Gå til innhold
  • Bli medlem

Tessatroll

Moderator
  • Innlegg

    3 446
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    57

Alt skrevet av Tessatroll

  1. Ein allround 3-sesongspose tenkjer eg i hovudregelen bør gå nedpå minussida. Skulle den bli i overkant varm enkelte netter er det berre å opne fotenden eller bruke den som dyne.
  2. Nyttar 600 saman med anna syntetpose. Men den er følsom for tidens tann. Altså går heilt fint første åra, men taper seg så akkurat nok til at det blir snippent. Så dersom eg skulle hatt ein pose å nytte også vinterstid saman med ein annan pose ville eg gått for 900. Blir den for varm nyttar du den som dyne, eller nyttar Haliten åleine. Å kjøpe wide ville eg ikkje gjort. Eg er 40 år, 166 cm og gjennomsnittleg på storleik, synes sjølv regular i vanleg vidde vert litt for vidt enkelte netter.
  3. Forsvarets fotposar utanpå skiskoa? Det hjelper mykje.
  4. Det går fint å sette telesvingar med BC, i alle fall på godt føre, men dei toler det ikkje så godt i lengda. Eg har øydelagt BC bindingar på det, og sist eg bytte bindingar fekk eg beskjed frå fyren på den lokale skisjappa om å slutte å mishandle bindingane mine. Opplever at dei toler betre å sette paralellsvingar. No gjer eg ingen av delene med BC lenger, då eg har blitt ei halvgammal og redd kjerring, med dårleg kne og lang restitusjonstid 🙉😂
  5. At skia dansar litt stemmer nok for mange, og handlar ein del om spesifikasjonane på skia. Den kan også vere krevjande å få på kant til dømes i sidehellingar og krev ein vridningsstiv støvel. Finnmark gir att meir for trøkket du legg i på transportetappar og er lettare å få på kant. I tillegg er den lettstyrt. Litt av det ein mistar på bereevne i skogen utanfor løype (på breidde kontra Breidablikk) kan ein no prøve å ta att på litt lengde. Finnmark har litt rocker i framskia, så det vert ikkje skrekkeleg mykje ski å handtere om ein går opp litt i lengde. Eg er 166 cm og har Finnmark i 190. Heilt topp for meg.
  6. Ikkje så godt å sjå under snøen, men er det rottefella xplore binding? I tilfelle vert det sett stor pris på ein liten epistel om korleis dei funkar. Står i valget mellom nye 75mm støvlar eller bytte ut 75 mm med den nye rottefella-bindingen, men skeptisk til noko som helst fjørbelasta inne i ein sko i eit lukka system, spesielt over fleire dagar og eventuelt vekslande temperaturar og snøforhold. Blir superglad om du delar erfaringar!
  7. Eg må til med nye NNN sko sjølv, då mine er gåen. Eg vurderar sterkt Alfa sine klassisksko, dei verkar varmare enn mange andre klassisksko. Må berre finne ein forhandlar med litt utval så eg får prøve ulike modellar.
  8. Langsua er ofte snøsikkert tidleg, i tilleg er det mykje hundekjørerar der. Så om det er mykje snø og lite spor kan det vere greit å sjå om du finn scooterspor eller oversikt over hundeløyper.
  9. ....og eg trur eg har hatt nokre av mine kaldaste netter i høve kuldegjennomslag underfrå på nettopp barfrost eller lite snø på frossen bakke.
  10. Eg har støtt nytta skum på toppen, med unntak av dersom det er mykje skarp stein. Eg opplever at det gir større komfort og er varmare å ha skumen på toppen. Eg har ingen berekningar eller teori å legge til grunn, det er kun basert på oppleving. Eg nyttar ein eller annan variant av thermarest ridgerest eller Z-lite, bamsen ligg stort sett og støvar ned på laveste hylle i boden. Eg innbiller meg at det er noko med at riller eller struktur som går på tvers av kanalane på downmaten gir ekstra komfort (som ein overmadrass heime) og kanskje eit ekstra luftlag?
  11. Og nettopp energi brukt på å fordøye er det som gjer at protein har høgare termisk effekt. Kva som er eit for stort eller eit for lite måltid anar eg ikkje, men eg forheld meg for det meste til eigne erfaringar, som er at eg får opp tempen når eg et mat med godt proteininnhald.
  12. No kan eg berre stå for personlege erfaringar, som er at eg kjenner motoren fyre når eg får i meg eit godt måltid feitt og proteinar (dei to makroane kjem no ofte saman). Dette samsvarar også med det mange ernæringsterapeutar seier om proteinar. Kva som skjer i Randulf sin kropp veit eg lite om 🤷🏼‍♀️ Mja, bruk av dunjakke. Har ikkje specs men det har gått mykje i ei gammal ME jakke eller ei Rab, som eg kan tenkje meg er i kategorien 400-500 gr med høg dunspenst. Dårleg på modellar, men trur kanskje Rab'en er ei gammal neutrino pluss.
  13. Eg målar sjeldan temp, men har nytta den komboen på fleire turar, der det i alle fall har vore rapportert om temp kring - 15, noko som samsvarar greit med meldingar. Dominerande vêrtype medlt er det som styrer mi pakking. Då bur eg i eit lite telt, gjerne saman med ein annan person. Sjølvsagt alle triks i boka med tissing før legging, inntak av eit måltid med bra med feitt og proteinar (prot har høg termisk effekt) osv.
  14. Eg pakkar elles også for toppturar med overnatting her heime, men då er det stort sett for ei natt på ein topp, og då er det no ei enkel sak.
  15. Ikkje heilt det du spør etter, då eg er noko så merkeleg som ein skientusiast i toppturland (sunnmørsalpane bak huset), utan den heilt store entusiasme for rando. Likevel tenkjer eg at det du skal pakke for i hovudsak utgår frå samme prinsipp som mine vårskiturar på bre med mykje høgdemeter og mange netter overnatting (til dømes Jostein frå Grotli til Fjærland osv): kvart gram tel og ein må tenke bruksområder på alt ein tek med. Eg nyttar på slike turar warmpeace viking 600 eller tilsvarande, down lite 5 og ein halv skumplast i ein eller annan variant. Eg supplerar med drikkeflaske med varmevatn på natt, og søv i dunjakke, knevarmerar og varmeskjørt. Eg har ikkje med skift av ulltrøye eller stillongs, men forsterkar på dagtid med dei same knevarmerane og skjørtet ved behov. Jostein i Mai kan vere alt frå 3 grader og ei tørkekjensle som minner om Sahara, eller det kan vere 18 minus, høg luftfuktigheit og stiv kuling. Då gjeld det å ha fleksibelt "oppsett". Ein liner får eg ikkje nytta til noko fornuftig på dagtid, så den ville definitivt utgått hjå meg au.
  16. Det meste har dårleg gli på slikt føre. Messing har eg ikkje erfaring med. Har skjønt det er mykje slikt føre i Antarktis/ved sydpolturar.Trur jaggu eg hadde mista fullstendig tålmodet om eg fekk vedvarande slikt føre på langtur!
  17. Eg har nytta barnepulk frå fjellpulken (kan ikkje tru det er kjempeforskjell på glid på dei ulike Få-modellane?), brukt opp nokre parisbrett og har no ein acapulka scandic tour 150, i tillegg til parisbrett. Eg er veldig glad i Parisbrett, i så stor grad at eg til tross for mange dagar framfor pulken ila ein vinter, nøye vurderte om eg i det heile teke kunne forsvare ein glassfiberepulk når brettet funka så bra. Men eg enda med å kjøpe ein acapulka, mest fordi enkelte turar kravde 2 brett, noko som funkar i enkelte terreng men slett ikkje funkar i andre. Konklusjonen er at eg no også er veldig glad i min acapulka, og den har nok betre glid, spesielt etter ei tids bruk av brett. Eg synes også å hugse at barnepulken frå FP hadde hakket betre glid (og kan ikkje tru dei ulike FP-modellane skil seg veldig, utan at eg veit). Eg kjem nok likevel alltid til å ha både brett og glassfiberpulk. Det er ulemper og føremunar med båe, og eg likar å kunne velje pulk og drag etter dominerande føre, terreng og rute. Eg ville dog ikkje kjøpt glassfiberepulk dersom det kun handla om glid. For så innmarige forskjell synes eg ikkje det er, på akkurat den. For min del var det andre ting som spelte inn ift å kjøpe ein glassfiberepulk.
  18. Som sagt, det er mange forhold som slår inn på kor lettstyrt ei ski er. Ei ski er ikkje nødvendigvis lettstyrt om ho er smal, det er andre ting som tel også. Spenn, innsving, utforming tuppar/framski m.m. Men ei smal ski er mellom anna lettare å få på kant. Skal du ha kortfellar og stålfritt er det litt mindre å velje mellom, om du vel stålkantar og/eller ikkje treng kortfellesystem er det straks meir å velje mellom. Eg personleg er ikkje begeistra for smørjefritt, mine fischer crown er dei skia eg brukar minst. Då er det etter mitt syn betre med ei kortfelleski.Då kan du velje å smøre når det er enkle/"nybyrjarvennlige" forhold, og bruke kortfellar når det er vanskeleg å smørje. Eg har fischer e89, e99, Finnmark, Nansen og Amundsen. Har hatt e109, samt prøvd Cecilie Skog og Breidablikk. Av desse ville eg framleis anbefalt Finnmark, eller e99 (som også har kortfellesystem) om du går for stålkant. Elles er det ei verd av gode ski der ute, og det er vel nettopp problemet. Det er vanskeleg å orientere seg om ein er litt fersk. Då tenker eg at dessa to alternativa er trygge val. Utan at det utelukkar andre ski som gode
  19. Har no brukt min xgk i nokre år, ned til 35 blå. Puttar pumpa i ein plastpose og tek han på innerlomma siste halvtimen før eg slår leir når det er skikkeleg kaldt. Har funka greit.
  20. Høres heilt flott ut detta. Kan tidvis vere lite snø i Dovrefjell tidleg vinter, og lokale variasjonar frå avblåst til snørikt, men februar plar det no ta til å ordna seg. Likevel greit å ta en dobbeltsjekk på snøforhold før du dreg.
  21. Vert Crispi Skarven for låge? Det er i alle fall dei "allround"-skinnstøvlane eg har vore mest nøgd med. Funkar til både lette og tyngre turar. Eg hærar ikkje jaktstøvlar/lange skaft, har berre vurdert det ved eit par høver, då veldig rufsete terreng med oppakning som er veldig tung. Men det er no veldig individuelt kva ein synes er godt å gå med.
  22. Dersom du skal ha den både i skauen, på fjellet og i løype ville eg valt Finnmark med litt god lengde. Nokre vil argumentere med at ei ski med litt lengde er verre å handtere om ein ikkje er røynd på ski. Mi erfaring er at det er så mykje meir som spelar inn på dette enn skilengde, og at trøbbel med å få kanta ski på hardt føre (breie ski og/eller mykje innsving) og ski som "skivjar" rundt i alle retningar på fast fjellføre er vel så utfordrande som ski med litt lengde. Ei ski med litt lengde gir litt meir stabilitet i fart, og vil også kunne bere betre (det er fleire ting som spelar inn på bereevne i djupsnø, men litt lengde for å vege opp for mindre breidde skadar ikkje). Så er det klart, dersom du hovudsakleg skal ferdast i tett skog, ikkje i fjellet og i løypa berre kvart skotår, så eignar kanskje eit av dei andre para seg betre, og i ei kortare lengde. Eg har prøvd Breidablikk på ein gong, og må berre seie at dei aldri hadde funne vegen inn i min skistall med mindre eg hadde spesifikt behov for ei ski med slike spesifikasjonar. Eg mistenkjer det same gjeld Kongsvold. Altså, eg tenkjer at det ikkje nødvendigvis er dei beste "allroundskia" om ein skal ha eit par som skal funke til fleire ting.
  23. Eg også sleit med vest. Men skal innrømme at det var mest fordi eg rett og slett synes det ser heilt noldus ut, spesielt tjukke dunvestar gir meg assosiasjonar til spisse sko og upraktiske bilar 😶🙉😂
  24. Dersom du ligg i grenseland trekkjer kroppen blodet inn til indre organ. Du kan godt vere litt "nedkjølt" uten å fryse, på same vis som ein kan fryse utan å vere nedkjølt. Å halde kjernen varm er ein fin måte å halde fingre og tær varme. Av den grunn synes eg vest er eit genialt plagg. Gjer mykje for temperaturen når den er lukka. Lite om ein opnar den. Genialt reguleringsplagg.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.