Henrik

Hensikten er å bruke det på primus. Men firetaktsbensin er omtrent det samme som vanlig bensin 95 som man får på ei bensinpumpe.

Er det noen som vet om hvor man kan gå til anskaffelse av renset bensin i et større kvantum enn en litersflaske som man får kjøpt på en sportsbutikk?

Flere er sikkert klar over at hunder også kan bli snøblinde, ikke bare mennesker. I tillegg undrer jeg meg hva hundenes øyne tåler mtp. vind og snøfokk. Mange har sikkert kjent på det at det blåser sukkersnø i øynene fordi det er ubehagelig og vondt, noe som igjen medfører at vi begynner å myse. Er det også slik at hunder også gjør dette? Dersom det er tilfelle, vil også solbriller være det beste alternativet ved snøfokk etc.? Jeg ser jo eksempelvis ikke at sledehunder løper med briller over vidda. Er dette raseavhengig kanskje?

Det skal passe i begge versjonene, men den som heter HD er noe større enn det eldre, slik at man får bedre plass. Jeg har HD selv og får fint plass til Exped 9 LW.

Forutenom dette, har dere noe eget forum som brukes innad i hundekjørermiljøet?

Nå skal vi ha en fjelltur i midten av januar på Dovrefjell. En mulighet er jo at du slenger deg med http://www.fjellforum.no/forums/topic/37582-vintertreff-dovrefjellhjerkinn-22-24jan-2016/ Nå var det litt off topic, men du kan jo hente erfaringer fra der

Voilé T6 telepro snøspade og Piteraq arctig beddig HD og pulkbag HD

Se omtrent nederst til venstre i kartet.

Har Nansen selv og de går sånn akkurat i sporet/ikke i sporet. Det er ikke helt optimalt. Følger opp forslaget om Amundsen eller Gamme da Skal du ha både for skispor og løssnø er nok Nansen den beste allrounderen, hvis ikke ville jeg gått for Ingstad som er mye bredere igjen.

Nå er ikke jeg sikker på hvor grensene går akkurat, men områdene innover der er strengt regulert. Dette på tross av at veiene fra forsvarets tid ikke er fjernet enda.

Tråden tar opp mange viktige tema og problemstillinger tilknyttet menneskelig ferdsel i naturen. Spesielt rettes det en kritikk for hvordan DNT driftes og utvikles i utvidet forstand. Når jeg mener utvidet forstand tar jeg ikke hensyn til Den Norske Turistforening som paraplyorganisasjon og de enkelte lokalforeningene. Tråden startet med et innlegg fra @Landsem om en reportasje som NRK hadde om familiebedriften som kjørte båt på Gjendevatnet, med et avsluttende spørsmål om DNT har utviklet seg til å bli en miljøtrussel. Jeg kan ikke helt se relevansen mellom familiebedriften som kjører båt på Gjendevatnet og DNT. Tråden utviklet seg etter hvert og kom på riktig spor for jeg oppfatter nå at trådstarters intensjon var å se nærmere på hvilken retning DNT går i spørsmål om videre drift og utvikling. Jeg vil først starte med å stille spørsmålet: Hva assosierer den gjengse normann med DNT? Tråden har nevnt veldig mange momenter som høyfjellshotell, selvbetjente og ubetjente hytter, ulike organiserte turer, barnas turlag etc. Det er mange forskjellige, men det som jeg synes er aller mest fremtredende er den ikoniske rødfargen. Det kan være en malt rød dott på en stein langs en sti, eller en rødmalt T. Det kan være skiltingen langs stier som gjerne nå i dag, langt på vei har en standardisert utforming med benevnelse av hvor denne stien fører hen, med rødfarge på. På de ulike hyttene i utvidet forstand, om det så er de betjente, selvbetjente og ubetjente hyttene så møter man igjen den ikoniske rødfargen, men man vil også finne den ikoniske DNT logoen, om det så står DNT, Den Norske Turistforening eller bare en T. Dette går igjen både hos paraplyorganisasjonen og lokalforeningene - dersom jeg ikke tar helt grunnleggende feil. Denne rødfargen og stiliseringen som viser seg gjentatte ganger gjør det for oss mennesker trygt og forutsigbart. Når vi går i den norske fjellheimen blir vi gjentatt minnet på at denne stien er merket av DNT, og vi kan derfor mest sannsynlig trekke den slutning at vi kan stole på at vi kommer dit vi har tenkt oss. Jeg byr forresten ikke opp til en diskusjon om man skal stole på stier som er DNT-merket, og bruk av kart, kompass og GPS. Ja, vi mennesker er vanedyr, og dersom det er noe som er ukjent og utrygt foretrekker vi heller det gode gamle trygge. Et lignende eksempel fra helga mi sør i Trollheimen var Fagerlidalen. Der lå vi under åpen himmel i høyfjellet, og den stien som var merket der var ikke vedlikeholdt noe som rødfargen på steinene bar preg av, men også stien var så og si borte. Tar jeg utgangspunkt i problemstillingen til @Landsem igjen om DNT har utviklet seg til å bli en miljøtrussel, så kan dette illustreres på flere måter: Hvorfor skal DNT innrette seg etter det samfunnet vil ha? Går det ikke an å ivareta gamle tradisjoner og verdier? Skal det tilslutt bli slik i den norske fjellheimen at vi ikke lenger sier hei til de vi går forbi, slik som det er i mer sentrale strøk? Å kunne snakke med helt vilt fremmede mennesker synes jeg er toppers, og flere mennesker i fjellheimen vil også skape større avstand mellom folk - gesellschaft. På den andre siden mener jeg riktignok at når det først skal bygges nye hytter, bør det gjøres med dagens metoder som er muligens bedre enn det som var. Dette her synes jeg berører et viktig poeng, og det er som jeg nevnte innledningsvis med hvordan vi assosierer slike betjente hytter med DNT. Vi må også huske på at det er en rekke andre Høyfjellshotell rundt om i den norske fjellheimen, men disse kritiserer vi ikke. Hvorfor ikke? Jo, jeg tror mange har en forestilling om at DNT skal ivareta vår kultur og verdier om et enkelt friluftsliv som ikke berører naturen i så stor grad. Sammenblandingen mellom DNTs høyfjellshotell og DNTs selvbetjente og ubetjente hytter fører til en forvirring om hvordan vi ønsker at DNT skal fremstå. Spesielt finner man den ikoniske rødfargen og logoen til DNT uavhengig av hvilken hytte man befinner seg på. Når det gjelder forurensning er jeg også av den oppfatning av vi også langt på vei bør ha så liten motorisert ferdsel i fjellheimen som mulig. Både på land og i luft. Når mat skal inn på de selvbetjente hyttene vil det nødvendigvis også bli mer søppel der, men dette tas vel som regel med på helikoptertruren tilbake. Men vi hadde sluppet denne forurensningen dersom det ikke hadde blitt kjørt inn mat med helikopter og scooter. Problemet da er at det ville vært færre folk i fjellheimen, og jeg tror det er en rimelig stor konsensus her på forumet at det er ønskelig at folk skal komme seg ut i fjellheimen. Så spørsmålet blir da hvor langt skal dette gå med tilrettelegging? En annen problemstilling er at DNT også ekskluderer gruppen under betegnelsen fattige familier. Tar jeg utgangspunkt i førsteposten om reportasjen om båt over gjendevatnet så blir den nærmeste DNT hytta Gjendesheim turisthytte. Turen over Besseggen har en nær tilknytning til Gjendesheim i tid og avstand. Det samme gjelder ved Preikestolen, Gaustatoppen, Rallarvegen som har flere DNT hytter langs ruta som noen få eksempler. Felles for disse eksemplene jeg har kommet med nå er at i umiddelbar nærhet ligger det en betjent hytte. På disse betjente hyttene får man gjerne en tre retters middag og en pils før leggetid. Disse betjente hyttene har gjerne et vertskap som jobber der i perioden det er åpent der. For overnatting varierer prisene ut fra hvilket rom du ønsker å ha, og som det er nevnt tidligere i tråden er egentlig ikke prisene noe særlig å si på dersom man skal sammenlige dem med alminnelige hoteller. Den store forskjellen er at disse betjente hyttene ligger i den norske fjellheimen. Ser man hen til selvbetjente og ubetjente hytter er prisen på overnatting noe mindre. Jeg er forsåvidt enig med at prisen i utgangspunktet er latterlig lav dersom man sammenligner med et vanlig hotell: La oss si en familie på fire, to voksne og to barn som ikke er medlem i DNT, skal overnatte på en betjent hytte. Dette blir nøyaktig 1120 per natt for disse fire, dersom de ikke allerede er medlemmer om man skal følge prisene som står på nett. For en langhelg blir det 3360. La oss så si en familie på fire, to voksne og to barn som ikke er medlem i DNT, skal overnatte på en selvbetjent hytte. Dette blir nøyaktig 1000 per natt for disse fire, dersom de ikke allerede er medlemmer om man skal følge prisene som står på nett. For en langhelg blir det 3000. På nettsiden til DNT står det blant annet at "DNT skal ha et turtilbud der alle føler seg velkomne, også de som ikke kjenner oss fra før". Allerede her er det noe som skurrer: Det er blitt slik som det er skrevet tidligere i tråden om at samfunnet og reisevanene endrer seg. Istedenfor å dra til syden, drar vi istedenfor på fjelltur og ligger gjerne på en DNT-hytte. Spørsmålet som dukker opp er hva med de som ikke engang har råd til å kunne dra på en slik tur, typisk de familiene som blir omtalt som fattige. De vil jo ikke engang ha råd til medlemskontigenten. Tenk litt over det: det er jo ikke så veldig billig, egentlig, spesielt ikke når DNT er tiltenkt å være en ideell organisasjon, og skal være tuftet på frivillighet i stor grad. 3000 kroner for en langhelg ekskluderer jo mange fattige barnefamilier. Hvilken profil, og hvilken vei tenker DNT å ha videre fremover? Skal det være en stor miks av høyfjellshoteller, selvbetjente og ubetjente hytter, stimerking, fellesturer, kurs, barnas tulag, fjellsportgrupper, DNT ung, og mye annet. For meg virker det komplette tilbudet til DNT veldig uoversiktelig. Hvorfor skal DNT ha monopol på fjellet for fjellvandrere? Hva med andre aktører? Jeg personlig kunne tenkt meg at DNT kun har ansvar for merking av stier og selv- og ubetjente hytter i den norske fjellheimen. Det ville definert DNT bedre etter min mening.

Vi har gått gjennom tråden fra A til Å hittil, og vi har blant annet fjernet noen innlegg hvor relevansen til selve tråden er så stor, og evt. redigert bort off-topic innhold i poster. Det som nå nylig er blitt skrevet, har det vært en liten diskusjon om hva denne tråden egentlig handler om. Dette er også fjernet. I tillegg er det kommet noen innlegg med kommentarer om person, og ikke sak. Disse er også blitt fjernet. Sånn, nok med pekefingeren! Fint om dere holder dere til tråden som sådan Fortsett med debatten

Jeg kjøpte meg akkurat en 64s, men fikk en 64st istedenfor 64s da de ikke hadde den inne på lager likevel. Uansett er det ikke store forskjellen mellom de to modellene. 64st har et forhåndslastet kart over europa som ikke finnes detaljert i det hele tatt, og den har 8 gig internt minne istedenfor 4 gig. Jeg ser ikke poenget med å kjøpe en 64st. Men nå skal jeg ut på tur fra i morgen til søndag og teste den ut

Jeg kjøpte ikke hanskene før nå i dag. Jeg endte opp med Sealskinz all season. Jeg kjøpte størrelse L. Hendene mine er ikke spesielt store heller.

MSR Dragonfly MSR Dragonfly rep kit MSR flaske 0.88l Garmin 64st GPS - Fikk en 64st til samme pris istedenfor da 64s ikke var på lager. Led Lenser H 7.2 160 meter bardunline med refleks Eagle 1.5l bålkjele Sealskins all season hansker Togbillett til villreinsjakta 2015 + noe pjatt. Og i tillegg fikk jeg en tarp i gave for noen dager siden

Denne forskriften har hjemmel i brann- og eksplosjonsloven § 5. Brann- og eksplosjonsloven samt tilhørende forskrift har ingen definisjon av "skogmark". Fra ordlyden kan man trekke den slutning at skogmark inbefatter noe som gjelder trær av en viss mengde på et avgrenset område. Når dette ikke er nok må man istedenfor se over til andre rettskilder. Eksempelvis står det i skogbrukslova § 2 "Med skogmark forstår ein i denne lova grunn som er skogproduserande, eller som etter ei samla vurdering er best eigna for skogproduksjon, og som ikkje er nytta til andre formål." I skogbrukslova forstås definisjonen av skogmark slik, men det er ikke til hinder for at den kan forstås annerledes. Slik som Rt. 1958 s. 573 kom Høyesterett til at "Man antar at lovens uttrykk «udyrket jord» også omfatter skogmark, som kreves avstått for å skaffe dyrkningsjord." Trekker man da en antitetisk slutning så vil også skogmark kunne omfatte udyrket jord, men som muligens har formål til å bli dyrket. Eksempelvis vil det ikke lenger være skog når trærne først er hogd, men det er like fullt skogmark fordi. Edit: Med sunn fornuft skal det meste gå bra.

Har akkurat kjøpt slik bardunline på Ebay. Så får vi se hvordan det går

MSR Pocket Rocket

Hvorfor gjør en multifuel som også går på gass, en dårlig jobb?

Tro meg, jeg har jo laget regntrekk til sekken min i samme format også

Har erfaring med recon dressen til Norrøna. Jeg må si jeg er godt fornøyd med jakka sånn ellers, foruten at Norrøna har gått ned på kvaliteten av produktene de har. Det oppstår fort slitasje, og jeg er sikker i min sak. Jeg kommer ikke til å kjøpe Norrøna neste gang, dersom de virkelig ikke gjør noe med kvaliteten på produktene sine. Hva du gjør med sekken din og jakka di, må bli opp til deg for hva du skal satse på.

Personlig har jeg ikke vært på Hedmarksvidda, men der må det da være noen muligheter? Dersom du reiser litt lengre nordover for Hedmarksvidda kan du jo dra til Rondane sør og videre nordover inn til Rondane. Da har du rikelig med plasser å kjøre opp fra i Gudbrandsdalen fra Lillehammer i sør til Dovrefjell i nord. I tillegg har du jo Huldreheimen som det er blitt forsøkt kalt (men som er blitt forkastet?), eller nærmere bestemt Gaudsdal vestfjell. De fleste av disse stedene jeg har kommet med forslag til ligger noe i overkant av 2-3 timer med bil, men noe ligger også innenfor. Men så har du også skrimfjella som @tronn nevner, som kan være en skjult skatt for mange. De alternativene som omfatter Rondane og Gausdal vestfjell er primært i høyfjellsområder.

Da må jeg si det er bedre å ta med godt med grovsalt og konservere fisken med det.

Lundhags syncro er en ren lærsko uten membran. Funker fjell, men er ikke vanntett. Husk bare på å behandle dem godt

Du skal nok fint kunne komme deg ned til Straumbu på en dag fra Rondvassbu. Fra enden på rondvatnet, etter du har gått av båten tenker jeg du bruker ca 4-5 timer til Bjørnhollia, men du trenger jo ikke å gå innom Bjørnhollia da, men istedenfor velge annen rute som du ser på kartet. Så du bruker nok omtrent like lang tid til Straumbu. Ikke at jeg har vært der før. Det er forresten vei inn til Bjørnhollia, men jeg er ikke sikker på om den er åpen for alminnelig motorisert ferdsel. Mulig det er en eksklusiv bom for eksklusive folk og fe.