Gå til innhold
  • Bli medlem

Tessatroll

Moderator
  • Innlegg

    3 434
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    57

Alt skrevet av Tessatroll

  1. Delfiakake på tur er heilt supert, har nytta det innimellom på lengre skiturar. Godt og energirikt, og medfører ofte oppstemt turfølgje
  2. På fjellet er Finnmark det beste alternativet etter mitt syn. Både Kongsvold og Breidablikk krev mykje sko for å ha kantkontroll på hardt føre/i bratt sidehelling.
  3. Vel, hittil har eg sett sko frå Alfa, vinterkamuflasje frå Taiga, skallkle frå klattermusen, hestra vottar, selar som er mistenkeleg like selane frå Troll, nalgeneflasker ++ Legg til anorakker frå Warmpeace og ymse OR
  4. Om ein har ei interesse for det arktiske og Grønland? Absolutt. Handlar ikkje hverken om krompen eller Ulvangen. Hadde forøvrig gått bra det au, eg synes me har ein fin kromp, og om han kan bidra til berre litt fokus på følgjene av eit miljø og klima i endring er det fint. Eg likar også godt Ulvangen, han er jaggu godt planta i forhold til mange andre noverande eller tidlegare toppidrettsutøverar. Min konklusjon er at det var eit fint program, om enn Sirius er av ein heilt annan dimensjon. Blir nesten som å samanlikne eple og pære.
  5. Eg nytta BC over på eigen tur, og har nytta det på andre langturar. Kunne ikkje falle meg inn å gå over med 75 mm når det finnast andre alternativ. Det er også mange organiserte turar som brukar BC. Det ein imidlertid er litt nøye med er å vere sikker på at utstyret er heilt og ikkje har "skjult" slitasje (så godt sikker som mogleg er).
  6. Har også fått lause bøylar på BC-sko, godt brukt vel og merke. Dei har dog ikkje kome ut.
  7. Langsua er no eit redigt snøhol til vanleg også, så at det er heftig no kan eg tenke meg! On the bright side; med tele i jorda så kan me håpe på ein lang skisesong
  8. Samd med @Lompa. Du kan få mykje ut av eit kurs, gitt at du praktiserer det du lærer. Ta kurs og bygg erfaring med eigne turar med aukande vanskegrad. På kurs er det også sannsynleg å treffe andre med samme ønske, og brått er ein del av ein gjeng som kan dra vekslar på kvarandre.
  9. Eg vil absolutt skryte av Warmpeace, (med samanlikningsgrunnlag...). Det sagt er Warmpeace viking som @snorre skriv ein innstegsmodell. I høve pris står han seg veldig godt samanlikna med mange posar, også dyrare. Det betyr likevel ikkje at den er jamngod med dei dyraste i marknaden, det vil også vere ei noko urettvis samanlikning. Det er også angitt ulik komforttemperatur på dei to posane du lurer på, altså skal helsportposen vere varmare. Dersom du kombinerer viking 1200 med ein anna pose du har, kan du oppnå endå høgare comfort. Men då får du meir å bere, og evt blir det nokså dyrt om du ikkje har ein du kan kombinere med frå før. Men om du har det, er to posar saman ei rimeleg og funksjonell løysing, som mange synes fungerer. Nesten lommebok og ambisjonar som må avgjere, du skal kunne få gode vinternetter med båe løysingar.
  10. Kjem an på føret. Er det hardt, sidebratt og kanskje litt vind vil den truleg velte eindel, i alle fall slik med min Acapulka.. Eg har vore van med parisbrett i mange år, og dette blei ein frustrasjon på første lenger tur med acapulkaen. Difor har eg både taudrag og stivt drag til både Parisbrett og Acapulka. På brettet brukar eg 95% eller meir av tida taudrag. Stivdraget (fjellpulken) blir falda fram/ut dersom det er godt med laussnø og sidebratt. Er det hardt heng det no berre å dingla i taudrag i ein vinkel ned frå kroppen, supert. På acapulkaen blir det litt omvendt. Eg brukar også på den taudrag nesten heile tida, men har stivt på lur om det blir sidebratt og hardt, kanskje med vind i tillegg. Altså, brukar mest taudrag på båe, men det vil vere ulikt kva tid eg dreg vekslar på stivt drag.
  11. Both weight and movement. Yes you do get the pivoting similar to tech or BC-binding. But, my experience is that the length of the plate under the forefoot and the weight does make the movement of the foot less natural then with BC.
  12. Og eg vert alldeles forbanna av dei 1000-metringane midt i fleisen, som tek nattesynet mitt for langsameleg tid. Må som eit minimum vere råd å blende ned, ikkje kike ekstra etter liksom 🙉😂 Usympatisk for dei som eventuelt er redde? Hell yeah. Like fullt så vert eg skikkelig gretten 🙉
  13. Mi erfaring er at det funkar best med litt dyre briller til bakke/topptur, og eit par rimelige briller med gult/orange glas til pulktur. Brillene får ein annan juling på pulktur, og er det først "goggleføre" (mykje vêr) er det sjeldan ein gidd stå å dille med bytte av glas.... Er det go'ver er briller kat 4 og evt maske ved vind som funkar best (for meg).
  14. Eg har vore ein del på litt krevjande turar saman med gnagsårfolk. Med det meinar eg turar med mykje høgdemeter/lengdemeter i kombo med tung pulk/tung sekk, som gir stor belastning på hæl. No er det litt ulikt kva som fungerer for ulike folk, men vi plar gjerne forebygge med gnagsårplater og trykkavlastning om me veit det er mykje høgdemeter ein dag eller to. I kombinasjon med dampsperre i form av plast (ikkje dampsperresokk) mellom ein tynn sokk og ein tjukkare, er det fleire som har opplevd å endeleg få bukt med problema. Du får eit "sklilag" som tek av for huda på eit vis. Seier ikkje at dette vil funke for alle, men det har funka for overraskande mange. Har ein dog berre "heilt steike feil sko" er det kanskje beste enden å ta til i. Men har ein vore gjennom heile rekka av modellar, kan det vere eit triks å teste ut. Dampsperre er altså effektivt for meir enn å halde yttersokken tørr
  15. Gjekk frå Alfa tli Crispi, ikkje grunna gnagsår men trykksmerter (noko med hælen i Alfastøvlar som slett ikkje høver meg). Crispi Stetind kan eg trø nye rett på foten og labbe avgårde. Den er også meir vridningsstiv enn Alfa, noko eg verdsett i lange traversar på hardt/isete føre. Men, at the end of the day er det passform som er viktigst, lurt å gå i butikk og prøve ulike modellar (sjølv om ein ikkje alltid greier kjenne kva som vil melde seg etter nokre km). Elles er Stetind ofte å finne til ein billig penge på Finn. Har kjøpt to par der til "røvarpris" før, når det var tid for kidsa å få fjellski og "voksensko".
  16. Kan det vere aktuelt med Storsekk og eit lett Parisbrett med taudrag som lett kan stoppast på sekken? Det har funka for meg på kombinasjonsturar
  17. Heilt samd i dette. Eg tenkjer også at aktiviteten resten av året er det som gir mest trøbbel. Likevel veit vi at nett no er det ekstra vanskeleg for dei, og ein meinar også lokalt/regionalt at fluktavstand har auka grunna dei siste års situasjon, slik eg forstår det.
  18. Eg ville valgt pulk og jobba like hardt for å halde vekta nede som om eg gjekk med sekk. Då får ein ein behageleg tur.
  19. Synes personleg desse vurderingane er vanskelege. Når eg ser på dyreposisjonar for desember og januar i fjor og kart i naturbase så er det jaggu ikkje heilt beinkløyvd å trekke detta skarpe skiljet mellom vest og aust som ein tradisjonelt plar trekke i ein del villreinområder.. I tillegg finn ein at reinen endrar arealbruk, og dei "oppleste" reglane for kvar han står til ulike tider er ikkje like klare, sjølv om beita burde tilsei at dei fylgjer gamle mønster. Det som er sikkert er at stammen allereie er i dårleg forfatning, og vinteren er ei sårbar tid. Villrein regarerar på menneskeleg forstyrring med stress og flukt av varierande lengde, og svir mykje energi. I ein stamme med dårleg kondisjon på dyra smakar det ekstra dårleg om ein skulle støkke dyr. Det er sjølvsagt ingen forbod mot å bevege seg nokon stad, det skulle teke seg ut med ein allemannsrett som står så sterkt..men for meg var det no-go i vår når planlagt tur kryssa i ytterkant av trekk mot kalvingsområde. Det smakar så dårleg at me menneska utgjer eit av villreinen sine største problem. Med tanke på at det er vanskeleg å vite/finne ut av kva som gjeld om dagen, ville eg framleis haldt ein knapp på å kontakte dei som er lokalt/regionalt og spurt om ferdselsråd.
  20. Snøsag er fint om ein er går all-in på topptur og skredvurderingar. Elles ser eg det som overflødig og nok ein "dippedutt". Dog moro om ein skal bygge igloo eller styre med byggeprosjekt med kids osv.
  21. Eg har båe deler. Skulle eg hatt berre eit par, ville eg hatt utan fast gamasj. Meir anvendelig i alle temperaturar, og ofte meir stødige/vridningsstive.
  22. Den våte ulltrøya som ligg som ei glye mot korsryggen er nett like forbanna ubehageleg som ei hvilken som helst anna våt trøye, og det vert like kaldt så lenge ein har vått tøy mot kroppen, som skal fordampe for å bli tørr. Netting innerst og ull mid, evt syntet mid om ein skal sveitte mykje. Syntet mid trekker fukta vekk frå innerste lag og tørkar raskare enn ull om ein har ei lita lufteglipe under armane. Som å banna i kyrkja å seie dette som borgar i ein ullelskande nasjon, og med Devolden som "næraste nabo", men slik er det no eingong eg opplever det. Ein god gammal fleecevest har av dette blitt ein god venn på dei verkeleg kalde dagane med mykje svetting, til dømes framfor pulken. Då kjem han på utanpå nettingen, eller utanpå netting og ulltrøye. Stinkar etter 14 dg, men så er det jo ikkje noko overordna mål at alle plagg skal lukte rosebed når ein ramlar ned frå fjellet heller vel. Prøvar dog unngå å ha den på i teltet om me er fleire på tur i lag, sjølv om lukta truleg ikkje hadde spelt noko rolle når alle dreg av dampsperresokkar på tiande dagen.. 🙉
  23. Det er godt med snø på Hedmarksvidda om det er interessant å gå til dømes frå Elverum i sør til nøre delar av Rondane. Tenkjer også det er godt med snø allereie i Langsua, der plar vere snøsikkert kring jul.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.