Lindap

Jeg har lest om det andre steder. I Norge er det kanskje ikke så populært pga. at folk går mest der det er lite trær. Og fordi at alltid må regne med vind og regn. Erfaringer som jeg har lest om hengekøye er: - problematisk med vind - Kaldt på undersiden - Dårlig stabilitet Fordeler: - trenger ikke sovematte - kan henge stort sett overalt, også i ulend terreng - God friluftsfølelse - comfortabel ligge (ingen stein og trerøtter i ryggen) - færre insekter Mange bruker en "tarp" (en avansert pressenning av teltduk) over hengekøyen. Jeg har lest om noen som selv har laget en sovepose som går rundt hengekøya, slik at du slipper å bruke sovematte i tillegg. Linda

Turen fra Haugastøl, via Lordehytta mot Raggsteindalen og tilbake til Finse via Kyrkedori kan også anbefales. Veldig imponerende landskap. Det tar 2 dager.

I Kjekstadmarka (sør for Asker) pleier det å være veldig mange (i fjor og året før). Har heldigvis ikke sett dem i år enda, men det kan skyldes at jeg har ferdet mest andre steder. Jeg har også lest skrekkhistorier om Vestmarka som ligger like ved. Men jeg så dem ikke der heller i forrige helg. Kanskje er det ikke så mange i år??

Helt enig. Hytta har en hyggelig eier som også eier campingplassen nedenfor stien. Jeg har ofte bodd på campingplassen og har en gang tatt turen opp til den gamle hytta. Den er kjempekoselig. Kanskje minner hytta ikke om DNT, fordi den ikke eies av DNT, men bare leies ut via dem.

Tja, jeg sitter nå på jobben med kjempelyst på sjokolade... Og tre ukers venting til neste flerdagse fjelltur. Det er lenge til.

GPS er veldig kjekt for å finne begynnelsen av en (umerket) sti. Jeg har brukt det bl.a. i Finnmark. Vi så på kartet at det en sti, men fant ikke begynnelsen. Basert på kartet parkerte vi ca. 30 m fra stien. Vi fant fram til en egnet plass til å gå innover fjellet og sjekket GPS-en etterhvert. Da fant vi ut at vi satt til høyre for stien en kunne gå på tvers til venstre til vi fant den. Å (lett) tåke kan det også praktisk.

Det beste å gjøre er å ta en pause (sette opp telt) og vente til tåket gir seg. Selv med kompass er det håpløst å gå videre hvis du ikke har noe på litt avstand du kan sikte på. Kart har man selvfølgelig alltid med seg (hvis man ikke kjenner terrenget inn og ut). Og da går det som sagt til en viss grad an å følge elver og strømlinjer. Men man må passe på å ikke følge feil elv.

Fint å høre at noen hundeeiere holder seg til båndtvang og tar hensyn til andre turgåere. Men det er faktisk mange som ikke gjør det. Er det andre her som gidder å påpeke de mange hundeeierne med løs hund at båndtvangen gjelder? Når jeg ser en løs hund i skogen begynner jeg alltid å tvile på meg selv om ikke jeg tar feil og derfor sier jeg ingenting (har ikke vært så veldig bevist på datoene). Men det er irriterende å se hvor mange som blåser i forskriften. Og ikke for å snakke om de som ikke holder sin aggressive hund fast når det kommer andre turgåere forbi.

Stemmer, jeg tok feil i første omgang . Men neste setning forklarte hva Martsensen mente. Man kan nok ikke forvente alltid å bo alene på et rom. Noen hytter er bare bittesmå og har ikke "hotellrom". Når det er proppfult på hyttene er du glad for å få en seng, selv om det er flere på rommet. Ørepropper anbefales å ha med seg, alltid når man sover et annet sted enn hjemme. Linda

Et 3 sesonger tunneltelt kan ikke tåle så mye snø som et telt med kryssende stenger. Derfor må du passe på når det snør å dytte snøen fra taket et par ganger om natten.

Min siste jakke har ekstra glidelås under armen for lufting og jeg må si at jeg bruker dem ganske ofte. Spesielt når være skifter hele tiden med regn/sol/regn. Da velger jeg å beholde jakken på men åpner og lukker glidelåsene. Kan nok anbefale slike luftemuligheter.

- Kart og kompass - 1 dorull + 1 fyrstikkeske i vanntett pose - kopp - Myggmiddel Off - Liten kikkert - Liten kamera - Buff - Turkniv Nå tenker jeg på dagsturer. Ekstra klær er selvfølgelig også med.

Det blir også ille hvis hytta ligger ved veien og det har kommet en busslast med gamle mennesker som skal ha dans til sent på kvelden og det er dårlig lydisolasjon mellom soverommet og danselokalet (Raggsteindalshytta, ikke DNT). Ikke greit med den blandingen med turgåere og fastboende gjester. Har også merket det på noen DNT-hytter, de har bare ikke dans. Og det er heller ikke bra med gamle damer som synes det er viktigere at deres kosehund kan sitte i fellesstua enn at allergikere kan sitte der...

På et kart kan det virke som om et området ligger over tregrensen uten vegetasjon og er lettgått. På bilder (enten her eller Google earth) kan du se at terrenget består av mye kratt og er tungt å bevege i. Det kan være nyttig noen ganger.

På Fondsbu fikk vi i fjor en sang ved middagen av hyttevertinnen. Det var skikkelig stilig. Maten var også god med fisk. Gjendebu har en hyggelig hyttesjef. På Krækkja bør man bestille foredrag. Kjell er flink til å fortelle om hytta's historie. På Kobberhaughytta fikk vi bra mat (lasagna og ostekake), endelig noe annet enn standard kjøtt og poteter med brun saus. Også hyggelig bevertning. Heinseter synes jeg er koselig pga. størrelsen. Finsehytta har ikke noe spesielt i mine øyne. Selv om kokken serverte smalehovet i fjor. Tuva har hyggelig vertinne og god mat, men det gjelder å ikke komme for tidlig. Da er det veldig travelt med dagturtister. Ellers har jeg ikke vært på så mange hytter.

Prøv å tørke traktkantarellene neste gang. Da er det lettere å gi bort et glass til noen som setter pris på det. Soppene får mye smak. Og du kan smuldre en håndfull og putte det oppi saus.

Jeg holder meg kun til de par typene som jeg kjenner: (trakt)kantarell, steinsopp, rødskrubb og piggsopp. Rødskrubb ble i fjor plutselig definert som farlig i store mengder, akkurat i det første året at jeg hadde plukket en stor mengde. Spist det opp i små porsjoner om gangen og jeg lever fortsatt . Skal i framtiden holde meg til steinsopp isteden. Kantarell og traktkantarell spiser jeg flere kilo av hvert år. Det går også bra. Men første gang du plukker er det lurt å ha med en person som kan sopp eller vise kurven til noen som har peiling. Jeg eksperimenterer ikke med ukjente sopper som jeg finner rundtomkring. Soppboken domineres av sopper som ikke er matsopp, så sjansen for å finne en ny spiselig sopp er ikke så stor.

Takk for tipset. Jeg er ikke helt forbauset. I de 3 ukene jeg har vært borte på ferie har krydderplantene og blomsterpottene som jeg satt ute også vokst seg store. Må vente til neste uke før jeg har tid til å plukke. Dumt, fordi lørdagsmorgen er beste tidspunkt for sopplukking (før alle andre er ute).

Mange turisthytter selger øl, f.e. Gendebu, Krækkja og til og med Raufjelldalshytta som ikke ligger ved veien.

De store flammene er en god grunn til å ikke fyre primus inne i teltet, i tillegg til giftige bensindamper. Og det er viktig å ikke henger rett over flammen med hodet. Fordelen med bensin som oppvarming er at det gir en veldig varm flamme. Og du slipper å ta med en ekstra flaske med noe annet. Er det noen som har prøvd oppvarmingspasta? Er den varmere eller mindre varm enn bensin?

Hei. Jeg ser på SAS Braathens sin webside at det er lov å ta med opptil 5 kg med ammunisjon (til sportsbruk) per person i innsjekket bagasje. Er det noen som vet om flares faller under denne categorien? De står ikke nevnt spesielt, men de ligner på ammunisjon, synes jeg. Linda

I tillegg til en god underbukse, smøre med vaseline. Prøv en underbukse som ikke er i bomull. Kikk i sportundertøy-avdelingen.

Ah, nostalgi... en slik primus hadde vi med på familieferier da jeg var barn.

Jeg har hatt 2 bomturer i sommerferien. Det var ikke den store toppen, men i hvert fall det høyeste punktet i det området jeg ferierte. Første gang gikk jeg i 2 timer, nesten til foten av toppen, da det begynnte å pøsregne og det kom tåke rullende inn i høyt tempo. Andre gang gikk jeg også i 2 timer i vindkraft 8(?) som føltes stadig sterkere da jeg kom opp på snaufjellet. I tillegg ble det regn. Det hadde kostet enda en timer mer oppover og jeg ble nesten blåst overende. Da snudde jeg også. Det får vente til neste gang (en helg i august eller september). Linda

Jeg kjenner ordet "trerotte" som navn på ekorn. Den ligner også mye på en rotte, bortsett fra at den har en vakker hale og ser mye søtere ut. Ellers bruker de på Nordkinnhalvøya "blink" for sjørøye pga. sølvfargen. Jeg tror det er Sunnmørsk å si "nebbesild" for horngjel. Det er et passende navn for denne fisken. Og her sier de bikkje istedenfor hund .