vertikal

Klatring og klatring kan jo være forskjellige ting, det avhenger av hva slags klatring de ønsker. Her er noen muligheter. Siden dere starter i Oslo så må det jo nevnes at det er ganske bra klippeklatring i Oslo/Drammensområdet. Flere tusen ruter å velge på. Mye boltet. I Båhuslen, rett sør for Strømstad er det fantastisk naturlig sikret klippeklatring. En rundtur fra Oslo kan gå til Nissedal, med stort utvalg i flertaulengders ruter, opp til 10-12 taulengder. Mye naturlig sikret, mens også mix og boltet. http://klatresiden.no/store/index.php?act=viewProd&productId=334 Dra videre til Setesdal, men enda større utvalg i ruter opp til 20 taulengder. En eldre artikkel: http://www.adrenaline.no/klatre/2001/setesdal/index.htm Dra så videre til Rogaland, som er et fylke med kvalitetsruter for alle behov. Alt fra buldring til storvegger som Kjerag. http://www.brv.no/forer.asp?id=forere Romsdalen er et annet klatremål. Særlig god på store vegger, men også godt utvalg på alt annet. Lange lette ruter, toppturer osv.

Jeg er ikke helt enig med de som har skrevet før meg her. Dette er spennende terreng, med masse muligheter og lite trafikk. Du kan selv velge flate veier, eller mer kuperte hvis det er av interesse. Det hadde vært en fordel om du klarla litt om hvorfor du tar denne turen. Skal du bare sykle raskest mulig, eller ta deg tid til å oppleve litt underveis? Bo i telt eller hytte? Kan du sykle på grusveier? Liker du å fiske? Skal du ha med eget kokesett? osv. Det er mange alternative veivalg underveis. Den raskeste er selvfølgelig å følge riksveiene, og da kan turen gjøres på 2-3 dager. Hvis du derimot legger inn noen flere dager får du mulighet til å oppleve mer. Ikke følg riksvei 20 helt til Elverum, men ta vestsiden av Glomma i stedet. I stedet for å følge riksvei 25 helt til Trysil, kan du ta opp ved Osensjøen og komme ned til Jordet. På vei videre nordover kan du følge riksvei 26 til Drevsjø (butikk). Det er også en fin variant å sykle opp vestover langs Sennsjøen, da møter du riksvei 26 igjen ved Isterfossen ved Femunden. Litt nordover derfra ligger Sømådal med butikk. Hovedveien videre går gjennom Tufsingdalen til Os og videre til Røros. Butikk inne i Os. Kan du sykle på grus tar du opp Grådalen istedet for å sykle Tufsingdalen, da kommer du til slutt ned på veien fra Sørvika (Synnervika) til Røros. Et annet alternativ er å ta rutebåten fra Buvika til Sørvika, og så følge asfaltveien videre inn til Røros. Denne båten kan du også ta fra Elgå (her er det butikk) , hvis du sykler dit fra Drevsjø. Liker du å fiske er det et utall av muligheter underveis. Det er også lett å finne camping i villmarka eller på campingplasser for den ønsker det. Et siste tips er å ikke sykle for langt første dagen, da blir den andre dagen ekstra tung.

Vi lå i telt ved Tindeklubbhytta en fin augustdag i 1995, og vi kunne telle over 100 personer på vei til Storen. Antagelig opptil 140 som prøvde seg den dagen. Folk som startet fra Turtagrø kl 4 om morgenen opplevde likevel at det var 10 personer i kø foran dem ved Hjørnet! De 10 hadde overnattet på Bandet. Da er det greit å ha alternativer både på vei opp og ned. Heldigvis skulle ikke vi opp på Storen den dagen! Det var vel en lørdag, og som Nils skriver så er helgene ekstra trafikkert. Hovedtrykket kommer vel fra litt ut i juli og holder til slutten av august, og selvfølgelig størst i helgene og særlig dersom værmeldingen har vært lovende. I 2-3 uker fra litt etter midten av juli til midten av august er det stor pågang uanhengig av ukedag, bære været setter begrensingene.

Her er det også noen kameraer: http://www.jvb.no/webkamera.htm Jeg liker særlig dette: http://www.jvb.no/eidsbugarden/jvbcam.htm

En dag med normalt bra vær vil det være mange oppe på Storen. Ja selv med under normalt vær vil det være mange personer der. Så hvis du mener været er bra nok for deg, må du regne med at flere titalls personer er der oppe samme dagen som deg. Dette betyr at du må regne med det er kø på standardrappellen. Min observasjon er det tar 10 -15 minutter per person, så kan du telle folk foran deg i køen og regne ut hvor lang ventetid det blir. Da er det greit å ha noen alternativer... Rappell ned ved siden av Heftyes (fra standardslynga), og så ny standplass og så enkel sikring bort til Hjørnet er greit. To rappeller ned Andrews renne er også greit, men det er en fordel å vite hvor de faste standplassene er. Og da trenger man hvertfall 50 meters tau. Rappellen nede på svaene er noe kortere, kanskje 30 - 35 meter. Vi tok den en gang med et enkelt 60 meters tau.

Svaret fra Jan Kristian må gjelde en brystsele, og er det er antagelig ikke det Øystein tenker på. Med en moderne klatresele festet på hoftene dine kan du sitte i timesvis. Det er ikke nødvendigvis behagelig etter en stund, men det går. Noen seler er bedre å sitte i enn andre. De har bedre polstring på lårløkka og bak på hoftebeltet. For eksempel er seler som er lagd for bruk i storvegger beregnet på slik bruk. Men prøv deg frem litt, bare ligg unna de de mest spartanske sportsselene.

Avhengig av vær og snøforhold, typisk 3-4 dagers prosjekt. Gjerne vente til påsketider, pga snøforholdene og lengde på dagen.

Info på engelsk om Gran Canari generelt: http://www.grancanariaguru.com/climbing_in_gran_canaria Om Roque Nublo: Leser du spansk? http://www.escuelasdeescalada.com/ficha.php?ID=25 eller http://topatras.eresmas.com/Esroquenublo.htm Jeg var på familieferie der i fjor og fikk kikket på Roque Nublo, men fikk selvfølgelig ikke klatret noe. Det jeg kikket på så ut til å være greit boltet, men ta min observasjon for det den er verdt. Toppen er kanskje 40-50 meter høy, så du vil trenge flere rappeller ned. Dette er også et artig turmål for hele familien, men husk at det på Canari er like varmt i høyden som i lavlandet!

Ellingsrud - Mariholtet er brøytet.

Gikk fra Svartbekken, ved Harestua, i dag. Flotte forhold. Ikke noe grus her. Men det blir OK med mer snø, særlig på vannene. Der er det bare noen cm snø oppe på blank is. Får vi all den nedbøren som er meldt utover uka blir dette bra. Nord i Nordmarka vil antagelig all nedbøren komme som snø. Mens det er mer usikkert nærmere Oslo.

Skoene skal ikke være så trange, nei. Du har slitt minst et par sko før du er i nærheten av å utnytte de egenskapene du får ved å ha så trange sko. Som du selv skriver å ser det viktigste at du får en skomodell som passer akkurat din fot. Da kan den sitte bra uten å være trang og vond, og kan kante bra med dem likevel.

Buss til Elgå går fra Trysil. rutetider på http://www.hedmark-trafikk.no/TRYSIL_Nord_1_12_28_2_kj2Os.pdf.file Det er også en reiseplanlegger : http://hedmark.datagrafikk.no/scripts/travelmagic/travelmagicwe.dll Det ser ut til bussen går fra Trysil kl 14.00 hver dag. Til Trysil kommer du med buss fra Elverum. Hvis dere skal med tog fra Møre og Romsdal betyr vel det avreise fra Åndalsnes. I følge www.nsb.no skal det gå tog fra Åndalsnes om morgenen kl 7.42, og etter par bytter så er dere på Elverum kl 12.33. Trysilekspressen drar videre mot Trysel kl 14.50, http://www.nor-way.no/wsp/nbe/frontend.cgi?session=a4ab7e4187a47515c5a9b5bee5958c&func=frontend.show&func_id=130&template=vis_rutetider&tr=t og korresponderer med lokalbussen videre til Elgå, og dere er fremme kl 16.00. Det dere må sjekke ordentlig er hvilke dager bussen går til Elgå. Sjekk også togtider den aktuelle dagen. Dette gjelder begge veier. Hjem igjen kan dere ta samme vei, men vit at det også er alternativer på vestsiden av Femunden, hvis dere kan krysse den. Mulige busser går til Røros, Os og Tolga. F.eks. fra Sømådalen http://www.osterdalbillag.no/2004/rutetab/78Tynset.html og fra Synnervika http://www.gauldalbillag.no/rutetider/HostVinter08-09/holtalen-roros.pdf. Jeg vet ikke hvordan disse rutene kjøres i forbindelse med påsken. Ring busselskapene på forhånd for å få avklart hvordan dette kjøres. God tur!

Ang det å holde seg varm på føttene, så kan disse hjelpe: Berghaus Yeti Ekstrem gamasj. http://www.oslosportslager.no/produkt/berghaus-yeti-extrem-gamasj-6110.aspx De dekker hele støvelen i tillegg til ankelen og leggen. Oppdatert.

Det varierer fra år til år. Frem til for ca 10 år siden gikk vi alltid usikret på snøen opp her. Men i de siste årene har det blitt mindre snø og det påvirker situasjonen. Siste bakken opp mot Bandet har blitt brattere, og man kommer tidligere ned på blåis. Snømengden varierer og minker utover sesongen. Det blir blåis tidlig på nedre del, men den passerer du lett uten stegjern. Nedre del av breen har vært uten sprekker i historisk tid. Ligger det nok snø går du også lett opp bakken mot slutten. Problemet er de siste kanskje 20 - 30 meterne hvor det kan være en bresprekk på ca 1,5 - 2 meter å passere. Opp hit har det vært mulig å komme uten stegjern, men de årene det ikke ligger snø helt opp har det vært ganske utrygt å passere bresprekken uten stegjern og isøks. Det er gjerne bratt is opp rett etter bresprekken, så det er ikke mulig å hoppe over sprekken heller. Tar du med isutstyr for å gå på Storen kan du legge det igjen ved hytta på bandet, da du ikke vil trenge det lenger opp. Jeg har sett folk ta turen ned over bresprekken uten isutstyr, da har de tatt rappell fra ura ovenfor sprekken og ned til snøpartiet. Dette er vel da folk som gått Skagastølsryggen eller lignende inn, før de tar denne veien ned. Sjekk med Turtagrø og Norgesguidene om situasjonen før du drar opp. Det er likevel stor spennvidde i hvordan forskjellige folk opplever samme situasjon, så du må fortsatt vurdere selv.

Hauktjern har fått flere boltede ruter på grad 4-5, men disse står ikke i noen fører ennå. To ruter på Gamlefeltet og 6 ruter i starten av Hovedfeltet. Ellers er det et nytt felt i nærheten av Skedsmokorset. Det heter Hvalsberget og ligger 30 meter fra riksvei 120 rett etter kommunegrensa til Gjerdrum. Her er det vel ca 15 boltede ruter rundt grad 5. Sjekk her: http://www.norgesboltefond.no/ og se under klatreførere. Klikk på Hvalsberget i teksten og så etterpå klikk på "se utdrag av føreren her". I Drammensområdet er det flere felt med boltede ruter på moderat nivå. Sjekk www.dkk.no.

Jon Per Nygård, som står bak dette forslaget, har vært med på noe lignende før. Han har vunnet 4summit race, http://www.4summitrace.no/ de tre årene det har blitt arrangert. 4 summit race går over 4 topper i Tolga og Os kommuner, litt sør for Røros. Med 3 topper på ca 1600 og selve Forolhogna på 1330 meter, og ca 10 mil sykling tar det vinneren ca 13 timer å fullføre. Nå vil han tydeligvis bringe utholdenhetsaktiviteten videre til det større og mer kjente fjellområdet Rondane. Idrettslagene har sikkert fått en del erfaring med å avvikle et slikt arrangement. Det kreves en del folk, utstyr og logistikk for å få dette avviklet på en relativt sikker måte. Spennende å se hva det blir ut av dette. Men er det noen ekstra problemer med å arrangere dette i en nasjonalpark?

Du finner en del her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=2247

Med 2 stk 30 meters tau som skjøtes så får du en knute som ikke går gjennom karabinere. Dermed er den praktisk brukbare lengden i klatring fortsatt 30 meter. Et 60 meters tau gir deg mulighet for opptil 60 meters taulengde og fortsatt 30 meters rappell. Den eneste bakdelen med så langt tau er de turene du IKKE har bruk for så lange taulengder.

Tau til klatring, randonnee og bre er merket i enden av tauet med en lapp som indikerer bruksområdet. Men man må kjenne kodene for å kunne lese ut informasjonen. Klatretau som brukes enkeltvis i dag er mellom 9 og 10,5 mm tykke, og det mest vanlige er mellom 10 og 10,5 mm. 12 mm brukes ikke til klatring. Tau som brukes dobbelt kan være mellom 8 og 9 mm tykke. Vanlig lengde på klatretau er mellom 50 og 70 meter. Dobbelttau brukes av to grunner. Det ene er mulighten til å sikre hvert tau separat på høyre og venstre side, for å unngå taudrag og få redusere fallpotensialet. Den andre grunnen er at det gir mulighet for lengre rappeller. Du vil ha mest bruk for et vanlig enkelttau i begynnelsen. Det holder fint til klatring på klipper i lavlandet og til toppturer og ryggtraverser i fjellet. Samtidig er det også de billigste klatretauene du får, fordi det er dette som er mest etterspurt. Et klatretau på 60 meter på 10,2 eller 10,3 mm er vel mest standard per i dag og fås i Norge til priser på 12 - 1300 kroner. Noen ganger på tilbud under dette også. Og det fås selvfølgelig billigere i land litt sør for Norden.

Bretau er statiske, men klatretau er dynamiske. Klatretau kan brukes på bre, mens bretau ikke skal brukes til klatring. Forskjellene ligger hovedsaklig i at klatretau må ha en dynamisk effekt (strikk) for å redusere belastningen ved et eventuelt fall. Dette gjelder både belastningen på klatreren og på sikringene (mellomforankringene). Det regnes med at en klatrefall gir vesentlig høyere dynamikk enn et fall i en bresprekk. Ved et fall på bre vil det være mer elastikk fra den som bremser fallet, da de vil bli dratt mer sidelengs for å stoppe den fallende brevandreren. Derfor er det ikke samme behov for dynamikk i selve tauet. Ved redning på bre er det også klart lettere å få heist den falne opp dersom man har et statisk tau. Bretauet kan med fordel være godt impregnert, men det kan jo også et klatretau være. Bretauet blir dratt mye langs bakken og blir mer slitt på den måten.

Jeg gjetter på at antagelsen om løst fjell her knytter seg til en bestemt taulengde (den andre) fra Maradalsskaret opp til Kjerringa. Denne ser veldig løs ut når du ser på den, men intet tak løsnet når vi gikk der. Og førstebestigningen var for 100 år siden, og det de holdt på med den gangen er så nært du kommer soloering. Jeg ville ikke soloert den. Det er også en del rappeller på traversen. Jeg kjenner ikke til hvordan det er å klyve forbi disse. Opp til Jernskartind fant antagelig ikke vi den letteste veien, for det ble det vanskeligste klatringen på hele Maradalsryggen.

Den linken gjaldt en flystyrt i Sirdalsheiene. Kanskje denne passer bedre? https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8340

Disse er vel ikke helt ferskinger, vel? Jeg baserte dette på at de hadde gått Skagastølsryggen til Centraltind og at de synes det hadde gått "greit". Jeg synes ikke Søre fra Bandet er noe spesielt vanskeligere enn det.

Det bør gå greit. Lett å finne standplasser. Vanskeligste punkt er grad 4. Det skal ikke være behov for noe spesielt utstyr utover vanlig rack. Lange slynger er fine, da ruta vandrer litt frem og tilbake. Greit med en kopi av føreren for ruta selvfølgelig. Her er likevel noe basisinfo: Innsteg 5 meter til venstre for eggen, 2 taulengder på 35 meter hver på grad 2-3. Følger svak renne formasjon. Standplass på hylle til venstre etter første taulengde. Andre taulengde ender på en større /lengre hylle mot venstre. Det er herfra det er noen valgmuligheter rett opp. Disse er uansett ikke over grad 5, men kan oppleves vanskelig hvis det er vått. Letteste vei videre er å ta ca 20 meter bortover hylla og starte opp over en frasprengt skive. Lett sikret på grad 4. Herfra går ruta tilbake mot eggen igjen, bøyer opp før eggen og går over et sva til en standplass mellom to frasprengte skiver. Herfra to lette taulengder som snor seg opp til toppen, veien gir seg selv. Artig tur som anbefales. Videre går Dyrehaugsryggen tilbake. Med bakgrunnen deres vil dere ikke ha problemer. Det kan være noe klyving ned på siden mot Ringsdalen et sted eller to men det finner dere lett ut av.

Det er noen spesielle utfordringer for en som skal gå på Storen en finværsdag i juli eller august, og den største utfordringen ligger i at det er så mange andre som skal ta samme turen som deg den samme dagen. Jeg har selv observert over 100 personer opp på Storen på en dag. De fleste sikter seg inn på Heftyes renne, og det blir garantert kø og venting på Hjørnet og ved rappellen ned. Det er ikke uvanlig med 2-3-4 timers venting på disse stedene. Og det er da det blir interessant med andre alternativer. Litt om de mest vanlige alternativene: Heftyes renne er i praksis en kort klatrepassasje opp en hammer med lite tak og så rett inn i en renne. Står som grad 4, men her er det lett å føle at man kaver litt. Deretter grei klatring på grad 1-2 i ca 50-60 meter til topps. Før den tidligere nevnte hammeren er det fra Hjørnet en enkel, men luftig passasje bortover en hylle og opp et enkelt sva. Vigdals sva er allerede kommentert, det går to hakk til til venstre for Heftyes renne. Av de rutene jeg har gått opp på Storen er vel Tandbergs renne den ruta med den letteste/korteste klatringen. Den er også gradert 3+ men det er mye kortere passasje med klatring. Ruta Tandbergs renne starter ved hammeren under Heftyes renne og tar ut høyre der. Et 3+ punkt i det man runder rundt og inn i det som er Tandbergs renne. Hvis jeg husker riktig føltes ikke dette punktet spesielt utsatt, men det er vel 13 år siden jeg gikk det (med sikring) så ikke ta dette ukritisk. Herfra og opp grei klatring på grad 1-2 til topps. Andrews renne er gradert 3+, grei klatring når det er tørt fjell. Men det er lengre klatring enn de andre alternativene, gjerne 2-3 fulle taulengder med fin klatring på 3 tallet. Denne ruta starter fra et annet sted mye lavere punkt enn Hjørnet og går mer direkte opp mot selve toppen. Aldri kø og finere og lengre klatring. Anbefales! Retur Den vanligste veien ned er 45-meters rappellen som går ned ruta Sydvestveien. Den starter (litt kjip start) i et meget stort sett av slynger ca 10 meter skrått forbi toppen av selve renna i ruta Heftyes renne og ender ned i nærheten av Hjørnet. Her blir det kø, regn med minst 15 minutter per person i tidsforbruk på de foran deg i køen og dermed at 8 personer foran deg betyr minst 2 timers venting. Se i tilfelle etter alternativer. De er å enten rappellere ned forbi Heftyes (en rappell og en løpende taulengde ned/bort til Hjørnet) eller to lange rappeller ned Andrews renne (har du gått denne opp, finner du standplassene lett). Det er også en rappell ned på svaene, men da trafikken bli "silt" på 45-meters rappellen er det sjelden kø her.