Vinnerliste

Drar frem igjen denne tråden. Først og fremst for å tipse om at Norrøna nå tilbyr gratis reperasjon. Tilbudet gjelder frem til 17 januar 2016 https://www.norrona.com/nb-NO/Om-Norrona/Gratisreparasjon/ De sa det selv

Ble en liten tur i dag også - opp på Skiftingspynten (376 moh) 3-4 minusgrader og litt mer vind enn ventet (motvind hele veien opp) - men det gikk fint med både gode klær og sol. Gikk uten brodder, og måtte være påpasselig her og der for å holde meg på beina, issvuller lå gjemt under et tynt snølag. På toppen står man i Trøndelag med utsikt mot Helgeland, ser både Søla og Vega klart og skimter såvidt en temmelig hvit Torghatt bak Lekamøya - og selvsagt Heilhornet til høyre i bildet: Fin tur med innlagte sjokolade- og klementinpauser der vi fant litt ly for vinden østavinden - ha en god romjul

Etter mye julemat, og mye vått og vindfullt vær, ble det i dag endelig en mulighet for en bitteliten "topptur" igjen Dro fra familiens lune rede til Ytre Vikna for å bestige Valøytind - som er et eksempel på at man ikke trenger å anstrenge seg veldig mye for å komme til topps og få flott utsikt. Og som en forsiktig start på en litt mer aktiv forbrenning av ribbe, medisterkaker, pinnekjøtt, julepølser, kveite and whatnot, er Valøytind med sine beskjedne 135 moh et ypperlig valg. Min mor som har passert 70, og nettopp har fått satt inn en ny stent i en gammel bypass-kransarterie, var enig og slo seg med - og det gikk riktig flott! Det var et par minusgrader og litt vind, men fornuftig bekledning gjorde turen behagelig. Jeg fikk testet ut en julegave, Houdini Power Houdi, som funket virkelig ypperlig med en tynn ull-t-skjorte innenfor og en tynn vindjakke utenfor. Litt pussig med vinden, den var moderat i bunnen og på toppen, men et stykke under toppen var den ganske så kraftig både på opp- og nedtur. Vi brydde oss ikke så mye med den - og brukte ca halvtimen opp, inkl 3-4 korte pustepauser, vi stresset ikke. Vel oppe fant vi en fin plass å nyte den varme termoskaffen i den lave solen : Det er satt opp en fin viserplate for at besøkende skal kunne sikte seg inn mot mer eller mindre velkjente steder - og til tross for Valøytinds småsjenerte høyde, kan utsynet en klarværsdag være ganske imponerende: På stedviserplaten ser man pilene mot Vattafjellet og Heilhornet i øst, førstnevnte er Vikna kommunes høyeste fjell med alle sine 173 moh, mens det imponerende Heilhornet er Bindal kommunes nest høyeste fjell med 1058 moh. Her ser man masten på Vattafjellet noe til høyre i bak bildet, og litt til venstre for den ser man det snøkledde Heilhornet: Med så lave fjell langt ute i havgapet, blir det jo mye vind - og det har selvfølgelig medført ønske om å utnytte energien i vinden. Det har vært uvanlig liten motstand mot utbygging av vindkraft lokalt i Vikna, vindmøllene har i større grad blitt regnet som en slags attraksjon og i liten grad som "monstermaster" - det har til og med vært vaffelkiosk og kaffesalg midt i vindmølleparkene for folk som vil gå en tur dit Jeg vet ikke om det er min ingeniørbakgrunn som gjør at jeg heller i samme retning - jeg synes faktisk ikke at vindmøllene er stygge. Visst er de tydelig menneskeskapte og delvis i kontrast til sine omgivelser, men jeg synes de har en viss eleganse? Uansett, skulle man en gang bestemme seg for at de er en skam for menneskeheten, er det ikke såå mange oljekroner som skal til for å demontere dem og kjøre dem vekk: Et blikk ut over en liten del av øyriket Vikna - mange av øyene er forresten ramsarområder:

endelig fikk jeg testa brettet denne vinteren. Var oppe på Tryvann i snøkanon snøstorm i dag. Uansett var det godt å få sklidd litt igjen

Jeg har nok litt for mye fritid, derfor får jeg alltid noen snodige ideer Det irriterte meg litt at jeg ikke fikk importert matvarer fra utlandet, så nå har jeg like så godt registrert meg som privat importør av mat/næringsmidler hos mattilsynet. Jeg skal ha en samtale med de over nyttår, men så lenge det er import til eget bruk virker det som grei skuring. En fordel er det også hvis varen er produsert innen EU. Det jeg i første gang har sett på er tørka grønnsaker som kan brukes som en basis for porsjonsmåltider. Jeg har tatt utgangspunkt i dette produktet: https://www.buywholefoodsonline.co.uk/dried-vegetables-mixed-10kg-bulk.html Når det gjelder næringsinnhold har jeg lagt mest vekt på (Kcal), og kommet fram til dette regnestykket. ( prisen er inkl.varen,frakt og 15% mva) Det er ikke toll på denne varen, men det kommer vel noen kroner i tollbehandling i tillegg. TØRKA GRØNNSAKER. Potet,gulerot,løk,kålrabi,kål,purre,grønne bønner, erter. Næringsinnhold pr.100 gram Energi (Kcal) 324 KNORR OKSEKJØTTBULJONG. Næringsinnhold pr.3 dl Energi (Kcal) 15 Tot. (Kcal) 339 Pris pr. 100 gram porsjon tørrvare kr 15,- I tillegg kommer eventuelt kjøtt/ris. Når jeg sammenligner dette med Real Turmat`s Storfegryte så er det en differanse på (Kcal) 139 i favør real Turmat. Men når det gjelder pris (riktignok uten kjøtt/ris i min variant) og jeg regner en snittpris på kr 65,- for 100 gram Real Turmat så mener jeg at jeg kan lage meg mye god mat med en prisdifferanse på kr 50,- pr.100 gram Som sagt..jeg har alt for mye fritid

I kveld kommer det et program for alle som er interessert i hundeslede og Finnmarkløpet spesifikt. Programmet heter: Der menn er menn og kvinner ofte vinner. Begynner på NRK 1 kl. 20:45 og kan sikkert finnes på NRK nett siden

Har funnet noen som lager fine kopper nå, har bestilt fra Kautokeino.Her er noen inspirasjonsbilder

En tur ut i dag, både til lands og til vanns, dog i motsatt rekkefølge på et vis. Det ble i hvert fall samlet en Ti på skjæret-post til, og dagens julemiddag ble grillet på bål, da er man vel i mål så godt det går. Hele turen ligger i bloggen HER, for de som vil se flere bilder.

Etter at jeg selv fikk en dårlig erfaring da jeg i høst ble overrasket av stormen Roar på tur i Børgefjell (http://www.yr.no/artikkel/uverveka-er-ikkje-over-1.12579310) og måtte avslutte turen da teltet mitt som var av det lettere slaget tok inn vann fra ventilasjonen nedenifra. Kunne jeg tenkt å høre hva mer fjellvante folk her tenker om hva slags telt dere bruker over tregrensen. I den situasjonen tror jeg ikke jeg ville følt meg trygg i noe annet enn et dedikert ekstremtelt, men det er vel ikke så vanlig å ha så kraftig uvær, men det er kanskje heller unntaket enn regelen. Hadde vært interessant å høre hva andre her tenker om hvor kraftig telt man trenger.

Når man er 4 år, så er julenissen en veldig viktig ting når det er jul. Og dei som har vært snill, dei får pakke med han! Men for at julenissen skal vite kva lillemann ønsker seg, så er det vel viktig at han får et brev med ønskene hans? Dermed så planlegger mor og lillemann en liten jakt på julenissen. Og det må være mørkt ute, for et er da julenissen er ute for at ingen skal sjå han. Og det må være natt før julaften, sånn at han rekker å få ønskene. Planen er å lage grøt til han, pluss litt dessert, og så gjemme seg i gapahukteltet, være musestille, og håpe han dukker opp.... Været er elendig for tiden, det regner og blåser, stakkars julenissen må jo bli våt der ute? Så drar til gapahuken på setra Kolda, for der kan han spise og ha det godt og varmt. Og så ligg Kolda 2km langt inn i skogen også, langt ifra folk, slik at han kanskje tør å lande der. Det gjelder å gjere det ganske så koselig til han, så et juletre er vel på sin plass? Lillemann er ivrig på å pynte treet, alle kulene skal på. Korleis få julekulene høgt nok opp på treet? Ingen problem, klatre oppå bordet! Skal han ha kulene på toppen, så finn han ei løysing Glitter er også viktig, og lillemann hjelper mor med å henge dei opp over heile gapahuken. Ikkje heilt ferdig enda lillemann? Ekstra mange kuler på toppen, et heilt lass vart det! Men så blir det riktig så koselig også da. Det henger glitter og lys her, pent pyntet juletre, og når mor og lillemann har nisseluer på, så må vel julenissen skjønne at her er det litt jul? Fått fyr på bålet, for julenissen skal få litt mat også, han jobber så hardt at han kanskje glemmer å spise? Sambo hjelper til med å varme grøten, og der det er bål, der er lillemann også. Gapahuken er no ferdig pyntet, grøten er varm, bålet brenner godt, og julen har inntatt Kolda. Litt regn og vind, men du hører ingen biler her langt uti skogen, ser ingen lys, og alt er fredelig og koselig her. Lillemann koser seg, og syns at no er det fint nok til at julenissen like seg her. Viktig at det er nisser på skåla til julenissen, og så må han få veldig masse grøt, for han er sikkert kjempe sulten! Tenk han skal reise så langt! Rekke alle ungene må være utrulig slitsomt. Så lillemann lesser nedpå skåla, være sikker på at det er nok. Og så er det ei skål til lillemann også, for han er jo mini-nisse idag. Da er alt lagt klart for mat til julenissen: grøt med kanel og sukker, og viktig, masse smør! Dessert er julekaker, er ikkje sikker kva sort han liker, så legger på forskjellige. Og så er det en liten pakke, for julenissen må også få julegave. Lillemann har plukket det ut sjøl, han valgte noe han syns er veldig godt, nemlig en sjokolade nisse! Og så et julekort, med lillemann sine ønsker til jul. Mor måtte hjelpe til med å skrive det, for som han sa sjøl, er jo berre 4 år og kan ikkje skrive enda. Mor forsikra han med at julenissen skjønner når han skreiv navnet sitt sjøl. Smake litt på grøten sin, før skal gjemme seg. Mmmmmm... smakte veldig godt! Litt utenfor gapahuken har mor satt opp gapahukteltet og skal ha fronten litt lukket og kikke forsiktig ut. Der skal mor og lillemann gjemme seg, for da ser ikkje julenissen dei. Og så må dei være musestille! Mor og lillemann sitter i gapahukteltet og kikker rett inn i gapahuken. Det ser riktig så koselig ut, og lillemann er veldig spent. Det er jo juletre der, glitter hengende over alt, henger julelys, er ei lampe så julenissen kan sjå, bål og mat. Så hører lillemann noe hard banking!! Kven er det som er der? Han kikker spent ut... Dette her er nervepirrende for en liten Lillemann kviskrer høgt til mor, "Sjå, det er julenissen! Han kjem!" Ansiktet hans lyser opp, og han måtte virkelig ta seg hardt sammen for å ikkje hoppe opp og ned! Dette her vart så spennende!! Julenissen lister seg forsiktig bort til gapahuken, kikker seg litt nervøst rundt. Kanskje han er redd for at noen skal sjå han? Lillemann seier ikkje et eineste ord de han sitter, han held pusten. Kjem julenissen til å gå inn tru? Lillemann sitter heilt stille, så stille som han kan for å ikkje skremme julenissen. Og så er han så spent sjøl at mor må sjekke om han puster. Julenissen gikk faktisk inn! Og han spiser grøt! Lillemann stråler som ei sol! Mor er sikker på at om nissen hadde kikket hitover, så hadde han sett et smil som hadde lyst "Sjå, han spiser grøten! Det er julenissen der, han kom!" Lillemann er så fornøgd og glad, at han har problemer med å holde seg stille nok, og sitte stille. Tenkt at han kom! Lillemann og mor hører at julenissen smatter og småprater der borte. Koser seg med grøten. Lillemann strekker seg litt ut for å sjå kva det han gjer no, for julenissen begynte å gå rundt der inne. Finner han pakken sin tru, og kortet? "Mamma, julenissen fann pakken sin, og no spiser han julekaker...." lillemann kviskrer. Dette her er sååå spennende! Litt skummelt også, det er tross alt julenissen som er der. Tenk at julenissen er her! Kva er det han gjer no tru? Lillemann drar i mor, for dette her er så spennende at lillemann nesten ikkje holder ut! Mor også lurer på kva han gjer på, mystisk. Lillemann er så opptatt at han helt har glemt sin egen grøt. Mor måtte ta vekk skåla sånn at lillemann ikkje hoppet oppi den i rein glede. "Mamma, eg ser skjegget til julenissen! Sjå kor stort det er!" Lillemann jobber hardt med å ta seg sammen for å ikkje snakke høgt, veldig vanskelig det når det er så spennende! Dermed så lister julenissen seg ut av gapahuken. Han holdt på ei stund der inne, småprata med seg sjøl, spiste og så dreiv han på med et eller annet der inne også. Julenissen forsvant i mørkret, men ropte "Ho ho ho"og sa "God jul!" Lillemann begynte å svare, men kom så på at han skulle være stille jo! Og dermed så held han seg fort for munnen. Tenk om julenissen hadde hørt han! Lillemann satt heilt stille i påvente på om julenissen hadde hørt han. Men han kom ikkje, heldigvis. Mor sjekket at det var klar bane, og var heilt sikker på at julenissen var vekk. Dermed så var lillemann rask med å komme seg inn i gapahuken! Han setter skåla sin med grøt på bordet ilag med julenissen sin. "Sjå mamma, han har spist masse!" Lillemann peker. men han kunne ikkje heilt huske det kortet der og den nisseskoen der? Lillemann måtte sjekke ut kva det der var for noe, dette hadde ikkje han lagt der, og kven sin det er? Glemte julenissen den tru? Mor sier at ho skal lese kortet, så kanskje finner ut av det. Men det er jo til lillemann! Gleden vart stor inni gapahuken, julenissen hadde laga kort og godteri til han! En fornøgd gut som åpnet opp og smakte på sjokoladen han har fått. Tenk at julenissen vart så glad Trur julefølelsen er sikret hos lillemann no. Da er det tid for litt julekos for resten også, ikkje berre julenissen. Varm kakao, julekaker og grøt, en heilt perfekt kveld ute på julenissejakt. Sambo kjem tilbake etter vært hos onkel, og lillemann forteller ivrig om julenissen, og stapper i han også ei julekake. Måtte jo vise han bilder av julenissen for at han skulle tru lillemann. Stakkars som ikkje fekk sett julenissen! Lillemann er fremdeles oppglødd, og prater i vei. Det er en utrulig glad gutt som surrer rundt no, at julenissen faktisk kom! Han syns fremdeles at det er heilt magisk alt sammen! Lillemann tar en stille stund ved bålet, hans måte å roe seg ned på. Kva han tenker på, det kan mor berre tippe, men han er i konsentrasjon der har roter rundt med pinnen. Litt Askeladd må han få tid til i all spenningen som har vært. Det er en glad lillemann, og like fornøgd mor som no tar juleferie Så ifra mor og lillemann, nok en gang ute på tur, en riktig god jul alle sammen, og godt nyttår! Måtte julefreden senke seg, og det nye året gi masse glede og eventyr <3 GOD JUL!

http://www.imdb.com/list/ls059594905/ Denne lista er gull verdt for folk som søker filmer med handling lagt til natur.

Takker REs ! Setter stor pris på innlegget ditt. Var ein tur i den lokale sportsbutikken i dag,og det blei handel. Selgeren bekreftet i grunn alt du skreiv i innlegget ditt. Eg utvidet budsjettet til 4000 kroner og kom hjem med ski fra Vølkl med Marker bindinger. Viktig å støtte nærbutikken også Da er det bare å komme seg ut i snøen

Hovedpoenget med å mikse selv er vel like mye at det blir bedre enn real og man får mer variasjon. Jeg kjøpte fra Packit Gourmet når jeg var i USA og mikset mine egne retter. De er dessverre ganske dyre og også veldig høy fraktpris til Norge, men veldig bra kvalitet på råvarene. Grønnsaker og poteter er primært karbohydrater og litt proteiner. Rene karbydrater er 400 kcal pr 100 gram, men så høyt kommer du kun med raffinert sukker eller polert ris. Du øker kcal pr 100 gram ved å tilsette fett. Kokosmelk i pulver gir f.eks både meget god smak og øker fettmengden i retten (kjøpes på asiatiske butikker). Du kan også ha med en liten flaske med olivenolje som du blander inn i den ferdige retten.

Godt valg! Strekker du økonomien til et pentax K-S2 får du Wifi også....... Send gjerne inn en turrapport med bilder fra kommende Svalbardtur.

Nå er det vel stort sett carvingski som er mest populært, men det finnes også en del gode allroundski til den prisen du nevner. Jeg tror det lureste er å ta turen innom en sportsbutikk og spørre der. De vil helt sikkert kunne finne en ski som er riktig for deg. Som nybegynner trenger du ikke å kjøpe de dyreste skiene, men styr unna de billigste. Jeg kjøpte en gang en alpinpakke som inneholdt både ski, bindinger og støvler. Jeg hadde ikke prøvd alpinski før men trengte bare et par dager i et lokalt skitrekk før jeg dro til Østerrike på vinterferie. Skiene virket helt greit, helt til jeg fikk prøve et par K2 ski som var noe lenger enn mine. Det var som natt og dag. Mine gamle ski havnet rett på dynga. Men det hjelper ikke med dyre ski hvis ikke han som står på skiene har de nødvendige ferdighetene. Hvis du ikke har erfaring med alpinski så prøv å få litt instruksjon av en skilærer eller en kamerat som kan. Det er mange nybegynnere som lever etter prinsippet om at nordmenn er født med ski på beina, setter seg godt bakpå og suser av gårde. De havner lett på skadestatistikken og norske alpinanlegg produserer ganske mye skade i forhold til en del anlegg i f.eks. Alpene. Selv om anlegga i Alpene har mange flere besøkende så har de ofte en bedre skadestatistikk. Grunnen er nok at andre europeere vet at de ikke er født med ski på beina og tar seg en tur innom en skiskole før de hiver seg utfor de bratteste bakkene.

Jeg har noen gode Hestra-votter med utskilt pekefinger. Og det synes jeg er helt fantastisk. De har også fangreimer som er kjekt å ha, men det beste er å ha vottene på innerlomma. Da står du ikke fare for å sparke løssnø oppi den dinglende hansken. Vottene kan derimot være noe varme når jeg er aktiv på topptur med få minusgrader. Da har jeg med noen deilige håndleddsvarmere fra Houdini, fordi jeg har for lange armer til å like å bruke tommelhullet på ullskjorter. Jeg har også et par Norrøna narvik, men jeg liker bedre hansker/votter som går lenger opp på armen og som kan strammes over jakken med strikk. Da slipper jeg et "kaldt mellomrom" mellom hanske og jakke, som også potensielt kan samle opp litt snø og så bli våt. Er det riktig kaldt brukes tynne merinohansker (for å ikke ha helt naken hud om jeg må ta av vottene), tova ullvott og vindvott.

Beste hanskene for tur er disse. Alle i Alaska bruker sånne, myke og gode + varme ikke så alt for dyre heller

Endelig kom snøen og kulden, -10 i morges da vi vandret i stille skogen mot koia, sultne på frokost og kakao. Det var kommet juletre i koia og julestemning til tusen med glitrende tre og levende lys. Etterhvert kom flere og vi fikk løsningen på hvorfor ovnen ikke virker, det er katalysatoren i ovnen som er tett, eller hullene i den som har tettet seg. Dermed blir det lite røyk ut i pipa og desto mer inne i koia. Det kom etterhvert enda flere og vi satte oss ute og overlot koia til noen i "køen". Husbond fikk testet sokker og såler med innebygde varmetråder og batteri. Det fungerte supert, han frøs ikke på bena for en gangs skyld!

Gratulere dokke som vann kjekke bidrag til kalenderen! Om litt skummelt å skrive til kalenderen, så var dette gøy

De fleste turene jeg har hatt de siste årene har naturlig nok blitt noe annerledes enn tidligere. Med først èn, så året etter to smårollinger med på lasset kreves en helt annen tilnerming til friluftslivet. Først må endel utstyr på plass, det skal bæres og dras og ungene skal holdes varme og tørre. Den største endringen befinner seg likevel på helt andre plan. Man lærer fort at det beste er å ta det som det kommer, ungenes opplevelse av turen er topp-prioritet. De fleste turer har kun ETT mål: ungene skal ha en udelt positiv inntrykk av å være på tur, og skal etter enhver tur ha lyst til å dra på tur i morgen også! Dette resulterer selvsagt i mange turer der man stopper lenge før man har kommet halvveis, at man går ned til et vann og kaster stein i vatnet i stedet for til den planlagte toppen, eller man ender opp med å ha brukt store deler av turen med å finne noe å balansere på i stedet for å gå den planlagte ruta og å nå bestemmelsesstedet. Vi bestemte oss tidlig for å unngå å gi belønning i form av sjokolade eller rosiner underveis, og tar heller små pauser der det tilbys vann -og kanskje undersøkes en kongle eller de balanserer litt på en stokk, så er de plutselig klar til å gå videre. Men stadig vekk når vi også målet og vel så det, med unger som løper eller klatrer forran med foreldrene slentrende et stykke bak. Som liten ble også jeg dratt med på tur, og ser at utfordringen som voksen er å fremelske de tingene som er grunnen til at jeg dras ut i fjellet, ved sjøen eller til skogen i alle årstider. Noe av det som da stikker seg frem er fellesskap- både med naturen og de man evt. deler turen med, den store roen, og mestring. Jeg prøver å fokusere på dette grunnleggende, og heller droppe tanken på at vi ikke nådde toppen denne gangen, eller at dette var en skikkelig dum plass å stoppe. Å klare å videreformidle dette på en god måte til mine barn er for meg viktig, og jeg håper dette både kan gi dem gode opplevelser og hjelpe dem i vanskelige perioder i livet, slik det har gjort for meg. Noe vi også - som de fleste andre - har fokus på når turskoene snøres, er å ha med noe godt å spise! Da er det "skikkelig" mat som gjelder, det hender vi har med sjokolade eller kjeks i sekken, men oftest glemmer vi faktisk det. Vi koser oss med god mat, og barna er gjerne med på pakkingen. Av alle turer vi har gått sammen med barna er det faktisk den hittill aller lengste turen som sitter mest i, og som de har mest lyst til å gjenta. Jenta på fem år spurte senest for et par uker siden om vi ikke kan gå i Børgefjell fra Norge til Sverige igjen neste sommer. "Og nå er vi så store at vi kan gå eeenda lengre enn sist. Og jeg kan bære maten, så blir det plass til det gule teltet i din og pappas sekker" Herlig. Gleder oss til til flere turer sammen. Henger til slutt på en oppskrift på kanelsnurrer på bål, disse ble godt mottatt av både store og små i høst, en fin "dessert" både sommer og vinter. Oppskrift 2 1/2 kopper mel 1/2 ts salt 2 ts bakepulver 1 kopp melk 5 ss smør Rør sammen deigen. Ha sukker og kanel i en pose. Når du har snurret deigen på pinnen rulles den i sukker og kanel. Jeg foretrekker i grunn å steike denne i panna; en liten klatt smør eller olje i panna, legg på en ikke for tykk "pannekake" av deigen, strø sukker og kanel over og steik over "middels varme". Jeg brukte en blanding av grovt og fint mel. Neste gang skal jeg forsøke å presse noen tynne skiver eple ned i deigen også, tror det vil funke! Ønsker alle Fjellforumere en riktig god jul og et godt nytt år

En annen ting som er fin å lage på bålet er Muffins. Kjøp en pakke som inneholder alt det som trengs. Så blander du røren hjemme og tar den med i en flaske, Så fyller du røra i formene og setter dem i en gryte. Ha noe sand eller stein, min. en tomme tykt lag, i bunnen av gryta, og så er det bare å sette gryta på bålet og legge på et lokk. Ikke sett formene helt ut til kanten for da blir de brendt. Det tar bare noen minutter så er godsakene ferdige.

Tidlig morgen og klokka har såvidt passert 7 da vi kjører mot Bymarka. Nesten fremme kommer husbond på at ..LYKTENE...jo, de ligger igjen hjemme! Seriøst?? Morgentur i kølmørk skog uten hodelykter? Jaha...dette kan jo bli festlig. Skal vi snu og kjøre hjem og hente lyktene? Næsj, rushtrafikk og gjennom byen igjen frister ikke. Rask leting i bilen resulterer i en liten håndlykt fra clas ohlson - ikke beste lykta akkurat. Men litt lys gir den, sånn ca en meter på sitt beste. Nå er ikke lykta helt på sitt beste siden batteriene ikke akkurat er nye, men optimistisk trasker vi avgårde. Vi har brodder, + ekstra brodder i sekken og det var nå et hell i uhellet. Det er is og enda litt mer is på Driftsveien. Så fort som mulig finner vi stien og det er mye bedre. Mer bløtt og sørpete, men isfritt. Myrene er vekselsvis is og sørpe. Men etter ca dobbelt så lang tid som vanlig ankommer vi Dreiers minne uten å ha ramlet en eneste gang. Der spiser vi frokost i skinnet av levende lys, vi fyrer ikke, det er noe galt med pipa på ovnen. Det går mer røyk uti koia enn opp pipa. Ser i hytteboka at flere har erfart det samme. Vi drikker kakao og nyter stillheten til det lysner av dag, vi har god tid siden det er fridag og ingenting haster. Veien tilbake er mye enklere i dagslys, bare så det er sagt

Vi bruker ikke noe slags briller på hundene og kan ikke huske å ha sett noen andre her oppe som bruker sånnt uansett vær. Tror ikke noen hunder vil ha briller på seg frivillig og f.eks en hundekjører blir å bruke mye tid på å rette på disse brillene på tur da jeg ser for meg at de kommer til komme utav ønsket posisjon veldig lett. Med en eller to hunder så er det jo fort gjort.. Kona prøvde det på ene gjeterhunden hun hadde før og synes å huske det var mye styr med de.. Men utvalger er jo der; http://www.waggytail.no/butikk/hundeutstyr/doggles-briller

Problemet er innholdet i koppen. Jeg er ivrig på trekopper. og har flere kopper av diverse treslag. både kotekopper og formskjærte av heltre. Alle koppene du drikker karsk av sprekker. Det er brennvinet som ødelegger. Mjødbollen til Eagle sprakk den og. Rekti nok sterk karsk den dagen. Etter jeg begynte å blande karsken i munnen har jeg ikke sprekt en eneste kopp.