qwer993

Hvis det ikke er hull i duken og det kun er silikonskiktet som er borte i flekker på ytterteltduken, så betyr det at nylonmaterialet er eksponert. Da er det mulig å legge på ny silikon i flekkene slik at det faktisk fester, noe det ellers ikke gjør. Prøv med vanlig transparent sanitærsilikon tynnet ut med litt whitespirit og bruk en liten pensel til å legge på akkurat i den eksponerte flekken.

Jeg kjøpte osprey xenith 88 utsett forrige uke, og sitter nå på bussen tilbake etter å ha prøvd sekken Finse Haukeli. Kjøpte sekken pga positiv omtale her på forum, og pga lavere vekt enn storsekken før denne, gregory Denali, gammel versjon. Utgangsvekt var 21 kg og det håndterte sekken fint. Hoftebeltet har bedre ergonometri enn Denaliens. I tillegg til det som allerede er sagt om den her på forum, bla tessatrolls test av dameutgaven xena, så likte jeg at de kurvede skulderremmene holdt godt på kartet når jeg stakk det under i vind; vadestaven kunne tas ut og inn uten at sekken måtte av; jeg kunne få mat ut av sekken uten at sekken måtte av for å spise gående i dårlig vær, samtidig som mobil, ekstra batterier, liten kikkert osv fikk plass i lommene utenpå hoftebeltet. Fornøyd med sekken og kommer til å beholde den.

Ja får se hvor desperat jeg er😁.

Jeg har brukt det varmeste springvannet (tidligere målt til 70C her hos oss) iblandet vaskemaskinsåpe, og latt det stå i goretexstøvler (scarpa daylite, impregnert lær og Cordura) uten at støvlene tok skade. Støvlene ble mye bedre luktmessig, men ikke 100% bra. Prøver neste gang 100C og evt klor eller salmiakk. Goretex egner seg dårlig under tørre, varme sommerforhold når foten svetter mest. Viktige temperaturer På fryserommet skal temperaturen være lavere enn −18 grader. Bakterier formerer seg ikke ved frysing, men de blir heller ikke drept. De ligger i dvale og våkner når matvaren blir tint opp. Når vi varmebehandler mat, stopper bakterieformeringen ved 60 grader. Men det er først ved 72 grader de fleste sykdomsframkallende bakteriene dør. Ved 90–100 grader dør alle bakterier, men noen etterlater seg sporer. Disse sporene dør først ved en temperatur på 120–130 grader. http://ndla.no/nb/node/79924?fag=37

En fotgrop trenger jo bare være stor nok til å få føttene nedi så man kan stå og sitte på en komfortabel måte. Når jeg er alene så bruker jeg et telt uten stort fortelt/GT, og det fungerer veldig bra. Fjern et lag med snø så takhøyden og volumet øker, og bruk bredden i teltet. Det samme kan man sikkert gjøre når man er to i et telt uten stort fortelt om vinteren, antar det fungerer fint med Patagonia. Patagonia er vel et utpreget ekspedisjonstelt der vindstabilitet og vekt er prioritert fremfor komfort. Stort fortelt gir stort vindfang når vinden skifter retning, fallvinder og turbulente forhold, antar at Patagonia med doble stenger er omtrent like lite berørt av dette som et kuppeltelt.

Mener å huske at på Svalbard 5 drypper smeltet rim/kondens inn i innerteltet fra skjøten mellom tunneldelen og kuppeldelen av ytterteltet. Det er der man sitter. Ikke noe stort problem men greit å ha med en mikrofiberklut.

Tror ikke Lundhags er det du er ute etter da. De er som du sier, stive og tunge. M77 har mykere såle som sitter bedre på stein, men høyt skaft er vel heller ikke nødvendig for ditt bruk. Jeg har Scarpa Daylite GTX fra XXL til småturer, den kommer også i "damemodell" om det er noen forskjell. De har goretex (dessverre) og mykere såle som sitter bedre enn Lundhags på fjell . Synes de er fine til dagsturer, men skaftet er litt for lavt (pløsen inni går ikke så høyt opp som skaftet tilsier).

Er strømmen stri er det lurt å gå med ryggen mot strømmen og bruke en stokk eller vandrestav som tredje bein nedstrøms. Et skritt til siden og alltid to "bein" på bunnen.

Neida, neida ikke nødvendig med aggregat 😉 https://hobbyking.com/en_us/battery-powered-hot-glue-gun.html https://hobbyking.com/en_us/turnigy-2200mah-3s-20c-lipo-pack.html

Forbruket av sitteunderlag og liggeunderlag i skum har vært litt for høyt. Enten blir de gjennomhullet i lyngen så de lekker, eller så blir de revet opp av kvist og grener i tett skog. Det er bare å påføre limet midt nede i sprekken. Dersom det er revet bort litt skum så det er et hull, eller om det blir en grop, så lar det seg fint fylle med lim også. Smeltelimet smelter sammen med selve skummet, slik at det blir en skikkelig sveis som blir helt tett. Limet er varmt så det er lurt å bruke hansker for å kunne stryke bort lim. Før liming: Etter liming: Oversiden:

Liquisole (Clas Ohlson) og Aquasure tror jeg er samme type lim og er veldig bra til reparasjon av sko, oppblåsbare liggeunderlag, regntøy, teltduk (ikke silikonert nylon), lapping av tekstiler istedet for å sy, liming av borrelås osv. Oppbevar åpnet tube i fryseren så tørker den ikke ut. Tec7, Biltemas variant Multibond eller rett og slett sanitærsilikon fungerer også bra til mye. Bruk så lite lim som mulig (men mettede flater), det blir sterkest. Når det gjelder sykkelsko med stive såler så kan kanskje lim + noen skruer med forsenkerhode være en mulighet.

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om vern av Norges siste villmarksområder (mer enn 5 kilometer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep- INON). Den blåblå regjeringen vil fjerne INON fra styringen av arealbruken i Norge. Alle partier med unntak av Senterpartiet er enige om at 1. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om vern av Norges siste villmarksområder. 2. Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til tiltak for en nullvisjon for ødeleggelse av inngrepsfri natur og legge frem forslag til nye retningslinjer for forvaltning av slike områder.» https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-219s/?all=true

"I de bratteste områdene av landet vårt klorer det seg fast noen skikkelig gamle trær. De kan være flere hundre år gamle, der de står med knudrete røtter og grov, gammel bark på stamme og greiner." https://www.sabima.no/hoggerne/ Denne skogen hogges nå, med statsstøtte. Ellers ville den vært ulønnsom for grunneier.

Blant tiltakene som forringer norsk natur, er skogsbilveibyggingen kanskje det aller verste verste. Hundrevis av kilometer nye skogsbilveier som deler opp det lille som er igjen av sammenhengende norsk natur, er resultetet. Dette er en sentral del av den blåblå regjeringens næringspolitikk, og som drives frem med statlige tilskudd. Full fart på skogsvegbygginga Norge på langs - to gonger Har det ikke vært det før, så er skogsbilveibygging blitt en egen bransje. Her satses det mye fra myndighetenes side, som slike nettsteder antyder Næringsutvikling prioriteres foran det meste annet av især blåblå, men også rødgrønne regjeringer. Greit å være oppmerksom på i disse valgtider.

voldsomme priser på de dabradioene her har elektronikkbransjen fått det som den vil

mer spennende uten gps da😁

Dunpose på rundt 1kg med god dunkvalitet 700+. Den holder ikke -7 grader en hel uke (kondens), men det får du vanligvis ikke vår sommer høst. Da er det vinter og en fleeceliner/tynn styntetpose utenpå kan avhjelpe.

Å kalle det designspråk er jo ganske snilt mot Garmin. Jeg synes ikke ikke Garmin har ikke hatt noen særlig utvikling av hardware på gpsene sine på g... vet hvor lenge. Siste interessante var kanskje Garmin Colorado i 2008 (den med hjulet)? Dumt Garmin ikke har konkurranse. Jeg tror fremtiden for tur-gpser med touchskjerm er smarttelefonen. De blir mer og mer vanntette og man kan velge deksel etter bruk (feks fra Otterbox). Skjermene på smarttelefoner blir stadig bedre i direkte sollys, selv om regn på skjermen ikke fungerer særlig bra ennå.

God termos, Thermos work til nedsatt pris https://www.jernia.no/Produktkatalog/Kjøkken/Lunsj-og-turmat/Termoser/THERMOS-TERMOS-WORK-SORT-1%2C2L/p/58002849 Man må bli medlem av "kundeklubben" visstnok

Det er humbug

Foruten at 3-sesongtelt gjerne oppleves som litt små og trange for vinterbruk, så er det minst et par utfordringer ved bruk av slike telt om vinteren. Først at teltduken ikke dekker skikkelig ned til bakken. Føyka kan da komme inn mellom dukene eller du må spa snø inn mot innerteltduken for å tette, som reduserer gulvarealet og kan være klønete å holde på med i seg selv. Det andre er at ventilasjonsbehovet er større om vinteren enn ellers og fuktighet som ikke kan luftes ut legger seg på alle overflater i teltet. Blant annet soveposer vil trekke mer fuktighet når vetilasjonsmulighetene er dårlige, rimfall fra taket osv. Dette er lite gunstig når turen varer lengre enn en helg. Superlightteltene er i større grad enn andre 3-sesongtelt utsatt for overnevnte problemstillinger. Ventilasjonen i Reinsfjell Superlighet er veldig begrenset og tilsynelatende uten mulighet til gjennomlufting basert på ventiler. Til og med i xtremutgaven kan ventilasjonen oppleves som utilstrekkelig: Men som nevnt ellers her, så avhenger det meste på fjellet av værforholdene, du kan sikkert få en fin uke i Reinsfjell Superlight. Styrken på duken og stengene ville jeg ikke vært så bekymret for, men kommer mye våt nysnø rett ned kan det være greit å være obs. En levegg kan man også sette opp, lite snø iår så velg gjerne teltplass i et søkk hvor snøen samler seg. Jeg har selv brukt Fjellheimen superlight 4camp i stiv kuling med tungt vått snøfall og det gikk fint uten spesielle tiltak annet en levegg. Men ventilasjonen var ille dårlig, det var vann over alt i teltet da mildværet kom. Dessuten kan jo sikkerhetskjeden som Tessatroll nevner bestå av feks en vindsekk for nødstilfelle.

Jeg bruker denne, ikke veldig nøyaktig antagelig men fungerer ok http://m.clasohlson.com/no/Vindustermometer/Pr244372000

Under fuktige forhold kan det gi mer fukt i fotenden av soveposen pga redusert fordampning fra soveposen eller kondensering på innerteltduken. En annen sak er at soveposen stort sett er lenger en kroppen og at soveposelengden derfor er mer relevant å diskutere enn kroppslengde ift subbing.

I Norge er det sauebestanden som er for stor, ikke ulvebestanden. Anbefaler ikke nyetableringer på sau Derfor ligger over 2200 tonn lam på lager – uten at prisene går ned Folk vil ikkje ete lam- fleire tonn ligg på lager Prognosen 2017 - Stort overskudd av lam Kjempeoverskudd av sau og lam i år Nortura forventer nesten 5000 tonn lam på lager Folk som mener vi bør ha mer ulv i norsk natur (og det er mange), bør stoppe å spise sauekjøtt. Så enkelt er det. Sauekjøtt-stopp vil gjøre en stor del av utmarksbeitene uinteressante. Det blir fra landbrukspolitisk hold hevdet at sauen forhindrer at "Norge gror igjen". Faktum er at sauen er en trussel mot naturmangfoldet i Norge.

Man kan lett få inntrykk av at motoren bak ulvebråket i Hedmark er jaktinteresser i ulvesonen (salg av rettigheter til elgjakt). Høyrepolitikeren som er spydspiss i kampanjen skal ha inntekt på rundt 150.000kr pr. år fra elgen han må dele med ulven. At demokratiet og vår viktigste naturvernlov tilsynelatende kan ydmykes av økonomiske særinteresser på denne måten, er lite tillitvekkende for demokratiets del.