Omnilite

Når jeg bruker Primus Primetech stove der oppbevaringsposen er isolert, så funker det gull med f.eks pasta. Koker opp pastaen, setter kjelen i "cozy'en", og kokkelerer det andre mens pastaen trekker. Er ikke mye varme som skal til for å gi pastaen et nytt oppkok før servering. Cozyen lukker helt på toppen, så med lokket på kjelen er det ikke så stort varmetap.

Hvis det ikke er noen som greier å trylle frem reservedelen: Kan du prøve å få tak i en wire-crimp (øyeterminal) som passer og krympe på en ny? En uisolert kabelsko av den kraftige typen vil kanskje holde midlertidig. Blir det for kort kan du prøve å få laget en ny wire.

Skal du telte i måneskinn og vindstille er det ikke så nøye hvordan du løser det, hvis været er noe helt annet må du forankre det så det ikke reiser av gårde.. Bardunere får du ikke gjort fullstendig før teltet er oppe, skyfle på snø etter det igjen. Pluggene gjør også at du får teltet stramt, er teltet ikke stramt, tåler det også mindre snølast. Bruker du pulk vil en pulkpose og tapede stenger gjøre oppsettet raskere. Ski og staver kan brukes, men da får du ikke brukt skiutstyret om du skal litt bort fra campen. Stålkantene kutter bardunene om du ikke setter skiene riktig. Rimeligste veien til snøplugger er Thansen, 149,- for 6stk. Ta første tur ikke langt hjemmefra i godt vær.

Which toe issues do you get? I'm touring also with Voile Traverse (Ingstad old model), and Tind 76 with Voile 3pin (+20mm plates). And Svartisen boot. I also make my own tracks, and have one some occations exceeded the 50km mark on one day. My biggest problen have been running out of water.. The thing stealing energy, are the glide/traction, and how far down in the snow you sink (how far you glide on each kick). Not the boot/binding flex. Which level do you press the front lever down to on the binding? When walking you can easily use the first step, then the boot is fairly loose, but won't fell off. However it will wear a little harder on the pin holes. The number 2 step is fine, the boot is still fairly loose. This is what I use. I only push it fully down when going downhill (and release again when getting down). Sometimes I combines it with the wire. I lace the boots tight when walking, and only attach the plastic straps loose together. I thighten the steaps only sometimes when going downhill (not always), and loosen again when down. I also have a pair of skis whit Switchback, however I have not tried those with Svartisen, but I can imagine it will feel a little "strange" in flat terrain since there are no flex resistance. I prefer Voile 3pin over Rottefella Super Telemark with wire. The inner hooks for the wire sometimes hooks together between the skis on the Rottefella. I will try the Rottefella Explore with Alpina Alaska this season. This is to see if I can avoid the blisters I get using NNN BC (which I hardly use because of that).

Med mindre Voile har tatt bort papp malen i esken, så er den som følger med veldig bra. Rottefella Super Telemark har samme monteringshull på frambindingen. Hælen er ikke lik, men en butikk som har den burde kunne finne posisjon på hullene til hælen som passer Voile og din skostørrelse. Sett en bred maskeringstape på skien og merk på denne, gjør du feil kan du rive tapen av og starte forfra. Det vanskeligste er senterlinja pga innsvingen. Dete burde en butikk kunne merke ved hjelp av en mal til en annen binding. Jeg bruker automatkjørner til å pinche hullet, da flytter ikke borren på seg i starten

Det skal mer til før væsken i linsene fryser enn en skulle tro. Beste løsningen er nok å oppbevare de i en lomme som er nærmest kroppen. Nå er linse forpakningen også vanntett, så du kan stappe de oppi en termos med ikke alt for varmt vann og oppbevare de der. Spørs hvilket terreng du ferdes, men uansett er et speilkompass med clinometer noe du kanskje burde ha. Da får du løst speilproblemet samtidig.

Er bare å gå til innkjøp av en høvel🙂

Konglepinne?

Forventer du hard snø er snøsag et godt hjelpemiddel som gjør bygge/gravejobben lettere og raskere. Det er ganske effektivt om noe skal bygges, og 1 produserer snøblokkene med saga og vipper de løs med spaden, og resten stabler byggverket.

Keron 3GT er brillefint. Døra har du nevnt, enkelt å få opp, fungerer godt med tapede stenger og teltpose. Plass til en 144 pulk i forteltet, jeg dytter den inn og på plass, så graver jeg stågropa etterpå. Med pulken inne kan alt pakkes i pulken i ro og mak før jeg går ut og river teltet. Keron har bare en "negativ egenskap", det vekt og pakkvolum hvis du skal bære det, og det skal du jo ikke.

Denne primus Eta gryta går akkurat ned i vindskjermen på en T25. Bunnen av varmeveksleren hviler akkurat "snug" på de innebygde støttene. Siden den bygger utover, er det bare 3mm åpen spalte mellom gryta og vindskjermen rund baut øverst. 6cm av høyden på gryta er over vindskjermen og 4 nedi. Høyden på finnene er 1.4cm så bunnen kommer denne avstanden høyere enn en Trangia gryte. Har GB74 og en X2 kopp jeg kan sette en Omnifuel eller Omnilite inni. Ved å fjerne ringen og kjelestøttene i øvre vindskjerm går gryta helt ned, når den hviler den på toppen av nedre vindskjerm er det bare 1.6cm av gryta stikker opp over øvre vindskjerm. Hmmm, det blir nok laget en løsning med "en eller annen brenner" og kjelestøtter som løfter den litt opp fra nedre vindskjerm som snøsmelte maskin. Gryta er en 2.1l ETA power av gammel årgang, samme gryte fulgte med ETA power stove set i sin tid.

+1 på dette. Snur flaska til den slukker, venter litt stenger så kranen på flaska. Stenger spindelen en stund etter dette igjen. På gass stenger jeg ved gassboksen og venter til den er kald før jeg stenger spindelen. Aldri problen når det gjøres på denne måten.

Coleman er vel det nærmeste du kommer, det finnes også en "kinavariant" som tilsynelatende ser ut som Coleman, men har en "vanlig brenner med spredeplate". Ingen av de er lettvektere. Kinavarianten, BRS-12A

Av en eller annen grunn så er Primus sine GRØNNE fuelflasker utstyrt med vanlig kork.. Den korken passer til MSR flasken. Under bruk på MSR brennerbør pumpen være montert i en MSR flaske, på grunn av den smale kanten på flasken.

Min Høvik 210 er ufyrt, det er ikke engang pusse-riper på den. Brenneren er fortsatt rullet inn i papiret fra fabrikken. Tror heller ikke brenneren noensinne har vært skrudd på tanken. "Heldigvis" sitter returventilen fast, så om fristelsen til å fyre opp skulle melde seg, blir det tid til å tenke seg om mens jeg løsner ventilen😊

Blir litt kronglete å lage en brenner med lambda sensor og regulering av blandingsforhold av luft/drivstoffmengde (optimalt er 14.7:1 på en bensinmotor). Soto Muka har en "O2 maximizer" som skal brukes sammen med vindskjermen. Det er et innsugningsrør for luft som stikkes gjennom vindskjermen og hektes på generatoren nede ved dysa.

Husker ikke hvor jeg fikk tak i mine, men finnes i mage farger.

Vet ikke om det er forskjellige modeller ute å går, men tegningen har blypakning.

Siden det vannet er den dominerende faktoren er det også mulig å koke vann i en papirkopp, fortrinnsvis en uten kant nederst. Temperaturen papiret vil i stor grad følge temperaturen på vannet opp till 100°. Avhengig av hvor høy temperatur vokslaget tåler, vil det også overleve uten å brenne opp.

00 har pakning mellom tank og brenner, er den alltid sammenskrudd er det kanskje ikke så nøye. Skal den demonteres ofte, kan pakningen ryke eller komme på avveie. 210 har ikke pakning men kon/flens som tetter uten. 21, usikker, kanskje den bare mangler en 0.

Det som mangler er instruks for rep-settet, mulig det har egen? Det som er enda mer interessant er at rep-settet inneholder deler til standard pumpe og til artic-pumpe. Dvs kulderesistente pakninger og pumpelær (skinn).

Det gjorde man jo uansett, så ventetiden opplevdes kortere og kortere😄

Randulf har ofte svaret, men ikke nødvendigvis fasiten. Uansett forsvinner varme og trykk når lokket løftes av. Er du utolmodig og løfter lokket av tidlig i prosessen forsvinner mindre av det. "I gamle dager" kokte en kompis konsekvent får-i-kål på spritfyrt Trangia på mc treff på høsten.. Det var en tolmodighetsprøve av dimensjoner, hvor lang tid det tok husker jeg ikke, og hvor mye sprit som gikk med vet jeg heller ikke, men løfte på lokket for ofte ville du definitivt ikke.

Vintergassen til Primus har et "papir" innvendig, dette gir større overflate for gassen til å fordampe, dette er ett av triksene med den. På brennere med slange og forvarmingsbøyle er det viktig å varme opp brenneren nok før "snuoperasjonen". Snur du gassboksen for tidlig, vil gassbrenneren også "poffe" eller flamme opp, snur du boksen tilbake til "rett vei" vil den fortsette å poffe litt, siden det som er ytterst i slangen fortsatt er flytende. MEN HVIS du er for tidlig ute med å snu boksen og DEN SLUKKER, IKKE TENN DEN IGJEN. Steng av ventilen og VENT en stund før du prøver igjen. Det som skjer er at det strømmer ut flytende gass, denne vil omdannes til en "gass-sky" som søker mot det laveste punktet. Tenk litt på det som "spøkelsesskyen" du får ved å legge tørris i vann som brer seg utover. Denne vil du ikke antenne.. Deltakere på et ekspedisjonskurs opplevde dette, det gikk bra, men opplevdes som "innmari guffent" når det brant litt her, og der og nedover stågropa i teltet...

Mengden energi som skal til for å øke temperaturen på 1 liter vann med 1°C er konstant. Så for å varme opp 2 liter vann kreves dobbelt så mye energi, 3 liter 3x osv. Energien som kreves er således avhengig av starttemperaturen på vannet (om vannet er 3° eller 20°C f.eks) og hvilken sluttemperatur vannet skal ha (100°C). Dette er under ideelle forhold. Hvor godt kokesystemet tar "vare" på energien vil da være det avgjørende for hvor mye drivstoff som går med for å koke 1 liter vann. Det betyr at med samme kokesystem, og med samme starttemperatur på vannet, vil dette bruke like stor mengde drivstoff på samme mengde vann, om det kjøres på 1/2 effekt eller full effekt. Det tar bare dobbelt så lang tid (dersom kokesystemet utnytter energien like godt på fullt som på halv effekt). På koketester jeg har gjort for å sammenligne kjeler, og forskjell i effekt på brennere med full eller nesten tom gassboks, har koketiden vært forskjellig, men mengden drivstoff forbrukt har vært den samme. Den oppgitte koketiden for en brenner på "dataarket", vil bare kunne oppnås ved å bruke samme kjele, og ha samme starttemperatur på vannet som fabrikanten hadde under sine tester. Oppgitt brenntid på en gitt mengde drivstoff for en brenner kan være interessant, og en pekepinn på forbruk. Dette er heller ikke enkelt å reprodusere, fordi det trolig krever et konstant drivstofftrykk helt til drivstoffet er oppbrukt. Det er umulig å oppnå, det avhenger av hvor flink du er på å pumpe, og trykket i en gassboks vil alltid synke under bruk, og gi mindre effekt etter hvert. (Gassbrenner med regulator kompenserer litt for trykkfall i boksen). Analogien er den "gode gamle" oppgitt liter på mila. Du greier ikke det med mindre du kjører eksakt samme strekning, på samme gir, ved samme temperatur, identiske vindforhold, samme last, identiske dekk med samme lufttrykk og bilen like møkkete.. Hva kjelen er laget av har nok lite å si for drivstofforbruket for å koke opp vann. Materialet i turkjeler er også tynnt, og punktet som varmes opp er også ganske avgrenset. Men for hvor raskt det kjøles ned når brenneren blir skrudd av, er kanskje forskjellen litt større. Det som utgjør forskjellen, er altså hvor godt det er mulig å ta vare på den energien som en gitt mengde drivstoff har, siden energien som kreves for å øke temperaturen på vannet er konstant. Forskjellig type brennere har forskjellig effekt, det er også forskjell på hvor godt de greier å omgjøre energien i drivstoffet til avgitt effekt. Så optimal forbrenning (luft drivstoffblanding), diameter på flamme, høyde kjelestøtter, diameter på bunnen, utforming av bunnen (flat eller varmeveksler), skjerming for vind, reflektor osv. (temperatur på vannet). Alt dette er avgjørende for hvor mange gram drivstoff det går med på å få vannet til å koke. Og hele kokesystemet må sees på under ett for å få det svaret. Bor du ved sjøen og tar med den elektriske vannkokeren til fjells, vil du også oppdage at vannet koker merkbart lengre før termostaten i vannkokeren slår ut på 1000m høyde. Så mål temperaturen når du tester🙂 Har du kjørt en "umoderne" bil ellet motorsykkel med forgasser over fjellet, har du kansje også merket at noen hestekrefter har avgått av høydesyke.. Målingene stemmer altså kun eksakt der du er. Forklaring på å regne på effektforbruk på oppvarming av vann, kan også brukes til å regne på strømforbruket på varmtvannstanken hjemme: