Måssåbjønn

Eneste stedet jeg ikommer på i farta er The Fettlebox. De er utsolgt akkurat nå, og så er det greit å vite at man må betale moms og fortollingsgebyr da de ikke er VOEC-registrert: https://fettlebox.co.uk/miscellaneous-seals/sigg-fuel-bottle-seal.html Jeg kjøpte et sett derfra like før sommeren, så de har ikke vært utsolgt veldig lenge.

Det er ganske nøyaktig null belegg for en sånn påstand hvis man forstår seg litt på forskning og den vitenskapelige metoden. Konseptet kan være ganske enkelt og greit, og høres fint og ukomplisert ut, men det betyr ikke at det faktisk er slik. Hvordan kan du vite at dette medikamentet ikke har høy sannsynlighet for å feile i videre studier? Det blir i beste fall vill gjetting. Det er gjort lignende forsøk tidligere, med litt ulike proteiner osv., men det har ikke blitt noen vaksine ut av disse så langt heller... (Jf. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0162013423003355#bb0480 for eksempel, der det vises til studier fra 2014 hvor lignende observasjoner ble gjort). Så overskriften i den lenkede artikkelen er noe tabloid i tillegg, da det ikke er den første "motgiften" til CO-forgiftning som har vært (forsøkt) utviklet, dog den er noe annerledes. Det er greit å huske at også forskningsinstitusjoner er avhengige av finansiering, og da er det ofte effektivt å lage slike tabolide saker for å få oppmerksomhet med de fordeler det fører med seg økonomisk. Slike studier som dette, som er utført under veldig kontrollerte forhold på laboratoriemus kan ikke uten videre ekstrapoleres til å være grei skuring også på mennesker. Slike mus til bruk i medisinske studier er stort sett spesielt avlet frem for nettopp laboratoriebruk, med de begrensninger det har. Det er altså ganske idealiserte forhold i starten, langt unna å være representativt for mennesker "ute i det fri". I tillegg er det ikke slik at alt som funker fint i dyreforsøk er like greit på mennesker med ulike tilstander, sykdommer, genvariasjoner, hormonsykluser etc. – det er ikke uten grunn at det innafor vitenskapen/medisin heter seg at "mus er faktisk ikke små mennesker"... Mus og mennesker er dels veldig forskjellige, noe som Bill Bryson blant annet gjør et poeng ut av i sin utmerkede bok The Body: mus kan ikke få Alzheimer i utgangspunktet, og man måtte endre genene til labmus for at samme opphopingsmekansime som hos mennesker skulle opptre i forskningssammenheng – når disse musene så ble behandlet med medikamenter, så disse ut til å fjerne proteinet som er assosiert med Alzheimer hos mennesker, og da ble det store forventninger til at dette kunne kurere Alzheimer også hos mennesker! Det viste seg dog at det samme medikamentet som så ut til å helbrede tilstanden hos mus faktisk gjorde tilstanden verre hos mennesker. Det er altså alt for tidlig å si noe om at det er lite sannsynlig at dette medikamentet feiler i videre studier basert på at det er en "enkel prosess", det blir som sagt vill spekulasjon. Det er heller ikke så enkelt som å si at det ikke er borti kroppens andre prosesser. Det er teorien/målet, men det er ikke så enkelt som å bestemme seg for at sånn er det, så blir det sånn. Kroppen er utrolig komplisert, og kanskje særlig når det kommer til hormoner. Hormoner, immunrespons og andre faktorer er ting som varierer mellom mus og mennesker, og kan ha ulik innvirkning på resultat. Dette er forøvrig også en av grunnene til at det (dessverre) oftest har vært forsket på hvordan ulike medikamenter påvirker menns kropper, fordi man har søkt å redusere påvirkningen fra hormonelle variasjoner som følge av menstruasjonssyklusen på ulike medikamenter i studier. Det neste punktet vil være at det kanskje er greit å finne ut at slik fungerer greit i teorien og på mus, men om man skal gjøre studier på mennesker, som man må dersom man skal komme dithen at prosessen kan benyttes på nettopp mennesker, så må man gjennom noe man kanskje slipper litt billigere unna med i dyreforsøk; forskningsetikk. Punktene over er ment mest for refleksjonens del omkring hvorfor slike ting gjerne er mye mer komplisert enn bare å se at det funker på labmus, og konkludere med at det ikke er høy sannsynlighet for at medikamentet feiler i videre prekliniske studier fordi det er basert på en enkel prosess, det blir rett og slett alt for enkelt.

Tok med min Primus No. 96 på fjelltur til sitt fødeland hos söta bror etter å ha bytta alle gamle pakninger til nye av Viton. Brenner fint som bare det, og veldig hendig størrelse å ha med til kafferast på dagstur i multemyrene.

Jeg har nok veldig få klokker, men jeg har noen flere brennere i samlinga da, heldigvis. Som denne Svea 123 (ikke-R) som gjør seg utmerket godt til – blant annet – kaffepauser under fisking 😉

Måtte teste ut et par blanke nyinnkjøp i solsteiken her om dagen. Stjerna i oppsettet må nok sies å være min nyervervede Optimus 8 (ikke-R, med «nøkkel» i stedet for ratt), sannsynligvis fra seint på 1950-tallet 😄 Suser og går aldeles nydelig.

Brenselflaske på 0,6 L fra Eagle for bruk med multifuel til kr 59 må vel kunne sies å være et røverkjøp når man ser at lignende flasker fra f.eks. Primus og Optimus ofte koster 200+ kr stykket.

Fikk besøk av en nysgjerrig (eller kaffetørst?) smålom under en kaffepause fra fiskinga.

Da er det vel for ordens skyld forbudt med droneflyging/luftfartøy med mindre man har søkt og fått tillatelse fra nasjonalparkstyret på forhånd? Og ut fra det @ingen87 har nevnt på forumet tidligere sitter vel ikke slike tillatelser løst?

Denne har vel vært nevnt i tråden tidligere, men da var vel prisen et hundrings dyrere enn nå: Kvistbrenner Solo Stove Titan (i rustfritt stål) til kr 299,- hos Rusta Denne koster vel betraktelig mer hos andre forhandlere, stort sett 1000+ kr.

Nå er jeg riktignok langt unna noen Grønlandsfarer, men jeg har både Spitsbergen 3 Pro og Svalbard High 3 Camp X-trem (litt eldre versjon), og ville nok valgt Spitsbergen-teltet selv. Som nevnt over er tunneltelt rimelig vindstabile gitt at oppsett med bardunering er godt. I tillegg har Spitsbergen rette endevegger i innerteltet, samt at alle teltstengene er like lange. Sistnevnte vil jo være kjekt dersom man skulle få skade på en stang underveis, da har man mulighet til å flytte om slik at man har dobbelt stangsett der det trengs mest, uavhengig av hvor skaden har skjedd. Svalbard-teltet er mer knotete å sette opp (har både 3- og 5-utgaven), og vil nok si at opplevd romfølelse i Spitsbergen er betraktelig bedre, da Svalbard-teltet skrår mot fotenden. Innerteltsiden mot forteltet skrår også litt innover for å passe med festepunktene langt stangkanalen, noe som gjør at vi som er litt over gjennomsnittlig høye må ligge litt på skrå for å ikke få innerteltdøra i nesa på nattestid samtidig som man tar borti innerteltet med fotenden på soveposen. For meg blir altså Svalbard High 3 å anse som et énmannstelt vinterstid... Pluss at to innganger på Spitsbergen er kjekt, kanskje særlig hvis man er to på tur. Nå har ikke jeg teltet pakka med teipa stangledd, men vil absolutt se for meg at det blir litt mer styr på Svalbard med en del kryssende stenger enn på Spitsbergen, der alle stengene går i samme retning? For alle del, begge er gode telt, men jeg har et inntrykk av at flere foretrekker Spitsbergen enn Svalbard av de som har prøvd begge.

Det er jo egentlig ganske godt gjort i og med at man iht. videoen skal bruke hele 64 (!) plugger på teltet, 8 i hvert hjørne 😆 Pluss 8 plugger til bardunering, så 72 totalt Synes de kunne brukt litt mer tid på språkvask for videoen, det er opptil flere skrivefeil og ganske dårlig engelsk jevnt over. Det er vel én av tingene KI faktisk kunne vært fornuftig for... Ellers et morsomt design, men jeg synes som @sneakyowl nevner at det virker å være litt overkill, når man tar vekta og at det er et énmannstelt i betraktning. Det blir jo fort i minste laget for vintertelting (pulkturer) også, og dermed blir det jo fort et tresesongstelt for én person som veier mer enn alternativer som har vist seg å tåle godt med vind. Greit at teltet visstnok er spesialdesignet for værutsatte vidder, men jeg må ærlig innrømme at jeg synes konseptet faller litt mellom noen stoler. Det ser ut som de har glemt den ja, med mindre de mener at det er en skjørteventil i bakkant? Det vil jo være litt meningsløst å ha den lave ventilen på samme side som de to andre, liksom...

Kartverket har endra en del på cache-tjenestene sine i det siste, og det ser ut som kartmannen.no ikke har riktig URL til tjenestene liggende inne. Det vil nok være en del karttjenester som har disse problemene nå i en overgangsperiode, frem til de får oppdatert systemene sine. Burde være en kjapp fiks. Det funker i alle fall knirkefritt å hente Kartverkets Sjøkartraster inn i GIS-verktøy om man benytter riktig tjeneste, så kan man skrive ut fra der i selvvalgt målestokk og med rutenett 😉 Jeg har like godt lagt disse til i kartappen på telefonen, så jeg får sjøkartrasteret rett inn der, og kan lagre for offline bruk.

Selv har jeg bare vært ut til Stabbeskaret, ikke opp til Breitinden, men det er godt merka sti fra senteret på toppen av Trollstigen utover til Stabbeskaret. Den går for det meste i steinur, så stødig fottøy er å anbefale. For å komme opp til Breitinden kan man følge denne, og ta til høyre mot slutten. Det ligger blant annet et kart med rute som noen har gått i august måned på Peakbook.

Den øverste konstruksjonen er en inntaksdam, og søndre del er nok et overløp, der det frårades å prøve seg på å balansere over (ved mye vann kan det renne vann over her). Det er uansett ikke konstruert med tanke på at det skal være mulig å gå over. Ikke usannsynlig at gangbanen som går halvveis ut på dammen (over lukene/bjelkesteng) er avstengt for ferdsel for uvedkommende, da man ofte gjør det med hensyn til sikkerhet for tredjeperson. Gangbanen går uansett ikke helt over. Konstruksjonen nedenfor kan ut fra flyfoto kanskje se ut til å være en overløpsterskel med V-overløp, der vannet konsentreres ved lav vannføring. Avhengig av overløpsformen vil det kanskje være mulig å krysse over en slik terskel, selvfølgelig avhengig av vannføringa. Om den har avrunda form i toppen, som de ofte har, så kan de være ekle å balansere på om de er våte/sleipe. Den er i alle fall lavere enn inntaksdammen mht. fallrisiko. Alternativt er det en steinterskel litt lenger nedover i elva det går an å vurdere, men man må nok belage seg på våte sko i så fall

Lyster er redskapen man bruker (også kalt lystergaffel), lystring er slik jeg forstår det rett og slett aktiviteten med bruk av lyster for å fange fisk, uavhengig av om det brukes sammen med lys eller ikke. Jamfør punkt 6 i § 37 som tidligere vist til. Bruk av lyster og bruk av kunstig lys er altså ulovlig uavhengig av hverandre, ikke bare i kombinasjon. Det er som nevnt tidligere ganske tydelig beskrevet i loven at det er forbudt å bruke kunstig lys til fangst av fisk i vassdrag, og at vassdrag inkluderer innsjøer. Så all den tid formålet faktisk er å fange fisken, så er det ulovlig i alle tilfeller (med mindre man har fått dispensasjon av departementet). Vassdrag er ikke ensbetydende med elver og rennende vann, men omfatter vannsystemet i et nedbørsfelt som har et felles utløp. Innsjøer inngår altså i vassdrag, selv om de er stillestående. Som et apropos kan det nevnes at også definisjonen av vassdrag i Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) er tydelig på dette: Konklusjonen er uansett veldig klar: metoden du har beskrevet er ikke lovlig, uansett hvordan man velger å rasjonalisere det.