Gå til innhold
  • Bli medlem

Vinnerliste

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 02. des. 2012 i alle områder

  1. Såpass ja, synd at byen ble utbrent, var selv ute å tok noen bilder i natt, men var såpass kaldt å mye vind at jeg måtte bare droppe lange eksponeringer om jeg ville leve! Sunndalsøra kl 05.00 i morrest.
    3 poeng
  2. I de mest skyggefylte og høyeste områdene, kan isen ligge uti juli måned. Det er muligheter for å bevege seg veldig høyt i Troms pga fjellformasjonene - til forskjell fra Finnmark som stort sett er relativt flatt eller bølgende. Men som regel, i de aller fleste områdene, er isen borte begynnelsen av juni. Det er helt avhengig av høyden, solforholda og hvordan våren har vært. Som nevnt er det gedigne fjellformasjoner i Troms. Høyeste topp er Njunis i Dividalen, som strekker seg over 1700 meter. Dermed er det noen steder/sidedaler hvor det er mulig å isfiske godt uti juni, noe mange gjør. Isfiske etter storrøye i Troms er meget spennende. Ligger noen filmer på Youtube som bekrefter dette. For generell inspirasjon, kan dere jo kikke på denne:
    3 poeng
  3. Ikke akkurat fjellet men... 20 nautiske mil fra Langesund retning Danmark. Fullstendig usannsynlige værforhold og en lang dag med fantastisk fiske. Good times!
    3 poeng
  4. Jeg sjekka med Andresens Vaabenforretning i Tromsø. De har makk, mens maggoten enda lar vente på seg en stund. Makk gjør jobben altså! La det være sagt. I tillegg, prøv reke eller skalldyr.. Helst fersk. Eventuelt akkar/blekksprut hvis du har tilgang på slikt. Jeg har som livsmotto å aldri sette meg i den situasjon at jeg må prioritere ned friluftslivet for "jobb og økonomi" som du sier. Jobb er bare en nødvendighet for å ha de kronene man trenger for å få ting til å gå rundt. Livet (det virkelige livet) er det man foretar seg utenom jobb. Har jeg funnet ut.
    2 poeng
  5. Hei! Tenkte jeg ville dele et problem med dere "fagfolk" på dette feltet.. Det har seg sånn at jeg har vært på noen turer i det siste på Sunnmøre, ski/stegjern på kvelden etter mørkets frembrudd i flott måneskin og nydelige solnedganger. Er bosatt her og har flere hundre turer her og ser meg selv som fjellvandt. Postet noen bilder på facebook og så i etterkant statuser om at folk hadde registrert lys (hodelykter) på toppene og var bekymret. For nå er det slik at "alle" blir bekymret bare de ser lys i fjellet. Senest i kveld hadde vi en situasjon der folk stod nede i bygda og blinket. Hvorfor det? De var tre i følget. Om noe hadde skjedd så ville de vel ha ringt etter hjelp selv? De tre kontaktet noen som skulle møte de som blinket og forklare situasjonen. I fjor stod folk på andre siden av fjorden og blinket med tusenmeterene på bilen da de så lys på Skårasalen - to gutter som overnattet og koste seg med primus. Litt utpå kvelden landet det et helikopter så de kastet seg over teltet så de ikke skulle miste det. Da trodde folk i bygda at de trengte hjelp. Burde disse sagt ifra på forhånd? Skal jeg ringe politiet hver gang jeg skal på de små toppene rundt om kring? Tror folk generelt er mørkeredde. Turene er jo akkurat de samme som på dagtid - bare med litt mindre lys. Har man ekstra batteri og annet ekstra utstyr (ekstra lykt) for å klare seg ute en natt så ser ikke jeg grunn til at folk skal bli bekymret og vi holde oss hjemme en stille novemerkveld, men det virket som det er en sperre der - det er nytt eller noe so de ikke har sett da de vaks opp - og dermed tar man avstand fra det. Vil gjerne høre synspunkt på akkurat dette, både positive og negative.
    1 poeng
  6. Er det flere som har reagert på prisforandringene jeg ser har skjedd hos sportslageret over den senere tiden? I butikk og nettbutikk har jeg de siste gangene lagt merke til at de har gjort flere i mine øyne tvilsomme grep når det gjelder prissetting. Mange varer har en hvit prislapp med det vi forventer at er veiledende utsalgspris, som i tillegg har fått en rød prislapp med lavere pris. I tillegg får faste kunder ofte rabattkoder for de hvite prisene i nyhetsbrev og annonser som sendes ut på feks mail ved jevne mellomrom. Jeg har over flere år vært vant med at prisene hos sportslageret ofte har vært gunstigere enn veiledende pris anbefalt av produsent, og at de har et bredere utvalg enn en hvilken som helst lokal sportsbutikk. I det senere så har jeg lagt merke til at mange ulike varer har en hvit prislapp med butikkens veiledende pris som er satt 30-120% _høyere_ enn produsents veiledende pris. Den røde prislappen har en pris som stemmer overens med produsents veiledende pris, eller noe høyere. Varer med rød prislapp i tillegg til den hvite har jeg lagt merke til har blitt varig på mange varer. Varer uten rød prislapp får man med jevne mellomrom inntil 30% avslag på, likevel blir sluttsummen noen ganger over produsents veiledende pris. Den lokale sportsbutikk bestiller gjerne inn varene man ønsker seg om man er villige til å betale full pris, og ofte kan man fint prute endel på den prisen og få en god deal. Har sportslageret funnet ut at de også skal kjøre samme linje som feks XXL og Gsport, der kunder som ikke er prisorientert betaler utifra forutsetningen om at "det var dyrt men sånn skal det sikkert være"? Jeg føler jeg fikk det bekreftet når jeg spurte om nettopp dette for noen dager siden, og fikk til svar at veiledende pris fra produsent ikke nødvendigvis var noe de forholdt seg til men at de fint kunne selge en vare prissatt til 200 for 6000 om de ville. Det er jo sant, men jeg er hvertfall vant med at sportslageret ikke har prøvd å "lure" meg på pris tidligere. Jeg kjøpte ei bukse sist, som var ulikt priset litt avhengig hvilke størrelse prislappen sto på. Der påsto selger at ulik pris var pga ulikt produkt, der den ene var en tidligere modell mens den andre var spell ny. Fortalte selger at jeg var klar over at det han sa ikke stemte, og jeg gikk da derifra med den dyreste buksa prissatt hele 70 kroner under veiledende pris utifra laveste av de to prisene. Heretter tror jeg at jeg likegjerne sparer meg bryet med å handle på Oslo Sportslager, da jeg kan få det jeg vil på den lokale gsporten uten at jeg betaler mer enn sportslagerets røde priser. Men hva med kompetansen? Nei, jeg henta et par sko der også og såklart hadde selgeren akkurat de, og ramsa opp de gode salgsargumentene som står i produktomtalen.
    1 poeng
  7. Jeg er veldig fornøyd med disse: http://www.nettbutikken.dntoslo.no/main.aspx?page=article&artno=1500860
    1 poeng
  8. Ring det flyselskapet du skal reise med og hør. Ha de ytre målene og vekt klart. Bare ha i bakhodet at maks vekt pr. kolli på fly er 32 kilo så det kan hende at du må pakke flere mindre kolli om du skal ha med deg mye utstyr. SAS tar 170,- pr ekstra kolli utover det som er inkludert i billetten.
    1 poeng
  9. Da begynner vår neste tur å nærme seg. Noen som har vært i området siden sist? Lander på Sandy Lake (16 juli), Snowdrift river sin kilde, og like ved Whitefish Lake. Her skal vi tilbringe noen uker før vi tar bena fatt og går inn på tundraen og plassen der Helge tilbragte ett år i telt (siste delen av pelsjegerliv) Siste uken padler vi på Snowdrift River forbi Ingstad Creek og nesten ned til Eileen River. Blir en fantastisk tur på 6 uker. (www.ingstadcreek.net) Vi har hatt en god del utskiftninger i mannskap i løpet av planleggingen av denne turen. Det er ulike årsaker til det, men vi har nå satt sammen ett team av dyktige villmarksentusiaster og er sikre på at teamet er så godt som noe. Avreise Christian, Roy, Erling, Jan M, Peter og Thomas reiser fra Gardermoen 13 juli, og blir borte i 41 dager. To uker etterpå kompletteres gruppen med Åge og Harald ved vestenden av Sandy Lake. Flyruten er som forrige gang, dvs via London og Calgary til Yellowknife. Det er en reise som tar ca 24 timer med lange stopp i London og Calgary. Vi ankommer Yellowknife samme dag kl 21.00 lokal tid, der vi tar hotellbussen til Hotel Explorer. Siste forberedelser I Yellowknife gjøres de siste forberedelser, dvs mat og resten av utstyret. Restutstyret må handles på litt forskjellige steder og vi har denne gangen valgt å leie en van for å transportere folk og utstyr rundt. Viktige steder i Yellovknife er Canadien Tire, Walmart, en stor kiwigrønn matbutikk nær Wallmart, Overlander Sports, og stedet du kjøper jakt og fiskekort som ligger 2 minutter fra Arctic Sunwests floatbase i gamlebyen. I tillegg til dette må du besøke Wildcat Cafe og Bullocks Bistro. Ut på tundraen Påfølgende tirsdag flyr Arctic Sunwest og vår faste pilot - Dean Carter - oss ut til Sandy Lake sin østbredde. Dette er Sandy Lake sin kilde og er et nabovann til det mer kjente Whitefish Lake. Like ved landingsplassen kan man finne Gus Daoust sin shack, også kalt Gus sin "Toll - shack". Historien sier at han hadde fyllt opp bua med sprit som han byttet bort til pelsjegerene når de var på veg tilbake fra tundraen og tilbake til Snowdrift (Lutselke) og Fort Reliance for å selge skinnet hos Hudson Bay Company og andre pelshandlere. RCPM satte visstnok opp en hytte ikke langt fra Ingstad Creek for å overvåke denne virksomheten. Helge Ingstads tilknytning til Sandy Lake. I boken Pelsjegerliv fremgår det at Helge passerte Sandy Lake på sine turer fra tundracampen øst for Sandy Lake. Han forteller at han reiste østover og kom snart til "Sandsjøen" og deretter over vanskillet. Helge reiste nok flere ganger denne ruten. Det var nemlig ruten fra slavesjøens østlige bredde og over Pikes Portage til Whitefisk Lake og jaktområdene bortenfor. Det er kanskje ikke rart siden det var flere pelsjegere i området på den tiden. F.eks holdt hans gode venn Pierre Lockhart til på veststiden av Whitefish Lake. Han er også nevnt i Pelsjegerliv. Videre holdt Gus Daoust til på eskerene mellom Sandy lake og ned til Beaverhill lake, dvs på Boomerang og Beewick eskerene. Også Clark Croft jaktet i området ved Beaverhill lake. Endelig jaktet også Gus sin bror, Phil i området Norwegian Lake, via Eileen lake og til Sled lake. Man kan jo også spørre hvorfor et vann er benevnt Norwegian lake der langt inne på tundraen. Med alle disse jegerene rundt på tundraen kan man jo tenke seg at de innimellom hadde kontakt med hverandre. Vårt opphold på Sandy. Vi kommer selvsagt til å besøke legendariske Gus Tollshack, men også ta en tur over vannskillet til Whitefish lake. Deretter skal vi bevege oss sakte men sikkert over til vestenden av Sandy Lake - en avstand på ca 2 mil. Vannet skal inneholde grov ørret! Litt etter Harald og Åge sin ankomst vil vi starte ny leting etter Helges tundracamp, det vil innebefatte nærmere undersøkelse av stedet vi fant på forrige tur, samt gransking av hele dette dalføret. Vi er nemlig rimlig sikre på at det må være dette området Helge tilbragte ett år alene. Siste uken på tundraen. Siste uken på tundraen skal vi tilbringe på Snowdrift River og gjenoppleve de samme vakre elvestrekningene som på forrige tur. Sluttpunktet er Wolf Creek, som jeg har omtalt med en historie under nyheter. Under turen kan du følge oss på "følg oss"
    1 poeng
  10. Jeg bor i Tromsø og har hytte i indre Troms, så er forholdsvis OK kjent. Men har planer om å ekspedisjonere områdene over litt lengre tid, ettersom det er så enorme områder og mye fjell og daler man fortsatt kan utforske. Den nevnte ruta Rohkunborri-Øvre Dividal nasjonalpark er èn av de. Det fine med de indre deler av Troms, er også at man f.eks kan ta utgangspunkt i DNT-nettverket av stier og hytter, og så legge avstikkere utenom. Oppsøke elver og mindre vann utenom "hovedrutene". Fisket i indre Troms er velkjent. Stammen av storrøye er tilnærmet legendarisk. Treffer man på de riktige vannene til riktig tid (juni og begynnelsen av juli især), kan man oppleve det helt store. Elver er det også mange av, og man kan fiske i stort sett alt av vann og vassdrag ved å ha Statskortet. Dersom det skulle bli en aktualitet en gang, ta bare kontakt, så kan jeg kanskje bidra med tips til eventuelle ruter i kartet.
    1 poeng
  11. Mulighetene og områdene er jo enorme. Jeg regner jo med at dere i såfall forhåpentligvis vil dokumentere på samme vis, og legge det ut i bloggen. Tenkt på eksempelvis Anarjohka nasjonalpark? Eller indre Troms (f.eks Rohkunborri nasjonalpark-Øvre Dividal nasjonalpark)? Derfra går det jo også an å vandre opp mot fantastiske Reisadalen. Det som uansett er viktig med slike eventyr i villmarka, er jo å ha tida til disposisjon. Slik at man slipper å jage kilometer. Og det hadde jo virkelig dere i Finnmark.
    1 poeng
  12. Jeg er ingen Guru på dette med bekledning for utviklingen her går veldig fort og det er lett å bli hengende etter, men jag har over 20 års erfaring som Hjelpekorpsmedlem med fjellredning og skredredning som hovedaktivitet. Jeg har ligget mye ute vinterstid, både i telt og i snøhule og jeg har vert instruktør på diverse vinter, snøskred og lederkurs innen Røde Kors Hjelpekorps.Jeg kan jo starte nederst siden det var gamasjene du nevnte først. GAMASJERTo typer som jeg synes er gode. Bergans dermizax er en lett og fin gamasje som kan brukes både sommer og vinter. Norrøna har en modell som har en bedre stropp under skoen noe som spesielt er en fordel om sommeren fordi den strikken som er på Bergans sine lett blir slitt og ryker, Men den kan lett erstattes med en lang skolisse.Det viktigste med gamasjer om vinteren er at de er romslige nok opp langs leggen. Mange utenlandske typer er veldig smale. Og så må de kunne tas av og på uten å ta av skoen, og hvis du bruker ski med stålkanter så er det en fordel at gamasjene har en forsterkning på innsiden. Her er det lett å kutte hull i gamasjen hvis du prøver deg på noen telemarkssvinger. BUKSE.Personlig sverger jeg til nikkersen, men der er det ikke så mye å velge i. Buksa bør være romslig og sitte bra rundt livet hvis du ikke bruker seler. Jeg bruker alltid seler. Det bedrer ventilasjonen i livet. Det finnes mange lange buksetyper og mange er veldig dyre. Buksa's funksjon er å holde vind og snø ute, men det er også bra at den tåler en del fuktighet. Du trenger ikke all verdens fancy lommer og stretch materialer, men den kan godt være litt høy i livet..Du bør også skaffe deg en vindbukse. En overtrekksbukse til å ta utenpå når uværet setter inn. Foret eller uforet går for det samme bare du kan ta den på uten å ta av skoene.Dette skal være en vindstopper, men hvis den har for så gir den også litt ekstra varme.Jeg er ikke så glad i disse selebuksene, eller "jollebukse" som jeg pleier å kalle dem siden jeg mener at de passer best i en seiljolle eller kanskje i en alpinbakke. JAKKE.Det finnes mange fine og dyre jakker og ganske mange av dem vil fungere som en dyr regnfrakk om vinteren.Finn en lang jakke som har god plass rundt kroppen og rundt ermene.De "gammeldagse" fjellanorakkene eller anojakke som noen kaller de modellene som kan åpnes i fronten, er praktiske gode plagg, men de er ofte laget i boommuldstoff og tåler lite fuktighet.Ellers mener jeg at det viktigste med en vinterjakke er at den er lang nederst og at den gjerne har en skrittstropp. Den bør ha store gode lommer som kan åpnes med votter på og en hette som dekker det den skal uten å dekke for mye av synsfeltet. Hetta må ha plass til en tykk lue.Skinnkanten rundt hetta kan lett erstattes av at hetta stikker litt frem foran ansiktet. Dette gir samme effekt.Norrønas "Svalbard Arktis" er en bra jakke, men den er laget av bomull. Norrøna "Svalbard" ser ut til å være et godt alternativi Gore-tex. VOTTER.Her kan du bruke nærmest hva som helst så lenge været er bra, men når været blir dårlig er en god gammeldags ull-vott, gjerne tovet, med en lang vindvott utenpå det aller beste.Vindvottene bør være så vide i åpningen at du lett trekker dem utenpå anorakken med votten på den andre hånda. En strammesnor eller en strikk rundt åpningen er en fordel. LUE.Jeg bruker en vanlig lue av ull som er laget slik at den går litt ned ved ørene og så har jeg med en finlandshette fra forsvaret, grønn og hvit, som kan brukes når det blir dårlig vær.Finlandshetta bør ha en krave som går godt ned langs hals og nakke og gjerne litt nedover mot brystet og ryggen. Devold er bra. Den brukes blant annet av både brannvesen og offshorearbeidere. Ellers er "Love Alpine Mountain cap" en veldig god lue. Det finnes noen modeller av andre merker som ligner, men prøv den på før du kjøper den. De ser like ut, men kan variere ganske mye i passform.Store tykke skinnluer er for å sitte i hytteveggen og spise matpakken. Min erfaring er at de passer dårlig på skituren. Da kan heller "Ullvang Bugøynes" være et alternativ. Under bruker jeg bare ull. Aldri syntetisk- eller bommuld. Dette blir isende kaldt hvis et blir vått av svette eller snø / vann og du blir nødt til å sitte i ro. Man vet aldri hva som kan skje.Jeg kjøper mitt ullundertøy på Sparkjøp. Janus er topp kvalitet til en akseptabel pris.Ellers kan du finne mange gode tilbud på nettet. F.eks. www.Komplett fritid.noEller du kan sjekke på www.KELkoo.no Her er noen linker til noe av det jeg har nevnt. http://naturtips.no/klaerne.htm http://komplettfriti...ch?q=Ulvang Lue http://www.sportsdea.../dame/anorakker http://www.jaktogfri...00&prodid=19116http://komplettfriti...ll-mitten-black http://www.finn.no/f...nnkode=34033089 http://www.sletteboe...DEV 177 910 950 http://www.sportmann...roductid=190194 http://www.sportsnet...pid=913&cid=419
    1 poeng
  13. Helt sinnssykt flott. Utrolig inspirerende. Kjenner det klør etter å pakke sekk og fiskeutstyr, og legge i vei når jeg leser slikt som dette. Perfekt balanse mellom bilder og tekst. Mange ganger sier bildene langt mer enn ord, så her har dere truffet innertier. For en landsdel, for et land vi bor i!
    1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.