Måssåbjønn

Jeg har nok veldig få klokker, men jeg har noen flere brennere i samlinga da, heldigvis. Som denne Svea 123 (ikke-R) som gjør seg utmerket godt til – blant annet – kaffepauser under fisking 😉

Måtte teste ut et par blanke nyinnkjøp i solsteiken her om dagen. Stjerna i oppsettet må nok sies å være min nyervervede Optimus 8 (ikke-R, med «nøkkel» i stedet for ratt), sannsynligvis fra seint på 1950-tallet 😄 Suser og går aldeles nydelig.

Brenselflaske på 0,6 L fra Eagle for bruk med multifuel til kr 59 må vel kunne sies å være et røverkjøp når man ser at lignende flasker fra f.eks. Primus og Optimus ofte koster 200+ kr stykket.

Fikk besøk av en nysgjerrig (eller kaffetørst?) smålom under en kaffepause fra fiskinga.

Da er det vel for ordens skyld forbudt med droneflyging/luftfartøy med mindre man har søkt og fått tillatelse fra nasjonalparkstyret på forhånd? Og ut fra det @ingen87 har nevnt på forumet tidligere sitter vel ikke slike tillatelser løst?

Denne har vel vært nevnt i tråden tidligere, men da var vel prisen et hundrings dyrere enn nå: Kvistbrenner Solo Stove Titan (i rustfritt stål) til kr 299,- hos Rusta Denne koster vel betraktelig mer hos andre forhandlere, stort sett 1000+ kr.

Nå er jeg riktignok langt unna noen Grønlandsfarer, men jeg har både Spitsbergen 3 Pro og Svalbard High 3 Camp X-trem (litt eldre versjon), og ville nok valgt Spitsbergen-teltet selv. Som nevnt over er tunneltelt rimelig vindstabile gitt at oppsett med bardunering er godt. I tillegg har Spitsbergen rette endevegger i innerteltet, samt at alle teltstengene er like lange. Sistnevnte vil jo være kjekt dersom man skulle få skade på en stang underveis, da har man mulighet til å flytte om slik at man har dobbelt stangsett der det trengs mest, uavhengig av hvor skaden har skjedd. Svalbard-teltet er mer knotete å sette opp (har både 3- og 5-utgaven), og vil nok si at opplevd romfølelse i Spitsbergen er betraktelig bedre, da Svalbard-teltet skrår mot fotenden. Innerteltsiden mot forteltet skrår også litt innover for å passe med festepunktene langt stangkanalen, noe som gjør at vi som er litt over gjennomsnittlig høye må ligge litt på skrå for å ikke få innerteltdøra i nesa på nattestid samtidig som man tar borti innerteltet med fotenden på soveposen. For meg blir altså Svalbard High 3 å anse som et énmannstelt vinterstid... Pluss at to innganger på Spitsbergen er kjekt, kanskje særlig hvis man er to på tur. Nå har ikke jeg teltet pakka med teipa stangledd, men vil absolutt se for meg at det blir litt mer styr på Svalbard med en del kryssende stenger enn på Spitsbergen, der alle stengene går i samme retning? For alle del, begge er gode telt, men jeg har et inntrykk av at flere foretrekker Spitsbergen enn Svalbard av de som har prøvd begge.

Det er jo egentlig ganske godt gjort i og med at man iht. videoen skal bruke hele 64 (!) plugger på teltet, 8 i hvert hjørne 😆 Pluss 8 plugger til bardunering, så 72 totalt Synes de kunne brukt litt mer tid på språkvask for videoen, det er opptil flere skrivefeil og ganske dårlig engelsk jevnt over. Det er vel én av tingene KI faktisk kunne vært fornuftig for... Ellers et morsomt design, men jeg synes som @sneakyowl nevner at det virker å være litt overkill, når man tar vekta og at det er et énmannstelt i betraktning. Det blir jo fort i minste laget for vintertelting (pulkturer) også, og dermed blir det jo fort et tresesongstelt for én person som veier mer enn alternativer som har vist seg å tåle godt med vind. Greit at teltet visstnok er spesialdesignet for værutsatte vidder, men jeg må ærlig innrømme at jeg synes konseptet faller litt mellom noen stoler. Det ser ut som de har glemt den ja, med mindre de mener at det er en skjørteventil i bakkant? Det vil jo være litt meningsløst å ha den lave ventilen på samme side som de to andre, liksom...

Kartverket har endra en del på cache-tjenestene sine i det siste, og det ser ut som kartmannen.no ikke har riktig URL til tjenestene liggende inne. Det vil nok være en del karttjenester som har disse problemene nå i en overgangsperiode, frem til de får oppdatert systemene sine. Burde være en kjapp fiks. Det funker i alle fall knirkefritt å hente Kartverkets Sjøkartraster inn i GIS-verktøy om man benytter riktig tjeneste, så kan man skrive ut fra der i selvvalgt målestokk og med rutenett 😉 Jeg har like godt lagt disse til i kartappen på telefonen, så jeg får sjøkartrasteret rett inn der, og kan lagre for offline bruk.

Selv har jeg bare vært ut til Stabbeskaret, ikke opp til Breitinden, men det er godt merka sti fra senteret på toppen av Trollstigen utover til Stabbeskaret. Den går for det meste i steinur, så stødig fottøy er å anbefale. For å komme opp til Breitinden kan man følge denne, og ta til høyre mot slutten. Det ligger blant annet et kart med rute som noen har gått i august måned på Peakbook.

Den øverste konstruksjonen er en inntaksdam, og søndre del er nok et overløp, der det frårades å prøve seg på å balansere over (ved mye vann kan det renne vann over her). Det er uansett ikke konstruert med tanke på at det skal være mulig å gå over. Ikke usannsynlig at gangbanen som går halvveis ut på dammen (over lukene/bjelkesteng) er avstengt for ferdsel for uvedkommende, da man ofte gjør det med hensyn til sikkerhet for tredjeperson. Gangbanen går uansett ikke helt over. Konstruksjonen nedenfor kan ut fra flyfoto kanskje se ut til å være en overløpsterskel med V-overløp, der vannet konsentreres ved lav vannføring. Avhengig av overløpsformen vil det kanskje være mulig å krysse over en slik terskel, selvfølgelig avhengig av vannføringa. Om den har avrunda form i toppen, som de ofte har, så kan de være ekle å balansere på om de er våte/sleipe. Den er i alle fall lavere enn inntaksdammen mht. fallrisiko. Alternativt er det en steinterskel litt lenger nedover i elva det går an å vurdere, men man må nok belage seg på våte sko i så fall

Lyster er redskapen man bruker (også kalt lystergaffel), lystring er slik jeg forstår det rett og slett aktiviteten med bruk av lyster for å fange fisk, uavhengig av om det brukes sammen med lys eller ikke. Jamfør punkt 6 i § 37 som tidligere vist til. Bruk av lyster og bruk av kunstig lys er altså ulovlig uavhengig av hverandre, ikke bare i kombinasjon. Det er som nevnt tidligere ganske tydelig beskrevet i loven at det er forbudt å bruke kunstig lys til fangst av fisk i vassdrag, og at vassdrag inkluderer innsjøer. Så all den tid formålet faktisk er å fange fisken, så er det ulovlig i alle tilfeller (med mindre man har fått dispensasjon av departementet). Vassdrag er ikke ensbetydende med elver og rennende vann, men omfatter vannsystemet i et nedbørsfelt som har et felles utløp. Innsjøer inngår altså i vassdrag, selv om de er stillestående. Som et apropos kan det nevnes at også definisjonen av vassdrag i Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) er tydelig på dette: Konklusjonen er uansett veldig klar: metoden du har beskrevet er ikke lovlig, uansett hvordan man velger å rasjonalisere det.

Det er nok det ja, i form av at det er forbudt. Det er forbudt å bruke lyster e.l. også uten lys (klepp og slike hjelperedskaper er dog lovlige). Dette er beskrevet i Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven) § 37 (min utheving): Og for at det ikke skal være tvil om hva som ligger i begrepet «vassdrag», fra lovens § 5:

Pumpa på min Optimus Polaris Optifuel har det samme, men den brenneren er visstnok ikke den beste på parafin, selv om det skal funke. Har kun prøvd den på rensa bensin og gass for min del.

Godt spørsmål! Jeg har ingen ren Omnifuel-brenner å sammenligne med, men jeg har en Trangia X2 av den typen som visstnok skal være en noe modifisert Omnifuel. Jeg kan prøve å huske å sjekke disse to til helga, men i mellomtida er dette noe @dsk og/eller @Memento mori kanskje har oversikt over? De har nok skrudd og fiksa på noen flere brennere enn meg.