Skaaningen

Hei, kan ikke våpen og kan ikke aldersgrenser, men NJFF har hjelpt sønnen min med noen spørsmål. NJFF = Norges Jeger- og FiskeForbund. Prøv å lete på http://www.njff.no/portal/page/portal/rogaland/om_oss?%20p_o1=1&p_o2=11 og skriv direkte til en av disse kring spørsmål om lokale skyte-klubber. De har å egne ungdomssider på http://www.njff.no/portal/page/portal/rogaland/ungdomssider Det finns å en annen side, http://www.kammeret.no/forum/ som er mer tekniskt innriktet, så får du ikke svar her, så kan du prøve der.

Min 'sweatspot' for turer med kulde, vind, of regn Kulde + vind: Tunn ull innerst, fleece, bomull/polyester vindjakke Kulde + mye vann + vind + 'litt aktivitet': Tunn ull innerst, fleece, copytex ytterst Kulde + mye vann + vind + mye aktivitet: Tunn ull inenrst, tykk ullgenser, copytex ytterst. Overgangen till ull medfører mindre grad av svette. Dersom vekt prioriteres bytter jeg den tykk islendern (ullgenseren) mot en fleece. Ved 'litt vann'går jeg over till bomull/polyester vindjakke. Mindre klamt enn copytex.

Leuku från Fredrik Haakonsen. Like mye et kunstverk, som ingeniørsbragd, som bruksverktøy, og ikke minst arvegods. Og nei: Den er ikke av lav vekt. Sannsynligen overkill for alle praktiske foremål. http://xxxknives.blogspot.com/2010/12/leuku.html Min variant har en liten tapp for å forhindre at handen sklir opp på bladet. A8 Mod stål, som angivelig skal likne på Infi stål. Herding utover det vanlige. En liten ekstra fargeklatt på opphenget av sliren; rødt bånd på sort kydex. Kan tillegge at det var en glede å jobbe frem denne med Fredrik H.

Bestfars samekniv - ukjent alder. Primus från 1950-talet. Veier intet om man teller med brensel-beholderen, mer robust enn dagens konstruksjoner. Intet skiftet, men smurt læret i filteret. Fjellreven rammesekk fra sirka 1980.

Har en tolvåring, som er fiskefrelst. Trikk som kunde vart tatt i bruk: Fiskefolk med på skolereiser. Fiskenetter. Rikted utstyrsreklame - fiskedyppeditter er gøy. Sløyekursing.

Den lokale fiskeforeningen kunde være veldig mye flinkere med å skape återvokst i mennskebestanden. Man er bedre på återvokst av fisk.

Jeg setter en teltpinne der mittstangen skall stå, sen går jeg rundt pinnen med et kort tau av bestemt lengde festet til teltpinnen for å se om jeg ska flytte mittstangen. Lengden er mittstang - perfekt plassering av teltpinne. Når jeg funnet mittstangens plass bruker jeg den samme tauen til å plassere teltpinnene. Jeg setter dem parvis mitt emot hverandre (altså pinne A - mittpinnen - pinne B i linie). Det blir altså pinne i: 0 grader 180 grader 90 grader (som er lett å se ved hjelp av att jeg nå har to referensepinner og en tau) 270 grader 45 grader 225 grader etc. Da får jeg en perfekt oppsettning teltpinner ved første forsøk, og beste mulige bakkeforhold for teltets diameter. Jeg kan å justere slik at jeg får ingangen akkurat der jeg ønsker, og det er lett å ta hensyn til dårlige bakkeforrhold der det ikke går å få i en teltpinne. I praksis finner jeg at tilnærmingen er mest verdt ved dårlig vær, når man ikke ønsker at lavvon skal ligge på bakken så altfor lenge.

Se litt aldeles i slutten av dette inlegget http://www.fjellforum.no/page/articles.html/_/utstyrstester/telt-soveposer-og-liggeunderlag/tentipi-safir-bp-7-pers-og-fibi-style-teltovn-r12 som handler om lavvo-boende på riktig fuktig mark (massa regn på fotballbane).

Jeg har et bomull/polyester yttertelt + plastikk innertelt, i lavvo-form. Mine trikk: 1. Få till lufting mellom inner/yttertelt. 2. Jeg legger et par rimelige tarper under bunnduken. Da oppnår jeg a) enklere tørk når jeg kommer hjem; mindre slitage på det mye dyrere innerteltet; ingen markfukt (eller regnvann når jeg telter på en vannrik fotballbane) går igjennom sømmer eller liknende. 3. På vinteren telter jeg uten innerteltet, og fyrer bra. Det kan bli litt kondens-is på insiden av teltet under natten, men bare langt ned. Slår forsiktig på teltduken på morgenen, så faller isen av. Sen fyrer jeg, og har en tørr duk med hjem. Generelt kan man si att man blir fuktig enten innifra (kondens) eller utenifra (regn). Helt tett telt, så får du kondens. Lite tett telt, så får du regn. Det er akkurat detsamme som med ytterste laget klær. Fordelen med kondens i lavvo (kun en utfordring om man ikke har innertelt) er at den vil rinne ned langs sidene - ingen regnvær.

Hei, om du har vanlige cellplastliggunderlag, se på Exped downmat ekstra. Vi kjør litt liknende som dere, dvs ofta basecamp fra bilavstand. Da er disse liggunderlagene den største komforen ekstra man kan få. Vi har å prøvd lavvo på vannfylld fotballbane. Da kommer man vekk fra evt intrengende vann med disse.

Sant, sant.

Vi har prøvd en variant med familiepreg ved Jostedalsbreen. Vi hade nog ikke mer gøy enn vi hade hatt uten guidingen, men vi fikk gjøre noen ting vi ellers ikke hade våget/vart kjent med var mulig. Jo mer ukjent man er ved uteliv, jo større verdi har organiseringen av turen. Ser å at aleneforeldrer har stort utbytte av avlastningen en gruppe tillbyr. Ganske kostbart, så det blir ikke hver uke. Har å sett på organisert kuldetur på Finnmarksvidda. Det hade jeg ikke våget selv/alene. Det som avholder meg er a) tid, som må tas fra familietid; kostbart, dersom man inkluderer transporten. Det er dyrt å fly i Norge.

Gammel tråd, men dette har mange letet lenge etter. http://www.suomikauppa.fi/product_info.php?products_id=3974&language=en Søkord er Valio Zero lactose. De har å en laktoseredusert variant. Finns å i storpakk, men den vet jeg ikke hvor man kjøper.

Beautiful. Any more pictures to share?

Dear Morski, the value of an imprecise survey is precisely none. The threat to validity of your findings is big.

Hvordan opplever du kvalitet på dun, sømmer, og material?

Skulle du kunne poste noen koordinater på maps.google.com for disse?

Tentipi finns i plast og i bomullspolyester. Jeg har den senere, plus løs absid (vesentlig større enn den på Varanger). Beskrevet på http://www.fjellforum.no/topic/25294-telt-soveposer-og-liggeunderlag-tentipi-safir-bp-7-pers-og-fibi-style-teltovn/?hl=tentipi

Så utrolig kult! Som svensk må jeg komme med litt: Bohuslæn (Svinesund -> Gøteborg): Masse fin skjærgård. God led innomskjærs, slik du slipper store bølger. Gode burgere i gamle havnen på Klædesholmen. Unnvik 'partyhavnene' dersom du vill sova gott alle netter. Finn ut hvor det finns apotek på forhand, siden det er første etappen. Halland (sør om Gøteborg): Langgrunt, og prøv å finne ut hvor du kan telte på forhand. En del kuhager som går ned til havet. Skåne: Varmt vann på vest- og sørkyst. Kallere på ostkysten. Se opp for skjutfeltet på Ravlunda; de skjuter ut i havet. Se http://sv.wikipedia.org/wiki/Ravlunda_skjutf%C3%A4lt og http://www.forsvarsmakten.se/sv/Aktuellt/Skjutvarningar-och-avlysningar/ for å se når du ikke kan paddle forbi her. De har å informasjon om andre skjutfelt - vet ikke hvilke som ligger i havet. Blekinge: Nydelig skjærgård. En del festinger langs kysten, så vurdere nett å sove i. Småland: Ukjent med havet Stockholm +/-: Meget fin skjærgård. Meden vestkysten er bergete nære fastlandet, er øyene i Stockholms skjærgård mer skogkledde nære fastlandet. Vidare nord: Husk myggskydd. MyggA heter et middel som finns på svenske markedet, som har godt ry. Ellers ingen erfaring. Ellers må du bare hilse alle du treffer fra Skaaningen.

I førhold til friluftsliv har jeg lært meg, som ex artillerist å vokse støvlene vel - da holder man seg tørrere, med mindre fotproblemer. like poncho - den gir god lufting ved passe mengde vind. at en god lomme/hodelykt er bedre en enn som aldri virker. at det er lurt å ha med første forband. en del om eget psyke, og hvordan det påvirkes av brist på energi og/eller søvn Vil ikke si at dette på noen måte vart noe avgjørende før friluftslivet mitt idag.

Nei, ikke den nivåen, men må inrømme at jeg ikke vet nivåen. Applikasjonen for prøvene var strømning kring undervannsfarkoster.

Man skal ha respekt for kompleksiteten i værprediksjoner. Før mange år sen (10? 20?) samarbeidet jeg med en gruppe, som prøvde å forutsi strømningene i vann, når man varmet opp det. Gruppen klarte da å forutsi strømningene de nærmste 10 sekundene - i en kube med vann med side 1cm... Etter det var det umulig, for mengden interaksjoner, som alle måtte beskrives diskret på noen nivå, er så enorm. ==> Når det gjelder vær, så vil vi ikke få bedre prediksjoner uten ganske vesentlige forandringer i sensor-gridden. Videre, så er kanskje den beste prediksjonen, på noen plasser: "Stor variasjon - svært ombyttelig".

Bommer kanskje litt, men vi har løst saken gjennom en lavvu (=basecamp - kortere turer - masse plass), plus et annet tunneltelt. Lavvun er tung som bare den, så vi ruller omkring den i en sykkelvogn, eller trekker i pulk vinterstid.

Hehe, neida, vanlig størrelse omtrent 42,5. Utfordringen ligger i at om man ser på priser på man finner når man googlar på "bespoke hiking boot", så innser man att man ikke vil ha råd til å bruke skoene dersom man kjøper dem. Noen må ju lage skor i større serier, for de 15% som ikke har standard lest?

Leter etter en fjellsko, alltså noe som er lavere en en fjellstøvvel, mer som en kraftig gymsko. Form: Må passe en fot som ligner på Donalds: smal hel. Lav fot. Ganske bre frem. Material: helst bare lær, ikke gtx. Noen tips?