Bragvin

Som nevnt ovenfor flere ganger er dette et begrep som brukes svært forskjellig, noen tenker det i avstand og andre i tid, også er det jo svært individuelt hva som føles som en lang tur Personlig definerer jeg vel turer etter lengden jeg er borte og ikke lengde i avstand. Dagstur, helgetur, ukestur osv....grensa til langtur er nok for min del når det passerer en uke med telting ute i marka.

Kan føye til flere steder i Sulitjelma som er vel verdt et besøk på denne årstiden, Villumsvann, Fuglvann, Tjorvi (rett ved veien når du kommer inn til Balvatn). Fin tur fra Avelon (før du kommer inn til bebyggelsen i Sulis er en bru over vannet), gå opp til Furuhaugen- Villusmvann- Skuorta- Fiskelaus- Sølvbekk for så å ta Rosna og Fuglvann som avslutning. Troms som nevnt ovenfor er det flere svært lett tilgjengelige plasser, Ringvassøya er en av disse. Der er flere hundre vann som holder ørret av fantastisk kvalitet!

Joda, det er vel alltid en fare for infeksjon, derav Jod og flere spritservietter (i tillegg til lommelerka ). Sier jo ikke at dette er for alle å bruke, men det er ikke dumt å lære seg å sy noen enkle sting, om ikke for sin egen del så er det veldig greit om bikkja river en pote og det er langt til folk.

Her erfart at sutursett er ganske kjekt å ha tilgjengelig, veier ingenting heller. Ha sydd både hund og menneske på tur

imodium hadde jeg faktisk glemt og hadde det heller ikke med i fjor, noe jeg kjedelig nok fikk erfare konsekvensen av 😂 det blir pakket ned på mandag etter innkjøp 😉 Den første langturen er på 16 dager, ettersom man har to unger og den tredje er på vei begrenser lengden seg til omtrent to uker og to perioder i året. Kompetansen for bruken av det som er i pakken er selvsagt der, det er en forutsetning i min mening.

Da er årets første langtur bare et par uker unna, og den obligatoriske gjennomgangen av førstehjelppakka tas og evt påfyll gjøres. I den forbindelse lurer jeg litt på hva folk bruker ha med i sin pakke? Legger ved bilder av min, innholder; Sutursett, div smertestillende, bandasje, plaster, desinfeksjon, jod, pinsett, tennstein, vannrense tabletter, sårteip, strips, nål og bjørnetråd pluss noe lappesaker for telt o.l

Som kommentert lengre opp i tråden, er det småproblem med sekken nå så blir det større. Vet hva jeg ville valgt, har forresten en Osprey selv som jeg er svært fornøyd med 😉

Takk for en flott rapport og fine bilder Sørøya er ei flott øy å utforske, har selv vandret en del mil på den øya og fisket noen kilo ørret En øy som tanke stadig vender tilbake til, blir nok en tur til dit med årene

Det er vanntett 😉 har fått prøvd det skikkelig ut i dårlig vær, aldri hatt problemer der 😊

Hei. Heter Cloud 2 Ultra light. Teltet har holdt mål hele forrige sesong, og skal tas i bruk igjen straks Det holder bedre plass en jeg hadde trodd også, ligger 2 pers og hund inni på samme tid, sekken ligger ute med regntrekk da.

Har ikke betenkeligheter med det selv, så lenge en trygg på utstyret er det rimelig uproblematisk

Vinteren er fin det også, skiturer og isfiske i varmende solskinn, fantastisk naturopplevelser i fjellet hvor deler av naturen som har vært i dvale lenge kommer til liv igjen 😊 men savnet etter sommer dukker tidvis opp innimellom den nesten 7mnd lange vinteren 😉

Takk for det Ja det var akkurat det jeg også gjorde her jeg satt å se gjennom noen bilder fra fjorårets sesong, enda mye snø igjen her i nord men tida går fort

Dog vinterfiske er både flott og artig liker jeg bedre sommer- og høstfiske, så mens jeg nå sitter her å titter ut vinduet og venter på at over meteren med snø ute på plena skal tine så lagde jeg en liten film fra en fisketur med fruen. Var et par dager i august å fisket på yttersiden i Troms, det resulterte i to fine ørreter på over kiloen og en på ca 5hg.

Takk for fin rapport og fine bilder Kjenner jeg gleder meg litt til snøen her i nord slipper taket når jeg ser bildene dine

Hærlige bilder!! Så ut som en skikkelig kosetur det der

Hærlige bilder, få ting slår ei vakker vinternatt ute i skauen

Den funker som sagt helt gull til kosefyring, det beste med den er at den er helt stille! Så i den stille kvelden ligger man å hører på viltet og andre dyr som er i området, det er rett å slett bare vakkert

Hei. Jeg fyrer med den bare i innerteltet mitt, hvor stor høyde den krever tør jeg ikke påstå for mye om da jeg ikke har måtte tenkt på dette siden mitt telt ha en ståhøyde på 180cm. Men tror det skal gå greit om en har rundt meteren.

Har nå fått prøvd ut min siste invistering av turutstyr, en Origo 5100 Heatpal. Dette er en spritbrenner som bygger på et enkelt prinsipp, derav er det få ting som kan gå galt. Den er veldig enkel, veldig sikker, veldig pålitelig, lang brennetid og fungerer veldig bra. Har nå prøvd den ut litt og må¨si jeg er kjempefornøyd, den har en brennselcelle som man fyller opp med rødsprit (kapasitet 1,2L). Cellen lekker ikke ut noe væske etter den er fylt og er svært lett å monter til varmeregulator, også er det bare å sette varmeregulator med cellen i kaminen. Dette er ikke ikke det kraftigste av varmekilder en finner på markede, men med sin brennetid som er godt over det som oppgis av leverandør (5t) er dette et kjærkommet tilskudd til vinterturer i teltet. Bruker selv et telt fra Holmslett som heter Riverside (noen år gammelt) hvor det er god plass og god lufting, noe det forutsetter med denne brenneren. Det var minus ti på dagen og ned mot tjue på kveld/natten, men med min Heatpal holdt jeg til enhver tid fin temp inni teltet. Jeg invisterte i en ekstra brennselcelle slik at jeg til enhver tid kan ha en full klar til bruk, det skal sies at det er lett å grise ved påfylling av cellene om man ikke er litt tålmodig, men går fint når en har fått dreisen på det. Under turen min fyrte jeg opp brenneren ca kl. 15.00 og lot den stå å brenne i teltet mens jeg var på isen en tur. Da jeg kom inn i teltet en tid etterpå var det meget så komfortabelt, hadde i tillegg gravd en grei kuldegrop i ytterteltet. Ved ca 10-15 minus ute holder teltet en temp på ca 6 grader i gulvhøyd og 15 grader ca 50 cm over gulv (målt temp med telefon). Første celle brant ut etter ca 6t på full effekt som utgjør 1500w, og hvor tiden fordobles ved halveffekt. Kaminen til brenner fungerer fint og blir ikke så varm i sidene fra midten og ned at en brenner seg om en er borti den, toppen hvor all varmen stiger opp fungerer fint til å holde kaffekjelen varm for eksempel. Regulerering av varmen skjer ved å skyve på et "lokk" som åpner og stenger for brenneåpningen, en meget enkel mekanisme som fungerer bra. Skal man ta av toppen av kaminen for å steke/koke direkte over flammen løfter man bare av den øverste delen, det fungerer fint å da ta tak i nederste del av toppen uten å brenne seg. Den tar ikke for mye plass sammenpakket da halvdelene til kaminen går inni hverandre, og brenner/m celler ligger oppi. For mitt bruk er dette et fantastisk tilskudd til teltlivet på vinteren da den holder teltet mitt varmt til enhver tid og er så trygg og sikker som en får det. Da jeg har barn som også bruker å bli med på turer vinterstid er det viktig for meg å ha sikkerheten i førersetet, og med denne kan lite gå galt. Om den tipper skjer det lite, det er ingen gass/væske under trykk og ingen farer for lekasje. Men det skal sies, dette er ikke en av de råeste varmekildene på markede, den leverer 1500w. Man sitter ikke å svetter i teltet om det er bikkje kaldt ute, men man har en fin lunk i teltet som gjør at en heller ikke fryser . Brukte primus i tillegg under matlaging og morgenfyring for å få det kjapt varmt i teltet, og varmt ble det da fort også! Pluss; Lang brennetid, enkel og sikker, praktisk, holdbar, stillegående, ikke for kostbar. Minus: Lite varmespredning, vekt, pakkevolum. Det skal sies at jeg trekker pulk på vinter, så verken vekten eller volumet finner jeg problematisk. http://www.toppfritid.no/båtutstyr/Diverse/ORIGO-5100-HeatPal-varme-og-kokeapparat-Holder-varmen-og-koker-maten100598-p0000001603

Da jeg med årene har slitt mere og mere med en kranglet rygg (flere prolaps) har dette preget teltlivet de siste årene, siste langturene i telt har jeg slitt skikkelig med å komme meg på bena om morgene og kunne brukt timer på å rette meg skikkelig opp. Etter flere runder med dette på tur fant jeg ut at nok var nok, det var på tide med en forandring! Enten måtte det bli omtrent slutt på teltlivet, eller så måtte jeg invistere i nytt liggeunderlag. Har tidligere brukt et lett og tynt skumgummi-underlag med folie på ene siden, dette har isolert godt og vært meget praktisk på tur sommer som vinter, men holdt ikke lengre må pga ryggen. Det endte med at jeg invisterte i et underlag fra Mammut, og dette vil jeg påstå er noe med den beste invisteringen jeg har gjort. https://www.fjellsport.no/mammut-king-size-pump-mat-cft-10-0-cm.html Med en R-verdi på 8.2 er du garantert å ikke fryse pga underlaget, det er god plass og du ligger som en konge på det. Etter å ha lagt ute i mellom minus 15 til 20 grader på vinteren kan jeg garantere at den holder mål i fht til R-verdien. Et annet aspekt jeg setter stor pris på er tykkelsen på det, med sine ti centimeter merker man ikke små ujevnheter som er under underlaget. Det er også såpass bredt (70cm) at en kan bevege seg i soveposen, legge seg fra side til side uten at en faller utenfor. Lengden er bra nok for de fleste med sine 198cm, holdt i massevis for meg som bare er 178cm. Underlaget er også robust produsert med 100% Polyester squareTX ™ 40D ripstop, Det tålte at bikkja mi med sine kvasse klør vandre oppå det og at en liten glo kom på det uten at det ble hull i det, Om det er noe en kanskje kan se på som et minus så må det være vekten som er på 1.59kg, og med en pakke størrelse på 57cm langt og 14cm i diameter vil det for de råeste lettvektsfolke bli i det meste laget. Men for min del som ikke teller gram når jeg pakker og heller ikke går av veien for en litt tyngre ryggsekk på ryggen til fordel for litt ekstra komfort, ja da er dette verdt hvert et gram og centimeter. Kan ikke huske at jeg noen sinne gang har lagt så komfortabelt på telttur som jeg gjorde med dette liggeunderlaget, ANBEFALES! Pluss: Vanvittig liggekomfort, robust og seriøs isolasjonsevne med en R-verdi på 8,2. Minus: Pakket størrelse og vekt 1.59kg Da jeg hadde en gammel sovepose som kan kalles velbrukt og litt til, så jeg mitt stikk for å kjøpe en ny siden jeg først var i gang med å fornøye utstyrsgarderoben min. Jeg har tidligere brukt både dun og syntet poser og gikk denne gangen for en syntetpose. Dette på bakgrunn av egenskapene til syntetstoffet ift til fukt, hvor komfort på en måte går foran både vekt og pakkestørrelse. https://www.xxl.no/helsport-svartisen-x-trem-v-black/p/1129746_1_style Jeg vurderte mange forskjellige poser, men fant ut jeg ikke skulle gå helt bananas økonomisk og kjøpte meg en Svartisen X-trem fra Helsport. Den ble også prøvd ut i den kalde vinter natta som lå mellom 15 og 20 minus, den ble også satt på sikkelig prøve da den ble fuktig i forkant av nattesøvnen. Dette er ikke blant di dyreste vinterposene, men heller ikke blant de absolutt billigste da den koster 2k på XXL. Den fungerte bra på turen, hadde som vanlig på meg longs og ulltøye inni den på natten men ikke sokker. Jeg sov som et barn gjennom hele natten og frøs ingen plasser, heller merket jeg ikke tendenser til at det ble kjølig noe plasser. Var god og varm på beina selv uten sokker (da disse lå til tørk i posen). Posen holder mål under de fleste forhold i vinterfjellet med en T-Ext på -38 grader og vil påstå å si at dette er mye pose for pengene! Pluss: Pris og tåler kulde godt selv om det er oppstått fukt. Minus: Vekt 2.8kg.

Takk for det 😊 Ja bikkja er jakthund i ordets rette betydning, felte de første tolv fuglene for han i sept i fjor. Han har et gromt søk, vanvittig jaktiver og er en viltfinner av rang! Men har gjennom høsten og mot vinter blitt heitere og heitere i fugl, hvor jeg har gått tilbake til knallhard grunndressur og mindre fugl kontakt da instinktet er så bra som det er. Nå er han også en erfaring rikere og holder seg forhåpentligvis unna vann på vintertid 😉

Den positive siden av turen er helt klart at bikkja berga seg, også er det deilig å kjenne på mestringen av å håndtere situasjonen.

Etter flere slitsomme dager på jobb hvor man virkelig kjenner på den kaotiske hverdagen av moderne tid melder behovet seg for å forlate det en for et øyeblikk, nyte livet slik man er skapt å gjøre det. Har en to dagers fri før arbeidshelg og det tar ikke lang tid før planen er spikret, det blir isfisketur på yttersida (Ringvassøya). Pulk og sekk blir nøye pakket, gleder meg stort til å prøve ut nytt utstyr som er handlet inn (Heatpal spritbrenner, Mammut King Size Pump Mat og ny sovespose). Været er upåklagelig, blå himmel og sol, idyllen er komplett når jeg ruller i stasjonsvogna utover øyriket. Endelig, jeg glir innover dalen med oppakkningen min mens Leo (en lykkelig eng.setter på litt over året) trekker ivrig i båndet. Det er tjukt av ryper så fokuset til bikkja er så som så i fht retningen jeg prøver å holde. Lyden av skiene og pulken som glir over snøen er magisk, det er lykke og idyll der jeg gliser fra øre til øre mens jeg speider utover et vakkert landskap. Så skjer det som ikke skal skje, en kort lyd av et feste ryker og all motstand fra pulken forsvinner. Jeg oppdager til min fortvilelse at festet mellom draget og hoftebeltet er ødelagt og kjenner øyeblikkelig et snev av irritasjon bygger seg opp, men kaster dette til side og lager en provisorisk løsning hvor jeg fester draget til sekken og tenker at dette er bare en liten utfordring som krever en praktisk løsning. Tråkker videre innover med litt mer motstand pga innfestningen av pulken, men det er overkommelig. Så er lyden der igjen, hullene på draget er så skarpe at de skjærer av tauet jeg fester med. Irritasjonen bygger seg opp, verken sol, blå himmel eller storslått natur kan gjøre noe med dette. Tanken på å snu slår meg, men jeg har bestemt meg for å dra på tur og på tur skal jeg da faen også. I ren irritasjon trekker jeg pulken for hånd etter meg, ski blir byttet ut med truger og jeg fortsetter innover. Det er blytungt og jeg får meg en skikkelig formsjekk, gjennomsvettet og med blodsmak i kjeften setter jeg camp litt tidligere enn planlagt. Jeg har i bakhodet at jeg må dra pulken for hånd tilbake også og gidder ikke dra nedover skogen til det opprinnelige målet for turen, men finner meg en fin plass som duger. Teltet kommer opp og utstyret inn før jeg tar isboret fatt og drar på isen, fisker litt uten noe lykke før jeg setter ut tre pilker og stikker til teltet. Det er på tur til å bli mørkt ute og magen forteller meg at det er påtide med påfyll snart, inne i teltet er det fin temp og jeg konstaterer at min nye Heatpal fungerer glimrende. Det er nok under ti blå ute nå, men med reinskinn i bunn og Mammut liggunderlaget oppå har jeg det ordentlig komfortabelt. Livet smiler og idyllen er tilbake, det er vindstille ute, stjernehimmel og nordlys som danser elegant innover dalen. Etter en kopp kaffe og litt avslapping i teltet stikker jeg nesa ut i kulda for å hente vann til matlaging og til morgendagen, Leo springer ivrig rundt omkring i mørket under stjenehimmelen. Livet er perfekt tenker jeg mens jeg fyller vann og trekker inn den kalde fjelluften som stikker i nesen. På tur tilbake til teltet roper jeg på bikkja men uten at noen hund dukker opp, jeg plystrer og roper flere ganger uten reultat. Dette er unormalt for en ellers så kontaktsøkende unghund, selv med en jaktiver over gjennomsnittet kommer han alltid inn på innkalling. Irritert over at middag blir utsatt får jeg på meg hodelykt og truger og vandrer i sporende til bikkja innover fjellet mens jeg kaller han inn. Etter en god halvtime roping og leting dukker det opp noe som ligner en hund men minner mest om en levende isklump. Bikkja har vært ute i vann! Han har blitt gjennomvåt og dressen er blitt et kompakt lag av is som dekker hele hunden. I redsel og frustrasjon roper jeg ut i den klare kvelden; HVA I HÆLVETE!! Bikkja er seriøst nedkjølt og det bærer i hu og hast tilbake til teltet, dressen må skjæres av hunden som rister og peser. Kommer oss inn i teltet og får av meg selv klærne, legger bikkje oppå meg selv inni min sovepose for å varme han opp. Det er som å ha en stor istapp oppå seg som rister, både Heatpal og Omnifuel går for fullt og det er sikkert 30 grader i teltet men føles som minus ti. Frustrert og forbannet på bikkje ligger jeg der og forbanner hele verden, vi er nå begge kalde og våte, soveposen min er våt og jeg er svært lite fornøyd med livet, Etter en stund har bikkja fått varmen og det er mer klamt i soveposen enn vått og kaldt, får på meg selv tørre ullklær og baller bikkja inn i varmetrekket sitt, en barnesovepose (som jeg heldigvis hadde tatt med om det skulle bli "bikkjekaldt" for kjøtern) og jakken min før jeg legger han på reinskinnet som ligger parallet med toppen av mitt. Til nå har det som kan gå galt gått galt, jeg åpner en øl som en liten trøst mens jeg koker vann til kaffe og mat, i dette øyblikket innser jeg at jeg faktisk like fort kunne blitt fri for hund, det kunne altså vært verre. Jeg legger meg på posen som er åpnet for å tørke så godt som mulig, finner frem boken min og leser litt mens vannet koker opp. Humøret stiger raskt ettersom varmen kommer tilbake og ølen blir tom, bikkja ligger ved min side og sover tungt, rypesteggen kjefter omkring ute i den klare vinterkvelden og livet er plutselig ikke så verst lengre. Maten smaker fortreffelig mens den skylles ned med en kald Bayer som heller ikke smaker fælt. Så glider jeg igjen posen mett og god, ligger på rygg og leser en tid før jeg slår av lyset og sovner så fort og tungt som en sliten kropp kan. Natta er svinkald utenfor, noe jeg finner ut når jeg våkner midt i natta og kjenner at noe øl må forlate kroppen. Det er sikkert mellom femten og tjue blå ute og på dette tidspunktet også i teltet, Leo åpner så vidt på et øye idet jeg karrer meg ut av teltet. Alt er plutselig magisk, stjeneklart, vindstille og et vanvittig nordlys som danser på himmelen over teltet mitt som står der som en svak glødepære av lykten som lyser på innsiden. Jeg er rask inni teltet igjen og faller like fort i dyp søvn igjen og våkner ikke igjen før nullsekshundre, denne gang av ei bikkje som ligger og rister ved siden av meg. Det første som slår meg når jeg åpner et øye å oppdager hunden som rister som et aspeløv er at han fryser fælt, men så hører jeg lyden av ryper springer i snøen før steggen setter i med sin fulle stemmeprakt. Den er rett utenfor teltveggen og dette vet Leo, han rister av jaktlyst og idet jeg kommanderer han til å legge seg ned hører jeg hvordan flere ryper tar til vingene. Dette er en fantastisk start på dagen, en opplevelse som får smilet til bre seg fra øre til øre på et morgenfjæs. Kaffen blir satt på kok, det mekkes egg og bacon til frokost (Leo får to stekte egg til sin store overraskelse) og livet smiler igjen. Jeg nyter starten på dagen i langdrag, spiser godt, drikker kaffe og bruker god tid i posen mens jeg fortsetter og lese i boken min. Turen blir avsluttet en dag tidligere en planlagt da engelsk setter i dyp snø ikke er særlig gøy uten heldekke på. Men vi fisker litt til uten hell, mistet en som hadde bitt på løpet av natten da hullet var frosset nedover (enda jeg hadde dekket det godt med snø) og ikke fikk den opp. På turen hjemover ser jeg sporene fra kvelden i forveien hvor Leo hadde løpt ut fra skogen og krysset isen, hvorpå han har løpt rett ut i ei råk. Antar han har jaget fugl og ikke tenkt annet før han havnet i vannet. Har hørt flere historier om unghunder som har druknet, falt utenfor fjellskrenter o.l i det ville jaget etter fugl. Det slår meg på nytt, det kunne ha blitt så mye verre resultat en det faktisk ble. Med dette drar jeg hjem i godt humør, selv om turen hjemover blir blytung da jeg må trekke pulken for hånd hele veien, men trøster meg med at det kan alltids bli verre Vel hjemme i sofaen sitter jeg og ler litt over hvordan turen utartet seg, men er takknemlig for opplevelsen og de nye erfaringer jeg har fått. Utstyret holdt mål selv om det ble mer styr enn planlagt, men på et magisk vis har man fått mer energi og klar for jobb helg i rus og psykiatri tjenesten. Livet i naturen er fantastisk, og enn så gale ting går er det bare å smile av det, for det kan alltids bli verre Ha en flott helg!!

Hei. Har selv et Holmeslet Riverside som har vært brukt i over 10år nå (Tent man kan bo i og mye bedre en lavo) hvor jeg nå har gått til innkjøp av en Heatpal, er spent på hvordan den fungerer på tur. Når du har brukt den på natta og generelt har du da åpen alle lufte luker i teltet eller bare i toppen (er jo åpning i døra)? Er veldig spent på hvordan det blir og hvor mye varme den gir i teltet mitt da det har litt mindre innvendige mål enn det du har ( 250&288 vs 270&312). Noen enfaringer og tips du har gjort deg med bruk av den i teltet mottas med stor takk? Mvh Michael