All aktivitet

- Del opp innholdet i sekken/pulken i diverse vanntettposer. Jeg opplever at mange "nybegynnere" tenker at sekkene i seg selv er vanntett eller at innholdet ikke kan bli vått om man bruker regntrekk over sekken. - En kano opp-ned fungerer overraskende godt som enmanntelt. Sammen med en tarp fantastisk godt. - Transporter mat og flytende drivstoff godt adskilt. (Typisk vinterturproblematikk) - Det er slett ikke dumt å slå opp telt/tarp/hengekøye straks man ankommer leirplass. Man er fornøyd med dette mye oftere enn man angrer. - Hvis du er avhengig å hente vann i hull på isen vinterstid så gjør en 1.5-litersflaske, som man skjærer en liten luke i nesten øverst, at man slipper å dyppe fingre eller votter ned i vannet for å få fylt den med vann. - Du klarer deg med mye mindre skift (bærevekt) enn du tror om du har ett "campsett" med tørt undertøy du prioriterer høyt å holde separat og tørt og er villig til å starte dagen med noe fuktig tøy og gå deg tørr om du har blitt fuktig. - Jo større utvalg du har i størrelser på lette kjeler desto lettere kokesystem klarer du sette sammen som dekker behovet for hver enkelt tur. Til enkelte soloturer klarer jeg meg med 25g brenner og ca 60g kjele -

Snedig ( ) design, har tro på dette. Jeg *tror* det er en fordel om det legger seg sne utenpå trekk.

Godt råd, og sikkert bedre tilpasset bindinger/sko . Det er alikevel noe med ull. Selv om det er (eller fordi) det er gjennomtrekk så hjelper en ullsokk utenpå mye. Den bør være stor nok, og isolerer også underfra. Vet ikke om det fungerer med alle typer bidninger. De gangene jeg har brukt de er med hælbidinger og Rottefella. Og de er enda bedre om det er kald snø som legger seg utenpå sokk.

Empiri? Fra artikkelen: "But I have a file cabinet with about 5,000 cases of people being killed or injured by lightning". Hvor mange caser hadde Abel "ekspertene?

Det er basert på dialog med en som har empiri: "But I have a file cabinet with about 5,000 cases of people being killed or injured by lightning". Empiri trumfer normalt synsing.

Det er en mulig forklaring til på tiden her. Siden Widforss og Milrab har samme eier, så kan det være at noen varer blir sendt fra Widforss sitt lager i Sverige. Pakkene jeg fikk fra Milrab så ut til å ha gått fra lager i Oslo. Men jeg fikk også en pakke fra Widforss.no i fjor. Og i den første oppdateringen fra Posten så sto det at de at de hadde fått melding om at en sending var på vei, og at sporingen oppdateres når sendingen har ankommet mottakerlandet. Da fikk jeg første melding fredag ettermiddag og neste melding tirsdag formiddag, og pakken klar for henting samme ettermiddag. Men da var det en helg i mellom. Det er ikke så lang kjøretid fra lagret i Sverige til Norge.

Gravde litt i det. Ingrid eller In-grid AB som de formelt heter, er et svensk selskap som lager e-handels løsninger for nettbutikker. Herunder løsninger for utsjekk, integrasjon mot forskjellige transportselskaper, sporing, retur osv. Det er mange kjente nettbutikker som bruker løsningene fra Ingrid. Så den sporingslenken som de sender med e-posten tll deg, går da tydeligvis ikke direkte til Posten, men i stedet til Ingrid som igjen henter informasjon fra Posten, eller helthjem som som Milrab også tilbyr å sende med. Jeg har vært borte i lignende før, der nettbutikken har lenket til en tredjepart, men der jeg likevel kunne kopiere nummeret og bruke det direkte hos det aktuelle transportselskapet. I følge informasjon på siden for retur og bytte hos Milrab, så ser det ut til at de la om til e-handelsløsning fra Ingrid i september i fjor, siden da må retur registres på en side hos Ingrid. Samme hos Widforss. Så lenken til Ingrid siden du fikk er nok helt legitim.

Jeg sendte de en epost i formiddag. Den er ikke besvart.

Ja registrerte det når jeg skulle bestille. Var heller ikke klar over det, men tilbudsbetingelsene var helt like og varene likt priset.

Jeg hadde tre bestillinger i løpet av fjoråret. Alle tre gikk helt uproblematisk og raskt, uten noen forsinkelser. Hvis alt hadde gått som det skulle burde pakken din ha vært Posten i hende mandag kveld. Så enten ligger pakken din fortsatt på lagret hos Milrab eller så har Posten rotet den vekk. Tenker du bør kontakte Milrab og etterlyse den.

Aldri hatt trøbbel, men ikke handlet der siden Februar. Kan jo ha skjedd ting siden da. I følge proff har det gått litt trått de siste årene, men lederlønnen har mer enn doblet seg siste to år, så aldri så gæli att det ikke er godt for noe. Eies av Widforss ser jeg. Var ikke klar over det.

Ja, har aldri vært noe tull tidligere. Jeg ble bare skeptisk av den der Ingrid-sida.

Har hatt veldig gode erfaringer. Men noen ganger så skorter det på logistikk siden. Der og andre steder. Milrab er vel en av få jeg har blitt imponert over ift postgang. Håper du blir fornøyd til slutt!

Milrab er en nettbutikk jeg har handlet på, jevnt og trutt de siste fem-seks årene. Har aldri hatt noe å utsette, men.. På søndag kjøpte jeg en ny turkniv. Den ble pakket, og innmeldt til Posten kl. 13 på mandag. So far so good. Relativt raskt levert, første uke etter jul. Men så stoppet det der. Den er enda ikke levert inn til Posten, og nå er det snart torsdag. Frakt er estimert til 3-5 virkedager. Men det ser ut som at der skal holde hardt å få pakken i postgang på den tida. Jeg sjekket TrustPilot, og det kan virke som at det er flere som har hatt lignende problemer det siste året? Kan legge til at linken de sendte på epost med sporing, ikke førte meg videre til Bring/Posten men til ei side som heter Ingrid? Hvilke erfaringer har dere med Milrab?

Hei folkens! Tenkte å starte en tråd med enkle turtips og små hacks som ikke nødvendigvis står i pakkelister eller utstyrstester, men som faktisk gjør turen mer behagelig, ryddig og effektiv – enten det er dagstur, helg eller lengre tur, sommer som vinter. Dette kan være alt fra: hva du alltid gjør først når du kommer frem til leirplass hvordan du organiserer campen for å unngå rot små grep som sparer tid, energi eller frustrasjon vaner du har lært deg etter mange turer (eller tabber 😅)

Noen som kan hjelpe meg å identifisere denne jakka?

Mittet sine fotposer i stor nok størrelse får du nok plass i (gjetting). Protex som selger disse er veldig behjelpelige når det kommer til størrelsesanbefalinger og kan sikkert foreslå rett størrelse til deg.

Har noen her fotposer som passer over Alfa Outback 2.0 i str. 45? Jeg har prøvd Helsport Blizzard i 43-46 (største størrelsen tilgjengelig), men de fikk jeg ikke trukket over. Vanligvis har jeg hatt med meg et par andre støvler og forsvarets gamle fotposer, men jeg skulle gjerne hatt et par fotposer som jeg raskt kunne trukket over skiskoene når gradestokken synker ned mot -25, så slipper man å bytte støvler. Den nye typen som er produsert av Mittet har en glidelås, så det kan være et alternativ. Har noen her prøvd disse over Outback-skoene? Alfa har jo egne fotposer, men jeg tviler på at de passer da det nok ikke er ment at man skal ha fotposer rundt skoene om man står stille og ikke går på ski. Et siste alternativ vil være å kjøpe nye skisko som er str. 46 eller 47 for å få plass til ullkartanker, da bør vel fotposer være overflødige. Om jeg har to par med ullsokker (type forsvarets) blir det litt trangt i skoen, så om jeg ikke finner noen fotposer som passer så er vel løsningen å kjøpe større sko.

Brukte isskolen til NVE - kortversjon, la til litt og fikk ChatGPT til å lage det passe kort, og Konemor til å se over. Så det ikke blir for nerdete..🫣 Den korteste var: Nesten alle vann har farlige steder på isen. Den litt lengre kortversjonen: Nesten alle vann har farlige partier på isen. Isen er aldri lik overalt, og forholdene kan endre seg raskt. Derfor er det mer riktig å snakke om farbar is enn å spørre om isen er trygg – ved fornuftig veivalg og god vurdering kan isen være sikker å ferdes på. Den endelige versjonen som forberedelse ble: Nesten alle innsjøer har farlige partier, selv når isen ellers ser bra ut. Hver vinter havner rundt 50 personer i alvorlige situasjoner etter å ha gått gjennom isen, og noen omkommer. Derfor er kunnskap helt avgjørende for trygg ferdsel på is. Folk spør ofte: «Er isen trygg?» Det uttrykket har egentlig gått ut på dato. Det blir litt som å spørre om det er trygt å gå over veien. Det riktige spørsmålet er heller om isen er farbar. Med fornuftig veivalg, gode vurderinger og riktig utstyr kan isen være sikker å ferdes på – selv om det finnes farlige partier. Mange av disse farlige stedene kan finnes allerede på kartet. Innløp og utløp har alltid svakere is, særlig der det er strøm under isen. Trange sund, mellom øyer eller der vann presses gjennom smale partier, er også utsatt. Regulerte vann kan ha svake områder på overraskende steder, og bør studeres nøye før turen. Før du går ut på isen bør du alltid innhente oppdatert informasjon. https://www.varsom.no/is/isvarsling gir regionale isvarsler, mens https://iskart.no samler ferske observasjoner og kjente problemområder. Snakk også med lokalkjente – de vet ofte hvor isen er svak. Og husk: at du ser andre på isen betyr ikke nødvendigvis at den er farbar for deg. Brøyta baner: Dikemark og Harestua (Steinsfjorden har ikke lagt seg enda) Det finnes ulike istyper. Klar stålis er den sterkeste, mens sørpeis er betydelig svakere. Mørk is er som regel bedre enn lys. Isen kan vokse raskt i streng kulde, men snø og overvann kan stoppe veksten helt, selv etter flere kalde dager. Vær ekstra oppmerksom på skillelinjer i isen – synlige overganger i farge, struktur eller snødekke. Her kan bæreevnen endre seg brått, og istykkelsen må alltid sjekkes på nytt. Til slutt: riktig sikkerhetsutstyr redder liv. Isstavfor å sjekke isen, ispigger rundt halsen, kasteline og varmt tøy i vanntett pose er helt grunnleggende. Gå gjerne flere sammen, men stol alltid på egne vurderinger. Is er aldri «trygg» overalt – men den kan være farbar dersom du tar riktige valg.

Kult! Du er jo egnet for slikt...informativ og med humør;) Lattern din er ganske god...tenkt på det siden jeg først hørte deg på Uteliv/ Walle.

Lovlig lenge etter her, men prøver likevel: Eg gjekk sørsida i september -25. Solo-led, dels teknisk, dels fri. Dette ifbm eit saueredningsoppdrag som vart slått saman med ein 10 år gamal draum om å gå framsida. Gjorde eitt forsøk for nokre år sidan, men væromslag og partnar med dårlig kne sette stoppar for den turen. Kan seie dette: Vassfjøro har, til tross for den noko trunde ura under veggen, overraskande fast og flott fjell! Der er nok hundrevis av flotte linjer, og eg skulle ynskje eg tok turen tidlegare. Eg gjekk opp mot venstre kant, så det var verken hard eller spesielt lang klatring. Gjekk heile linja på èi 70m taulengde. Litt lett klyving for å kome til eit passande innsteg for å lage anker som tålte drag oppover, så bratt, ganske luftig klatring i eit stort dieder/renne. Tipper ca 4+/5- om ein gjekk heile linja fritt. Gode sikringshøve heile vegen. Om ein går meir rett på, eller mot høgre, vert det brattare og brattare. Eg har planar om å ta turen til sommaren att (tidlegast juli/august pga snø). Angåande anmarsj: Kortaste vegen for folk flest, dvs dei utan tilgang på nøkkel til bom, er frå Tunheim til Jonstøl, så bort til der stien deler seg i tre mot Horgo, namnlaus sti (midten) og Vassdalane. Her velger ein stien i midten som går opp mot ryggen som leiar vidare mot Vetla Vassfjøro ("Vetla" = "Lille"). Derfrå er det god oversikt til heile veggen. Flott terreng med gode stiar og god utsikt heile vegen. I greitt tempo går ein frå tunheim på ca to timar. Retur via Sauabotn, evt ein kort rappell på venstre kant (ikkje etablert fast rappell-retur endå). Om nokon skulle sjå dette innlegget og vere interessert, er det berre å ta kontakt. Der er ruter nok til alle, mesteparten truleg ugått. Pål M.

Til markaski med NNN bruker jeg overtrekk på de kalde dagene. Det hjelper, men det er rett som det er at jeg fryser allikavel. Nå har jeg alltid hatt lett for å fryse på fingre og tær, og det hjelper ikke for meg heller å ha passert 40 (med ganske god margin). På fjellet i mildere vær bruker jeg vanlige BC i lær, med god plass til tynn + tykk ullsokk, samt at jeg gjerne har med fotposer til å dra over i camp og lengre pauser. Litt avhengig av type tur, men vanligvis når det meldes ned mot -10 og kaldere så blir det Lundhags Guide expedition på fjellet. Den er ca. 1.5-2 nummer for stor så det er fortsatt god plass til å bevege tærne når jeg har på to gode ullsokker. Har ikke testet dampsperre enda, men har vurdert det i Lundhagsskoene. Hvis det blir mye motbakker så koker det fort nedi der selv om det er iskaldt ute. Og selv om det har gått bra hittill så ser jeg ett potensiale for at det kan samles opp så mye fuktighet i sokker + innersko at jeg ender opp med å fryse allikavel når jeg kommer til en destinasjon og blir mer statisk. Selve sokkene er en annen greie jeg har fokusert mer på de siste årene. Moderne ullsokker er ofte laget med elastikk og smal fasong for å sitte tett på foten. Elastikken gjør også at de kan selge den samme sokken/størrelsen til personer med veldig forskjellig fotstørrelse. Etter mange år med frysing har jeg endelig skjønt at dette er riv ruskende galt. Jeg kan godt ha en sånn "fancy" sokk innerst for å unngå at det baller seg til når det blir flere lag, men da må jeg gjerne opp på størrelses-området over det jeg i følge produsenten hører hjemme i. Utenpå der må jeg ha en stor, fasongløs ullsokk som sitter løst rundt den innerste. Hjemmestrikk er best for å få det helt som jeg vil, men OBS har en som funker godt, men husker ikke navnet. Dette gjelder ikke bare ullsokker forøvrig. Nå kjøper jeg alle sokker "for store", og lurer på hvorfor jeg ikke fant ut dette før

Tja, kom ut av «Turskøyteskapet» i 2019. Begynner å bli gammel og skal jeg rekke å lære opp de som er en til to generasjoner yngre enn meg måtte jeg bare hoppe ut i det…. Vi som er først utpå blir jo tatt for å være sprø, men som regel har vi marginer, det holder ikke å ha kontroll. Blitt mye opplæring og noen lærer utrolig mye på kort tid, når vi har det jeg kaller «pedagogisk is» 🥳, men nå har vi puddersnø oppå tynn is… -11 grader lager flotte iskrystaller så måtte teste makroobjektivet.

Har ikke bilde. Issvullen var uansett ved siden av meg/på kanten av stien, så jeg tror det var venstre fot som ikke fikk ordentlig feste på den knallharde, skrånende isflaten. Høyre fot var nok ikke i kontakt med is der.