Vinnerliste

Sommeren 2015 gikk jeg fra Alta til Mo i Rana. Det var første gang jeg dro på langtur, noe som ble en veldig positiv erfaring. Jeg gikk mesteparten av turen alene, men hadde selskap på enkelte etapper, totalt brukte jeg 63 dager. Har lenge hatt en plan om å lage en turrapport her, men det har kommet litt i bakleksa. Nå har jeg ihvertfall en liten rapport fra etappe 1, som gikk fra Alta til Masi. Øvrige etapper kommer etter hvert. Austerelvdalen - Masi Biddjovaggi - Saraelv Saraelv - Helligskogen - Rosta Frihetsli - Björkliden Bjørnfjell - Narviksfjellene - Ritsem Saltoluokta - Sarek - Padjelanta - Sulitjelma Sulis - Lønsdal Lønsdal - Saltfjellet - Virvasshytta Etappe 1: Austerelvdalen (Tverrelvdalen) til Masi 6. – 15. juli 2015 Overnattinger: Austerelvsetra (telt) Reinbukkelvhytta (Alta og omegn turlag DNT) Falkvannet (telt) Bojobæskihytta (AOT DNT) Jotka fjellstue, 3 netter (Statens fjellstuer/privat) Virdnedorru (telt) Valjeguragierratjavri (telt) Masi (campinghytte) Den første natta blir turens dårligste. Etter formiddagsfly fra Oslo, handling i Alta og taxi til Austerelvdalen, deretter 5 km til fots inn til den gamle setervollen ved Austerelvsetra. Det regner hele natta, ingen skrur av lyset og hjernen klarer ikke å koble over i hvilemodus. Resultatet blir ei natt med lite søvn, men det plager meg ikke. Tankene i hodet er utelukkende positive, til det som blir min første langtur. Jeg har tatt fri uten lønn frem til slutten av september. Målet er å kjenne på langturfølelsen, fiske, nyte naturen, ta inn inntrykkene, bruke sansene, møte mennesker underveis og høste nye erfaringer. Her skal ikke settes noen rekorder, og turen ender der den ender. Planen er å gå inn til Suoppatjavri, der fikk jeg mye sprek ørret på en tur for mange år siden. Etter ei dårlig natt med lite søvn er jeg mer lysten på tak over hodet, og velger Reinbukkelvhytta (AOT). Den er under restaurering, og godt utstyrt innvendig. For å starte med lett sekk, har jeg lagt opp til proviantering på Jotka om 3 dager, dit kommer en gammel turkamerat. Våren har kommet sent til Finnmark i år, det ligger en del snø, og jeg skjønner av hyttebøkene på Reinbukkelv og Bojobeaski at folk har gått på ski til langt uti mai. Det gjør at det er forholdsvis lite mygg ennå, og jeg har ei kjempefin natt ved Falkvannet. Det skal være et bra ørretvann, men jeg får ingen kontakt. Rypekyllingene spretter mellom beina på meg, og storjoen gjør sitt beste for å jage meg unna reiret. Folk ser jeg knapt, bortsett fra enkelte terrengsyklister i trang dress og skoene skrudd fast i pedalene. Bojobeaskihytta er et skikkelig mygghøl, men fin hytte. FM-radio med god dekning, det blir en kveld med NRK P1. Derfra til Jotka får jeg endelig kontakt med viddas finnmarksørreten, og lander en sprek ørret på drøyt halvkiloen i et navnløst vann (548 moh) mellom Bojobeaski og Jotka. Den havner i panna samme dag. Forsyninger på Jotka, og jeg og kompisen får enerom. Lisa og Steinar er trivelig vertskap, og her har vi vært før og er på hjemmebane. Røya i Jotkajavri er villig som aldri før, og vi lurer også ei kilosrøye i Johansjavri. Kompisen slår følge til Masi, en tur på rundt 4 mil. Vi tar to overnattinger i telt underveis og har godt med tid. Ved Virdnedorru er harren bitevillig, vi får to pene harr på like mange kast. Litt skuffet over at det ikke er rødfisk å hente, så vi avblåser fisket og går i hi for myggen. Myggklekkinga har hatt gode dager, men det er kjølig på kveldene og absolutt levelig. Vi følger ATV-spor fra Jotka til Masi, og ser ingen til fots, kun et par syklister. I Masi er det butikk og campingplass. Ove butikksjef har kjøpt inn turmat og et par andre ting jeg har avtalt med ham, og vi blir tatt godt i mot. Kompisen reiser hjemover, og jeg benytter anledningen til å sende hjem fluestanga og diverse utstyr som ikke er livsviktig. Her ryker turshortsen, hodelykta, håndkleet, ekstrasokkene og en del annet. Den første etappen har gitt mersmak, kroppen og utstyret fungerer, både hodet og kroppen er kommet i langturmodus. Overnatter ved Falkvannet, nå kommer sommeren! Jeg har Reinbukkelvhytta for meg selv. I juli er det ikke mye folk på Finnmarksvidda. Noen har flyttet ovnen ut i sola. Mange fine plasser på vidda, dette er mellom Jotka og Masi.

Ja, jeg fortsetter å trene. For å kunne gå noen små rusleturer etter hvert. Jeg har passert 10 turer over 770 moh i Januar. Tenker å fortsette i samme tempo. Har faktisk gått av meg nesten 7 kilo siden jul. Det er bra, da orker jeg mer. Siste trugetur var i går. Nesten snøstorm men det var verdt det. Hadde tenkt samme turen i dag men jeg feiget ut og hadde kald pils i kjøleskapet, klotsuppe av moder,n osv osv... Masse unnskyldninger, jeg er fortsatt en latstokk. Treningsturer er ikke så spennende å legge ut. Jeg går alltid alene så det blir ikke mer spennende av den grunn Hadde tenkt å reise til Lyngsalpene denne måneden. Får se om jeg gjør det. Baden Wurtenberg i Tyskland har jeg også en invitasjon til. Uansett, Til Hong Kong i Mars har jeg kjøpt billett til. Så den turen blir det noe av. Her et bilde av trugeturen som ikke ble noe av i dag. Den kommer i morra Ha en fin kveld. http://www.lassemyrdal.com/423943309 Lasse.

med dårlig vær ute så ble det ingen tur ut i dag. Regnvær og slaps er ikke det som frister mest. Så da blir det forberedelse til vårsesongen og fiske. Så da fant jeg fram bindestikka og har begynt og binde litt fluer. Godt å ha noe å gjøre på dager hvor det bare er grått der ute

Abonnerar på Fri Flyt utan at eg skal skryte alt for mykje av innhaldet. Abonnementet står vel fortsatt mest på grunn av gamal (u)vane. Har vurdert å bytte til Ute men av det eg har lest i det ikkje funnet det bryet verdt. Som DNT medlem har eg også Fjell & Vidde. Kan ikkje seie eg står ved postkassa og ventar i spaning på det heller. Generelt synast eg frifluftlivsmagasina er prega av alt for mykje reklame, inkludert utstyrstestar som eg er begrensa interessert i, overflatiske og gjentakande artiklar. Det abonnementet eg har mest glede av er Pondus, men det er vel kanskje litt på kanten av kva ts spør etter...

Jeg har også sagt opp abonnementet på Friluftsliv, det tapte seg da Randulf Valle sluttet. Det er mye godt stoff i Villmarksliv, men for meg som ikke er interessert i jakt, er store deler av bladet uinteressant og bortkastet.

Jeg har en Katadyn watermaker/avsalter (http://shop.katadyn.com/product/155151/8013433/_/Katadyn_Survivor_35) med på padleturer hvor jeg vil være uavhengig og sikker på at vannet jeg drikker er rent. Sist på en 6-ukers tur, kysten rundt fra fra Frøya til Notodden. Jeg drikker da bare vann produsert med denne, og har ingen problemer mtp elektrolytter. Smaken er det ingenting å si på. Salter får man i seg fra maten ellers, teori og praksis i dette tilfelle er nok er to litt forskjellige ting.. Jeg har også brukt vann produsert med denne under lengre løp, men da tilsetter jeg én tablett Resorb pr 2 liter vann for elektrolyttene. Katadynen gir 1liter pr 12-15 minutters pumping med vanntemp over 10-12 grader, er nok for stor og tung for ryggsekktur, koster ny like mye som en kajakk i øvresjiktet, vedlikeholdskrevende og har begrensninger ift lav vanntemperatur. De dukker av og til opp på Ebay som armysurplus, med et nytt membran og overhalingskit kan prisen til Norge da bli fra ~12' og oppover.

skal ta og gjøre det. Selv om det nok enda blir et par mnd til fluestanga svinges igjen, om ikke våren skulle komme veldig tidlig i år da. kan forøvrig nevne i denne sammenhengen at det er ei guideline fario #5 stang jeg har.

Læsta. Hossa. Hosslæsta. Raggsokka.

Jeg har et par gamle fra Norrøna. De lager fortsatt korte gamasjer med dri3-membran: https://www.norrona.com/nb-NO/Products/3676-11/7718/trollveggen-dri3-short-gaiters/

"Lesta"

Mener at bergans har korte gamasjer i dermizax. Jeg har de lange, og er kjempefornøgd.

@Tom42 Er jeg som la til ett tilleggs spørsmål om sokker. så den skylden skal jeg ta på meg med fare for å drive reklame for en bekjent av meg så landet jeg etter mange positive tilbakemeldinger fra erfarne folk her på Crispi skogshorn Pluss. Ikke at dette var på toppen av anbefalingene her men Fjellsport.no hadde disse til 1299,- nå. og da ble lommeboka mi blid også, Og etter å ha prøvd dem "inne" så er de gode å ha på foten om jeg prøver med 1 par eller 2 par sokker. så dette kan bli bra. Fotkluter fikk jeg dårlig erfaring med i forsvaret. så det har jeg prøvd før. (mulig jeg bør gi det ett nytt forsøk med riktig bretting) Jepp lest innlegget ditt og fikk noen bilder i hodet fra en forblåst holme i Nord. Korte gamasjer i gtx er jeg usikker på men mener å ha lest at Rab har noen vanntett. Gleder meg til å sette mine Hunter 2 i skapet.

Fra månedsskiftet januar/februar og frem til påske blir det mye glaning på kart og fluebinding... trivelig tid dette

Nå føler jeg atter en gang at jeg synser en masse om dette. 550B er en av de beste primusene jeg har, Til matlaging, hvor man ønsker enkel betjening, og full regulering av flammen, og har annen vindskjerming så er den antagelig den beste, stillegående er den også. Men det baserer seg på drift på Colemanfuel/renset bensin/alkylatbensin, og ikke parafin. Min erfaring med parafin er at forvarminga er plundrete, men absolutt mulig med bruk av pasta på tube. Etter en tank med parafin gikk jeg tilbake til bensin, og er veldig fornøyd med det. Litt omstendelig omstilling med bytting av deler, men jeg har jo egentlig ikke behov for det sålenge jeg har valgt ett drivstoff. Jeg har ingen skrupler med å bruke den på bensin på kjøkkenet, med parafin så vil det lukte ved oppfyring og ikke minst ved avstengning. Jeg har verandadør på kjøkkenet så hadde fyrt opp ute, og slukket den ute. Noe usikker på betydningen av de 3 siste sifferene, men den har hatt noe ulike utførelser spesielt med tanke på ben og regulerbarhet. De aller tidligste hadde metallben, så kom plastføtter deretter en ring som gjør det mulig å justere for ujevnt/skrått underlag. Pumpa har også hatt en utvikling fra en metallkopp som fester den på toppen med en bøyle til plasttopp med et slags bajonettfeste. Tester av CO utslipp av kokeapparater har jo ikke akkurat vært til Colemans gunst, noe av dette kan skyldes liten avstand mellom kjelebunn og brenner, utover dette har jeg ingen store motforestillinger mot å modifisere kjelen. Hvis det ikke soter så går det vel bra??? dsk

Å redusere menneskelig inngrep i villreinsområdene og mennesklig "forvaltning" er etter mitt syn et spørsmål om politisk vilje, ikke manglende evne. Og det er egentlig crux'et i hele rovdyrpolitikken. Motstridende agendi(?) og påfølgende manglende ensrettet forvaltning.

Har en slik: https://www.xxl.no/coghlan-s-glidlashempe-med-termometer-og-kompass/p/1033305_1_style#details Henger i glidelåsen til lufteventilen i forteltet på mitt Ringstind 2. Direkte bruk for det kan jeg ikke si jeg har men det er nå uansett gøy å titte bortpå i blant. Det er også et lite kompass på det som kan fungere til å gi en viss forming om retning hvis jeg mister/ødelegger det skikkelige kompasset mitt. Men kvaliteten er ikke der at jeg ville anbefalt det som noe livreddende reserveutstyr akkurat. Mer sånn "kjekt å ha" egentlig.

Vel, vil du ha lavere pris får du mer reklame, og vil du ha mindre reklame må du betale høyere pris..... Jeg tviler sterkt på at utgiverne av bladene ler hele veien til banken.

Jeg har en Kestrel 2500nv som ofte blir med på tur og som måler temperatur, vindhastighet, barometrisk trykk og høyde (så sant den er rett kalibrert...) http://www.wingevapen.no/index.php?do=product&id=3596 Jeg har tidligere hatt to Silva/Brunton ACD værstasjoner, men på de ødela jeg batteridekselet på begge to så den vil jeg ikke anbefale... https://www.fjellsport.no/silva-adc-wind-vaerstasjon.html Selvsagt må man ikke ha den slags duppeditter, men det er jo kjekt å ha dokumentert at man har vært utendørs i full storm https://no.wikipedia.org/wiki/Beauforts_skala#Inndeling_av_skalaen Riktignok bare en tur frem i haugen på stølen for å se og kjenne hvor jævlig været var før jeg gikk inn og la mer ved i ovnen

Er vel rimelig individuelt vil jeg tro. Nesehårene til @elgen fryser jo ved ca -8, altså ca 4 grader varmere enn det du tror nesehårene dine fryser ved. Testet nå når det var "Ekstremkulde" i Oslo, rundt - 17 iflg vindus-termometeret, og da frøs ikke nesehårene mine

Hvorfor stoppe med termometer? Skal man først ha oversikt over været skal man gjøre det skikkelig! Denne værstasjonen fra Clasern har nedbørsmåler, solcelledrevne givere med trådløs overføring til sentralen (300 meter rekkevidde), vindhastighet og vindretning, hygrometer, barometer, og den kan sikkert koke kaffe hvis du spør pent Man slipper altså å gå ut av teltet for å sjekke hvordan forholdene er der ute.... (riktignok veier den 8-9 kilo, men det må man tåle for å slippe å vurdere været selv http://www.clasohlson.com/no/Oregon-WMR300-v%C3%A6rstasjon/36-5834

Jeg abonnerer også på Friluftsliv og valgte i sin tid det fremfor UTE. Bakgrunnen var at jeg syntes at Friluftsliv var det bladet som hadde mest fokus på tradisjonelt norsk friluftsliv som er min egen hovedinteresse, fremfor UTE som i for stor grad fokuserte på action- og adrenalinpreget aktivitet. Bladene er vel uansett veldig avhengig av hvilke skribenter som til enhver tid sender inn og har stoff på trykk i bladet. Friluftslivs redaksjon har jo gjennomgått en del endringer gjennom årene har jeg lagt merke til og det har selvfølgelig også preget innholdet og kvaliteten på bladet.

Fin anbefaling det da! Men må bare spørre; hvis begge bladene hadde ligget på dass og du måtte velge et av dem, hvilket ville du valgt?

Man lever utmerket uten å spise norsk sau, eller noen sau for den sakens skyld. Norsk natur er tvers gjennom regulert, fra skogshogst til artsforvaltning av mange slag. Å tro at man skal kunne sette naturen tilbake til en eller annen opprinnelig tilstand har jeg ingen tro på. Om du plages av "vassing i saueskit" eller våkner av sjenerende bjellelyd forteller det kanskje mer om hvor du går enn om norsk natur generelt? Jeg opplever stillhet, blikkstille vann og ville dyr (også rovdyr) i vår natur. Og hører jeg ei sauebjelle en gang i ny og ne, så lar jeg det ikke koke inni meg, Da tenker jeg på at her går det dyr ute i den frie naturen, som slipper å stå på en bås. Jeg tenker at vi her i Norge viderefører en mange tusen år lang tradisjon med produksjon i utmarka. Dette har høyere verdi for meg enn det å øke antall rovdyr med tro på at det skal lage en ny "liksombalanse" i naturen. For om vi lar rovdyrstammene vokse, så kommer det bare til et nytt nivå hvor vi må begynne med målrettede uttak.. For meg handler dette både om matsikkerhet og om sikring av en viss egen produksjonsstørrelse i landet. Det er svært få steder det er mulig å produsere så rein mat som i den norske utmarka. Det er kjipt å måtte drive med hiuttak av jerv, men er det like kjipt om man tenker på at alternativet er å spise Belgisk blå som er produsert på kjøttfabrikker hvor antibiotikabruken er skyhøy og dyrevelferd er et fremmedord? Et annet alternativ er å sende maten jorda rundt med fly. Bør ikke det også med i regnskapet? Jeg legger også merke til at det ikke kommer svar på dette med at vi har felles stammer av ulv og bjørn med Sverige..

Rovdyrdebatter blir jo gjerne følelsesladde, noe som gjør gode diskusjoner vanskeligere. Skal prøve å formulere mitt standpunkt bedre: Jeg mener at vi som nasjon er nødt til å ha matproduksjon av en viss størrelse. Dette ikke minst et sikkerhetsspørsmål, men det handler også om miljøet. Vi kan ikke belage oss på kjøttproduksjon i Argentina og Botzwana, og norsk storfeproduksjon på bås med dyr foret på kraftfor er heller ikke særlig bærekraftig. 2/3 av alt kornet vi produserer her til lands ender som kraftfor som skal puttes i dyr... Den lille dyrkbare jorda vi har her i landet (3%) burde i større grad vært brukt til grønnsaker og andre næringsrike ting vi trenger, så kan vi ta mer av kjøttproduksjonen i utmarka. I stedet så bygger vi dette ned. Vi er i ferd med å gjøre utmarka til et rekreasjonslandskap i stedet for et produksjonslandskap. Vi trenger faktisk denne produksjonen, men den står i et motsetningsforhold til det å øke rovdyrstammene. Hadde vi stått i fare for å utrydde den skandinaviske ulvestammen så ville det veid langt tyngre for meg enn det gjør i dag, men det gjør vi ikke. De norske ulvene er en del av en norsk-svensk stamme, som har betydelig størrelse. Vi har i dag et rovdyrforlik (som ikke er spesielt godt, men det er det vi har). TV-serien som var utgangspunkt for denne diskusjonen viser disse dilemmaene godt.

Den der hadde jeg bare brukt dersom det ikke var noen mulighet for å få tak i rent vann. Vannet som ender opp i flasken er tilnærmet destillert vann. Det vil si vann uten elektrolytter. Å drikke dette samtidig som man er fysisk aktiv og også svetter ut elektrolytter er en ren invitasjon til å få elektrolyttforstyrrelser som kan føre til slapphet, muskelsvakhet, kramper og i alvorlige tilfeller hjerterytmeforstyrrelser. Idealsituasjonen for dette må være om man skulle være dersom man er strandet på en liten tropisk øde øy uten ferskvannskilder, og kan blande det med saltvann, men til turbruk så kan jeg ikke se den store nytten.

Godt valg! Rondane er definitivt et undervurdert fjellområdet. Har lagt ved en rute jeg ville ha anbefalt, har jobbet på Bjørnhollia i tre år, og gått litt mer en snittet rundt om i nationalparken dag 1: Straumbu - Gjermundstønna, eventuelt Musvoltjønna (3-4km, en grei start hvis dere kommer litt sent av gårde, ved vannet er det en fantastisk utsikt til Rondeslottet og flott natur, husk myggstift) dag 2: Gjermundstjønna/Musvoltjønna - Blåkollen - Skjerdalen - Musvoltjønna (13-17km, vannene har godt med fisk, og mange gode teltplasser, fin utsikt og ikke så mye trafikk, Blåkollen har en av de beste utsiktene i Rondane, her kan dere se både villrein og rype. Og har dere tid tilbyr Skjerdalen et yrende planteliv helt unikt for den litte Canyon formede dalen) dag 3: Musvoltjønna - Rondvassbu (12-13 gjennom Illmandalen, 17-18 over Rondeslottet. Illmanndalen er en helt kurrant tur, pene vann og mange teltplasser, men stien er traffikert. Turen over Slottet er tung og lang, men også veldig vakker. slå opp teltet ved Rondvassbu for en liten penge eller legg dere litt utenfor allfarvei så dere ikke blir vekt av morgenefuglene dagen etter) Dag 4: Rondvassbu - Dørålen (14-16km, også en veldig lett sti og pen natur, Dørålen er åpen og har mange fine landformasjoner, samt plasser teltet kan slåås opp) dag 5: Dørålen Høgronden(2114moh)-Steinbua(9-11km, Tung tur opp til toppen, men en fantastisk utsikt. Legg dere i telt ved steinbua på sør-øst siden av Høgronden, det kan være vanskelig og få teltet opp, og det blir et hardt underlag, men står dere opp før sola og går tilbake til toppen for å se soloppgangen kommer det garantert til å være verdt slitet) dag 6: Steinbua - Straumbu (9-10km) Dette er en tur som både kan forlenges og kortes ned, ut ifra formen dere er i og hvor mange dager dere har på dere. (ps. kjøp kappelen damm sitt vanntette fjellkart, det dekker hele parken)

Vindfjell – Vindfullt og mye vær Fra Lørdag til Mandag var det bare meg. Bare meg og Vindfjell. Helt siden i fjor har jeg gledet meg til en retur til dette flotte område og bare nyte dens stillhet og ro. Tidlig på formiddagen ble jeg satt av med løfte om å bli hentet igjen mandag kl. 17 Noe folk er å se og høre. Det er nemlig så at moltene er modne i disse dager og det skal ikke gå hus forbi. Jeg går fra Grønli og mot Marivann. Det dundrer det rundt et helikopter og kalker vannet og andre nærliggende vann. Blir meget skeptisk mtp fiske når jeg står der i støvskya av kalk og brunt vann. Kalkrøyk i lufta Jeg går så videre mot Kringlevann som er det vannet jeg har sett meg ut som et rolig og fint sted. Om fiske er bra eller ikke betyr ikke all verden denne gangen. Her skal det bare nytes. Jeg finner fort frem roen etter å ha slått leir på en utstikkende odde øst på vannet. En vakende ørret blir huket inn på vårflue og sluppet ut igjen. Tipper vekta var rundt 350gr. En til går på litt senere. Utpå ettermiddagen stuper jeg inni teltet samtidig som vinden og uværet siger inn over område. Der blir jeg liggende til dagen etter i halv åtte draget. Natta som gikk besto mest av kuling og kraftig regn samt mye lyn og torden. Den andre dagen går med til nyte det å kunne være alene på tur og nyte det fullt ut. Plunder fælt med kneet til tider men bevist lar jeg ikke det ødelegge. Det kan få oppmerksomhet når jeg er hjemme igjen. Smertestillende tabletter hjelper meg med den jobben å glemme akkurat nå her oppe. Slaraffenlivet i Ticet To The Moon hengekøyen er slett ikke ubehagelig Dagen blir som dagen før, en dag med mye vær. Kraftig regn kommer og går. Det samme gjør lyn og torden. Uvær på vei inn Men kvelden blir helt episk. Stille vann, masse vårfluer svinsende rundt og lite vak. Men det jeg fokuserer på er det knøtt lille bålet jeg fyrer på kvelden for å komme i stemning. Med gode 50-60mm regn i bakken, ser jeg ikke akkurat brannfaren som overhengende. Bruk vettet gutt så går det som oftest bra sa`n. Siste natta er stille som under kistelokket. Våkner i 7 tia og tar meg en som alltid i naturen, nydelig frokost med polarbrød med speilegg og masse bacon. Som dagen før. Så pakker jeg sakene og rydder opp leirplassen og tasser mot et annet vann for å bli der til jeg skal hentes. På vei dit støkker jeg en orrhøne med 4 unger. Alltid flott med slike opplevelser. Se gjerne filmen om det frister. Et veldig godt minne for meg. Liten snutt fra turen her https://www.youtube.com/watch?v=AaX9snE677M

*Henter popcorn*