Lindap

Noe annet er å bruke kompass i skogen. Jeg pleier å følge med på kart, men lar som regel være å se på kompasset, om det er med i det hele tatt. Hvis du har kommet deg inn på en lang, kronglete sti som ikke står på kartet og være er overskyet, er det ikke alltid lett å finne ut hvor du er presis, bare ved hjelp av kart. En kronglete sti kan lett føre deg i en sirkel eller i hvert fall i en annen retning enn den du trodde du gikk i.

Har du utstyr som gnager mot klærne? Jeg sliter bukser der ryggsekken sliter mot den på overriden av stumpen. Jeg har også slitt hull i en sånn waxjakke som jeg brukte mye til daglig, fordi jeg hadde en veske som gnaget på samme sted. Hvis du ser et mønster på klærne du har brukt, kan du vurdere å forsterke plagget på det steder før du begynner å bruke det. Med forsterke tenker jeg å¨å sy et stykke ekstra solid stoff over.

Nederland: http://www.hiking-site.nl/ Forum: http:/www.hiking-site.nl/prikbord/ Belgia: http://www.hiking.be/news/ Forum: http://www.hiking.be/forum/

Jeg har aldri prøvd hengekøye og har også et par spørsmål etter å ha lest alt dette: Mener dere egentlig at man MÅ ha en ekstra bred køye for å kunne ligge på tvers? Ligger man som en banan i en vanlig smal køye? Og er det såpass ukomtortabelt at man ikke bør kjøpe en smal køye? Hvor gjøre dere med skoene deres om vinteren når det er masse snø? Selv om du skulle putte dem i en plastpose, hvordan kommer du ned neste morgen uten å hoppe på sokkelesten i snøen? Når du går på tur med 2 voksne (2 hengekøyer) er det jo lettere med et lite telt og lette madrasser? Linda

Din historie høres også kjent ut. Jeg tar egentlig alltid med kart, men det er jo så mange stier som ikke står på kartet som bare må utforskes Og ofte viser det seg at det er en skiløype som går over en våt myr i en trang dal, akkurat som du beskriver. Men bratte sider og utrolig tett skog på sidene, som gjør at forsøket på omvei blir gitt opp og turen gjennom det våte fortsetter. Kjipt på deg at du har ryggsmerter i tillegg. Men bra at du allikevel går på tur.

Og de som bor i Longyearbyen og ser et ukjent blågrønt lys oppå fjellet tror kanskje at det har landet noen aliens.

Ja, det er sant. Men allikevel får mange hytter en vei fram til seg etterhvert. For eksempel er det mange hytter i Nordmarka som står stille. Men alle hytteeiere har fått tillatelse til å kjøre rundt så mye de vil i marka, noe de også gjør. Det blir ikke begrenset til å kjøre fram og hjemover, men de kjører også for hver fisketur osv.

Litt rart forresten at en person i avisartikelen sier at de ikke planlagger å legge scooterløyper tett inntil hytteområdene. Det blir jo mange fra hytteområdene som kommer til å bruke løypene og som kommer til å kjøre opp sitt eget spor til nærmeste løype. Det blir et motordurr i hyttefeltet uansett.

Vi får vel inderlig håpe at nasjonalparkene er unntatt fra motorisert kjøring? Jeg vet at turisthyttene i parkene kjører en del, men håper at det ikke gjør at disse rutene frigis til hvermansen.

Dette er en Konspirasjonsteori med stor K og selvfølgelig veldig overbevisende. Bildebeviset er like tydelig som bildene fra aliene i Roswell. Det hadde vært utrolig interessant om det hadde vært sant. Men jeg er skeptisk mot slike påstander. På den andre side er det noen tilsynelatende seriøse vitner i filmen. Men de er alltid der i konspirasjonsteorier. Så jeg forblir skeptisk inntil videre.

Husk å ta med masse våtservetter og prøv å ikke a dem fryse. Det er ofte litt styr å få tak i nok vann og på riktig temperatur. Og ha med nok avfallsposer til bleiene. Jeg synes de bør tas med hjem fra ubetjente hytter. Jeg hadde nok ikke dratt om det hadde blitt veldig kaldt. Det er utfordrende å holde en unge varm i pulk i mange minusgrader, spesielt om den skal ligge i pulk i mange timer. Eller fin et område med hytter som står på kort avstand fra hverandre.

Jeg tror du riskerer is på vannet. Nå skal selve Femunden ikke fryse i sin helhet, men du skriver Femundsmarka. Jeg tror mange små vann kan være frosset. Tufsingdalen som ligger på vestsiden av Femunden hadde nylig sin første natt med 15 minusgrader. Jeg regner med at vannene ikke er åpne særlig lenge.

Det er et godt poeng. Ta med tørt undertøy som dere kan ta på ved ankomst. Da slipper du å tørke trøya på kroppen.

Husk å ta med varme luer og noe rundt halsen. F. eks. balaclava eller Buff med ekstra lue oppå. Og har du ikke noe du kan legge over soveposen? F. eks. reinskinn etter et teppe som du har hjemme? Jeg mener at soveposen gjerne kan ha en lavere komforttemperatur enn det som vises på gradestokken. Det andre er å være varm når du kryper inni posen. Ta med sjololademelk og termos, slik at du kan servere varm drikke før leggetid. Det er også varmere inne i et telt enn under åpen himmel.

Du beskriver uferdige hus med betongjern stikkende opp. Jeg tror det er standard måten å bygge hus på der nede. Hvis du trenger et hus med 2 etasjer, setter du det opp slik at det kan bygges en 3. etasje, men du lar være å bygge den 3. for å spare penger. Men neste eier kan vurdere å sette den opp. Jeg har sett det på så mange hus og andre bygninger at jeg tror det er standard. Det høres dumt ut at det var så mye asfaltvei. Men ellers høres det ut som om du har hatt en fin tur. Mitt problem i syden er ofte at det er så sinsykt varmt at å gå tur på fjellet er ganske utfordrende. Jeg går litt i kløfter. Jeg har ganske lyst på en fjelltur en gang, men ikke i stekende sol med 30 grader.

Jeg vokste opp i et hus med en slik komfyr som hadde automatisk tenning da den var ny. Det har sluttet å fungere etter mange år. Så jeg tror det har med alder på komfyren å gjøre. Men på slike komfyrer er det også slik at du må holde gassen åpen en stund etter at du har tent på, ellers slukner det med en gang. Det kan være litt uvant for noen. Det eneste som hjelper er en god bruksanvisning som ligger lett tilgjengelig. Men folk som bruker så mye kraft at de ødelegger noe, tar vel ikke mye hensyn uansett. Jeg husker at jeg en gang var på en hytte med veldig gamle senger. En venn knuste noen planker i sengebunnen, bare ved normalt bruk, noe som ikke var hans skyld. Jeg har gitt beskjed til turistforeningen etterpå, slik at de kunne gjøre noe med det.

Mye trening i rolig tempo gjør susen. Og forsøk å unngå stress i hverdagen.

Jeg har gått på ski (i 10 cm snø) i tidligere år i Femundområdet. Ingen garanti for at det ikke snør i november. Det er et veldig kaldt område, så hvis det faller noe, er det snø. Det pleier å være veldig fluffy snø.

Jeg vet at mange skaffer seg proviant på ubetjente hytter. Dessverre er det ikke mulig å skaffe proviant på betjente hytter. Kanskje burde dette innføres. Det kan være et reelt behov for en person på langtur å skaffe seg ny mat underveis. Hvis dette istedenfor kan gjøres på betjente hytter (de kan f. eks. begynne å selge Real), kan de samtidig ha kontroll over at alle betaler. Jeg synes forresten at maten på ubetjente hytter ikke er spesielt egnet til å ta med deg på tur, så jeg pleier å ta med hjemmefra når jeg er på langtur med telt.

I atrikkelen står dette: Mange store skogeiere lever av jakta. Dersom et reiseselskap begynner med guida turer i terrenget, vil levebrødet til grunneier være i fare. Da kan kommunen gripe inn, sier Reusch til Nationen. Guida turer er noe annet enn et enkelt menneske som går på tur. For organiserte turer gjelder ikke den samme allemannsretten. Det er f. eks. en grunneier i Vestmarka som bruker denne regelen til å forby sykkelklubben til å ha organiserte treningen i skogen over hans tomt. Enkelte syklister som ikke er på organisert trening kan han ikke forby, men klubben kan han nekte tilgang til. Det har blitt sjekket av klubben og dessverre er det lov. Eneste grunn til dette er at grunneier har gående besøkende og de kan la seg provosere av en syklist. Ja, det er veldig surt når en grunneier gjør slikt, men det betyr ikke at området er sperret for allmennheten. Håper dette også gjelder jakt. Det er forresten mye jakt. Vi kan vel ikke sperre av skogen i lang tid? Hva med folkehelsen?

Jeg tror ikke det er bra for folkehelsen heller. For mange blir det mer fristende å kjøre enn å gå på ski eller på beina helt fram. De gangene jeg har vært i Finnmark om sommeren er det bare et par turister fra Finnland eller sør-Norge som jeg har sett gå på beina + tidligere ordfører i Alta kommune på terrengsykkel. Alle andre kjører, enten på ATV eller i bil. Ikke rart at dette fylket har en utfordring med antall overvektige.

Dette er et viktig poeng. Det samme problemet gjelder fritidsbåter og mopeder. Det er de par mest bråkete modellene som er ekstremt plagsomt på lang avstand, mens det godt er mulig å lage alternativer som er stillegående. Men om regjeringen eller lokale kommuner kommer til å forbu visse typer og etterlyse forbudet? Jeg tviler på det. I tillegg oppfordrer programmer som f. eks. Top Gear til at kjøretøy skal ha en imponerende brumm. De blir under visse mennesker populært å ha et mest mulig støyende kjøretøy. Jeg har en slik nabo som liker de allerstørste bilene som er mulig å få som personbil og de bråker også infernalsk bare når de starter. Jeg tipper nok at et par snøscooterkjørere med bråkemodeller kommer til å ødelegge fjellopplevelsen til mange på fjellet (skiløpere og rolige scooterfolk).

Da må jeg undersøke om ikke dette er en glimrende grunn til å skifte ut min flere år gamle. Jeg mangler av og til et leselys på soverommet. Min mann kan lese på iPad mens jeg sover, men jeg kan ikke lese Kindle med nattlys på mens han sover. Jeg synes forresten at det er en av fordelene med den Kindle som jeg har, at den ikke har bakgrunnslys. Det er veldig behagelig for øynene som stirrer mye på dataskjemen til vanlig. Til sammenligning er en iPad mer inntrengende. Forresten også utrolig tung sammenlignet med en Kindle. De nyeste modellene skal være enda lettere.

Det finnes en Kindle surfebrett med bakgrunnslys, men den varer sikkert bare i noen timer. Like upraktisk som en ipad på tur. Det finnes små leselys som kan kobles på Kindlen på utsiden. Jeg har ikke noen bedre løsning. Et hodelykt med god fokus i en retning bør ikke være alt for sjenerende for teltkameratet. Jeg vet forresten en ulempen med Kindle på tur i forhold til en papirbok. Når det er kaldt, blir den veldig kaldt å holde i. Da får du skikkelige frysehender når du ligger i posen mens hånden er ute for å lese. Kanskje er Kindle mest en sommerdings, siden den krever lys og helst litt varme.

Min svensk er dårlig, men her kommer et svar: - Vad tycker du är viktigt att tänka på när man köper skor att vandra i? Tja, de skal være egnet til det jeg skal bruke dem til. Det viktigste er selvfølgelig passform og dermed ungåing av gnagsår. Jeg synes det er fint med vanntette tursko, så det er en viktig faktor. Jeg har også erfart at noen sko kan ha for my såle for steinete terreng. Så jeg tester bøyning av sålen. - Vad tänker du/ni om skor av barfotamodell? Aldri prøvd. Er det noe vits på hardt underlag? Kanskje fint til å løpe i sand. - Vad tänker du/ni om konventionella kängor? Kängor er fjellstøvler og konventionella kängor er vanlige fjellstøvler? I så fall synes jeg de er godt egnet til turbruk, både med ryggsekk og uten ryggsekk. Både på steinete terreng og i myrete terreng. - Angående kängor, vad anser du/ni vara bäst, högt/lågt skaft och hur mycket lutning? Høy skaft når jeg bruker tung ryggsekk. Lav skaft kan også brukes om man går lett. Jeg vet ikke hva lutning betyr. - Hur väl uppbyggda skor anser du/ni att man bör ha under en vandring? Når jeg går med tungt bør, må jeg ha gode sko som har en såle som ikke bøyer seg og med høy skaft. Da er det mindre lett å tråkke over og skade ankelen. Jeg bruker de samme skoene også med lett sekk. Det går bra i terreng, men ikke bra på grusvei eller asfalt. Da er sålen for hardt. Da er det bedre med en mer fleksibel såle. - Vilka källor och vilken information bygger du dina åsikter på? Min egen erfaring, ca 20 år. - Har du kontakter inom ämnet som vi borde kontakta? Nei.