Vinnerliste

Lovlig seint, men takk for innspill alle sammen. Kan nevne at det ble 3 dagerstur med den vannslangeløsningen i front. Fungerte egentlig helt perfekt. Så for meg jeg måtte mye bak og "re-plassere" det oppsettet, men det lå stabilt og beint hele turen. Traff forøvrig veldig bra på lengden også. Hadde halvpakket telt, og så bedding med innhold oppå der igjen, men var absolutt ikke topptung, og pulken velta aldri (Hardangervidda riktig nok, men likevel). Hadde såpass tunge ting (fuel, brenner, mat, repkit etc) nederst og bakerst i pulken så det var aldri et problem. Noe annet som fungerte meget bra var disse IKEA-posene med glidelås til 39 kroner istedenfor sånn pulkbag til omtrent en tusenlapp. 2 slike passa perfekt oppi en Expedition 168 pulk. Da hadde jeg 1 stk med mat og ting og tang jeg tok inn i teltet, og 1 som lå igjen i pulken og skapte tyngde gjennom natten med ekstra fuel, ekstra taudrag, tape, repkit osv.

Du har nok fått med deg de viktigste nasjonalparkene. Kan legge til Rago og Dividalen på den lista 😊 Ellers finner man ofte disse trærne i naturreservat, etter en periode med fokus på barskogvern rundt 2000-tallet. Da var det, i alle fall her nord, stort fokus på gammel furuskog. De fleste har bevaring av gammel furuskog, døde trær, gadd eller læger som verneformål. Disse naturreservatene har gjerne strenge regler for bålfyring, om det er åpnet for det i hele tatt. I våre områder står det gjerne "bålfyring er kun tillatt med medbrakt brensel på oppmerkede båtplasser ". Veldig bra at Monsen retter fokus mot dette! Han var en av verstingene når det kom til å lage store leirbål med død furu. Tror han selv har sett, med egne øyne, hvordan det kan påvirke landskapet (ref Femundsmarka). Her er forresten en tekst jeg og en kollega (han som kom på navnet Zombie-furuer😅) skrev på Rago sin Facebookside i forbindelse med nasjonalparkens 50 årsjubileum: Kjenner du til zombie-furuene i Rago? Ja, de døde trærne i nasjonalparken er faktisk fulle av liv! I hullene bor fugler, mår og ekorn. Og inne i veden vrimler det av sopphyfer og insekter. I de nordiske landene finnes det nærmere 4000 insektarter og over 2000 sopparter som lever av å spise døde trær. Mange av disse er rødlistede, da død ved har blitt en mangelvare i våre skoger. Hvorfor er det så mange arter som spiser død ved? Det er fordi veden inneholder mye energi. Energi som vi kan bruke til et kaffebål, eller som sopp og insekter kan bruke for å vokse seg store. Selv om det er mye liv i de døde furuene vil de ikke løpe eller hogge etter deg, som zombier. Og du må heller ikke hogge i dem. De døde trærne er fredet i hele nasjonalparken for å gi sjeldne arter av sopp og biller mulighet til å spise i fred og ro. Derfor må ikke de døde trærne brukes til å brenne bål. Vi har derfor lagt frem bjørk på bålplassene ved Storskogvatnet, som du kan bruke når du skal koke deg kaffe eller grille pølse. Neste gang du spiser nisten ved bjørkebålet og nyter villmarken, send også en tanke til de tusende usynlige som samtidig har sin velfortjente lunsjpause i furuene omkring deg.

Godt spørsmål! Vi har mange ulike løsninger på logistikken, fra sykkel og taxi, til haiking. I begynnelsen av turen, da barna var ganske små og etappene korte, var det nesten sånn at mannen min gikk etappene nordover og syklet sørover for å hente bilen, eller for å plassere bilen ved endepunktet. Etter hvert som vi går lengre etapper bruker vi ofte kollektivtransport så langt det lar seg gjøre, så er det taxi eller å fri til lokalbefolkningen eller haike. Vi har god erfaring med å legge ut forespørsel om transport på lokale facebooksider og betale noen for å bli hentet med tilhenger, kjøre innom og kjøpe bensin og plassere pulker og bagasje der snøen starter. Noen ganger er det ikke snø der vi stoppet forrige etappe og skal starte å gå. For eksempel da vi startet på Kopperå stasjon, måtte vi gå en del kilometer for å komme opp til snøen. Da var det gull å finne en som kunne kjøre pulker og bagasje opp til snøen og slippe oss av ved stasjonen. Vi har også gamblet på å treffe noen som trenger en bil motsatt vei. Over Hardangervidda fridde vi til folk som gikk motsatt vei, og traff til slutt en som ville kjøre bilen vår fra Haukeliseter til Eidfjord. Litt risikabelt å satse på sånne løsninger, men hvis en har god tid, finnes det alltid en plan B. Så er det jo også veldig fint når vi kan starte og avslutte etappene på steder der det går kollektivtrafikk, sånn vi gjorde på Otta, Haltdalen og Kopperå. Når det gjelder lengden på etappene, har det også variert veldig. Første året da barna var 2 og 5, la vi bak oss 12 kilometer. De siste årene har vi hatt etapper på mellom 10 og 20 mil stort sett. Litt lengre på vinteren enn på sommeren.

Restore av hele telefon gikk kjapt, foruten data for topokart. Jeg fant ut at topokart hadde ca 4GB med cache. Cache lagres i mange små filer, topokart hadde over 250000 slike cachefiler, og med restore fra iCloud så tok dette veldig lang tid, trenger ikke backup av cachefiler, men det får jeg ikke valgt bort. Dersom du bytter til ny iphone så kan det nok være lurt å slette cache først, for å øke hastighet på migrering av data fra gammel til ny telefon.

For de som ikke har oppgradert til v11 av topokart, dvs med synkronisering. 1) Oppgrader app. Manuelt eller automatisk 2) Før konvertering av prosjekter til nytt format så er det lurt å ta en backup med appen. Du får spørsmålet før konvertering. Jeg mistet alle prosjekter og data ved konvertering. Kontaktet Ivan og det kom kjapt en ny versjon med mulighet for backup, laget lørdag kveld. For å få tilbake data, så måtte jeg også utføre restore av hele telefon før jeg oppgraderte topokart og prosjekter. Jeg hadde en veldig god dialog med Ivan Lé Hjelmeland for å rette opp i dette og nå er alle data på plass igjen .

Storforbruker av Topokart selv, og har vært det en årrekke. Jeg vurderte en liten stund å bytte tilbake til Android-telefon, men det er umulig når en av de mest brukte appene mine "kun" er på iOS Nytt i nyeste versjon denne uken er at data nå synkroniseres via iCloud og ikke kun er lokalt på enheten. Helt nydelig, siden Topokart også kan installeres på Mac via App Store. Med appen på Mac får man muligheten til å ruteplanlegge på stooor og høyoppløst skjerm, og automatisk synkronisere alle prosjektene til telefonen og vice versa. Det er litt kronglete å navigere seg rundt i kartet på Mac enda, siden den egentlig er ment for iPad, men alt fungerer ellers. Skjermbilde fra Topokart på Mac: Både detalj og oversikt samtidig er noe man ofte savner fra papirkart Må bare gi mer honnør til utvikleren som på veldig kort tid fra jeg spurte om kartlag for satelittbilder over Svalbard nå også har implementert det i appen.

For å få til reflekterende såler kan jeg bruke løsningen til @rayun, eller alumimiumsteip under sålene. Det hjelper sikkert ikke så mye, men mange bekker små. Jeg har et par tykke ullsåler hjemme, med skum og refelktormateriale i bunn. De blir alt for tykke: Jeg prøvde meg på et par skoovertekk i 3 mm neopren. Tanken er å lime borrelås på skotuppen, og på innsiden av neoprenet, slik at den henger på plass på skotuppen, og en liten stropp under skoen. Jeg bruker gamasjer som overlapper godt her. Jeg har troen på neopren, det isolerer jo veldig godt, og man hindrer både snø og trekk i å treffe rett på skoen. Men jeg ble ikke helt fornøyd med passformen på den, så om det blir noe av dette prosjektet vet jeg ikke. Nederst langs kanten tenker jeg å sy dobbel neopren, eller et lag med corurastoff som skarebeskyttelse.

Enig i at Lanullva er bra...supertermo fra Brynje er ikke ull, men fungerer veldig godt som innerste lag. Har nær sagt sverget på kun bruk av naturmaterialer, men når det gjelder Brynjes nevnte plagg, så må jeg krype til korset. Fukttransporten er uslåelig! Lett og, ikke minst. Men har alltid med meg ull på tur ved kalde, ut over det...enten ifa skjorte, joggis, boxser o.l. Lanullva blir fort for hot for meg ved aktivitet, og gram messig blir Lanullva det jeg ikke tar med i sekken vanligvis. Pulk derimot tillater herligheten. Eventyret Lanullva startet vel med at ho mor ville strikke noe til mannen sin som var skogsarbeider...der han kunne holde seg varm med ribbrstrikk, samtidig med at pustehull ga frislipp av damp. Ganske genialt! Brukt en liten formue på undertøy fra Lanullva til meg selv og datra. Kommer til å følge meg livet ut! PS! Ribbestrikken til Lanullva hjelper ikke på selvtilliten når man er tynntjukk. Følger kropsformen, og ikke det jeg sprader rundt i blandt folk.

Jeg mener Lanullva topper allt av ull. Har nærmere 1000 døgn i skog/ fjell, og dette produktet får jeg ikke rost nok. Varmer bedre enn Devold, Brynje , Aclima, Woolpower mm og tørker på kroppen.

Jeg har hatt litt forskjellig opp gjennom årene. Det er relativt liten forskjell på forskjellig undertøy av anerkjente merker. Tykkere er varmere, ellers er passform og høy hals viktig. Er det du har for kaldt, ta på et lag til. Det er mye mer fleksibelt enn å kjøpe noe tykt som kan bli for varmt i enkelte tilfeller.

Etter noen turdøgn nå med ned i 11 minus, så er jeg storfornøyd med Brynje supertermo lang over og under ved aktivitet. Fungerer og opp til noen plussgrader. Dernes så så har jeg fått testet ut Brynje supertermo sokker over tid...og ned til rundt ti minus ved vandring. Meget gode, der jeg ikke blir svett på føtter og påfølgende kald. Og brukt med ullsokk over, hvor fukt transporteres videre. Likeens har jeg fått brukt Brynje supertermo votter. Med en tynn vindvott over i starten, til det blir noe klamt mellom fingrene( nettingen berører ikke disse områdene, og får dermed ikke transportert fukt ut i like stor grad som over/ underside av hånden.) Justeres ved at tynn vindvott tas av. Vottene får en lufting, i tillegg til fukttransport og fungerer utmerket i rundt 5 til 11 minus(sikkert i lavere temp og)

Jeg støtet på samme problem. Heldigvis hadde jeg en backup som ikke var altfor gammel som jeg kunne hente opp, så det ble ikke store dramatikken og det løste seg med det Lurt at det kjapt kom på plass en forespørsel om full backup før migrering til iCloud-lagring.

Jeg tror nok vi alle bare må jobbe med å få opp bevisstheten på hvor viktig disse trærne er. Det er liksom en nedarvet tradisjon at gamle døde trær kan hives på bålet siden de ikke har noen økonomisk verdi for skogeieren, også glemmer man helt den biologiske verdien. Men jeg håper nå at de yngre generasjoner får lære om dette så blir det nok etterhvert en endring.

Har PLB. Den har garantert strøm, trengs ikke lades, trengs ikke å ha aktivt abonnement, har strobe, og sender GPS posisjon pluss radiosignal slik at man kan peiles nøyaktig inn selv om man flytter seg eller driver avgårde. Jeg har refleksteip på skistavene. Alle vindsekkene og nødteltene mine er orange. Padletøy og vest har refleks. Sommerstid mangler jeg kanskje refleks i fjellet. Men jeg har vel sikkert tjue reflekser liggende i skuffen. Så å feste en på utsiden av hver sekk er ikke dumt 👍 En ting han kanskje skulle ha nevnt er et lite liggeunderlag. Jeg har klippet til et smalt og brettbart underlag, slik at jeg kan krølle meg sammen og ligge på dette inni vindsekken. Trenger ikke å være stort.

Det er deler av det i hvert fall, men "hovedvarmen" du får av fjellduken er at den vil fungere som en dampsperre om du lukker den så mye som mulig. Det er det som gjør at du holder mest på varmen. Derfor er det flere som også anbefaler store søppelsekker og tape i et enkelt nød-kit, siden det vil fungere som en dampsperre om åpningen tapes igjen. Mener jeg plukket opp dette tipset i en Randulf Valle-podkastepisode med tema førstehjelp på tur.

Forslaget til @Dompappen funker helt sikkert, men kan kanskje bygge for mye vist plassen allerede er et problem. Et mindre plasskrevende alternativ i samme "gate"

https://www.biltema.no/fritid/friluftsliv-og-camping/telt/termofolie-10-x-50-m-5-m2-2000060557 Denne som reflektor, kan klippes til og legges i bunn av støvlen. Er 3,4 mm tykk og kan sikkert funke som såle. Alternaivt kan sølv tape kan funke som refelktor. Tenker å bestille en rull og teste i crispi støvlene mine

Ullsokker bruker jeg kun forsvaret sine eller hjemme strikka. Primært forsvaret sine på tur.

Jeg tenker at isolasjon, luft og mulighet å vrikke på tåene er svaret for å holde varmen på bena når det blir kaldt. Mine crispi svartisen er nokså greit varme ned til minus 15. Stive støvler blir kalde er min erfaring dessverre. Skal du ut på langtur i kalde strøk med temp ned mot minus 40, anbefaler de å finne riktig støvel og legge på minium 2 str. Men det blir litt mye om du skal bruke de under normale vinter forhold i Sør-Norge hvor under minus 20 kanskje blir maks ett par dager i året. Ser min Kamik støvler har har noe form reflektor under sålen på innerstøvlene? Tenker at gummi sålen og hele oppbygging av ski støvlene stjeler mye varme. Så bygge opp med en ullsåle og ullsokk med mye luft rundt kan bøte på dette, samt at man kan vrikke litt på tåa for holde på varmen når det begynner å bli kaldt. Har aldri sett innersåler laget med reflektor, men det kan kanskje hjelpe en del? Bruke noe reflektor teip på undersiden av sålen? Ville kanskje ha skippa tre lag med ull sokker og lagt inn en sikkelig ullsåle. Testa en fra Innmark, disse koster rundt 100 lapp på felleskjøpet. Disse bytter du etterhvert som de blir utslitt. Greit ha med ekstra tur og tørker lett.

På iPhone er Topokart - Norgeskart på tur den absolutt beste til mitt bruk. Link til AppStore Utvikleren er @Ivan Lé Hjelmeland som fikk mye input fra forumet her og det meste er integrert i appen.