Omnilite

Ja det er de, de gir bedre feste enn smurning og glir bedre enn vegg til vegg tepper under skiene. Det er en regel som sier at feller skal være kun 2-3mm smalere enn stålkanten. Regelen stemmer den men det er når det er veldig bratt og du skal rett opp. Eller når du skal dra pulk. Til allround bruk vil du med en smal felle som glir greit og har greit feste oppleve at du ikke trenger å smøre. Lim på fellene og labb i vei og ha de på hvor du enn går, bortsett fra der du ønsker å få utbytte av en utforbakke. Det skal være temmelig bratt før du står og spinner, teknikken du bruker oppover har også innvirkning på hvor godt det sitter.

Jeg har bare en øks, du drar mer mot klatring om du skulle ha behov for to. Jeg kjøpte et Tenlon 7.9mm, i 30m. Så lenge du ikke skal klatre holder det. Veier også mindre enn tykkere. Skal du lage prusik til det er nok 5mm bra, maks 6mm. Tykkelsen på de er i forhold til tykkelse på tauet.

Ble denne "forskningen" på stibruk for eksempel utført på stier der det KUN ble syklet på og KUN ble gått på, først da vil man se den egentlige slitasjen? Er alle bildene med fot og sykkelspor i gjørma egentlig et resultat av at syklene har generert gjørma, med det resultat at stakkarer til fots har blitt nødt til å gå i den etterpå? Hvordan var egentlig stiene i marka før når ingen syklet på de? Å tro at har man regler eller "spilleregler" så vil alle følge den er en utopi. Egoisme kjenner ingen grenser. Se bare på vannskutene, når bruken ble myknet opp ble disse en pest og en plage i enkelte områder. Gjøres det samme med snøscootere har jeg ikke tro på at det blir noe anderledes. Selv med dagens regler kom jeg over et område i vinter der flere scootere hadde kjørt "bajas", lenge! Så selv om det finnes sykler som gjør det mulig å sykle "over alt", betyr ikke at det er automatisk riktig å tillate det.

Godt underlag er alltid greit uansett for å få stødigheten. Men Sievert Campus 3 har ikke pumpe, da trenger du at tanken varmes opp for å få trykk. (Self pressurizing). Radius 21 har pumpe så det er ikke avgjørende for den.

Det du kanskje vil ende opp med ved kombinert bruk er at du alltid vil måtte tolerere å bære på ekstra vekt om vinteren. Bakdelen med det er kanskje at om vinteren må du alltid ha mer annet utstyr også, så totalvekten blir høy. Dvs at du må ha med søkestang spade, mer klær osv osv. Selv om utstyret forsåvidt "er det samme", så er bruken forskjellig. Jeg kjøpte først stegjern til breturer sommer: BD Serac og isøks Raven pro i 70cm, men når jeg begynnte å planlegge Høgruta innså jeg fort at vekt pa altmåtte ned, og kjøpte nytt.. men jeg kunne fint dratt det enda lengre enn jeg gjorde, for med oppsummert totalvekt så ble sekken mer enn tung nok. Til toppturbruk på vinteren er underlagettrolig mindre blåis og stein. Det betyr at du kan bruke stegjern med aluminiumstagger, enten all over eller med stål front og alu bak. Du bør også se på hvor lett og godt jernene festes til støvelen, og det enkleste er da feste med bøyle foran til tech støvlene. Noe av det letteste du kan komme fra der er Camp Race 290, de veier 290g. Siden de er beregnet for tech støvler er det kun reim mellom front og bak, siden støvlene er stive i sålen trenger du ikke stivt stag på de. Tar også kun halve plassen av vanlige jern siden du bretter de sammen. Dette er altså et par stegjern som da har en vekt som gjør at du kan ha de i sekken også på turer der du egentlig ikke ser for deg å bruke stegjern. Jeg kjøpte selv Grivel Heute route de har stål foran og alu bak og veier 558g, men jeg ser at jeg egentlig kunne til mitt bruk spart 250g og hatt stegjern med oftere. Isøks på bre på sommeren brukes gjerne som stav for å kjenne etter sprekkers/snøbroer altså du går oppreist og terrenget er flatere, da trenger du en lang øks. I bratt terreng er en kortere øks greiere. Du har også stavene og de kan du bruke til noe av det du bruker en lang øks til om sommeren. Kanskje øksen blir brukt til et ekstra håndtak på vei opp et bratt stykke eller om du går baklengs ned da kan skaftet bli for langt om du må trykke det 20cm ekstra ned hver gang. Isøksen kan også plutselig måtte brukes til nødbrems. Jeg kjøpte en Grivel Heute route 48, sparte litt mer enn 100g mot en Raven Pro. K2 har forøvrig en "Shaxe", som er kombinert isøks og spade og veier drøye 800g. Ideen er god for strengt tatt bruker du ikke spade og øks samtidig, og du sparer dermed vekten av et ekstra skaft. Fungerer begge delene er det et alternativ. Ortovox spaden min har samme vekt som shax'en. Oppsummert kan du fort spare en mer enn 1kg vekt på å gå bort fra kombibruket og velge de letteste greiene til toppturbruk. Da er også vekten/plassen såpass liten at du vurderer å ta det med på flere av turene i stedet for å telle på knappene om du skal ta det med eller ikke.

Eneste du bør passe på når det nå blir kaldere og litt snø, sett den på f.eks et korkunderlag som brukes til gryter. Du kan selvsagt også ta et lag med alu-folie utenpå korkplata. Siden trykket bygges opp av varme bør ikke det den står på kjøle ned tanken. Har du f.eks fin fart på den mens den står på en stein, men flytter den over på snø, vil den slukke fordi tanken blir avkjølt.

Jeg hadde også 210 før i noe som hette "Ulriken Utfor", Platou fikk de laget av Atomic. De var fra den tiden fjellski var det man gikk på vidda med og de skulle være lange. 10cm lengre ski gir deg mindre enn 74cm2 ekstra bæreevne pr ski. Jeg gikk ca 500km på Ingstad i fjor og syntes ikke en eneste gang at de burde vært lengre. Er det bunnløst pudder synker du langt ned uansett, skal du kjøre i pudder må du ha bra fart for å flyte uansett. 90% av tiden er føret hardere og da spiller det ikke så stor rolle med flyten på samme måten. Det du vil merke med lengre ski er at bakskiene blir vanskeligere å få med rundt i svingene med mindre du har veldig gode ferdigheter og guts til å gi på. Dette er spesielt merkbart på litt kram snø når snøen er tyngre.

Prøv å få deg 35mm syntet også etter hvert, på våt snø er det det som fungerer, de bør du også bruke på skare. Ta 155 i stavene, jeg er 180 og bruker de på full lengde noen ganger når jeg skøyter på rando eller det er "stakeføre", dvs slakk nedover/flatt med god glid. Da får du mer snert i stavtakene. Siden de er teleskop blir de aldri for lange, for kort er værre.

Kutt bort det av fellene som kommer bak hælen, det gir bare dårligere glid. Pass på å runde de av slik de originalt er, ellers løsner de lett. Mohair er supert på tørrføre, på panzer-skare vil de slites merkbart, så ikke bruk se på det. På fuktig føre er syntetisk bedre fordi de ikke trekker vann, tåler også bedre skare. Jeg har Ingstad og Amundsen, de er hhv bredere og smalere enn Nansen. Har kun brukt 45mm mohair og 35mm syntet. Selv om jeg har 60mm har jeg aldri brukt de. De andre fellene sitter godt nok. Forskjellen i bredde gir omternt lik glid og likt feste, men jeg varierer type ut fra føre. Du vil oppleve at du søker ut av ferdige spor med feller på, rett og slett fordi det glir mye bedre på løst underlag. Når det er tørt føre og "lettsmurt", som f.eks blå extra er det enkelt å smøre, du kan lime fellene oppå kalde vokser. V45 og V50 drar jeg av med klisterskrape før jeg monterer feller. Mykere vokser vasker jeg av før jeg bruker feller (eller da bruker jeg kun feller) Du kan vokse fra tuppen til fellefestet foran og fra hælen og bakover. Jeg pusser aldri festesonen på ski med stålkanter.

Prøv skoene, fungerer de er det et "steal", hvis ikke er det ingen katastrofe. I lett terreng fungerer alle støvler. Har skoene for dårlig vridningsstivhet merker du det på følgende måte: Når du traversere på hardt underlag greier du ikke å kante nedeste skien skikkelig fordi du mister for mye kraft fordi sålen vrir seg. Skien blir dermed liggende flatt mot underlaget. Når du ploger så "hogger" tuppene tak i den minste ugjevnhet. Selv på helt slett underlag ned en godt preppet og ikke for bratt slalåmbakke, vil de "blafre". Styreresponsen blir generelt sett dårlig og skiene styrer deg og ikke motsatt. Manglende trygghet gjør at du egentlig ikke helt skjønner hvorfor du har blitt "så dårlig på ski".

Gå for 190, jeg er 180 og veier 20%mer enn deg, jeg har Ingstad i 190 ville ikke hatt de lengre. Du vil oftere trenge manøvrerbarheten enn den marginalt bedre flyten du får med å velge de lengre. Jeg har Amundsen i 201, de er mye mer langrenns-rettet så de passer litt lengre.

Beste allround teleskopstav er Black Diamond Traverse. Du får de opp til 155 lengde. Det er veldig greit med teleskop til fjellski. Du vil faktisk oppleve at når du går i løype så bør staven være 4-5 cm kortere enn utenfor fordi skiene ligger nedi sporet. Leki Carbon har plater du kan sette på trinsene for å lage de større (følger med 2 sett). Selv bruker jeg kun teleskop til fjellski/topptur/bakke. Har flere par langrennsstaver men de bruker jeg kun til langrenn. Når du "labber" på fjellski (går mest diagonal) så er det behagelig å ha litt kortere staver enn det som er behagelig å stake med. Da er det fint å kunne justere underveis.

Traverse er mer enn solide nok, jeg er faktisk overrasket over hvor mye de tåler. De siger heller ikke om du lener deg hardt på dem. Plasttrinsa fungerer supert i mer enn 90% av turene mine. De er de jeg har flere par av, fordi jeg har et par hjemme, og ett par liggende på fjellet.

Gå for 2delt (1ledd). 3 delt blir mer vinglete og tyngre. Jeg har flere typer, men siden jeg er 180 bør jeg ha staver som går til 155, da begrenser utvalget seg noe. De aller fleste går til 145, er langrennsstavenr dine korter enn det trenger du ikke lengre i teleskop. Gipron 797 med lærtrinse bruker jeg til fjellskiene når det er dyp løs snø. De har god låsing, men er tunge. Black Diamond Traverse er lettere, de har puddertrinse i plast og god låsing, relativt lette. De bruker jeg til topptur og fjellski når føret ikke krever lærtrinse. Bakdelen kan være at siden trinsa er stiv, så kan tuppen glippe i bratt terreng eller ved inspirert langrenn på hardt føre fordi trinsa tar nedi før tuppen. Har også halvmåneformede trinser som kurerer dette. Black Diamond Expedition er omtrent som Traverse men ca 100g lettere totalvekt enn Traverse igjen. Det er i håndtaket forskjellen i vekta ligger, resten er omtrent likt. Kjøpte de for å spare vekten opp mot Traverse for Høgruta. Jeg har også et par Gipron Sherpa 3, de var de første jeg kjøpte, men er litt mer ustø pga ekstra ledd og tyngre. Bruker de nå kun til truger og når jeg skal bære på de fordi de blir kortest. Den beste all round staven etter min mening er BD Traverse, jeg ha betalt 400-500 for de jeg har.

Prisen er det overhodet ikke noe å si på, rene kuppet. Jeg er faktisk mest bekymert for stivheten i støvlene. Regner med det er BC bindinger du får med. Prøv å få BC Magnum, men 2dre valg Manuell, men ikke ta BC Auto. Så til poenget med støvlene: Er støvlene for slappe i fisken så hjelper det ikke med andre ski, selv om de er breiere. BC bindingene krever vridningsstive støvler for å kontrollere skiene. Nansen er en god all-round ski, som faktisk svinger lettere enn Ingstad som er bredere. Bredere ski flyter riktignok litt bedre, men som regel tar man ut dette i kortere ski, og da går vinningen opp i spinningen. Hold støvlen foran eller fest de på et par ski, prøv deretter å vri de. Sålen skal ikke gi mye etter. Jeg byttet f.eks ut et par Alfa Skarvet som er en ganske vanlig støvel etter mindre enn en sesong. De var ubrukelige for meg. Det var veldig stor forskjell mellom de og Crispi støvlene jeg kjøpte etterpå.

http://classiccampstoves.com/threads/sievert-campus-no-3.30093/ Miljøbensin/akrylat eller Powerfuel/Cooleman fuel til den.

Poenget er vel litt flåsete sagt at det isolerer det største kjøttstykket på kroppen. Hvis du prøver deg på vintersykling så er det faktisk bakre øvre del av lårene som blir kalde. Automatisk vil en tenke at de delene er jo i bevegelse, men der trengs det altså mer isolasjon enn ellers på beina. Ser du funksjonærer i alpinbakken eller på de som er vant til å stå på sidelinjen på en bandykamp, så bruker de "erfarne" lange jakker. Dunskjørtet er da isåfall en "jakkeforlenger". Jeg har en bekjent som konsekvent bruker det i pausene på skitur, og er storfornøyd når det kommer på. Lurer på om ikke det er et Huodini. Selv er jeg ikke i målgruppen for skjørt, men det finnes "shorts" med glidelås i siden som da kan gjøre det samme, har vurdert å skaffe meg det. Ellers så vil et skjørt fungere for min del når jeg er alene og ikke sier det til noen..

Jeg liker å sykle, men det er definitivt ikke en gledens dag likevel... Hvordan defines f.eks en "godkjent sti"?

Pass på at du får damemodell, det har med størrelse på bindingen og plassering av hælløfter i forhold til skostørrelse. Jeg har Tubbs Mountaineer, de har bedre binding og mer aggressive stegjern enn Journey. Til skarebruk og ikke for mye løssnø har jeg Flex RDG, de er mindre og har "Boa" stramming. Finnes også i damemodell. NB! XXL har vennefest snart, da er det 25% på rubbel og bit, kanskje det er et bra tidspunkt for innkjøp.

Greier ikke å se på bilder om Allak og Staika har samme utforming av topphatten, eller det er forskjellig størrelse på de. Men det kan se ut som den er litt "større" i enkelte retninger, kan hende det er den retningen som skal mot vinden. Tarra har i lengderetningen en topphatt som går ned mot duken. På Savio og Saitaris går den over stengene før den tetter mot ytterduken, også dette i lengderetningen. Alle disse teltene har barduner som henger på siden av topphatten. Strekkes bardunen rett ut blir det større åpning, men går den via den ordinære sidebardunen ligger topphatten mer ned mot ytterduken slik at åpningen blir mindre. Jeg kjenner til problemet med rykkninger i teltfoten... for min del begynte det med et Keron 3GT...

Dersom man er litt for ivrig med å strekke ut hjørnene på teltet (innerteltet). Så kan det kanskje føre til at materialene i bunnduken inne i hjørnet strekkes fra hverandre i sømmen, slik at det oppstår "huller" i selve sømmen når den strekkes.

Har ikke erfaring med Allak, men Staika adresserer noen av de "issuene" du har. Der er dørene asymetrisk plassert blant annet. Derv snøen inn i mellom inner og ytterteltet under topphatten, og videre inn gjennom åpen takventil i innerteltet? Innerteltet bør kunne luftes via toppen av dørene i stedet. Hvor åpningen ut mot topphatten er plassert i forhold til vindretningen, har sikkert også noe å si også, og strammingen av den. Selv har jeg Tarra, kan ikke si at jeg merket at snødrev har kommet inn i toppen på det, men jeg glemte en gang å feste "togglen" som låser glidelåsen så døra blåste opp til slutt, oppdaget ikke det med en gang, så jeg fikk litt snø inn i det ene forteltet.

Kunsten å kle seg er mer enn bare å ha de riktige plaggene. Ull innerst er det vanlige mantraet, men tar ikke hensyn til at ull ikke alltid er ull. En vanlig feil er å overdrive påkledningen i redselen for å fryse. Noen pakker seg inn i for mange lag som ikke binder nok luft, og da er man ofte like langt. Deretter begynner man å sette kroppen i bevegelse, blir svett, og problemet blir egentlig større. Jeg kjører prinsippet minst mulige lag, på en måte analyserer jeg hva jeg skal, og kler meg deretter. Erfaring med forskjellige plagg kvernes rundt i "erfaringsdatabasen" og jeg velger det jeg har best erfaring med under den aktiviteten jeg skal utføre, og hvilken temperatur og vær det er ute. Like viktig er skallet utenpå, det må blokkere elementene nok, men må hvis mulig slippe ut fuktigheten som kroppen genererer ut fra aktivitetsnivå. Vindjakke bruker jeg i størst mulig grad, må jeg ha noe tettere prøver jeg å lufte mest mulig. Skal jeg være i aktivitet kler jeg meg ikke for å unngå å fryse når jeg går ut døra, men for ikke å fryse etter 1km. Det er her mange gjør feil, må du stoppe for å kle av deg hver gang du er ute før du har kommet 1km har du gjort feil. Problemet er at redselen for å fryse overstyrer fornuften og evnen til å lære av dette. Jeg kjenner mange som aldri lærer og jeg river meg like mye i håret hver gang..

Skrudde du av gassboksen fra brenneren mellom forsøkene? Der skal komme et lite fizz når du skrur av/på boksen. Hvis ikke kan det også hende at regulatoren ikke åpner ventilen skikkelig. Har hatt en gassboks der regulatoren bunnet i kransen på gassboksen før den greide å trykke ventilen nok inn så den åpnet.

Støtter den! Eller ull og (t)ull. Noen ullplagg er bare laget for å ta seg godt ut foran peisen. Hele prosessen fra sau til plagg spiller en rolle for at resultatet skal bli et teknisk bra ullplagg.