elgen

OK, altså på Veståsen ved Dyna, Myking siden. Jeg ferdes mest på norsiden av Hallingdalen: Lyadalen, Hengsen. Var på telttur ved Versjøen forleden over mot Hemsedal. Også med de 2 huskyer.

Hei Når vi nå har en fransk ekspert her, så finnes det jo et stort nettverk av vandreruter lands- regionale og lokale (GR -route) med tilhørende herberger. Og store nasjonalparker. Og høydemetere som vil ta kneiken på mange norske Jeg sjekket dette ut mht planlegging av en tur som ikke ble noe av i Alpes Maritime. Hvordan fungerer dett i forhold til T-stier, DNT hytter? Det må jo også være en del franske som bruker dette. Bare unge, alle eller hvordan er kulturen omkring dette? Hilsen Elgen

Hei Hvor var nå det i Ålsfjellet?? Vi burde ha truffet hver andre. Er ute det nesten hver dag med 2-spannet mitt. HegeP: så koselig å se svart buhund! Gamle hunden min var svart buhund som ble 17 år gammel. Nå er det 2 huskyer. Mer trekk kraft! Hilsen Elgen

Hei Araldit vil holde veldig bra! Men det vil være svært vanskelig å demontere, hvis det blir aktuelt! Derfor bruker man nå en spesial lim - likner på hvit snekkerlim. Du kan kjøpe den i sportsbutikker. Står på Rottefella hjemmesiden . Jeg bruker enten PU-"kvelle" lim eller kliner litt smeltelim i hullet og skruer mens varm. Ingen bindinger har noen gang løsnet og jeg har montert ganske mange. Hilsen Elgen

Hei Interessant tema! Hvis Hesthov selv er fransk? kan du vel besvare og opplyse oss andre mer? Jeg har vært på alpinski-tur i de franske alper, men da er det en mer universell "alpin - ski - kultur" som preger det. Bortsett fra god mat og vin om kvelden. Interessant og morsomt innlegg fra Pahatlem: Vi skal ikke undervurdere at mange flyktninger kommer fra barske fjellområder, hvor de er vant med kulde om vinteren og høyder som vil legge enhver norsk flat med høydesyke. Kanskje noen av de kunne få jobb som sauegjetere jf. rovdyrdebatten? Ikke for å provosere en debatt om dette, men som integrering. Vi skal vel ikke lenger enn til Sverige for at finne en mer tilrettelagt fjellkultur med over- tydelige "jernbanekryss" til markering av stier og mange klopper over myr. Det siste kan ha sin fordel, så der ikke blir 50 stier over myren. Tilrettelagte bålplasser med tilhørende søppelbinge. Dermed pleier søplet å være samlet en plass og ikke spredt. Nødtelefoner her og der. hilsen Elgen

Yep! Elginnen har et par fra den gang hun var queen of telemark! De er uslitelige med litt vedlikehold. Ingen stålkanter som knekker eller andre nymotens skavanker. Hilsen Elgen

Hei Elgkalven har turnert New Zealand med Nordmarka 2 teltet - alene. Det holdt hende fint tørr i temperert regnskog! Men det er som nevnt et lite 2-mannstelt med lav sittehøyde. Men det går å være 2 i det. Hvis man forventer å være 2 på tur, hvilket jo er trivelig, så bør man nok vurdere 3-manns telt og gjerne med litt romslig fortelt til matlaging bagasje mm. Nordmarka 3 er sikkert også et bra telt, men jeg kjenner ikke sittehøyden. Jeg kjenner ikke Bergans soveposerne ,men vekt 2 kg for comf temp på +3 C er litt tungt. Sjekk en masse soveposer med forholdet mellom comf. temp (fx. -3-5 C) og vekt - og pris. Jeg har selv Marmot trestles med uangitt com temp, men den er for mig omkring - 8 -10 C. Vekt ca. 1,7 kg. På salg i sin tid. Mye på tilbud og salg her og der. Ja, den delen av Hardangervidda er fin! Men det kan være mange mygg i august. Hilsen Elgen

Hei Jeg syns at dobbelt pose fungerer veldig bra forutsatt at du ikke er stappet i de som en rullepølse, så isolasjonen blir flat. Jeg vet ikke om den amerikanske formel holder mål og gidder ikke tenke på Fahrenheit nå. Jeg har en Marmot trestle 0, 3-sesong pose. Det skal være 0 Fahrenheit, som altså er -18 C. Dette må være absolutt ekstrem temp. for jeg begynner å kald på lårene ned mot - 10 C i standard pysj = ull longs og genser. Jeg bruker en Ajungilak vassfaret comf temp +4 C som innerpose. Så klarer jeg meg ned mot -20 C Elginnen har samme Marmot pose med en 3 sesomg Nanok dunpose innen i og fryser heller ikke ved - 20-22 C selv om hun er frysepinne. Men det kan være litt vanskelig å finne henne ned i posene. En stor, dyr og voluminøs vinter har et begrenset anvendelses område, så jeg mener, at man oppnår en smidigere løsning. Selv vinter dunposer fylder altså noe i sekken om enn mindre og så blir det ganske dyrt og på lenger tur trekker de kondens. Hilsen Elgen

Hei Det går faktisk an å lære selv huskyer : langsom, gå bak, selv om de helst vil ha full fart på i utfor løypene - og det blir ganske hasardiøst! Jeg syr selv kjørebelte av gammel hofterem til sekk og et annet er et masteklatrerbelte (sikkerhetsbelte fra Jula. Dette er bredt og fast og gir bra støtte i korsryggen. Begge er selvfølgelig forsiynet med hanefot med line bundet i ene enden og karabin i andre. http://www.jula.no/catalog/klar-og-verneutstyr/beskyttelse/fallsikring/tilbehor/stottebelte-906220/ Jeg fandt ennda en gammel sidelomme til sekk, som jeg har bundet på jula beltet, så jeg kan ha en vannflaske og tynn dunjakke med. Hilsen Elgen

Hei Til 14,90 ville jeg da prøve Jula ringene? Jeg tro. at de er sterke nok (de er vel til fortøyning) Men muligvis er de ikke tykke nok i godset? Jeg bruker bakhandknop om treet og strammer godt. Har sovet i hengekøye i lengre tid på skoleskip. Bra, men en kan få "overstrekk i knærne. Hilsen Elgen

Hei Min erfaring tilsir at GTX mebranens holdbarhet delvis har noe med fabrikat å gjøre. Noen produsenter er flinkere enn andre. (Meindl fx.) Men full-lærstøvler fås med og uten GTX membran. Ryker mebranen (typisk over tæer), så kan støvlen fortsat bli impregnert med en bra skovoks som fx. snoseal og beholde den vantetthet en sådan lærstøvle nå har. Jeg syns at lær fjellstøvler er så store og tette (impregnert selvfølgelig) uansett at GTX gjør liten forskjell i så måte. Jeg har et par utslitte uten GTX, varme de også, men aldri helt vantette tros forsøk med alle mulige typer impregnering helt til tradisjonell voks, talg tjære blanding. Alltid våte. Så er der lette fjellstøvler av "nylonstoff" ofte med noe skinn- nubuck forsterking. De har her i Norge altid? GTX membran inneni. De kan så sprayes med ulike imp. uten på stoff for å holde vannet på avstand av GTX membranen. Nubucken kan for så vidt få vanlig lærvoks, men vil så bli mørkere. Ryker GTX en i denne type sko blir de stort sett våte å gå med. Impregnering virker ikke spesielt bra her og i hvert fall ikke særlig lenge. Sådanne lette fjellstøvler fås vel også i "tørre" utland uten GTX? Så danne ville jeg helt klart velge til Santiago og tørre mediterrane fjell. De vil puste bedre. Jeg har god erfaring med Meindl. Svinedyr her i Norge, men mye rimeligere på heisa-tur til Tyskland! De gjør en del nesten identiske modeller med og uten GTX. Jeg har Med GTX og har tørre føtter, selv etter elvekryssing. forutsatt vannet ikke går over støvlene. De har 2 bredde i flere modeller. Men først og fremmest må støvlen passe!! Hilsen Elgen

Ja, sådanne stoff/webbing belter med trinnløs spenne er komfortable, tåler svetter og kan vaskes. Army-style. Jeg fortrekker spenner, som ikke er blanke. Magasinet, xxl mfl. har til rimelige pæng. Hilsen Elgen

Hei Det er visst en stund siden jeg var på geocaching. Den gang hadde alle (jeg) gratis konto hos geocahing.com. Det var bare å zoome inn på et verdenskart, hvilket var en fordel, hvis man var på reisefot og ville ha litt tidsfordriv. Min konto er i hvert fall stengt nå og websiden kommersialisert. Det syns jeg er litt synn i forhold til det uforpliktende før. Spenningen lå jo ikke i det likegyldige innhold i boksen, men å finne den. Som regel var det bare noen karameller til barn, blyant og noe juggel. Jeg har aldri kvittert, hverken fysisk eller elektronisk for å "Finne" Bare konstatert, at jeg kunne. Selvfølge er det ergerlig å se sin utlagte rekesalatboks feilplasert, eller ruinert på annen vis. Men vel heller ikke et stor tab. Men jeg har nok aldri tatt det alvorlig nok. Hilsen Elgen

Hei tak for pene tilbakemeldinger! Ja, jakken er rikelig lang og går ned til omtrent ved hendene med strakte armer. (jeg har ganske lange gorilla armer.) Nesten som parkas. Men jeg liker litt lange og romslige jakker. Romsligheten gir litt ekstra lufting, hvis ikke trekbelte/hofterem på. Egentlig misliker jeg å gå med sekk, hoftebelte, rumpetaske av hensyn til luftingen, men det blir alltid sådan med kjørebelter til de 2 huskyer. Kanskje den er "overkill". Men den skulle avløse en tilsvarende bomullsjakke, som i hvert fall var "overkill" i vekt og tørking, når den ble våt ispanser. Jeg glemte å omtale lommene: Det er 2 store rumslige Napoleonslommer i bryst høyde i netting, som ikke kommer i konflikt med hofterem. For min del kunne den gjerne ha hatt et par vanlige lommer foran også, for det er jo ikke alltid en går med magebelte. I så tilfelle kan en jo bare unnlate å fylle i disse lommer. Det er muligt at microlight jakken puster bedre, men til ikke-høyfjellsbruk har jeg jo min fortrinnlige no-name (faktisk "Airborne") jakt anorakk, som viser at komfort ikke er likefrem proporsjonal med pris. Jeg er kritisk til Antarcticas unødig kompliserte snittmønster - og så standardprisen. Skulle jeg betale så mange pæng ville jeg se på tynne bommullsjakker evt med polyester (G1000). hilsesen Elgen

Bergans antarctica microfiber jakke – lang tids test Jeg kjøpte denne jakke for 2 år siden på salg hos DNT for ca. 1500 kr. og har brukt den veldig mye siden i godt 2 sesonger. Jeg er vokst opp med bomulls anorakker og har også som voksen brukt disse i mange år og har stadig en, som ikke er helt høyfjells egnet: hette i kragen. De er bra i frost. De puster bra, er noenlunde snøtette, men blir selvsagt også våte av svette under ryggsekken eller i sludd. Så har de lett for å bli ispanser i nattefrosten i teltet og tørker uansett ganske langsomt. Dessuten er de noe tunge og klumpete å pakke ned. Jeg har også brukt et par ulike typer membran jakker, Lowe pro bl.a og har nå et membran sett fra Magasinet, som egentlig er ganske bra, men puste noe særlig gjør de ikke. Fruens Dermisax jakke er formentlig noe av det bedre i den kategori. Dette for sammenlignings grunnlaget. Bergans Antarctica selges bl.a. hos komplett fritid til den formidable pris av 2.880 kr. Men kan sikkert finnes rimeligere andre steder. Den kommer i blant på salg her og der. http://komplettfritid.no/product/bergans-antarctic-expedition-jacket-blackred Bergans egen beskrivelse er ganske korrekt og uttømmende: Bergans Antarctic Expedition Jacket Black/Red er en lang ekspedisjonsjakke i meget lett og slitesterkt mikrofibermateriale. Alle funksjoner er omhyggelig testet og gjennomprøvd for å tåle ekspedisjonsbruk. Glidelåsene er ekstra kraftige og ekstra lette. • Fast, regulerbar hette med skråformet tunnell åpning og skjerm som beskytter mot vind og snø • To enhåndsstramminger for justering av hetten vekk fra ansiktet • Høy front og beskyttelsesklaff i myk mikrofiber på toppen av frontglidelås • Glidelåslukking og dobbel frontklaff med borrelås • Store brystlommer med klaff • Lange ventilasjonsglidelåser under ermene • Bevegelsessnitt på albuer • Formsydd avslutning og borrelåsjustering nederst på erme • Elastisk snorstramming i underkant • Skrittstropp • Kraftige og lette glidelåsdragere Vekt ca. 650 g, microfiber i 100 % polyamid (Nylon). Jeg har fra før en annen microfiberjakke (no-name jaktanorakk til 300 kr.) med nettingfôr, som kanskje er min mest behagelige jakke, men i børstet terylene microfiber, som så faktisk puster hakket bedre, liksom svettetrøjer i terylene er noe behageligere enn i polypropylen (de tidlige Helly Hansen). Antarctica er i meget tynt microfiber stoff, og jeg var tett ved å snu i butikken, da jeg først så, hvor tynt det var. Men den skulle jo ha fungert for Celilie Skog på Sørpolen. Så jeg kjøpte den tross alt til salgsprisen på 1500 kr. Dette har jeg ikke angret på for den er min foretrukne jakke om vinteren. Men det er en VINDjakke! Ikke noe mer! Den er bra vindtett, men tåler kun lite snø og slett ikke sludd. Ved suge-testen mot stoffet kan man så vidt merke luftpassage, hvilket også viser litt om puste egenskaper. (Sikkert like upopulær å gjøre i butikken som biteprøven i liggeunderlag.) Den varmer ikke noe ekstra overhodet. Det gjør bomulls anorakker og jakker med nettingfôr tross alt. For min del kunne den gjerne hatt nettingfôr, selv om noen mener at rim/is setter sig under det. For meg er dette bare å børste – riste jakken, så er problemet stort sett borte. Men med en bra ull-fleece genser under er den bra og det tar også den fukt, som måtte slippe igjennom ved sludd. Ved vedvarende sludd må en bruke en annen jakke. Det er en frostværs jakke. Den har ekstremt bra lufte glidelåser under armene til mye lufting – også med sekk på. Jeg har dem som regel åpne, fordi jeg nesten alltid går med trekkbelte til hunder. Jeg har et dårlig forhold til glidelåser. Front glidelåsen fungerer stort sett bra, men kan fange det tynne stoff. Men det kan man jo se. Litt verre er det under armene. Jeg mener, at sådan må kunne betjenes med en hånd – også med sekk og vanter på – for å være funksjonelt. Lukking oppefra og ned går som regel bra, men ved åpning nedefra og opp, når en svetter panisk kan det tynne stoff i flappen lett fanges og gå i beknip. Hetten er bra og kan reguleres passende. Den har velcro til å sette en pels kant på. Jeg har en «hjemmegjort» rødreve kant Nå ved lang tids bruk har jakke ikke vist noen tegn på svakheter. Tross det tynne stoff er den solid i forhold til kjørebelter, hunder, pulkdrag mm. Den er meget stor i størrelsene. Jeg bruker ofte XXL muligens XL avhengig av hvilken kineser som er fabrikant, men denne har jeg i størrelse L og har tilmed ermene brettet opp normalt. Med sekk på bretter jeg dem ned – i hvert fall i dårlig vær. Jakken har svarte paneler på armene og front og rygg. Jeg trodde først at dett var forsterking med dobbelt stoff – men nei – dette er bare dekorasjon, som gir en masse overflødige sømmer, som så er omhyggelig tapet for vindtettheten. Dette er ulogisk, kompliserer fremstillingen og tape er erfaringsmessigst noe som løsner først på membranjakker (i nakken og på skuldrene). Løsner det her vil det ikke han noen stor betydning, kun at jakken blir ørlite mindre vindtett i sømmene. Like ulogisk er det at Bergans her og mange andre fabrikanter broderer et stor flott logo på med 573 sting igjennom jakken (og membranen) som så må tapes voldsomt på baksiden. De kunne jo trykke et like fint logo på i fancy farger. Jeg vet ikke om det er all dette ekstra arbeide som får standard pris opp på 2.880 kr?? Jeg syns at dette er en ganske stiv pris for en vindtett jakke og nul mer. Jeg hadde ikke kjøpt, hvis den ikke hadde vært på salg. Man betaler sikkert mye ekstra for merkevaren Bergans. Norrøna fremstillet i sin tid en microfiber jakke «Norrøna Sydpolen» i noe kraftigere terylene microfiber. Jeg husker ikke om den har nettingfôr. Det er formentlig den beste microfiber fjelljakke som er fremstillet. Dessverre er den tatt ut av produksjon. En kamerat har den og jeg har bedt om å få den testamentert. I mens ser jeg i blant om der henger en hos Fretex. Så kjøper jeg den! Antarctica er en bra og godt pustende jakke. Den tørker på et blunk under lunsjpausen. Den er lett og smidig å ha på, fyller og veier svært lite, hvis den skal pakkes ned. Det er dette som gjør microfiber lettere å hanskes med enn bomullsjakker. Den har over tid vist sig å være ganske solid, men tåler som alle kunststoffer ikke bålglør. - Skal heller ikke prøve, nei. Det er min foretrukne vinterjakke og til påsketur eller hvis det ellers kan forventes skiftende vær med sludd og evt. regn ville jeg stadig bruke den, og så ha et helt tynt regnsett med og skifte i tilfelle av våt vær. Heller enn å gå og svette i membran dress. Jeg kan ikke gi den helt toppkarakter pgr. av det meget tynne stoff, glidelåsene, mitt ønske om nettingfor, unødig komplisert design i det svart/røde med mange overflødige sømmer og prisen. Elgen

Unnskyld meg. Jeg skal ikke blande meg i lett-pakking. Men når sekk vekt på 30-50 kg blir nevnt må det være "tungpakking" i heavy duty klassen På sikt er dette ikke bra for kneer, hofter og skuldre. Jeg trodde at alle som har vært utkommandert med sådanne vekter hadde fått så mye avsky for det og fornuft at de unngår det. Med mitt "normale" utstyr pleier jeg å kunne holde 20-22 kg med telt hundemat mm. Kanskje jeg er "krypto-lettpakker" likevel? Hilsen Elgen

Hei Har bare vært i Sylarne om sommeren, men som sagt ovenfor, kan jeg godt se at det er område, hvor været kan skifte rask og bki til mye vind. Å sette telt opp alene med stive fingre krever både noe øvelse og omtanke. Med tunneltelt er det bare å få tjoret vind enden mot vinden godt og grundig med ski og lange snøplugger. Men hva hvis lite snø? Et telt kan blåse bort mellom fingrene på en ved tilstrekkelig uflaks og kalde fingre. Legge pulk/sekk på teltet inn til endene er festet kan være en løsning. Så det er jo best å prøve under "sikre" omstendigheter og bygge rutinene opp. Både flatmarksgrop og kantgrop går an å klare sig i, men lite komfortabelt. Har prøvd. Og forutsetter snø nok. Men kom deg ut og prøv - og ikke la deg skremme av dystre innlegg. Hilsen Elgen

Hei Ja ta underlaget med for ved noen av de gamle typer kreves en adapter - forskjel i størrelse på ventil, men virker fint. Innbygget pumpe er fin øvelse til gjenoppliving-hjertemassasje. Hilsen Elgen

Hei Det var visst min ganske diskrete bemerkning om hunde i Kina, som utløste en lenger dyre velferds debatt. Og her generell enighet om den viktige dyre velferd. Jeg liker pelskanten på min anojakke og har også hatt det på forgjengene. Den fungerer også litt som skjerf med hetten nede. Alltid rødrev, for det er mulig å få tak i til rimelig pæng og som Lompa sir er der for mange. Og stort sett har de nok levd et bra reveliv. Det er sikkert mulig å støve en lokal revejeger opp og tinge med han om en pels og høre om garvingen. Jeg har pelskanten på innersiden av hetten, hvor jeg mener, at den gjør mest nytte. Ikke for å sjenere musherne syns det å ha bredt sig en pelskant - mote i miljøet med mega pelskanter - mye på utsiden, hvor jeg ikke helt ser den store nytteverdien - men kanskje jeg tar feil. Jeg er stadig ikke helt sikker på at mine husky skal ende som kant eller hat. Hilsen Elgen

Hei "man spiser ikke sine venner" som faren min sa om hestekjøtt, Han red en del på bestefarens arbeidshester og også senere i livet. Jeg har smakt hest - og det er ikke noe i veien med det! Husky tispen min har den deiligste myke vinterpelsen, som jeg misunner hende sterkt. Den ville gi en perfekt pelslue/kanter. Og hun lever et godt liv - forhåpentlig i mange år frem. Hilsen Elgen

Dette er vel prinsipielt riktig, men det sitter nok ganske langt inne hos de fleste hundekjørere å pelse "bestvennen" På Grønland var hunden et bruksdyr som hest/esel og tradisjonelt sies de beste innersokker til kamikker er av hundepels - ikke skutt, men hengt, så blir hårene mer fluffy. Men hvor det er penge med i spillet skjer det rare ting. Jeg syns å ha hørt om kinesiske "hundefabrikker",som gjør "al mulig pels" av de stakkars dyr på bestialsk vis. Hilsen Elgen

Vel - ja. Det er nemlig ikke alle der har samme oppfattelse av "sund fornuft"! For en måneds tid siden tok jeg mine kvelds runder med hundene og sleden på et større vann og konstaterte at noen campet med telt og bålfyring i deg fjerne ende av vannet - så koselig! Inntil denne person plutselig begynte å hugge ned en ganske stor bjørk! På avstand og om vinteren kunne jeg jo ikke se, om den var dau - men helt sprøtt var det fordi rett bak lå 2 store vindfelte treer, som formentlig er mye enklere å få fyr på. Tilsvarende er hendt før ved samme vann, hvor rambo type med øks absolutt måtte felle en grøn bjørk om sommeren ved badeplassen oppe i brysthøyde. Brenne kan det i hvert fall ikke. Skogseier Løwenskiold kom og ryddet opp noe senere på sommeren. hilsen elgen

hEI Geocaching kan være en bra måte å trene med GPS, så en blir bedre kjent med de ulike funksjoner. Jeg gjør det selv av og til. Min gamle beskjedne Magellan GPS er faktisk uhyggelig presis til akkurat dette. Har også konstatert en cach i et tre, men klatret nå ikke opp. Hilsen Elgen

Litt off topic Men det blir omtalt og hjemmesnekret mange ovne og brennere av malingspann mm. med store anstrengelser Bruker selv stor bestikk holder i rustfritt stål fra Ikea til grill opptenning. Kan helt sikkert også brukes som "ovn" med kviste. Den finnes i 2 størrelser til 39 og 59 kr. Man kan sikkert klippe hull mellom noen av hullene til fyring. Endelig finnes den gamle Nato "revesaks" egentlig til sådanne sprit / brenselstabletter, men kan modifiseres til Trangia spritbrenner eller ennå mer effektivt Trangia mulitbrenner. hilsen elgen

Hei Jeg har i hvert fall hatt nærkontakt med moskus (tilmed sammen med hund) i den "annen" ende av Stølådalen, hvor den går inn fra nord i Stroplsjødalen og kalles Kalldvelldalen. Det pleier å gå en del moskus opp mot Kaldvellsjøen. Det er ikke så lang en tur fra Kongsvoll. Hilsen Elgen