Gå til innhold
  • Bli medlem

ArveS

Aktiv medlem
  • Innlegg

    623
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    3

Alt skrevet av ArveS

  1. @Terka @Omnilite Nei, det jeg skrev i innlegget over gjelder. Å ha et skumunderlag oppå reduserer varmen som stråles ned i Therm-a-Rest'en, men det vil likevel stråle varme som reflekteres tilbake. Og selv om mye varme reflekteres tilbake, vil det alltid være varmetap. R-verdi er R-verdi, og rekkefølgen betyr i utgangspunktet ingenting. Og grunnen til at Bamse kommer godt ut mht isolasjon pr cm tykkelse i bruk er jo at luften ikke kan sirkulere inni, slik det kan i Therm-a-Rest og i noen grad exped sine underlag. Jo mer stillestående luft, jo varmere.
  2. R-verdi er R-verdi, enten det er fiber, dun, stofflommer eller skum som gir isolasjonen. Eneste årsak til at skum over oppblåsbart kan være varmere enn motsatt, er at skumunderlaget fordeler trykket fra kroppen din over et større område og holder mer av kroppen langt unna underlaget. Er underlaget helt fullt av luft blir det hipp som happ. Er det litt mindre luft i blir luft øverst mer behagelig, men også noe kaldere. Siden R-verdien legges til om du bruker flere liggeunderlag, vil det ikke fungere bra å ha et oppblåsbart med lav R-verdi under et skumunderlag. Dvs, kanskje bra nok, kjenner flere som har ligget rett på snøen med Bamse, men ikke bedre enn den samlede R-verdien tilsier.
  3. Litt OT, men hvor mye bensin tar dere med for et døgns forbruk? Regner da alt av snøsmelting og varming av vann til Real, kaffe, havergrøt og termos?
  4. Har store forhåpninger om å ta meg en ordentlig fjellskitur i vinter/vår, og har plukket frem Asolo Snowdrift, Åsnes Nansen m/Riva-bindniger og Komperdell fjellskistaver som ikke har vært brukt overvettes mye de siste 15 år. Det meste av utstyret ser slitt ut men ikke i kritisk dårlig stand. Spørsmålet er hvordan en best rigger seg for en fjellskitur av typen "vidde" - dvs mest ganske flatt og ikke så veldig bratte stigninger og fall. Da jeg gikk på ski på Vestlandet var det jo enten opp eller ned, så lange feller fungerte ypperlig. Men jeg antar at en tur fra Finse-Krekkja vil være flatere enn at feller i full lengde blir riktig valg. Jeg er ikke motstander av å smøre ski, men Nansen har ikke smørelomme å snakke om. Nesten alle nye fjellski har feste for kortfell, men disse har ikke... Jeg har allerede brukt altfor mye penger på telt, soveposer ++ til å dra på med full fjellskipakke nå, før jeg er kommet i gang og tatt noen turer. Så gode råd setter jeg pris på. Antatt bruksområde; trekke en Paris-pulk etter seg på Vidden, eller i lavere fjelltrakter i første omgang (Blefjell?). Går sannsynligvis alene så det blir ikke noen krumspring i bratt terreng.
  5. Eller, kanskje mer sannsynlig, har de økt kundegrunnlaget så mye gjennom organisk vekst og oppkjøp/fusjoner med andre, at de har utfordringer kapasitetsmessig. Det tar tid å ansette og lære opp gode medarbeidere.
  6. @REs @fiskekongen Jeg tar ikke dette som et angrep på verken Whilsperlite eller meg, så jeg skrev egentlig mest fordi jeg leser teksten annerledes. Varmevekslere og tette vindskjermer inne i telt virker å være en større faktor enn selve brenneren (med unntak av den fra Coleman). Og det ville vært leit om du valgte en annen brenner for å være trygg, og klasket varmevekslerkjele og vindskjerm rundt den... Men jeg tror saken er ganske godt opplyst nå, så vi krysser fingrene for at det blir lenge til neste ulykke! Snart jul nå folkens!
  7. Flest hendelser som er nevnt i denne artikkelen, ja. Men om risikoen for CO-forgiftning er høyere eller lavere med Whisperlite, gitt samme bruk og utstyr for øvrig, aner du ingenting om. Da håper jeg du også dropper EtaPower-kjele og Jotun-vindskjerm.
  8. Jeg leste også denne, men bet meg merke i følgende: Primus EtaPower-kjelen er involvert i seks av åtte. I de to siste tifellene er det brukt Jotun-spann som vindskjerm. Sammenligner du test-tallene på Whisperlite står den seg godt. Forklaringen ligger nok heller på andre faktorer enn selve brenneren.
  9. Det tviler jeg på. Kartverket har jo gratis nedlastbare kart. Hva er brukssituasjonen som gjør at du ønsker å bruke google maps?
  10. Og DER røk jeg! Har faktisk kommet meg gjennom både Black Friday, Blue Saturday, Purple Sunday og Cyber Monday uten å gå på en smell. Men snøplugger til 130 kunne jeg altså ikke stå for...
  11. Hei. Hvor mye pumper du? Det er sjelden jeg trenger å pumpe mer enn 10-20 ganger. Men da går det gjerne bare 10-15 min før jeg må pumpe litt. Tror jeg ville testet på nytt i vann, og forsøkt å se hvor lekkasjen kommer fra. Kommer den fra mellomrommet mellom flaske og pumpe, eller fra selve pumpen? Og du, ta og kjøp en MSR-flaske og bruk den, da. Akkurat med bensin og flammer er det ikke noe poeng å overlate noe til tilfeldighetene.
  12. Antar "tilbakeslagsventilen" = Check valve assembly? @Tor-Erik-L-77 Hvert 10 minutt er kanskje mye, men pumper du *aldri* mer trykk mens brenneren går? Hvilken flaskestørrelse bruker du?
  13. Det høres veldig, veldig ut som om trykket faller når den har gått en stund, og at det vil løses om du pumper 5-10 ganger mens brenneren går. Dette skjer mest når flasken er fullest, og luftvolumet er lavt, og problemet blir mindre jo mindre bensin det er igjen i flasken. En oppside er at effekten også gjør det mulig å "småkoke", så om du beregner bra kan du koke opp først, og kanskje unngå svartbrent havregrøt til frokost.
  14. Siden vi alt er litt off-topic i denne tråden Noen som har erfaringer med å kombinere dun og syntet tresesongsposer på vinteren? Leker med tanken på å bruke lett dunpose med grense -1 innerst, og en lett syntetpose med grense 0 som "dyne" eller quilt rundt eller over. De to posene veier fortsatt nesten en kilo mindre enn min "gode" gamle Tyin...
  15. Som @dsk skriver er mindre trykk nøkkelen. Så den trygge løsningen er å ha akkurat nok mens ting varmes opp, og "for lite" når ting skal putre... Det er mulig å slukke, slippe ut trykk, og tenne raskt igjen, uten at det går galt. Det er også lett å brenne ned teltet på den måten.
  16. Kompass bør alltid være med, men kriser har en tendens til å dukke opp i en form og på et tidspunkt da kriseplanen ikke virker. Dvs, når det regner, er mørkt eller vått på bakken. Tror en pakke fyrstikker i en ziplock veier mindre enn 20 g. Virker som en tryggere løsning.
  17. Har et TNF-VE25 som kom med en tube silikon, og etter nesten 2 år fikk jeg endelig smurt det inn. Fikk (leste) en anbefaling om å tynne ut silikonen med white spirit og påføre med pensel. Har ikke fått testet vannbestandigheten ennå men påføringen gikk veldig bra, og det ser ut til å ha tørket fint inn i sømmene. La blandingen være som litt tykk olivenolje, bruk pensel i omtrent samme bredde som sømmen og tørk over med klut om det renner.
  18. Svarte akkurat om på en annen tråd om Mutha Hubba NX: Ytter først er helt OK med litt trening, også alene når det blåser litt. Antar det går en grense her men da er du vel godt utenfor bruksparametrene for "stappe teltet fullt av unger og dra avgårde"... Ad. telt fullt av unger er kanskje god ventilasjon viktigere enn absolutt vindstabilitet. Jeg kan også si mye positivt om kvaliteten - ikke en dårlig søm på teltet - og på servicen. Fant noen hakk på DAC-stengene etter et par turer og kontaktet MSR i Irland for å høre hva jeg burde gjøre. De sa jeg kunne sende dem inn for å få dem skiftet, eller de kunne sende nye ledd til meg, no questions asked. Til den prisen tror jeg ikke du går mye feil.
  19. Har Hubba Hubba NX, og har mye positivt å si mht vekt og ventilasjon som også gjelder tremannsutgaven. Antar at denne også kan settes opp med yttertelt først, selv om det er litt plundrete. Det negative må være at teltet er luftig på grensen til trekkfullt. Tenker dere bruke det på eksponerte steder eller i fjellet ville jeg foretrukket noe lunere.
  20. Hei Fjellforumere Jeg har et sterkt ønske om å komme på telttur over tregrensen igjen før det blir vinter. Utfordringen er å finne en egnet rute. I sommer gikk jeg Finse-Raggsteindalen-Haugastøl og det var en bra rute. Har vurdert Finse-Krekkja-Haugastøl men forstår det slik at det er flere elver som bør krysses med bro. Og broene er etter det jeg forsto på Finsehytta tatt inn for høsten... Jeg vil gjerne forsøke å få inn en tur til, og kriteriene er over tregrensen på mesteparten av ruten mulig å gå uten krevende elvekryssinger (planlegger å gå alene) bør kunne gjøres på 2 overnattinger (ikke et absolutt krav) bør kunne nås - helst med kollektivtransport fra Oslo - på 4 timer (har bil, men deler den med resten av familien) Så om dere kjenner til områder som egner seg - si fra! Er i brukbar form og har utstyret i orden (hvilken førtiåring har ikke det). På forhånd takk! -Arve
  21. Det er flere ting her som jeg vil gripe tak i: Der er vi enige. Og derfor er det viktig å avgrense hva som er OK og hva som ikke er OK. Her argumenterer du mot deg selv mht vekt. Enten er den vesentlig tyngre, eller ikke. At du ikke forstår at ekstra motorkraft vil føre til mer slitasje er rart, men OK, la meg konkretisere: med motor vil du oftere havne i spinn-situasjoner fordi det tar lenger tid før du går tom for krefter i bratte motbakker på sti med motor vil du i de fleste situasjoner ha høyere fart og dermed slite mer på stien når du bremser eller svinger Jeg håper ikke at du egentlig mener dette? Her tror jeg du undervurderer utfordringene grovt. Det kommer mange fulldempede e-sykler som kommer til å gjøre det mer attraktivt å e-sykle på stier. Disse grove tunge syklene gjør det mulig å sykle enda raskere nedover (mer slitasje og konflikter med gående). Å tro at reglene ikke vil bli satt under press, bare fordi du synes de er rimelige i dag, er naivt. Det er selvsagt leit at dette medfører at noen brukere aldri kommer seg ut på stier, rett og slett fordi de ikke har styrke/utholdehet til det. Men jeg synes dette er en akseptabel pris for å unngå tyngre motorisert ferdsel på stier i marka og vidden. Husk at om ti-tyve år er alt elmotorer (enten batteri- eller hydrogenbrenselscelle).
  22. Er nok ikke helt enig med verken det eller @Haakon , når det kommer til ferdsel i utmark og på sti. En el-sykkel er tyngre, beveger seg raskere og har mer "motorkraft" enn en vanlig sykkel som drives fremover med muskelkraft. Så alt annet likt vil en el-sykkel slite mer. I en situasjon der turgåere alt er i konflikt med syklister ønsker jeg ikke noe som sliter mer, kommer raskere på andre samtidig som de gjør det enklere for flere å komme lenger inn i marka. Så er det avgrensningen. Sier vi nei til el-sykler på sti er det lett å trekke opp en grense mot alt som er motorisert. Sier vi ja til el-sykler med max 250W, max 25 km/t og krav til eget pådrag på kranken har vi ikke lengre prinsipielle argumenter mot de som vil ha 750 W elsykler med max 50 km/t uten eget pådrag. Da blir det bare gradsforskyvninger. Britene har et uttrykk: It's the thin edge of a wedge...
  23. Jeg vil tro at Bamse underst gir bedre beskyttelse mot skader fra bakken og bedre liggekomfort, siden Bamse ikke "gir" like mye som et oppblåsbart. Isolasjonsevnen blir totalt sett lik.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.