Lindap

Jeg har også overnattet ved Heggeligvann. Hvis du sykler veien som går sør langs Heggelivann, må du et sted ta av å trille litt, ikke mye. Da kan du komme til sør-vest hjørnet til vannet. På sørsiden er det noen odder som er brukbare. Der har jeg sovet uten telt. Der er det rolig og skjermet for lyder fra veien. Et annet vann er Stefferstjern i Krogskogen. Du kan sykle til dammen til nærmeste vann. Deretter må du trille over dammen og over skiløypa. Stefferstjern er avsidesliggende og dermed stille og rolig. Det blir sat ut fisk der. Her er det ikke restriksjoner for drikkevann. De er det vel for det store vannet med dammen.

Jeg fikk nesten lyst på å ha hund. Den ser veldig søt ut. Dessverre tåler ikke ektefellet hund.

Nei, man bestiller som regel ikke plass, selv om jeg har gjort det noen ganger da jeg ble på tur med litt flere personer (6 stykker). Det gir jo god fleksibilitet å ikke ha booket alt på forhånd, som du må gjøre i noen andre land. Dette er et flott system vi har i Norge. Det er alltid noen form for plass. Hvis du går korte turer, ankommer du tidlig og med barn kan det hende at du blir prioritert litt opp og får eget rom. Jeg tror man kan bestille fast opphold på betjente hytter, noe jeg ikke synes noe om, siden det begynner å ligne for mye på hotelldrift.

Ved Bjørnsjøen (litt øst for Kikut) er det flere gode teltplasser. De er også veldig populære. Ellers har jeg sovet ved abbortjernet, selv om det ikke er spesielt flat underlag for teltet. Jeg har sett fine steder også ved Østenvann, bak Bogstadvannet. Du bør sjekke på kartet om det ikke er drikkevannskilde.

Da er du imponerende flink til å skrive norsk. Det slår meg at nesten alle Tyskerne jeg treffer i fjellet i Norge snakker ganske brukbart norsk. Veldig praktisk, siden mine tyske språkkunnskaper ikke er tilstrekkelige for å føre en samtale.

Jeg har ofte måttet bruke kart for å finne ut presist hvor jeg skulle, da merkingen var litt dårlig. Ellers er et kart kjekt å ha for å se hvor langt du har igjen. Godt for moralen når du negynner å bli sliten. Det må være håpløst å være trøtt uten å vite om det gjenstår 2 eller 10 km. Ellers er kart viktig for å sjekke om du finner nok drikkevann underveis og om du må ta høyde for vading (ta med spesielt fottøy hjemmefra). Viktig å vite om stien går over en bre og du trenger tau eller legge turen et annet sted. En tur uten kart som er forsvarlig er hvis du f. eks. går en kort dagstur og du er veldig opmerksom og husker spesielle landemerker. Da kan du på ettermiddagen finne veien tilbake fra hukommelsen. Men på en langtur bør du alltid ha kart.

3 kg er altfor høy vekt for et telt til 1 person. Dette er mer en vektklasse for 2-personstelt som ikke er spesielt lette. Du bør helst finne noe til 1,5 eller maks. 2 kg. Husk at når du ligger alene i et 1,5 mans telt, at du kan putte litt av bagasjen i teltet istedenfor i forteltet. A ha 2 innganger er overkill for 1 person i sommersesongen. Det veier litt å ha ekstra glidelåser. Jeg skulle gå for et telt med 1 inngang som f. eks. Hilleberg Akto.

Jeg hadde også tenkt meg en tur ditt i august og tenkte på å ta med telt pga. frihet. Men hvis det er så mye stigninger frister det mer og mer å bo på hytta og gå med lett sekk. Jeg er også rett for bratte stier og da hjelper det med lett oppakning. Jeg frykter bare at hyttene er overfulle i den perioden og det gir ikke en ordentlig fjellfølelse, synes jeg.

På denne siden ligger det noen bilder. http://jao.typepad.com/photos/sommer_2006/sommeren_2006_045.html

De finnes også "barnetraller", dvs. en slags åpen vogn der du kan sette inn flere barn pluss litt bagasje. http://www.walkingwagon.com/en/home/index.html Jeg så en i dag en annen variant på en t-banestasjon, så ut som om det var fra en barnehage. Men en slik vogn kan du gå til tur på grusveier. Resten av bagasjen bærer du på ryggen.

Hei. Siden dere går uten telt, kan dere gå med en lett sekk (maks. 10kg). Mat kan du kjøpe på hyttene. Med en slik sekk er det ingen problem å gå 20 kg per dag. Kanskje må du passe på at du har trent beina/knærne til å gå i ulendt terreng og i nedoverbakkene. Men ellers er det bare å nyte turen. Forøvrig er denne delen av vidda som du beskriver relativ flat. Ønsker du en mer spennende rute, kan du velge noe lenger vest. Husk at det er mye snø til sent ut i juli, spesielt på vest-parten av vidda. Ofte er snøen så konpakt at det ikke er noe problem å krysse snøfelt. Linda

Frokosten som jeg pleier å ta med er det samme som ditt. Vi pleier å spise kjeks (av type safari, Bixit o.l.) til lunsj. I tillegg selges det på Rema og andre butikker nå pakker med tynne kjeks (3 per pakke) og 5 sånne i en stor pakning. De er veldig gode. Prisen er mellom 18 og 20 kroner og de synes jeg er verdt det. Til middag pleier vi det samme som du med Real, men prøver å variere med andre ting. Tar med noen poser Lofoten fiskesuppe som fylles opp med fersk fisk. ta med en liten flaske sojasaus med litt walsabi-pulver og dyppe den ferske ørreten i det (rå). Dette er best med kjøttet som sitter midt på ryggen på fisken. Halekjøttet er mindre saftig. Til kvelds pleier vi å ha en pose peanøtter eller chilinøtter, tørket frukt eller sjokolade. Når jeg skal på langtur og har begrenset med mat, pleier jeg å bli ganske sulten underveis. På siste tur gikk jeg ned i vekt flere kilo på en ukes tid. Men når ryggsekken er så full er det begrenset hva du kan ta med. Jeg pleier å ha med limonadepulver fra Confecta for å lage en stor flaske limonade på ettermiddagen. Eple, sitron og appelsinsmak er alle tre ganske gode, synes jeg.

Barfot? Hva med myggen da? Jeg tar med sandaler fordi de kan brukes ved vading. Når jeg er på fisketur og har vadebukse med meg, blir det ikke noen leirsko.

Jeg har hatt noen forskjellige sekker til forskjellige formål. Noen av dem satt godt og andre mindre godt. Og hos meg har det vært at de sekkene som satt mindre godt satt ikke tett nok inn til ryggen. Produsentene hadde puttet en tykk pute på ryggen for større bærekomfort. Men det gjør at sekken henger litt bakover, noe jeg kompenserte med å gå til fremoverbøyd. Dette er ikke noen god stilling. På den siste sekken for tung last som jeg kjøpte (kjøpte brukt og kunne ikke bytte) hadde jeg også det problemet. Det var en pakkerammesekk, men av modern design med tykk pute på ryggen. Den har jeg bygget om, slik at jeg har fjernet fyllet fra puten og sydd skulderreimene fast på et sted, slik at sekken sitter tettere på ryggen. Dette løste problemet. Den siste sekken jeg kjøpte for kortere turer sitter godt inn til kroppen. Ja, jeg svetter litt på ryggen med den, men den bærer veldig komfortabelt. Forøvrig er det en lettvekt sekk med få lommer og i etterkant kunne jeg godt ha tenkt meg noen sidelommer for småsaker. Savner det litt nå. Linda

Går det fortsatt an å finne sponsorer for noe som har blitt gjort så mange ganger før? Jeg vil tro at vanlig sparing på forhånd i noen tilfeller kan være mer lonnsømt enn en lang og slitsom sponsorjakt. Det er i hvert fall mindre stressende. Og hvis man har vært ute en sommernatt før som forrige poster, har man jo det meste av utstyret. Men man må ok regne med at noe må skiftes ut underveis pga. slitasje.

Jeg bruker også tennbrikketter. Det finnes ofte også godkjente ildsteder også, bl.a. i Nordmarka. Det står skiltet at man kan brenne (stort) bål der. Fint for de som ikke kan vanlig bål-vet. Ellers hadde det vært fint om hele Norge kunne gjenbruke ildplasser litt mer enn det gjøres nå. Av og til kommer jeg bort på gamle leirplasser på fjellet der det ligger 5 bålplasser på 30 kvm. Det er helt unødvendig forsøpling av terrenget.

Vi har også den store pakksekken med bæreseler. Bruker den først og fremst til å ha kanoen inn under transport eller oppslag. Når du vil bære den på ryggen er det lurt å ta hensyn til det under pakkingen. Du kan legge stolene (vi har de standard flate benkene) mot ryggsiden. Duken kan ligge kan det. Ikke la noen av spantene prikke mot ryggen. Men uansett er sekken stor og klumpete. Ikke egnet til å brukes av kvinner eller litt mindre menn.

På sommerturer bruker jeg tynne tettvevde sokker innerst og tykke ullsokker over. Dette funker på sommeren. Dessverre funker det hos meg ikke i skistøvler. De tynne sokkene er for grove på utsiden og har for mye relief på hælen, at den tykke sokken ikke glir godt forbi den. Den tynne sokken drar med seg den tykke sokken og den klistrer seg også til teipen på den andre siden. Dermed trekker hele sokmassen i teipen. Når jeg bruker en tynn nylon knestrumpe (som vi damer bruker i pensko), klistrer den seg også fast i teipen, men yttersokken glir godt rundt den. Dermed blir det ikke trekking i teipen.

Mitt forrige par fjellsko fra Meindl har jeg ikke gått inn. De satt som støpte fra dag 1. Mine nye sko Scarpa Ladahk har jeg inngått på korte turer i flere måneder. Jeg fikk litt vondt midt under fotsålen etter noen timer. Fant ut at jeg trengte en mer dempende innersåle enn det som ble levert med skoen. Med denne sålen sitter de veldig godt. Så jeg tror inngåing er ment til å forme sålen og læret til din fot og hvis det ikke hjelper, finne ut hva du kan endre for å utbedre.

Jeg har i de siste årene kun hatt erfaring med gnagsår i fjellskisko, ikke i fjellstøvler. Men erfaringen er at når jeg teiper hælene i forkant (på tørre føtter) og trekker tynne sokker over, at sokken trekker mye på teipen som på sin tur drar i huden. Dette forårsaker løs hud som fylles med væske. Det som fungerer best er sportsteip på hælene med en glatt nylon knestrumpe som første lag. Deretter sykke sokker. Målet er at de tykke sokkene skal gli over nylonstrømpen. Selve nylonstrømpen setter seg ganske fast i teipen, men det gjør ingenting for den trekker ikke hardt.

Jeg slenger meg på og vil gjerne få turtips om et sted i Norge der det har begynt å bli vår. Hvordan er det i F. eks. Stavangerområdet eller langs sørlandskysten? Gjerne med tips om overnattig i telt. Hilsen Linda

Når du skal sitte stille og fiske, kan det lønne seg med en vanllig oljejakke som er 100% vanntett. Goretex-jakker er i utgangspunkt også vanntette, men begynner å lekke når de blir skitne. Det krever en del vasking og impregnering. Men de funker veldig bra når du skal begeve deg mens det regner. Forøvrig er Gorext vadebukser helt vanntette. Så jeg tror det kan ha noe å gjøre med forskjell på det materialet som membranen er limt på. Ellers kanskje har vadere flere lag med membran enn en jakke.

En av de tingene som Lars Monsen påkeker er at fett har man på kroppen, proteiner kan man fange med fiskestang. Men karbohydrater er vanskelig å finne i naturen, så de tar man med på tur.

Enda en irriterende liten sak. Når du kjører nordover på E6 er det nesten bare 1 sted der du må passe på hvor du kjører og det er i Fauske, der du må ta til høyre. Hvis du for et øyeblikk ikke ser på skiltingen og kjører rett fram, ender du opp i Bodø og det finner du ikke ut av før du faktisk kjører inn til Bodø. Og da kan du kjøre ca. 6 mil tilbake igjen.

Tråden heter vel irriterende SMÅ hendelser, så jeg kan nevne noe smått også. Da vi bodde i utlandet og kom på ferie til Norge for å krysse hardangervidda, hadde vi forberedt oss godt og tatt med tørket mat til en ukes tid. Ved åpning av sekken etter ankomst på Fornebu fant jeg masse hvitaktig pulver spredt gjennom sekken. Tollerne hadde tydeligvis testet inneholdet av en aluminiumspose med potetmos og hadde ikke giddet å tape hullet igjen. En annen ting er at jeg en gang har sovet i Trondheim i en studentforening (rundt byg) der de i sommerferien leide ut senger til turister. Neste dag klødde det på kroppen og når jeg åpnet sekkenmin, var det også noe usynlig som sprang opp i fjeset mitt. Heldigvis ble jeg kvitt det etter en dag eller 2. Kan det ha vært lopper?