Larix

Både her, og på bildene til @Myriameter, over her, ser det ut som det er slange til langt større hjul enn det faktisk er Eller er det bare et synsbedrag? En slange som tyter ut av dekket ser jo gjerne noe overdimensjonert ut, men begge disse synes jeg virker i drøyeste laget.

Jaktklær😉

Hvis knirkinga ikke lar seg fikse, og er til så stor irritasjon at du ikke kan leve med den, så er sekken oppbrukt. For deg. Andre kan jo kanskje leve fint med knirkinga. Det er som @Marius Engelsen sier over her. Alder er ikke noen målestokk, i seg selv. For min del, så er en sekk utslitt når den ikke lenger funker til det jeg ønsker å bruke den til. Mine eldste sekker, som er i vanlig, nogenlunde regelmessig, bruk, er fra 1992 og 1994. De er fortsatt i god stand, uten sjenerende skavanker. Sekken jeg fikk til konfirmasjonen, i 1988, derimot, er slaktet og har blitt til lommer og pakkposer, m.m. Den ble etter hvert så slaskete at de ikke var god å bære. Den ble vel "omdisponert" på begynnelsen av 2000-tallet.

Den tror jeg blir voldsom som "fiskeveske". Sørlig hvis du allerede, gjerne, har ryggsekk. Dem er ganske stor, nærmest som en reisebag. Så sjekk i hvert fall mål, før du eventuelt handler.

Det er i hvert fall bart, og tørt, i lavlandet i Stange og Løten.

😄 Det trodde jeg og😉 Og de har jeg aldri sett, så jeg skjønte ingenting av svarene. Og ikke av spørsmålet heller, viste det seg😆

Det heter te-knekt😁 Når det er snakk om kaffe, så er det enten doktor, eller karsk😉 Beklager OT😬Jeg klarte ikke å dy meg.

Tja🤔 Fra og med i dag, så den kan jo være kjøpt i går😉 er det forbudt å inneha kniver med lengre blad enn 25cm. Og unntakene er så mange, at jeg er litt usikker på om det faktisk er forbudt. Aktverdig grunn, som gir unntak, er f.eks. friluftsliv.

Aha! Så det var derfor den fungerte så bra, og forsvant😄 Har god erfaring med den😁

Har padlet den delen med kano for mange år siden. Tror det må ha vært ved Storbekkoset vi begynte. Rundt sankthanstider så var vannføringa såpass lav at det ble noen kilometer med "sparkekano" i starten. Hvordan forholdene er nå, vet jeg lite om. Ei heller hvordan forskjellen på en kano og en packraft er, med tanke på dybde. For øvrig, så var det en fin og lettpadlet tur. Storbergseterdammen husker jeg ikke, så den kan ikke ha gjort noe videre inntrykk, eller bydd på store problemer.

Enig. Flere av Fjällräven sine, deriblant Keb Gaiter, og den til Haglöfs har stramming nede. Jeg har faktisk ei (slaskete) TNF zip-offbukse, når jeg tenker meg om. Den blir ikke mye brukt.

Classic SD er lommerusk

Tenkte å foreslå Fjällräven Keb Gaiter, som er ei bukse jeg trives veldig godt med, men den blir trolig "for mye" i forhold til det du spør etter. For øvrig, så har Fjällräven en god del zip-offbukser i sortimentet. Og noen av dem er ganske "enkle". Bergans har også ei. Også har Haglöfs ei som ser ut til å treffe ganske godt på dine kriterier.

Det holder å kjøpe en slik; https://www.leatherman.com/bit-driver-extender-131.html for å kunne bruke standardbits i en Leatherman. Denne tar både Leatherman sine spesialbits, og standard.

Her dukket det opp en luring som må være ganske spot on. Litt tung, i forhold til de eller enkleste Victorinoxene, men ellers... https://www.norma.as/gerber/1059853/gerber-armbar-slim-drive-onyx-multitool-4-funksjoner-9-6cm-71gram

👍

Personlig så synes jeg ikke eggfasongen til verken Victorinox, eller Leatherman er noe særlig å spikke med, men en får da fliset opp litt opptenningsved, som du etterspør. Sløying av fisk, i den grad jeg driver med det, synes jeg er noe griseri med foldekniv, og styrer derfor klar av det. Derfor aner jeg ikke hvem som egner seg best, men det kan vel se ut som de to europeerne har litt mer egnet bladfasong.

Bantam finnes også i en Alox-versjon. Litt mer robust, og ingen pinsett, eller tannpirker, som kan mistes. Hvis du skal noe opp i funksjoner, så ville jeg ha prøvd å lete opp en slik: https://www.leatherman.com/crater-c33t-28.html

I så fall, kommer du vel ikke enklere ut enn denne: Victorinox Bantam Personlig så synes jeg skrutrekkere, uten noen form for lås, er bortimot verdiløse, men det er smak og behag, og da blir det straks litt mer omfattende.

Skrujern, som i til rettsporsskruer?

Hadde det vært glatt lær ville jeg glatt😁 Kjørt voks. På nubuck ville nok mange valgt noe annet, for å bevare finishen, men jeg hadde kjørt voks på det også😉 Personlig foretrekker jeg bivoksbaserte varianter. Grangers g-wax er en favoritt, til det meste.

Er det glatt lær?

Det er jo ikke direkte feil, men det er en forenkling. Det er mange, komplekse og sammensatte årsaker til at arter forsvinner. At arealendringer er en viktig årsak, er det ingen tvil om, men hogst er bare en lite del av dette bildet. I tillegg, så er, artssammensetningen dynamisk. Arter kommer og går, over alt, hele tida.

Problemet er at interessene krasjer. Ikke bare kapital mot natur, men verneinteresser, mot verneinteresser. Skogen kan være en av løsningene når vi skal fase ut olja, men da må vi faktisk hogge den. Og, når det gjelder andelen naturskog, så så våger jeg meg på å gjenta påstanden om at det finnes store områder i Norge som aldri kommer til å bli hogd, pga beliggenhet. Når det gjelder tilbakegang av arter, pga hogst, så er vel mesteparten av disse artene som danner denne statistikken, tilhørende i helt andre himmelstrøk enn våre. Det finnes også arter som er avhengig av den skogen vi driver. Så dette er laaangt fra noen svart-hvit problemstilling.

De fleste områder som hogges i dag, er områder som også har vært hogd tidligere. Så, selv om det ikke alltid ser slik ut, er det altså, i de fleste tilfeller, kulturskog som hogges. Det er store områder som er "økonomisk vernet", fordi det rett og slett er for dyrt å få ut tømmeret. Det meste av disse områdene kommer aldri til å bli hogget, men det er lite fokus på dem. Fokus er på vegnære områder, som er vegnære nettopp fordi vegen er bygget for å drive skogbruk. Det er der det registreres sjeldne arter, nøkkelbiotoper, osv., og det er der publikum engasjerer seg. Også kan det være greit å huske på mesteparten av skogarealet som hogges er en del av næringsgrunnlaget til noen. Hvis jeg ikke husker feil så er en gjennomsnittlig norsk skogeiendom på 4-500 da. På midten av 90-tallet ble det regnet med at en skogeiendom på ca 3000 da var stor nok å holde en person sysselsatt på heltid, med mulighet for å ta ut tilnærmet ei industriarbeiderlønn i året. Snaue 10 år senere var dette tallet tredoblet. Det betyr at de aller fleste skogeiendommer i dag er ei brikke i puslespillet som utgjør næringsgrunnlaget til et gårdsbruk. Og gudene skal vite at resten av næringa, for de aller fleste, heller ikke er noen gullgruve. Også står vi jo i en situasjon der vi har behov for å finne nye energikilder. Hva skal vi få kraft fra i framtida? Ikke skal vi brenne olje, ikke skal vi bygge ned vassdrag, vindmøller er noe styggedom, atomkraft er fyfy, og jammen er det ugreit å hogge en fornybar ressurs som skog også. Noen må snart bestemmes seg For en ting er sikkert, energibehovet vårt kommer ikke til å gå ned, i overskuelig framtid.