Gå til innhold
REs

Jakt på trost

Det er 706 dager siden det var aktivitet i denne tråden. Det er fullt mulig å svare, men du kan jo vurdere å starte et nytt emne?

Anbefalte innlegg

Jeg hørte på radioen at det var noen som hadde foreslått å tillate jakt på svarttrost og måltrost. Det er lov å jakte på gråtrost og rødvingetrost, men nå kommer altså svarttrost og måltrost i tillegg. Hvil lovforslaget blir vedtatt.

Hva synes folket om dette?

Da jeg begynte å jakte som 16 åring så var trostejakt tillatt. Den gang mener jeg at alle troster var jaktbare. Trost er god mat, jeg har spist en hel del, men det er lenge siden. Svarttrosten er den største, men alle smaker ganske likt. Stær har jeg også spist noen av. Stær var fin mat for en generasjon eller to siden. "Rognebærfetede kramsfugl" var en gang fin restaurant mat. 

Men hva er vitsen med å åpne for jakt bare fordi vi har en "bærekraftig" bestand. Trost og stær gir lite mat pr. fugl og hvis vi skal jakte på disse fuglene så må det vel være mest for sportens skyld. De fleste fugleartene opplever i dag en kraftig tilbakegang og personlig synes jeg at det blir feil å jakte på fugler bare fordi noen arter tilfeldigvis ikke har så stor tilbakegang som andre. Hva med heller å starte jakt på svaner. Disse fuglene er det noen steder veldig mange av og mange bønder er plaget av at de ødelegger jordene. På en svane er det mye mat, men kanskje svanen har for høy "bambifaktor" til at det blir aktuelt å jakte på den.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei

 

Selv om trost bestanden har det greit her i Norge er den jo utsat for stort press andre steder. Likesom andre trekk fugler i Middelhavs området. Har selv set fuglefangst på Malta med store nett.

Jakt på trost (og gråspurv) var for meg en gutte greie med luftgevær - sikkert ulovlig, men altså et tilbakelagt stadium. Det er svært lite mat på kramsfugler, så jeg ville heller jage noe annet.

Hilsen Elgen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Noen må da få leve her da etter min mening, pga visse grupper folk så får jeg bare mer og mer imot jakt. Kanskje ikke jakt som prinsipp, men mot jegerstanden - sjøl om jeg veit at mange av de faller utenom de gruppene jeg tenker på (som jeg lar våre å utdype mer for da veit jeg diskusjonen går bort framtemaet trost her og til noen anna..). 

La oss ha noe liv i naturen, kan ikke skyte alt og alle..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er liten interesse i Norge for å jakte trost. Blant norske jegere. Men italienere er av en eller annen grunn villig til å betale for å skyte trost i Norge. Har en grunneier rett utenfor Sandnes som jeg jakter rådyr og småvilt hos, og han opplevde for ett par å siden ett par italienere  med hagler som ikke var helt stødig i begrepet valdgrenser som skjøt på trost ikke langt fra huset hans. De hadde leid jakt og slumpet bare å havne offside . Kanskje det er noen bønder som vil ha dette og ser en mulighet for ei ny næring ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei

Leie jakt setter det i et annet (penge)- perspektiv, Men jeg husker fra ungdommen, hvor jeg hadde lest for mange indianer og pelsjeger bøker - og bodde rett ved skogen- hvor lett det var å plaffe trost med luft gevær. Jeg oppfatter det som svært lite sportslig jakt.

Man trenger vel ikke gjøre alt til penger - altså troste jakt. Så kan man like gjerne sette en betalings-leirduebane opp til italienere, hvis plaffing er målet.

Jeg har ikke noe prinsipielt mot jakt, men mener det skal være nyttejakt med en hvis utfordring i. 

Hilsen Elgen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
4 timer siden, REs skrev:

Jeg hørte på radioen at det var noen som hadde foreslått å tillate jakt på svarttrost og måltrost. Det er lov å jakte på gråtrost og rødvingetrost, men nå kommer altså svarttrost og måltrost i tillegg. Hvil lovforslaget blir vedtatt.

Hva med heller å starte jakt på svaner. Disse fuglene er det noen steder veldig mange av og mange bønder er plaget av at de ødelegger jordene.

Som du nevner, så er det nå bare 2 arter trost som er lovlig å jakte. Men kan opplyse, at svarttrosten ikke er den største trosten. Det er duetrost, med sin ca vekt på 120g. Mens svarttrosten veier bare ca. 95 gram, som den 3. tyngste, i følge min fuglebok. Gråtrosten er en av dem og ligger på ca 110g. Gråtrosten og duetrosten er ganske like, men duetrosten er mye rundere i brystet.

Vet min far jaktet en del på duetrost. Jeg har selv skutt mye trost, fra 7 -8 år alder. Vi fikk også betalt for troste-/skjære-/ og kråkeegg, fra en lokal minkfarm. Og da vi fikk skuddpremie på trosten i Lier kommune, ble det virkelig mange, men jeg var noe eldre da.

Jeg kan bare uttale meg om jakt på svarttrost, da det er begrenset av den her i området. Tror jeg er heldig, som har noen få hekkende par i det området av Lier jeg bor. Så, jeg synes ikke noe om jakt på svarttrosten her. Stær er vel ikke jaktbar i Norge. :)

Enig i at vi burde jakte på svaner, der det er for mye av dem.

  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
2 timer siden, Robinson skrev:

Det er liten interesse i Norge for å jakte trost. Blant norske jegere. Men italienere er av en eller annen grunn villig til å betale for å skyte trost i Norge. Kanskje det er noen bønder som vil ha dette og ser en mulighet for ei ny næring ?

Vi har hatt italienere her (i Lier) også, for å skyte trost i jorrdbæråkerene. Tror ikke de betale noe som helst. Trost er en delikatesse i bl.a. Italia. De regner vel ca 7 stk./person. Men det samme med  vaktler, de er jo også ganske små.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg ser ikke noe problem med dette så lenge bestanden tåler beskatning. Forutsetningen er jo selvsagt at jakten utføres etter Viltloven.

Endret av Bjørja

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Landsem

Ser nå at de har bøyd av og hylekoret har fått avverget at det åpnes for å skyte "de fine sangfuglene", som det heter. Her er det mye gode brystfileter å hente, og selvsagt vet italienerne  å verdsette dette bedre enn Ola og Kari Rekkehus Dunk og co. Ok, det er ikke mye kjøtt pr fugl, men det er enorme mengder å høste av. Dette er ikke værre enn at polakker og tyskere rensker landet for torsk og gjedde. Det burde åpnes for kontrollert jakt på disse fuglene samt strengere regulering av fritidsfisket. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
10 timer siden, Landsem skrev:

Ser nå at de har bøyd av og hylekoret har fått avverget at det åpnes for å skyte "de fine sangfuglene", som det heter. Her er det mye gode brystfileter å hente, og selvsagt vet italienerne  å verdsette dette bedre enn Ola og Kari Rekkehus Dunk og co. Ok, det er ikke mye kjøtt pr fugl, men det er enorme mengder å høste av. Dette er ikke værre enn at polakker og tyskere rensker landet for torsk og gjedde. Det burde åpnes for kontrollert jakt på disse fuglene samt strengere regulering av fritidsfisket. 

Ut fra tonen i innlegget forstår jeg at Landsem er litt opphisset over dette og da er det jo en viss fare for at det kan gå på bekostning av sakligheten.

Når vi beregner om er art tåler jakt eller fiske så pleier vi å støtte oss på vitenskaplige undersøkelser. Allerede på 1970 tallet ropte vitenskapen et varsko angående beskatningen av torsk, både skrei og kysttorsk. Fiskerne derimot mente at det var torsk nok. Den gang opplevde vi at det ikke ble satt inn tilstrekkelige restriksjoner på torskefisket og vi var nær en kollaps i torskebestanden før det ble tatt grep. Det samme skjedde med silden.

Det har vert god tradisjon i dette landet å skylde på den eller de som har minst mulighet til å forsvare seg når noe går galt. På 1970 tallet fikk vi en drastisk reduksjon av hummer, og dette merket vi spesielt godt her vest. Da ble det innført forbud mot at dykkere tok hummer. 

Min kones bestefar var hummereksportør på Kvitsøy. Han kjøpte hummer fra fiskerne og solgte den videre til Skottland og Holland. Noe ble også kokt her og hermetisert for så å bli solgt til utlandet. Mye er tatt vare på etter hans virksomhet og når vi ser på hvor mye hummer som passerte gjennom hans firma hvert år så kan man forstå at det før eller siden måtte gå galt med bestanden. Men det var sportsdykkerne som fikk skylden. 

På 1960 tallet ferierte vi på Finnøy, en øy i Ryfylke. Vi kunne fiske så mye fisk vi bare ville og det var stort sett torsken som var mest ettertraktet. Senere fikk vi problemer med kysttorsken, og hva ble gjort? Jo det ble innført fangstkvote for utenlandske sportsfiskere, men yrkesfiskerne , som sikkert fisket tonnevis av kysttorsk hvert eneste år var det visst ingen som tenkte på. I dag er kysttorsken nesten borte, og utenfor Finnøy er du heldig om du får nok fisk til en middag. Og får du noe så er det sikkert uspiselig sei som er proppfull av kraftfôr fra oppdrettsnæringen.

Tyskere kommer selvfølgelig hit for å fiske og et av problemene er at de i mange år fikk bruke levende agn selv om dette er forbudt i Norge. Tollerne var mer opptatt av å kontrollere at ikke nordmenn hadde en flaske brennevin eller en pakke danske røde pølser for mye enn å sjekke turistene som kom for å fiske. Turistnæringen tjente nok for mye penger på dem. I dag er vannene her fulle av sørv, en skittfisk som ingen spiser men som er et problem for annen fisk. Miljøkriminalitet, men hvem bryr seg?

Bestanden av vadefugler på Jæren er sterkt redusert, en tilbakegang som har pågått i lang tid. Noen arter som det tidligere var mye av her er nå nesten helt borte. Så begynte vipa å forsvinne. Vipa er Jærens nasjonalfugl og helligere enn bibelen for mange. Men hvorfor sliter vipa? Bøndene mener at det er kråka og måken som tar egg og unger og at det er årsaken, men hva om de så litt på seg selv og sin virksomhet? Jæren er et av Norges mest produktive landbruksområder og hvem tør vel å angripe Jærbonden.

Vadefugler trenger myr og åpent vann for å kunne hekke og beite og det er det så godt som tomt for på flate Jæren. Når fuglene verken kan hekke eller finne mat så er det en naturlov at de forsvinner, men selvfølgelig får kråka skylda. 

Kråka er en opportunist som kan leve av det meste og derfor påvirker ikke miljøet dens evne til å leve og formere seg like mye som det påvirker andre mer spesialiserte arter. Kråkebestanden har derfor hatt relativt liten tilbakegang i vårt område og da er det kanskje enklere å angripe den. Måkene her omkring sliter også. Store reduksjoner av noen måkearter og i tillegg er ternene nesten borte.

Havet er fisket nesten tomt for industrifisk, lodde, kolmule og tobis. Røkke og co. flytter trålerne sine sør i Atlanteren og når det er tomt her også så seiler de til Antarktis og fisker krill, havets fundament. En konsekvens av dette er at terner og alkefugler langs kysten vår som beiter på denne industrifisken forsvinner sakte men sikkert, og vi kan bare tenke på hva som vil skje når bestanden av krill begynner å bli for lav. Da jeg gikk på barneskolen lærte vi at havet var utømmelig og det trodde de om hvalen også. I dag vet vi heldig vis bedre.

Når Landsem angriper  Ola og Kari Rekkehus Dunk og co. så er kanskje ikke dette så veldig feil, men myndighetene støtter seg stort sett på tall fra seriøse forskere. Men vi skal ikke se bort fra at arter med stor "Bambifaktor", som svaner og "sanfugler", har litt vanskeligere for å bli godkjent som jaktbare arter. Det ble en gang fremmet forslag om å åpne for prøvejakt på svaner sør på Jæren, og avisene var fulle av leserinnlegg mot dette.

Et annet spørsmål er om vi trenger å jakte på disse artene. Landbruket produserer den maten vi trenger så mesteparten av den jakt som foregår i landet vårt er vel stort sett fornøyelsesjakt og ikke jakt for å overleve. Det er også en myte at naturen må jaktes på for å være i balanse. Naturen balanserer seg selv ut fra de forutsetningene den har for å opprettholde en eller flere bestander av ville dyr i et område.

 

Endret av REs

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nå må du ikke beskylde andre for å være usaklige bare fordi de er uenige med deg.

Du skriver at vi ikke trenger å jakte fordi landbruket produserer alt vi trenger. Det er etter min mening et feil perspektiv. Vi kan og bør høste av naturen (på en bærekraftig måte) fremfor å produsere maten. Når jeg skyter en tiur så har jeg høstet av et overskudd i naturen, i stedet for å spise en kylling som er oppfostret på kraftfor sammen med en million andre på hundre kvadratmeter... 

Trost er enormt god mat, og der det er nok av den bør den kunne høstes. Det med svanene har ingen ting med bambifaktor å gjøre. Hadde man åpnet jakt på dem, ville det ikke vært ei svane igjen etter andre jaktdag. De kan fanges med ei kneipskive og en lasso..

Vi som lever nær Oslofjorden vet veldig godt at havet fiskes tomt for torsk. Våre østeuropeiske venner tar opp alt de kan få, og har ingen begrep om minstemål. Der jeg for 10-15 år siden sto helt alene på svabergene, er det nå gjenger på 3-4 stykker på hver fiskeplass, med meitestenger og brislingagn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
56 minutes ago, REs said:

Et annet spørsmål er om vi trenger å jakte på disse artene. Landbruket produserer den maten vi trenger så mesteparten av den jakt som foregår i landet vårt er vel stort sett fornøyelsesjakt og ikke jakt for å overleve.

Jeg er enig at jakt i dag i Norge er tradisjons- og kulturelt betinget. Vi jakter ikke for å overleve. Når det er sagt så ser jeg ingen grunn til at en populasjon ikke kan beskattes dersom beskatningen er bærekraftig. 

Jeg ser ingen motsetning mellom en bærekraftig jakt på rype og en bærekraftig jakt på småfugl. Forutsetningen må jo uansett være en forsvarlig utøvelse av jakten, og at man ikke overbeskatter bestanden.

Dersom man er prinsipielt motstander av jakt så forholder det seg sikkert annerledes. Men da bør man kanskje være prinsipiell motstander av all jakt? Det blir vanskelig å forholde seg til en selektiv motstand basert på ulike arter som ikke er på rødlisten. Vi kan ikke jakte måltrost for den synger så fint? Men kråker må gjerne skytes? Det gir jo lite mening rent forvaltningsmessig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har vert småviltjeger i mange år og er veldig enig i at vi må kunne høste av naturen der naturen produserer et overskudd. Hva som er jaktbart kan ikke styres av følelsene til en gjeng vegetarianere som sorterer dyrenes verd i forhold til utseende (Bambifaktoren) eller sangen de gir fra seg.

Hvordan ville det sett ut hvis vegetarianerne skulle styrt kjøtthandelen og avholdsfolket skulle styrt omsetningen av alkohol?

For et par år siden, på en spasertur med familien, rundt Store Stokkavann, stoppet vi og så på noen barn som matet endene. De hadde med seg både foreldre og besteforeldre. Noen måker og en kråke ble litt nærgående og forsynte seg av maten som var tiltenkt ender og sothøner, og en som sikkert var bestefar til en av barna jaget bort en kråke og beklaget seg over de fæle kråkene. Jeg klarte ikke holde kjeft og spurte høflig om han ikke trodde at også kråka var en del av skaperverket som trengte mat for å overleve en kald vinter. Svaret var at kråka var et skadedyr som spiste andre fuglers egg og unger og den var det nok best om vi fikk fjernet.

Jeg spurte ham hva han syntes om sothønene som padlet rundt mellom endene og spiste av brødet som de kastet ut. De er vel ok de, var svaret. Jeg forklarte ham da at hvis han skal gripe inn og regulere naturen så burde han kanskje skaffe seg litt mer kunnskap.

Jeg fortalte ham at sothøna er en av de største reirplyndrerne blant de artene som hekker langs vann og vassdrag og den er kanskje den eneste fuglen her i landet som med overlegg tar livet av sine egne unger.

Dreper den sine egne unger?

Sothøna legger vanligvis fire egg og det er helt vanlig at alle klekkes. Den har problemer med å fø opp fire unger og derfor behandler den ungene sine litt spesielt. Når den har dykket etter mat så kommer ungene svømmende for å tigge mat fra mora. Mora hakker og jager dem bort helt til alle unntatt en har gitt opp. Den får maten. Sånn fortsetter det til tre av ungene har sultet ihjel og bare en av ungene overlever. Naturen er brutal og det er ikke vår oppgave å drive naturen som vi driver en bondegård.

Kråka og andre åtsel etere er viktig som rengjøringshjelp i naturen og de bør vel få like mye mat om vinteren som de andre fuglene selv om de er svarte og ikke like pene å se på som en del andre fugler..

Hakkespetten er også en mester i å ta fugleunger ut av kassene. Den banker litt på utsiden av kassen, ungene i kassen tror det er foreldrene som kommer med mat og titter ut av hullet. Da snapper hakkespetten en unge og flyr av sted med en. Enkel mat for hakkespettunger.

De aller fleste fugleartene sliter i denne delen av landet og derfor har jeg, i tillegg til mating om vinteren, hengt opp ca. 30 fuglekasser for å hjelpe litt på reproduksjonen. Kjøttmeis , svart hvit fluesnapper, pilfink, blåmeis, svartmeis, granmeis og linerle er flittige brukere av kassene. Jeg håper det hjelper litt.

Jeg hadde også en stærekasse utenfor huset mitt, men de skitnet til både hus og bil så den har jeg flyttet til et tre borte på golfbanen. Her er det et perfekt kulturlandskap for stæren. (Kanskje jeg skulle nevne at jeg ikke spiller golf.) :whistle:

En liten tillegskommentar.

Selv om en art er bærekraftig så er det ikke sikkert at den har så stor verdi som mat. jeg fisker ikke fisk uten å spise den eller nytte den på annet vis og jeg skyter ikke fugler og dyr som ikke brukes til mat. 

Og for ikke å glemme kylling. Jeg spiser helst ikke kylling av den enkle grunn at jeg vet hvordan de lever og jeg vet hvordan de dør.

 

Endret av REs

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Det er 706 dager siden det var aktivitet i denne tråden. Det er fullt mulig å svare, men du kan jo vurdere å starte et nytt emne?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.