Snutemor

Når du kommer fra lyset er mørket alltid mørkest. Hva med å gå ut i skogen bak huset før det blir mørkt, og å være der i skumringen? Helst en stjerneklar dag. Prøve å venne seg til å være ute mens det gradvis blir mørkere, med tryggheten (huset) rett i nærheten? Da har du retrettmulighet hvis det blir for skummelt.... Jeg er ikke redd for mørket selv, men er redd for mye annet, og vet veldig godt at det eneste som hjelper er å utfordre seg selv på det man frykter mest, et lite museskritt av gangen. Ikke at noen forklarer deg at det ikke er farlig. Da føler man seg ikke mindre redd, bare dum i tillegg.

Spør på facebookgruppen Sopp og nyttevekster. Der er det mange med veldig mye kunnskap, fra hele landet.

Jeg bruker ikke DEET. Har liksom ikke helt sansen for å smøre inn barna eller meg selv med noe forskere sier kan ha eller ikke kan ha samme effekten som nervegass. Mulig at risikovurderingen min ville vært annerledes i et område med malaria. Malaria er også litt kjedelig å få har jeg hørt. I sommer brukte jeg en hjemmesnekret variant med lavendel, eucalyptus citriodora og olje. Det funka på meg nå i Afrika, men skal ikke si sikkert om det var en faktisk effekt av sprayen, om det var placebo eller at jeg stirret såpass strengt på myggen at den ikke turde å lande. Men jeg er ikke kresen jeg, virkning er virkning.

På bærtur med egne og andres barn Skrubbsår på kneet, blåbær i magen, krypdyr og insekter og en stor verden å oppleve. Tre år er en magisk alder.

Tur til Anse Major. Strand uten veiforbindelse helt vest på Mahe, Seychellene. Fra havnivå, opp til rundt 450 meter, ned til havet igjen, og samme veien tilbake. Ikke en tur å legge ut på i regnvær, sleipe steiner som fungerer som rutsjebane et par hundre meter rett ned frister lite for sånne som meg med adrenalinintoleranse. Men i fint vær er det en nydelig tur. Selv om 28 grader og luftfuktighet på 80 % ikke er for pyser. Men det er vi såklart ikke, Bestemor på 65, 17-åringen og jeg. Dit skal vi, til stranda der nede. Paradisstrand på paradisøy. Og så opp igjen...

Ikke i dag men i går: tur på Moyennes Island, en øy i en av nasjonalparkene her på Seychellene. Vakkert på overflaten, men vannet skjuler en tragedie. 80 % av korallrevet er dødt, mest pga gjentatte el Ninjoer, som gjør at vannet blir varmere enn normalt. Ikke mange gradene som skal til før korallene koker over og dør. Med det forsvinner de små fiskene som lever i korallrevet, og deretter større fisker som lever av småfisk. Og dermed maten til menneskene. Global oppvarming føles mye mer konkret her, og har en større bevissthet hos folk. Det er satt igang tiltak med å plante ut koraller drevet fram på "planteskoler". Veldig interessant, men dessverre ikke noe man får lov til å komme og se dersom man er en helt vanlig besøkende fra Norge. Men tur får man lov til å gå, så lenge man er forsiktig. Noe for Prekestolen?

Turrapport fra en bitteliten øy i et ganske stort hav veldig langt unna Norge: gikk til stranda, drømte meg bort til Lofoten og Vesterålen, og gikk hjem igjen. Og sånn går nu dagan.

Et annet perspektiv på sydpolferden til Amundsen: Snille hunder kommer ikke til Sydpolen Veldig, veldig morsomt skrevet om en ikke-fullt-så-tøff cocker spaniel og hans veldig, veldig tørste eier, bibliotekaren, mens de følger Amundsen stadig sydover. Poenget med å komme først til et ikke-sted midt i isødet står ikke helt klart for hovedpersonen Tassen, og etterlater ikke Amundsen sånn altfor mye ære. Det stolte norske sydpolsfelttoget hviler på litt for mange løgner og altfor mange hundelik etter Tassen sin mening... Morsomt, gjenkjennelig og litt trist hvis man er hundeeier eller biblitekar eller begge deler.

Sovepose som kan kobles sammen med din. Du kan hun varme seg på deg om hun fryser...

Tja, alt er enkelt når man kan det. For de som ikke har vokst opp i en fiskehåv og ikke vet venstre og høyre på en fiskestang, kan det være utfordrende nok å vite hvor man skal plassere seg for i det hele tatt å ha en minimal sjanse for å få fisk. For ikke snakke om å skulle lære bort riktig kasteteknikk når snøret er surret 15 ganger rundt nærmeste grantre. Eller å vise tilstrekkelig entusiasme til at junior ikke går lei når det viser seg at det var elvebunnen på kroken, ikke fisk. Denne gangen også. Jeg kan underholde og sysselsette et tosifret antall treåringer samtidig med mark, blader, kongler og maur, men med én femåring og en fiskestang er sjansen stor for at det ender i krampegråt, fiskekrok i leppa og sammenbrudd for oss begge. Nei, gi meg forsvarets matkontainer, hjemmelaget kjøttsuppe, femteklassen til sønnen min, et hemmelig tursted, leirbål og dyrebæsj-quizz. Stas og snakkis i lange tider etterpå. Det er ikke fisk alt som glimrer...

Takk for tips! Setter den også på lista over aktuelle

Jeg har denne, og er veldig fornøyd. Nå er det veldig individuelt dette med hvor lett man fryser osv. Når det er rundt 0 grader trenger jeg ikke mer enn denne. Men jeg er ordentlig frysepinne, og når det kryper ned mot 10 minus på natta må jeg kle på meg flere lag ull. Har synmat 9 under meg.

Tusen takk, det kan godt hende jeg gjør hvis det passer sånn Godt å høre at det ikke bare er meg som sliter med å passe inn i "riktig" form og fasong. Og fint at du har funnet flere som passer deg. Det gir håp for meg også! Da har jeg noen modeller å teste ut

Takk for tips, skal se på disse

Ikke så mye hjelp fra meg, men vil bare si at jeg synes du er tøff som finner måter å komme deg ut på, selv om du er redd for hoggorm Bedre å kle på seg gamasjer enn å sitte inne og ikke tørre å gå ut.

Jeg skal kjøpe ny sekk til langturer. Har arvet en Fjellsport Sølen 60 l, men den er for liten for alt mitt pikkpakk, og hoftebeltet havner godt over hofta mi. Er 170 høy og ganske normalt bygd, bortsett fra at jeg tydeligvis har laaaang rygg. Fikk en lowe alpine airzone til jul, men selv ved å regulere rygglengden blir hoftebeltet til et magebelte. Samme med en Bergans 30 l jeg har. Og det er ganske ubehagelig å gå med. Noen tips til sekker jeg kan se på?

Såklart det er lov. Men et lite, vennlig tips Jeg forsøker å tenke på hva slags intensjon jeg har med det jeg sier. Er det for å øse ut frustrasjon og lufte alt jeg har på hjertet? Da kan jeg si akkurat det jeg vil på den måten jeg har lyst. (Med noen få begrensinger i lovverket angående trusler, hatefulle ytringer osv) Men hvis jeg ønsker å overbevise andre, tror jeg det er lurere om jeg er mindre bastant og forsøker å respektere meningsmotstandere mine. Folk som leser blir mer velvillig innstilt til den som oppfører seg på en ordentlig måte. På arbeidsplassen min ender gjerne diskusjoner med at den ene debattanten klasker en spade i hodet på den andre. Selv om den som slår føler seg sterkt forulempet og mener seg berettiget til å gå til angrep, blir vedkommende sjelden møtt med sympati fra omgivelsene. Budskapet drukner lett, både i barnehagen og på nett, dersom formidlingen blir feil... Selv er jeg fryktelig lite glad i slike hundeparken der man sjelden kjenner de andre hundene. Hunder som er i hundeparken KAN være aggressive, engstelige, dominante, og mange eiere følger ikke med eller leser ikke hundespråket godt nok til å skjønne om det som skjer der ute er ålreit for hundene eller ikke. Noen få, trygge, sosiale, lekne hunder kan nok ha stort utbytte av å løpe rundt på en sånn plass, men for veldig mange hunder, min egen inkludert, er ikke et slikt tilbud egnet til å stimulere i det hele tatt. Min hund, en italiensk vannhund, lever for tre ting: å svømme, å bruke nesa på å søke etter gjenstander, og å bli klødd bak øret av meg eller andre i familien. Så lenge han får dekket minst to av de behovene de fleste dagene i uken, tenker jeg han har et godt liv. Det er MITT ansvar å dekke de behovene, samtidig som jeg må passe på at det ikke går ut over andre. Ikke samfunnet sitt ansvar, ikke naboenes. Jeg har selv valgt å ta på meg det ansvaret det er å ha dyr, og den dagen jeg hypotetisk sett ikke klarer å ivareta det ansvaret, må jeg i så fall vurdere hva som er best for han. Mulig omplassering da er det riktige, muligens også det utenkelige ordet avlivning. Det er dessverre også en del av ansvaret mitt som dyreeier å avgjøre når det beste for hunden og omgivelsene er at den ikke lever mer. Jeg vet at finn er full av hunder som trenger nye hjem, men jeg synes det er mer et bilde på at det er for enkelt å skaffe seg kjæledyr, og at mange ikke har tenkt over konsekvensene det innebærer. Det er ikke en menneskerettighet å ha dyr, det er mer en bonus man opparbeider seg med en kombinasjon av heldige omstendigheter og egeninnsats

Støtter forslaget om å prøve en natt eller to ute i nærområdet før dere kaster dere ut i ukestur på fjellet. Barn synes som regel det er morsomt å telte uansett hvor nærme stuedøra man er. Og så finner dere lettere ut hva som passer for dere og ikke. Kanskje dere kan låne telt/primus/kano/sykkelhenger av familie/bekjente/naboer/andre barnehageforeldre, alt etter hvor gamle barna er og hva slags tur dere har lyst til å prøve dere på Da slipper dere å bruke penger på utstyr dere ikke vet om dere kommer til å bruke igjen...

Nærtur i Ronja Røverdatter-skogen, ganske så rett utenfor døra mi. Et glimt av den lokale fauna: The hills are alive with the sound of .... frosker. Som gjorde det frosker gjør for å bli froskemamma og froskepappa. Heisann... Blir du hjem og ser på frimerkesamlinga mi? En nydelig, finfin dag for både frosker og mennesker

Her er det mange forskjellige meninger om emnet: https://www.fjellforum.no/forums/topic/39636-vann-på-tur/ 😊

Langfredag morgen. Nytt påfyll av snø! Jippi liksom. Heldigvis klarnet det opp til skyfri himmel utover kvelden. Etter en kald natt ble vi vekket rundt halv fem av noe jeg er ganske sikker på var traner som tok seg en dans på morgenkvisten. Forsøkte å få sett dem, men de ble skremt, muligens av mitt bustete sovehår. Sorry traner, nestegang skal jeg ta med hårbørste og føner. Andre av lokalbefolkningen var mer vennligsinnet. Kanadagjessene kom for å hilse på de nye naboene flere ganger, men snudde i forskrekkelse og vantro da det viste seg at jeg ikke hadde kaffe å tilby, kun te. Ettersom hunden min er av den rause sorten og ikke er så nøye på hva som er menneskemat og hundemat, og har et anarkistisk forhold til mitt og ditt, valgte jeg for enkelhet skyld å hundesikre maten. Nesten så jeg innbilte meg at jeg var i Alaska. Hadde det kommet en bjørn, ville jeg garantert ha snakket engelsk til den. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Har du forsøkt å ha den i en veske? Jeg er hundeeier selv, og kjenner meg ikke igjen i at samfunnet motarbeider oss hundeeiere eller at det sosial aksept for å nekte oss alt. Jeg og hunden møter blide folk hele tiden, og savner i grunnen ingen tilrettelegging? Er enig at det er dumt med helårs båndtvang, men det finnes hunder som aldri kan gå løse pga sterk jaktlyst, de stikker av osv. Mange klarer å gi dem et flott liv likevel.

Hva slags "snor/line" bruker dere, og hvor kjøper dere den? Hilsen tarpnoob *Føler seg litt som den plagsomme lillesøsteren som henger rundt de store gutta og suger til seg alt det kule de snakker om*

Liker du kokos? Vi har familie på Seychellene, og der bruker de ofte kokosmelk der vi ville brukt kumelk. For eksempel i semulegrøt eller semulepudding. Jeg har samme forhold som deg til grøt, men med kokos og gjerne litt frukt synes jeg det blir godt. Det er mulig å få kjøpt tørket kokos malt til mel bla på iherb (muligens på innvandrerbutikker på Grønland også?), det må være mulig å blande kokosmel med havregryn og så tilsette vann på tur. Har ikke prøvd, men har tenkt å prøve. Men hvis du ikke liker smaken av kokos er det jo såklart ingen vits ☺

Lille frøken Viperia lå og solte seg da vi kom forbi på tur i dag. Kanskje hun var lei seg fordi hun ikke hadde fått noen invitasjoner til hytteturer i påsken. Jeg spurte ikke. Bare løp i stor sving rundt henne og fort, fort videre. Bare fordi jeg hadde så god fart selvfølgelig. Ikke fordi jeg var redd eller noe sånt. Inni meg var jeg helt stoisk.