Omnilite

Hvis du ender opp med noen form for telemark løsning, glem for all del Cobra bindingene. Jeg har forsøkt å gå med R8, og det ble med den ene gangen.. R4 skal ha litt anderledes pivotpunkt, men den har fortsatt ikke gåfunksjon. Fjærene på Cobra bindingene vil gradvis gi mer motstand jo mer du løfter hælen, dette gjør det unødig mye tyngre å gå med. F.eks Switchback har gåfunksjon, da brukes kun fjærene til å holde på plass støvlen og ikke gi motstand når du går. I kjøremodus strammes fjærene og dette gir motstanden som trengs ved kjøring. Jeg har Switchback X2 på et par planker med 115mm midje (X2 har kraftigere tåboks og litt annet pivotpunkt enn standard Switchback), støvlene jeg bruker har ikke gåutslag, men det er ikke så ille å gå med, men med gåfunksjon også i støvelen ville det blitt enda bedre. En Telemark combo kan du fint kjøre paralell svinger med om telemarkteknikken ikke alltid henger med, da har du nok stivhet i binding støvel til å kunne kjøre "slalom" selv om ikke hælen sitter fast. Men dette er ikke et oppsett jeg går i kupert terreng med, kun opp og kjører ned igjen. Har investert i et oppsett med TLT6 og smalere Rando ski, men har ikke fått kommet i gang med sesongen på det enda, og har derfor ikke fått prøvd det. Jeg ser ikke for meg å bruke det i kupert terreng heller, kun opp og ned igjen, selv om det garantert er mye lettere og har bedre gåegenskaper enn det tyngre telemarkopsettet. I fjellskisegmentet bruker jeg Ingstad, Voile 3 pin Traverse. Dette er Voile 3 pin Cable med 10mm originale Voile oppbygningsplater og tilhørende hælløftere. Mange bruker Rottefella sine plater på vanlige 3pin for å bygge de opp på samme måten. Jeg gjorde også det, men etter 3 turer sprakk platene i filler fordi plasten var for hard. Voile platene har et annet plastmateriale som holder mye bedre. Jeg brukte riktignok Quiver Killer Inserts på montasjen så jeg fikk nok strammet skuene mer en standard skruer. Det som er saken er at bruker du Voile platene så moneres 3pin med 4 hull og ikke 3, da passer også Switchback i samme hullmønster. Bruker du inserts kan du bytte til dette senere uten å lage nye hull i skia. Jeg har Crispi Svartisen på Ingstad skiene, de er veldig behagelig å gå med. Eller rett og slett fenomenale. Bruker ikke plastspennene når jeg går, heller ikke kabelen, dette bruker jeg kun når jeg kjører nedover. Jeg tror 3pin og Svartisen vil fungere bra på Storetind også. Jeg bruker min Ingstad kombinasjon på turer av en viss lengde, der det er mye kupert, men også når målet er en topp og turen ned igjen fra den. Langrennsdelen av turen, og vekslingen mellom litt opp, ned og flatt, og uten at noen av nedkjøringene er spesielt vanskelige, vil ganske sikkert være mye bedre med et fjellskioppsett kontra et rando oppsett. Skal jeg enda lengre, ha en enda lettere reise enn med Ingstad oppsettet, og ikke nødvendivis opp på en topp, altså en langrennstur utenfor oppkjørte spor, har jeg et oppsett med Amundsen, BC magnum og her Crispi Stetind. Her er en bra støvel nøkkelen til at også dette oppsettet blir kjørbart. BC bindingen gjør det lettgått som et par langrennski. Med litt trening går det fint å kjøre telemarksvinger med dette også. Som du skjønner så er det ikke alltid lett å bare ha ett par ski.. men tenker du at Storetind er skia for deg, og primærformålet egentlig ikke er utelukkende nedkjøringene, så tror jeg ikke rando støvler og bindinger vil gi deg de beste turene. Den aller beste gåkomforten vil du få med Voile 3pin (traverse) og Svartisen, men ikke den beste stivheten, men likevel nok til at du føler trygghet nedover. Ofrer du noe av komforten og kan leve med litt mer vekt kan du gå for T4 og Switchback. Jeg har ikke fasiten, men håper du har fått litt hjelp på veien.

Har Antelope GWS og Badger i MF, har foreløpig kun brukt GWS posen på vintertur. Det som måtte komme av rim eller fuktighet "perler" seg på utsiden, og det er bare å børste det av, det trekker ikke inn. Det er mange som mener at GWS puster dårligere enn MF, selv har jeg ikke konkludert på det enda. GWS virker i hvertfall tettere en MF, det merkes i alle fall ved pakking. Lettest er det å pakke begge på vrangen. Siden dunet i WM posene har et helt utrolig spenst i blir det som å prøve å stappe en ballong ned i en brødpose uten å vrenge de. Til vintertur over flere dager bør du uansett bruke dampsperrepose med mindre du er helt sikker på at du får tørket posen hver dag. Med dampsperre burde heller ikke pusteegenskapene være avgjørende, siden den fuktigheten kroppen genererer blir fanget i dampsperren. Til sammenligning så lå jeg i telt der turkameraten hadde en RAB pose med Pertex Endurance ytterstoff, det virker fuktig og det perlet seg ikke på overflaten på samme måte som GWS når vi våknet om morgenen. Begge posene var da nye, så det var ikke bruk som kunne utgjøre forskjell på dette. Hadde også begge posene liggene hjemme hos meg en stund i oppbevaringssekkene sine før turen. Selv med litt mer dunvekt i RAB posen og omtrent "samme" CUIN, blåste WM posen oppbevaringssekken sin helt stram, men RAB gjorde ikke det. Sekkene var like store. Så at WM posene har bra dunkvalitet er det ikke noe tvil om.

Oj, trengs det egne ski til den..jeg kjøpte også en sånn boks på sommersalg, men jeg har tydeligvis gått på en smell ved ikke kjøpe nye ski! Tar likevel sjansen på å prøve om det går på fjellet med et par Amundsen på litt lengre flatere turer, og på et par Ingstad der det er litt mer høydemeter opp og ned. Blir det for ille så får jeg ta med 3-4 Swix vokser, det skulle vel dekke samme temperaturområde ☺

Kanskje ikke helt ot. men nærmer oss høysesong for rapping av juletrær på rot. Det burde i utgangspunktet da være straffbart å ha stjålet juleglede i stua.

Med kun bevegelse i bindingen vil gåbevegelsen være med stiv ankel. Har du gåfunksjon i støvelen i tillegg vil du også få et utslag i ankelen, dette gjør at bevegelsen mer naturlig og behagelig. 60 graders utslag er tilstrekkelig, og det holder med utslag kun i bindingen, men med utslag i begge deler blir det altså totalt sett lettere å gå. Når det gjelder midjebredde, så er sikkert 100mm fint om du kan "shoppe" pudderdager, altså stå bare på de dagene det er dypt pudder. På hardere føre er det bedre med smalere ski, de er både mindre slitsomme å kante og sitter bedre på hardt underlag. Det er flere dager med hardt underlag enn pudder gjennom en sesong. En rådgiver i en bank er egentlig en selger, det er lett å glemme. En butikkmedarbeider er selvsagt en selger, men har vedkommende god kunnskap og du legger godt frem dine behov, så er det det forhåpentligvis utstyr som oppfyller dine behov blir foreslått. Og du har alltd valget om å kjøpe eller ikke.

Er ikke helt på linje med deg hva Åsnes og reklamasjoner angår. Det gikk et lite skall av foringen i fellefestet på mine Ingstad ski som var et halvt år gamle slik at trekjernen var synlig. Åsnes ville ikke gi reklamasjon på dette og påstod "feil bruk". Jeg har satt fellene forsiktig på og tatt de forsiktig av. Har definitivt ikke rykket de rett av ved nappe i enden, og dermed flerre de av. Det lettvinte svaret til Åsnes imponerte meg i alle fall ikke.. Har forøvrig 2 par Amundsen (har fjellski lagret 2 steder), de går i spor, men tuppen skraper litt i krappe svinger nede i sporet. Har du store sko, vil også bredden på støvelen kunne gjøre at den skraper. Jeg har Magnum bindinger på de. Hvis du har budsjett til det, kjøp Crispi Svartisen støvler! Amundsen kan du gå inspirert langrenn med der noen har gått før deg. De flyter godt, og fungerer fint til å lage egne spor med også. De er rett og slett suverene "viddekryssere". Har du bra støvler kan du fint kjøre telemarksvinger med de, selv om de regnes som "tungkjørte". Det holder i massevis med kun kortfell, på dager for kalde vokser er det ikke noen vits å bruke fellene.

Du har selvsagt rett, men: For Svensker er Primus et selskap/føretag For Nordmenn blir Primus nå for tiden brukt som en navn som er en samlebetegnelse for "alt som man koke mat med andre steder enn hjemme". (Turkjøkken) Betegnelsen kommer fra "gammelt av" da det ikke var strøm alle steder og matlagingen foregikk med "Primus" fyrt med parafin, slik som f.eks denne Optimus 00'en (lånt bilde). Derfor sier vi Primus, det er nesten som "Hoovering" for Amerikanere.. On Topic Brennerne ser tilsynelatende ut som MSR med Optimus kjelestøtter, men om det er det beste fra to verdener er ikke sikkert. $45 kan det hende den er verdt.

Jeg tror det er en stund siden butikkprisen steg på Optimus Vega. Uansett når kan du få prismatchen mot XXL.no når du er i butikken, eller hvilken som helst annen butikk, så egentlig er butikkprisen kun "veiledende", forutsatt at du sjekker produktet du har tenkt å kjøpe i butikken opp mot nettbutikker før du kommer, eller når du er der. I fjor på denne tiden var den 849,- i butikken, da var den i handlekurven min en halvtime mens jeg trålte rundt for å se etter andre ting. Endte opp med en Windpro 2 i stedet, den fikk jeg matchet til 699,- hos Outnorth og med 25% oppå det var det et "steal". Hvis ikke hadde jeg endt opp med Vega'en, som for så vidt ikke hadde vært en dårlig deal det heller.

Alfa Skarvet er som du har opplevd gnagsårmaskiner, de var ok på området for min del, men hadde andre "issues" i tillegg, derfor gav jeg de opp. Når det gjelder Svartisen, så kan jeg varmt anbefale de, bokstavelig talt. De er varme, behagelige å gå med, plastspennene trenger du bare stramme i nedoverbakker, ellers så "hekter" jeg de bare innpå for at ikke de skal falle av (er avtagbare). Det er ett "lissepunkt" mindre på Svartisen i skaftet enn på andre fjellskistøvler. Jeg trodde først det var en bakdel, men når jeg strammer lissene maks, så gir dette god og "riktig" bevegelighet i ankelen, så det er veldig behagelig å gå med de. Ved bruk av plastspennene blir de stive, det er stivheten i sålen som kan være det "mykeste punktet" på støvlene. Jeg har hatt Svartisen i 75mm i ett år og brukt de relativt mye, kjøpte samtidig Stetind i BC, disse har høy stivhet og er uten plastspenner, men er også gode sko. Dog er de ikke like varme og behagelig på foten som I Stetind. D et kan oppstå en "knekk" på venstre fot over tærne, og det er en litt hard kant bak hælen på begge, min søster kjøpte Stetind samtidig, og opplever akkurat det samme. Siden Oslosportslager hadde 25% "rubbel og bit" for noen dager siden kjøpte jeg meg også et par Svartisen i BC.. De skal jeg ha på hytta, og bruke Stetind på turer hjemmefra når jeg skal andre steder som ikke går via hytta. Når det gjelder størrelse, så trenger du ikke gå opp i størrelse, det er heller ikke sikkert det er lurt. Jeg bruker 45 i alle skotyper, og 45 i Svartisen er perfekt og har nok plass. Prøvde 46, men det gav en "moonboot" feeling, de var rett og slett alt for store og virket klumpete. De er på tilbud av og til, det første paret kjøpte jeg på Sportsnett til 30% Det hjelper med litt rabatt siden prisen er relativt høy, men de er "best i test", og det kan jeg si meg enig i!

RESPEKT! Det er bra det finnes noen som ikke alltid mener "det enkleste er alltid det beste". Hvor mye kostet den om jeg kan spørre om det?

http://friluftsutleie.no Finnes visst allerede i Bergensområdet. Synes selvsagt at ideen er god! Men jeg er nok i samme kategori som @Frilufta..

https://forsvaret.no/en/CustomContent/Carbon_monoxide_emissions_from_camping_stoves.pdf Denne omhandler Co fra noen utvalgte brennere

Jeg har brent mye gass på min Omnifuel, jeg har også inntrykket av at den ikke brenner dette like effektivt som en dedikert gassbrenner. Jeg kjører som regel gassen opp ned, dette gir bra effekt, men det er egentlig ikke tilgjengelig effekt som er greia, det er forbruket som er høyere Har en Bernidwg silencer til min, etter at jeg begynnte å bruke den synes jeg at effektiviteten ble bedre. Det som jeg tror skjer med silenceren er at den tetter rundt "klokka" i midten slik at ikke noe av gassen "stikker av". Dermed har gassforbruket gått ned og det kan sammenlignes med en gassbrenner. Silenceren er temmelig varm så det burde gi ekstra for forbrenning Ta også en titt på Omnilite, den fins det en silencer til (original). Som dedikert gassbrenner med slange har jeg også en MSR Windpro 2, den er ganske lett og har bredt brennerhode så flammen er temmelig vid.

Har de teltet inne i butikken kan du bare stikke innom en av butikkene og kreve prismatch mot Gsport prisen på 4999,- Det betyr at så lenge du kan dokumentere den prisen, så spiller det egentlig ikke noen rolle om de har endret prisen (annet enn det er "litt mer stress"). Sist vennefest kjøpte jeg flere ting med prismatch, viste enten det på en av kundestasjonene inni butikken slik at jeg fikk en ordreseddel med rabatt og matchet pris, eller sa i fra i kassen. Betalte f.eks 524,- for en MSR Windpro 2 som det stod 1190,- på prislappen på (Matchet mot 699,- på Outnorth). Har også fått prismatch via nettet, da skulle jeg sende en vare i retur og jeg oppdaget at en jeg hadde kjøpt tidligere var nå på tilbud hos de selv. Da fikk jeg mellomlegget tilbakebetalt. På en måte kan jeg kanskje forstå at de endrer noen av prisene, kan være at marginene på enkelte varer er sånn at med 25% rabatt så går de med tap. Men det kan også oppfattes som uredelig. Så lag handleliste, sjekk prisene opp mot andre butikker på samme vare, lagre linkene som bokmerker på telefonen slik at du enkelt kan vise det fram, og len deg tilbake og få 25% rabatt.

Husk også prismatch, dersom det er et produkt som er billigere på XXL.no eller i en annen nettbutikk, så får du prismatch og 25% oppå det igjen☺

Skal ikke dra tråden inn i en diskusjon om staver, men jeg kan presisere litt: Går jeg utenfor løyper bruker jeg utelukkende teleskopstaver, i løpet av en dagstur regulerer jeg de flere ganger i forhold til terrenget, det kommer også fram i innlegget at til bruk utenfor løyper anbefaler jeg dette. Men stavene må være i stand til å justeres langt nok. Langrennstaver derimot er ikke egnet utenfor løyper fordi trinsene er normalt så små at de synker til bunns dersom ikke underlaget er oppkjørt. Går man langrenn utelukkende i spor hvor det er "Trikkeskinner" vil optimal lengde for klassisk være for min del 150. Dersom jeg bruker samme langrennskiene, men går klassisk et sted der det er f.eks et scooterspor og det ikke er laget trikkeskinner (flatt underlag), bruker jeg staver som er 155 for å kompensere for høyden på underlaget. Men det er fortsatt snakk om langrennsstaver i begge tilfellene. Poenget var egentlig at selv langrennsstaver heller ikke en gitt optimal lengde som fungerer overalt. "Sporttilpasset" lengde vil selvsagt være det beste all round, men ved litt aggressiv gange i løype, men uten sporet, så er forskjellen overraskende merkbar. Når det gjelder langrennsstaver, så er det ett unntak når det gjelder trinser: Leki har noen modeller der det er mulig å skru på plater i to forskjellige størrelser for å øke arealet på trinsene. Disse platene følger med stavene.

Den er toppmontert, kjelen er heller ikke nonstick/teflonbelagt så du kommer ikke videre fra der du er i dag med Crux settet..

Det finnes som nevnt ikke det ultimate skiparet som fungere til absolutt alt, så det er om å gjøre og finne det beste kompromisset om du bare skal ha ett par. Men hvis noe av det som drepte skigleden sist var dårlige ski, så bør du ikke gjøre samme feilen igjen. Skal du gå med fjellski i løyper, så hjelper det egentlig ikke å ha noen som går ned i sporet, fordi om de gjør det, så er det overhengende fare for at støvlene streker i kantene på sporet i stedet fordi de er litt for brede. Stavene til å gå i spor med skal strengt tatt være ca 5cm kortere enn det som er behagelig å stake utenfor sporet for å kompensere for at oppkjørte løyper er 4.5cm dype. Fjellskistaver er som å gå med pinner med blylodd i endene hvis du prøver å gå litt "aktivt" i forhold til det å ha lette staver for oppkjørte løyper, men disse synker rett til bunns utenfor.. Stive puddertrinser kan gjøre at tuppen på staven ikke sitter på hardt underlag om du går litt aktivt med dette, staven blir for skråstilt slik at trinsa tar nedi og ikke tuppen. Lærtrinser bøyer seg men er tyngre og litt for voldsomme i annet en mye løssnø. Så bare når det gjelder staver har du et dillemma.. På fjellski kan det være en fordel med teleskop, for å kunne regulere lengden i forhold til terreng, disse blir tyngre, og bør ikke ha mer enn 1 ledd for å ikke miste for mye stivhet. Siden du er 185, så bør du kanskje ha 155 i staver for løype (jeg er 180 og har 150), kanskje ørlite grann lengre for utenfor løyper for kraftfull staking, kun diagonal kan være litt kortere uten at det føles for kort. Det er ikke mange teleskopstaver som er lengre enn 145, så valgene begrenser seg... Black Diamond Traverse er en lett teleskopstav som finnes i 155 ( kan settes på max 157 eller deromkring), disse er lette, og det finnes halvmåneformede trinser til de, det kan tildels kurere "skråproblemet". Skal du bare ha ett par staver er dette kanskje beste alternativ, jeg har disse og bruker de til alt som foregår utenfor oppkjørte løyper når det ikke er alt for mye løssnø, da har jeg et par Gipron Rondane med lærtrinser, disse er vesentlig tyngre enn Traverse. I løyper har jeg egne staver til dette. Skal du ha ski for løyper er en markapakke et godt valg, du bør nok minst opp i ca 3 høvdinger for dette, men ikke kjøp pakken om butikken ikke er proff nok til å spørre om vekt og ferdighetsnivå og deretter "måle" skiene for deg, altså finne et skipar som har tilpasset spenn til deg. Tar de bare første og beste par ut av stabelen og ser kun på lengden, så bli skeptisk. Jeg sverger til Madshus støvler, de klassiske støvlene er lave, og er som en joggesko med yttertrekk, kan virke ustødig i starten, men det går fort over, de sitter bra på foten, er varme og blir ikke våte. Jeg har hatt flere par Alpina, men aldri mer, var alltid våt på beina i de. Ikke gå for kombistøvler, de gir ikke helt riktig ankelbevegelse til klassisk stil. Har ikke noe konkret forslag akkurat nå, ser ikke ut som butikkene har satt sammen pakkene sine enda. Av skiene til Madshus bør du ikke gå lavere i nivå enn Birkebeiner, Megasonic og Hypersonic er stigende nivåer (finnes mange flere) Skal du ha en gåorientert fjellski er Åsnes Amundsen et suverent valg, jeg har 2 par fordi jeg liker de så godt... De har bra spenn og er noen skikkelige "Vidde commutere", de kan du gå rimelig aktivt med om førforholdene er greie, de flyter bra også. Mange mener de er tungstyrte, men du skal egentlig være god på ski for å utnytte kjøreegenskapene til mer kjøreorienterte ski uansett, men da forsaker du gåegenskaper.. Gå for BC magnum bindinger om du velger fjellski, eventuelt BC manuell, velg uansett ikke BC Auto. De stødigste og kanskje mest komfortable BC skoene på markedet er Crispi Svartisen, dessverre er de også de dyreste. Men jeg hadde noen myke sko til Amundsen i starten, men de ødela hele feelingen (Alfa Skarvet), så de byttet jeg etter mindre enn en sesong, med stivere sko ble det en helt annen verden. Støvlene skal være behagelig på, men ubehagelig å gå med i butikken uten ski, og enda mer ubehagelig i trapper, da er de stive. Som du forstår er det ingen fasit, " find your own way" . Selv prøvde jeg de gamle fjellskiene som jeg hadde labbet på vidda med i årevis i oppkjørte spor 2 ganger. Etter å ha blitt forbigått av alt og alle bar det sporens streks avgårde for å kjøpe markapakke. Det ble en helt annen verden som åpenbaret seg og jeg ble hekta.. Lykke til med skikjøpet.

Støtter Bjørn J angående Theta, jeg har den i AR utgave. Det betyr at den har forsterkninger på skuldrene og nede bak. Fint med litt lengde ned over rompa og at passformen er litt videre i snittet. Koster vel en høvding mindre en SV og veier mindre.

Åsnes/Colltex langfell i syntet (de oransje) er de fellene jeg har prøvd med desidert dårligst glid. De sitter som spikret oppover, og veksler mellom dårlig glid og veldig dårlig glid. Problemet er at det kan lugge når det veksler... Et annet problem er at dersom du kjører nedover og begynner å ploge, så vil kantingen av skia gjøre at du får bedre glid... fordi da løftes fellen opp av snøen og du glir bedre på kanten. Lompa er inne på kortere ski, tror egentlig type ski betyr så mye, men du bør ha de litt korte for mer kontroll, og stålkanter selvsagt. Kan være at du bør ha en kortfell til oppoverbakkene, fordi langfellen som nevnt glir så dårlig at den er tung å gå med alle andre steder enn i bakker som er fiskebeinsbakker eller brattere. Har du en 75mm binding med vidje, f.eks Voile 3 pin cable og setter på en vidjen i nedoverbakkene får du mer stødighet i nedoverbakkene, men det krever også at støvelen er temmelig stiv.

Det finnes mange tråder om fjellski og støvler, så du kan lete opp noen av de også for å få et enda bedre innblikk. Hvor gode kjøreegenskaper og trygghetsfølelse du får totalt sett er avhengig av støvlene. Comforten også. Ser Alfa skarvet er nevnt, kommer du over dem ambefaler jeg IKKE å kjøpe de, heldigvis er de også gått ut. Ja de er myke, og komfortable, for noen er de gnagsårmaskiner, men de er også for myke og gir ikke noe særlig skikontroll overhodet. De er best egnet for islagte vann og er ikke mer stødig enn sandaler. Det finnes mange mye bedre støvler der ute. Kan kanskje virke noe i overkant negativt, men jeg har et par, brukte de en halv sesong, og kjøpte andre støvler sesongen etter (før snøen falt). De beste fjellskistøvlene jeg har er Crispi Svartisen, de har to plastspenner for å stive de opp, spennene brukes kun i nedoverbakke. Når jeg går bort og opp så har jeg bare lissene strammet, da er de faktisk mye mye mer komfortable enn Alfa Skarvet! Jeg har disse til 75mm bindinger. Har også et par Crispi Stetind, de er også stive, men har ikke plastspenner, de god god støtte og er veldig trygge i nedkjøringene. Er relativt komfortable, disse har jeg i BC bindinger på. Jeg kjøpte begge disse parene samtidig, skulle jeg kjøpt igjen ville jeg hatt Svartisen i begge typene pga den suverene komforten. Dessverre er Svartisen relativt kostbare. De har tykk "innmat" så de er varme. Jeg regner meg selv som en habil skiløper, men Skarvet støvlene gjorde meg til en utrolig dårlig skiløper i utforbakkene. Jeg var rett og slett livredd fordi skikontrollen var totalt fraværende. Det er også typer terreng Skarvet støvlene takler dårlig, de er uegnet til å gå oppover med dersom en går på tvers i en helling på hardt underlag. Da greier ikke Skarvet støvlene å holde den skien som er nederst på kant, så den blir liggende flatt etter terrenget. Det sliter mye på anklene og er vondt i lengden. I en slalombakke der jeg med nød og neppe greide å ploge trygt ned (tuppene "flagret" voldsomt) med Skarvet, har jeg kjørt telemarksvinger med Crispi Stetind, på samme skiparet, så stor forskjell er det! Når dere prøver sko i butikken, ikke kjøp de som er behagelig å gå med i butikken, de skal selvsagt føles behagelig på, men de skal virke stive under den lille gåturen i butikken, er det en trapp der, prøv den også. En skal "gå litt rart" i trapper med skiskoene på, da er det en indikasjon på at de er stive. Når en har støvlene på skiene vil en får et annet gåmønster, og pivoteringen i bindingen utligner stivheten og denne blir omdannet til skikontroll. Når det gjelder bindinger så er BC den mest gåvenlige. Den er lettere vektmessig, og gir ikke motstand under pivoteringen. Det er i prinsippet en kraftigere utførelse av standard langrennsbindinger. De finnes i 3 utgaver, prøver noen å prakke på dere BC Auto, så si nei til dette med mindre dere er innstilt på å ha skiene med støvlene på foran peisen for å tine de. De kan nemlig lettere fryse fast så det er en risiko for at det ikke er mulig å få støvelen av uten å tine bindingen. Så i prinsippet finnes det bare 2 typer BC, det er "manuell" og "magnum", det er i nærmest samme binding, men på magnum er platen som støvelen hviler på ca 0.5cm bredere på hver side, dette skal gjøre de litt med stødig i enkelte sammenhenger, fordi en får større moment ved kanting av skien siden trykkpunktet kommer lengre ut. De ser også overall litt kraftigere ut, det er imdlertig bare kosmetisk, selve plasten er bredere over alt, men metallet inn bindingen som egentlig holder støvlene er akkurat det samme. Velger dere ski som er bredere enn 56mm, kan det med fordel være med magnum bindingene. 75mm bindinger er stødigere (med de rette støvlene), og de kan fås med Wire bak, f.eks Voile 3pin Cable som stiver enda mer (wire brukes i nedoverbakker). Men da blir alt mye tyngre, det er også tyngre å gå med fordi det er mer motstand i hvert fraspark. Jeg har fjellski med begge typer bindinger: BC dersom jeg skal lengre turer, terrenget er lettere og målet ikke er en fjelltopp. Da er BC mye lettere å gå med. 75mm dersom jeg skal litt kortere, brattere og høyere. Da er jeg mer ute etter økt stødighet enn lettgått utstyr. Skal dere utenfor løyper bør dere se etter mulighet for kortfell, både Åsnes og Fisher har dette. Kortfellene bremser ikke nevneverdig når en lager egne spor, dersom en går på fast underlager streker de mer. Kortfell gir godt feste oppover under alle forhold. Det er en del snakk om kjøreegenskaper på ski, men skal en kjøre bra nedover på alle tenkelige fører, så må en være veldig god på ski (og være uredd) for å få¨flyt og kjøre bra i dyp snø. Jeg har to typer fjellski (med støvlene og bindingene som nevnt). Åsnes Amundsen er regnet som tungkjørte, men er fint kjørbare under gode forhold. De har godt smørespenn noe som gjør de veldig raske og lettgåtte. De flyter bra når de lager egne spor, går du som nummer to i sporet er det mulig å gå ganske fort og med langrennsteknikk. Siden de har smørespenn, streker de ikke på midten på hard underlag og sliter på smurningen. De går også ned i preparerte spor. Jeg liker mine så godt at jeg har 2 par.. Det andre paret er Åsnes Ingstad, de skal være mer lettkjørte, men selv om de er 10cm kortere og har 75mm bindinger, så kjører de bedre enn Amundsen, men ikke "hvor godt som helst". Altså en skal egentlig være rimelig god for å kjøre bra under vanskelige forhold med de. Ingstad skiene flyter litt bedre når en lager egne spor, og er det merker en når en lager det første sporet (altså går først), så lenge underlaget er løst streker de ikke merkbart, men er underlaget hardt sliter de mye på smurningen og streker merkbart mer enn Amundsen. Dette kommer av at de har mykere spenn og egentlig ikke noe smørelomme. Derfor bruker jeg først og fremst på de litt brattere turene opp og ned. De går heller ikke i preparerte spor. Så valg av ski bør dere gjøre på bakgrunn av de egenskapene dere syns veier tyngst. Et alternativ som ligger midt mellom de jeg har nevnt er Åsnes Nansen, Liv Arnesen er i prinsippet en damemodell av Nansen. Som førsteski ville jeg ikke lagt for mye vekt på kjøreegenskapene, men heller satse mest på gåegenskaper og ski med smørespenn. Bindinger BC manuell/magnum. Lengden omtrent det sammme som langrennskiene (tipper de er ca 195?), eventuelt 5cm kortere på ski med smørespenn. På ski uten smørespenn 10-15cm kortere. Jeg er 180 høy, bruker 205 i langrennski, Amundsen har jeg i 201 og Ingstad i 190

Neida, alt kan brettes sammen, men siden brennerhodet står på "tvers" av beina blir det ikke helt flatt, det blir flatt + en klump Siden du ikke liker Kovea, kan du glemme utstyr derfra, men denne videoen viser Spideren sammen med Windpro 2, i den ser du forskjell på hvordan de pakker. Det følger en stor pakkpose med Windpro, den går det i hvert fall en 230g gassboks oppi i tillegg til resten av delene som følger med.

Kinderegget står det Kinder på, det oppfyller alle ønsker (i følge reklamen), men alt er ikke som reklamen, så noen kompromisser blir det på alt annet Den beste slangebrenneren på gass for å unngå fastbrenning, som kan finjusteres for småkoking, som har det største brennerhodet for best flammespredning for å unngå fastbrenning (i tillegg til bruk av non stick kjeler) OG kan kjøre boksen opp-ned er MSR Windpro 2. Den kan ikke pakkes ultrakompakt fordi brennerhodet nødvendigvis er stort og ikke kan brettes sammen. Et kompakt alternativ som ikke tidligere er nevnt, men som har dårlig flammespredning (omtrent samme brennerhode som den du har) er Kovea Spider. Den har forvarmingsrør og skal kunne kjøre boksen opp ned. http://www.fjellsport.no/kovea-spider-gassbrenner.html?utm_source=prisjakt&utm_medium=cpc&utm_campaign=prisjakt Det er f.eks bare MSR Windpro 2 og Optimus Vega som har dreibar slangekobling ved gassboksen som gjør at du kan snu gassboksen uten å "vrenge" på slangen. Jeg er på linje med @‌Afe at et stormkjøkken har mange deler du ikke alltid trenger og størrelsen alltid er gitt, selv om vindskjermingen er bra. Separate kjeler gir bedre fleksibilitet, er det en kjele som ikke er brukende kan du kaste den og kjøpe en som forhåpentligvis virker bedre uten å bytte alt. Du kan ha en gassboks pakket sammen med brenneren i en pose, så legger du alle andre smådeler og noe av maten i maten kjelen. Da har du to deler du må huske, det hjelper ikke å huske det som du trenger til å lage maten fordi det bare er "en del", glemmer maten, så blir det ikke noe mat uansett

På Hillebergteltene (Black Label) er det strammere på endene ved stangkoppene, disse skal strammes helt inn når stangen er tredd inn, da ligger duken helt ned til bakken. På motsatt side er duken festet helt nederst på den tette enden på stangkanalen (av forsterket stoff). På hempene i endene av teltet (som regel to i hver ende) er det også strammere. På sommeren kan det gi ekstra lufting å beholde litt lengde på disse (men likevel stramme teltet). Strammes disse helt inn ligger pluggnen helt inn til teltduken, og dermed blir teltduken også her liggende helt ned mot bakken. Jeg fester alltid ene enden på mitt Keron 3GT først, så trekker jeg første stangbue så lang "unna" som mulig så det blir helt stramt, så gjør jeg det med neste stangbue, så neste og neste igjen. Så faster jeg endene på det andre forteltet og strammer båndene max. Altså jeg drar teltet ut maksimalt. Deretter tar jeg og strammer opp endebardunene som også holder ventilene oppe. Bardunene fester jeg mot vindretningen, hverfall de i den enden som er mot vinden. Da ligger duken helt ned mot bakke rundt hele, det er vanskelig å få hendene under med flat hånd, og skal det være glippe så må det være et søkk i bakken, kuler gjør ikke noe. Til vinterbruk er det ikke mye snø som trengs å legges inntil duken. Men uansett telt bør det bygges en "mur" rundt deler av teltet for vindbeskyttelse. En ting som er genialt med Keron GT teltene, Nammatj GT og Saitaris, det er den buede døra i det store forteltet, den kan åpnes i toppen og det kan stå igjen en liten "dørstokk" nederst som det bare er å stige over når en skal ut. Det betyr at det er mulig å legge snø inntil duken rundt hele teltet, også døra. Ventilene er høyt plassert og er store, de kan stenges med et snøtett stoffpanel som likevel slipper gjennom luft.