfler selv, har blitt masse brukt opp gjennom årene. Gode og varme de også, men ofte litt kortere oppover ankelen/leggen enn kartanker. Men kan sikkert funke bra i fotposer hvis de er høye nok til å dekke over ankelen. Ser ellers at det også selges kartanker på Finn, blant annet denne (kun 27 cm størrelse, muligens litt for små?): https://www.finn.no/290930235 Veide over målte omtrentlig areal av mine kartanker, og de ser ut til å være ca. 750 g/m² (og de er ikke av de tykkeste kartankene som er å få tak i), så mulig 500 g/m² er noe tynt? Hvis man har ulljakka som Forsvaret bruker fra Woolpower, så er vel disse hhv. 400 g/m² og 600 g/m² til sammenligning. Da er jo f.eks. Woolpower Socks 800 en del tykkere og til en grei pris? Dog «bare» 70 % merinoull. Har et par liggende selv, men grunnet overflod i ulltøffel-beholdningen har de ikke blitt mye brukt 😅

Og det ser ut som de skal være ekstremt varme ifølge Hekta sin beskrivelse da, nesten litt i overkant: Opp til -18 °C der altså, ikke ned til 😉