Omnilite

For de som ikke er gammelnostalgisk kan denne fra Bergans være et alternativ.http://www.dntbutikken.no/main.aspx?page=article&artno=1587160 Eventuelt dunskjørt eller Kilt som vi har blitt enig om å kalle det i denne tråden 🙂 https://www.fjellforum.no/forums/topic/41208-dunskjørt/#comment-371241

McKinley Moonlite 2 Helsport Nordmarka 2 Frisport Extreme 6-8 Lavvo Backpacker 1 gapahuk Hilleberg Tarp 10UL Magasinet tarp Hilleberg Unna Hilleberg Tarra Hilleberg Keron 3GT Hilleberg Saitaris Hennesy Hammoc Explorer Deluxe Asym zip ..

Avhenger av type tur og årstid. Vinter går det mest i pulverkaffe og vann fra thermos eller ferdig på termokopp. På småturer ellers som vinter, men det kan hende jeg har med en liten brenner og varmer vannet. På turer der pausen også er viktig er Jetboil med kaffepresse blitt en favoritt. På ut "ut av bilen" tur også kaffepresse. Hva som velges avhenger også av hvor mye vekt som pakkes med og hvor god plass det er i sekken.

http://www.bndskigear.com/dynafitcrampons.html Disse 3dje parts skarejernene har 6mm og 12mm gummiklosser som følger med. Finnes også en låseanordning til å låse de fast til skien. https://www.wildsnow.com/5228/bd-ski-crampons-review/ Det er to huller bak på Dynafit skarejernene, vil tro at ideen er å kunne feste en spacer der, men hvorfor det ikke finnes originalt er litt merkelig.

http://skimo.co/fritschi-vipec-ski-crampon Skarejern til Fritschi Vipec har en justerbar anordning på oversiden som kan kompenserer på alle hælløfternivåene. Disse dørstopperene fra jula kan kanskje være et alternativ ved bruk av korte forsenkede skruer og låsemutter, evt lim og tape. http://www.jula.no/catalog/bygg-og-maling/beslag/vindu-dorbeslag/dorstopper/dorstopper-316406/ Ellers så finnes det et utall selvklebende "bumper feets" eller "bumpon". Selv har jeg inntil videre benyttet en form for møbelknott i gummi som jeg har tapet fast med relativ mange runder. Skal prøve å finne en gummiknott som er litt høyere nå i vinter. Med gummi permanent festet på skarejernet, så bør høyden på denne kanskje være tilpasset nivå 1 på hælløfteren, på høyeste nivå vil den da ha litt mindre effekt (avhengig av høyden på løftet). Uansett vil en ikke ha behov for skarejern når støvelen er i det flate nivået.

Nei selvsagt ikke. Med mindre du har skarejern av den typen som er skrudd fast flatt på skia så flexer skarejernet i front. På Dynafit sitter dette i bakkant av bindingen. Monterer du jernet på skien så ligger det nedpå, men det er sålen på støvlen som presser jernet ned i snøen, slik at det går mindre ned i snøen som er lik avstanden fra toppen av skien til sålen på støvlene (- materialtykkelsen på jernet). Setter du hælløfteren i øvre posisjon blir avstanden større og jernet biter dermed dårligere jo mer hælløft du har. Det betyr egentlig at det er brattere, og da trenger du egentlig mer bitt i skarejernet. Bildene viser forskjellen på hvordan jernet ligger på skien, og hvordan det blir i forhold til sålen på støvlen.

Skarejern sitter helt utrolig bra på hardt føre! Avhengig av binding/støvel (avstand mellom såle på støvel og toppen på skien) kan det lønne seg å lime en gummiknott på oversiden bakerst på skarejernet. Det gjør at du får trykket jernet enda lengre ned i snøen, og dermed sitter det enda bedre.

Toaks titankjele/kopp 550ml. Kostet 25$ fra Aliexpress. 95mm i diameter veier 122g med stuffsac, 109 med lokk og 83g plain. Er i 0.5mm titan så solid, finnes i en "Light" utgave i 0.3mm som veier ca 30g mindre, den er uten målestreker og selvsagt slappere i fisken. Går en 100g gassboks oppi, med en 45g FMS 300T blir totalvekten 371g med stuffsacs og full gassboks blir det ganske kompakt og lett kjøkken inkludert drivstoff. Rosinen i pølsa er at den passer brillefint oppå Svea123😊

Eh..hvis de ringte etter hjelp hadde de minst 1mobil. De fleste mobiler i dag har lommelyktfunksjon.. Med mindre de brukte opp strømmen til å ta bilder av utsikten og sende de på Snapchat skulle de i teorien hatt lys nok til å komme seg til sivilisasjonen. Så ikke ut som det var noen umiddelbar fare for å falle utfor en skrent heller:-) Håpet det var halv ti at meldingen ble publisert og ikke da de ble overasket av mørket.. fordi det ble vel mørkt rundt kl 18.30..

Du må la den stå i off og alt åpent noen minutter etter den har slukket, da forsvinner trykket på flaska og du kan koble fra med minst mulig søl når du bryter leir. Jeg stenger ventilen ved flaska først når jeg skal skru av uten å koble fra drivstoffet. Så lar jeg brenneren slukke, sa tømmes slangen og det er ikke kontinuerlig trykk i slangen når brenneren ikke er i bruk. Altså det er kun trykk på flaska. Så stenger jeg inne ved brennneren når den er avkjølt, da sitter ikke spindelen så hardt når den skal åpnes igjen.

Avhengig av gruppas størrelse så er det alltid en fordel med minst to, og det er like viktig i en tomannsgruppe. Benyttes det som aktiv sikkerhet slik at det er i bruk, kan det holde med ett. Men om du har det med som passiv sikkerhet, er det litt dumt om den som har tauet seiler av gårde..

Levegg på vinteren er egentlig en "vitenskap" i seg selv. Det gjelder også å forutse hvor snøen havner når det føyker, slik at levegen ikke bare er noe man bruker for å ta av for vinden. Det er lett å kun tenke på at stengene skal holde oppe teltet om det snør, kuppeltelt er bedre i så måte. Når stengene krysser så handler det også om hvordan de motstår annen belastning fordi de mekanisk er "koblet" sammen i krysningspunktene. Det er viktig å sette opp teltet riktig i forhold til vinden, men denne kan selvsagt snu. Hvis du har prøvd å observere telt i vind, så vil du se at stengene bøyer seg (flexer). Hvor mye avhenger av tykkelsen. Doble stenger vil gjøre stengene stivere og dermed vil ikke de bøye seg så lett. Men bardunene har også til oppgave å ta oppkrefter fra vinden. Er de festet i stangkanalene så er også bardunretningen og strammingen viktig for å unngå at stengene bøyer seg. Det er også avgjørende for hvor bra bardunen fungerer om den har ett eller flere festepunkter i stangkanalen, og om du kan justere strammingen mot hvert festepunkt, selv om du ender opp med ett "pluggpunkt" i enden på bardunen. Doble stenger vil være mer tilgivende mot dårlig/ barduner som løsner. Jeg har ikke Fjellheimen, men både tunnel og kuppel i den tøffeste serien fra Hilleberg. På tunellteltet er det 2 festepunkter på stangkanalene, disse strammer jeg sånn at teltet akkurat ikke deformerer seg, og passer på at bardunen går skrått mot vinden. Da blir det veldig mye stivere. Kuppelteltet har et bånd innerst som kveiles rundt stangkrysningene som da både kobler stengene bedre mekanisk sammen, og er starten på bardunen som har til oppgave å "holde igjen". Jeg har enda ikke opplevd forhold der jeg har tenkt at nå skulle jeg hatt doble stenger. Jeg har tidligere tenkt jeg skulle anskaffe det, men da et nummer tynnere stenger i stedet for samme som originale. Grunnen til det var at det var da en måte å spare vekt på når jeg dro på "godværscamping" ved å ta med tynnere/lettere stenger. Etter hvert som jeg har fått erfaring med teltene har jeg slått doble stenger fra meg. Jeg har teltet i vær der noen telt reiste avgårde, på andre vrei og bøyde stengene seg som våt spaghetti, og det var utrolig at de ikke brakk. Samme vind plaget ikke teltet mitt nevneverdig. Et annet telt som "ler" av vind er TNF VE25. Har du doble stenger er du selvsagt på den sikre siden og har større sikkerhetsmargin. Kjenner du teltet ditt vet du også litt om hvordan det oppfører seg i dårlig vær, du vet kanskje ikke hvor grensa går, men du vet kanskje når du begynner å føle deg ukomfortabel. Har du mulighet til å la være dra på tur om værmeldingen er dårlig, trenger du kanskje ikke sikkerhetsmarginen, men når du først er ute er været en av de tingene du ikke får gjort noe med.

K2 Lockjaw har trinser som har en flat aluminiumsring ytterst og et fleksibelt plastanordning mellom. Med første øyekast se de ut som vanlige faste trinser, men plasten skal flexe på samme måte som en lærtrinse. Jeg har Gipron (155), men synes de blir for tunge, men i dyp snø bruker jeg de. @Lompa nevner problemer med feste i skrått terreng, jeg har merket det, det samme gjelder om jeg går "veldig fort" i en hard løype. Men jeg opplever ikke at det egentlig er et stort problem med mine BD Traverse/Expedition i 155. En annen ting med trinser er hvor mye snø de drar med seg opp igjen, altså om det henger snø fast når de løftes ut av snøen. På dette området er f.eks BD stavene bra. Låsingen er også veldig god. Når det gjelder lengde på teleskopstaver, så er det stort utvalg i staver som går til 145, men ikke så mange modeller går til 155.

Jeg har Grivel Haute Route jernene, og det er utvilsomt bra stegjern og vekten er lavere enn fullstål. De sitter forøvrig som støpt på mine TLT 6. Med stål i front tåler de selvsagt litt. En bekjent har Race 290, jeg ble litt misunnelig første gang de ble dratt frem. Vel halve størrelsen nedpakket og omtrent halve vekten. Inntil videre har i alle fall turene mine vært av en sånn art at de hadde dekket behovet. Selv ville jeg ville nok kanskje oftere hatt stegjern med i sekken med lettere og mindre jern. Et tau blir vel aldri for langt, kun for tungt.

Pumpa i flaska, da er den mekanisk beskyttet også. La flaska ligge i off posisjon noen minutter etter at brenneren har sluknet, da er systemet trykkløst og det blir ikke søl når du kobler fra. Lagrer imidlertid flaska tom og tørr. Siden det er 0.3l til Omnilite må du sikkert ha med ekstra fuel, bruker du en original Powerfue/Coleman fuel flaske eller 1l akrylat flaske til ekstra fuel, rull vindskjermen rundt denne siden den er større. Jeg har brenneren i en ultrasil pose, evt en vanlig plast innerst, så går brenneren i kjelen sammen med litt annet småtteri.

Ja det er de, de gir bedre feste enn smurning og glir bedre enn vegg til vegg tepper under skiene. Det er en regel som sier at feller skal være kun 2-3mm smalere enn stålkanten. Regelen stemmer den men det er når det er veldig bratt og du skal rett opp. Eller når du skal dra pulk. Til allround bruk vil du med en smal felle som glir greit og har greit feste oppleve at du ikke trenger å smøre. Lim på fellene og labb i vei og ha de på hvor du enn går, bortsett fra der du ønsker å få utbytte av en utforbakke. Det skal være temmelig bratt før du står og spinner, teknikken du bruker oppover har også innvirkning på hvor godt det sitter.

Jeg har bare en øks, du drar mer mot klatring om du skulle ha behov for to. Jeg kjøpte et Tenlon 7.9mm, i 30m. Så lenge du ikke skal klatre holder det. Veier også mindre enn tykkere. Skal du lage prusik til det er nok 5mm bra, maks 6mm. Tykkelsen på de er i forhold til tykkelse på tauet.

Ble denne "forskningen" på stibruk for eksempel utført på stier der det KUN ble syklet på og KUN ble gått på, først da vil man se den egentlige slitasjen? Er alle bildene med fot og sykkelspor i gjørma egentlig et resultat av at syklene har generert gjørma, med det resultat at stakkarer til fots har blitt nødt til å gå i den etterpå? Hvordan var egentlig stiene i marka før når ingen syklet på de? Å tro at har man regler eller "spilleregler" så vil alle følge den er en utopi. Egoisme kjenner ingen grenser. Se bare på vannskutene, når bruken ble myknet opp ble disse en pest og en plage i enkelte områder. Gjøres det samme med snøscootere har jeg ikke tro på at det blir noe anderledes. Selv med dagens regler kom jeg over et område i vinter der flere scootere hadde kjørt "bajas", lenge! Så selv om det finnes sykler som gjør det mulig å sykle "over alt", betyr ikke at det er automatisk riktig å tillate det.

Godt underlag er alltid greit uansett for å få stødigheten. Men Sievert Campus 3 har ikke pumpe, da trenger du at tanken varmes opp for å få trykk. (Self pressurizing). Radius 21 har pumpe så det er ikke avgjørende for den.

Det du kanskje vil ende opp med ved kombinert bruk er at du alltid vil måtte tolerere å bære på ekstra vekt om vinteren. Bakdelen med det er kanskje at om vinteren må du alltid ha mer annet utstyr også, så totalvekten blir høy. Dvs at du må ha med søkestang spade, mer klær osv osv. Selv om utstyret forsåvidt "er det samme", så er bruken forskjellig. Jeg kjøpte først stegjern til breturer sommer: BD Serac og isøks Raven pro i 70cm, men når jeg begynnte å planlegge Høgruta innså jeg fort at vekt pa altmåtte ned, og kjøpte nytt.. men jeg kunne fint dratt det enda lengre enn jeg gjorde, for med oppsummert totalvekt så ble sekken mer enn tung nok. Til toppturbruk på vinteren er underlagettrolig mindre blåis og stein. Det betyr at du kan bruke stegjern med aluminiumstagger, enten all over eller med stål front og alu bak. Du bør også se på hvor lett og godt jernene festes til støvelen, og det enkleste er da feste med bøyle foran til tech støvlene. Noe av det letteste du kan komme fra der er Camp Race 290, de veier 290g. Siden de er beregnet for tech støvler er det kun reim mellom front og bak, siden støvlene er stive i sålen trenger du ikke stivt stag på de. Tar også kun halve plassen av vanlige jern siden du bretter de sammen. Dette er altså et par stegjern som da har en vekt som gjør at du kan ha de i sekken også på turer der du egentlig ikke ser for deg å bruke stegjern. Jeg kjøpte selv Grivel Heute route de har stål foran og alu bak og veier 558g, men jeg ser at jeg egentlig kunne til mitt bruk spart 250g og hatt stegjern med oftere. Isøks på bre på sommeren brukes gjerne som stav for å kjenne etter sprekkers/snøbroer altså du går oppreist og terrenget er flatere, da trenger du en lang øks. I bratt terreng er en kortere øks greiere. Du har også stavene og de kan du bruke til noe av det du bruker en lang øks til om sommeren. Kanskje øksen blir brukt til et ekstra håndtak på vei opp et bratt stykke eller om du går baklengs ned da kan skaftet bli for langt om du må trykke det 20cm ekstra ned hver gang. Isøksen kan også plutselig måtte brukes til nødbrems. Jeg kjøpte en Grivel Heute route 48, sparte litt mer enn 100g mot en Raven Pro. K2 har forøvrig en "Shaxe", som er kombinert isøks og spade og veier drøye 800g. Ideen er god for strengt tatt bruker du ikke spade og øks samtidig, og du sparer dermed vekten av et ekstra skaft. Fungerer begge delene er det et alternativ. Ortovox spaden min har samme vekt som shax'en. Oppsummert kan du fort spare en mer enn 1kg vekt på å gå bort fra kombibruket og velge de letteste greiene til toppturbruk. Da er også vekten/plassen såpass liten at du vurderer å ta det med på flere av turene i stedet for å telle på knappene om du skal ta det med eller ikke.

Eneste du bør passe på når det nå blir kaldere og litt snø, sett den på f.eks et korkunderlag som brukes til gryter. Du kan selvsagt også ta et lag med alu-folie utenpå korkplata. Siden trykket bygges opp av varme bør ikke det den står på kjøle ned tanken. Har du f.eks fin fart på den mens den står på en stein, men flytter den over på snø, vil den slukke fordi tanken blir avkjølt.

Jeg hadde også 210 før i noe som hette "Ulriken Utfor", Platou fikk de laget av Atomic. De var fra den tiden fjellski var det man gikk på vidda med og de skulle være lange. 10cm lengre ski gir deg mindre enn 74cm2 ekstra bæreevne pr ski. Jeg gikk ca 500km på Ingstad i fjor og syntes ikke en eneste gang at de burde vært lengre. Er det bunnløst pudder synker du langt ned uansett, skal du kjøre i pudder må du ha bra fart for å flyte uansett. 90% av tiden er føret hardere og da spiller det ikke så stor rolle med flyten på samme måten. Det du vil merke med lengre ski er at bakskiene blir vanskeligere å få med rundt i svingene med mindre du har veldig gode ferdigheter og guts til å gi på. Dette er spesielt merkbart på litt kram snø når snøen er tyngre.

Prøv å få deg 35mm syntet også etter hvert, på våt snø er det det som fungerer, de bør du også bruke på skare. Ta 155 i stavene, jeg er 180 og bruker de på full lengde noen ganger når jeg skøyter på rando eller det er "stakeføre", dvs slakk nedover/flatt med god glid. Da får du mer snert i stavtakene. Siden de er teleskop blir de aldri for lange, for kort er værre.

Kutt bort det av fellene som kommer bak hælen, det gir bare dårligere glid. Pass på å runde de av slik de originalt er, ellers løsner de lett. Mohair er supert på tørrføre, på panzer-skare vil de slites merkbart, så ikke bruk se på det. På fuktig føre er syntetisk bedre fordi de ikke trekker vann, tåler også bedre skare. Jeg har Ingstad og Amundsen, de er hhv bredere og smalere enn Nansen. Har kun brukt 45mm mohair og 35mm syntet. Selv om jeg har 60mm har jeg aldri brukt de. De andre fellene sitter godt nok. Forskjellen i bredde gir omternt lik glid og likt feste, men jeg varierer type ut fra føre. Du vil oppleve at du søker ut av ferdige spor med feller på, rett og slett fordi det glir mye bedre på løst underlag. Når det er tørt føre og "lettsmurt", som f.eks blå extra er det enkelt å smøre, du kan lime fellene oppå kalde vokser. V45 og V50 drar jeg av med klisterskrape før jeg monterer feller. Mykere vokser vasker jeg av før jeg bruker feller (eller da bruker jeg kun feller) Du kan vokse fra tuppen til fellefestet foran og fra hælen og bakover. Jeg pusser aldri festesonen på ski med stålkanter.

Prøv skoene, fungerer de er det et "steal", hvis ikke er det ingen katastrofe. I lett terreng fungerer alle støvler. Har skoene for dårlig vridningsstivhet merker du det på følgende måte: Når du traversere på hardt underlag greier du ikke å kante nedeste skien skikkelig fordi du mister for mye kraft fordi sålen vrir seg. Skien blir dermed liggende flatt mot underlaget. Når du ploger så "hogger" tuppene tak i den minste ugjevnhet. Selv på helt slett underlag ned en godt preppet og ikke for bratt slalåmbakke, vil de "blafre". Styreresponsen blir generelt sett dårlig og skiene styrer deg og ikke motsatt. Manglende trygghet gjør at du egentlig ikke helt skjønner hvorfor du har blitt "så dårlig på ski".